Siden 2006 har jeg jobbet som smøresjef for Norges Skiforbund. Frem til 2018 er jeg også prosjektansvarlig for OLTs FOU prosjektet Ski 2018, med hovedmål å gi Norge best ski under OL i Korea.
Det har, så langt, vært en spennende, interessant og morro reise med mange utfordringer. Jeg må ærlig inrømme at jeg er heldig som har en slik fantastisk tålmodig familie som lar meg ha en jobb der man ofte er borte fra familien, og når man først kommer hjem så er man opptatt med epost, regninger, møter, foredrag, smørekurs eller å svare for seg i media. Til Katrin, Kristin Helen og Kristen Haakon – tusen takk!
Som leder i smørelaget har jeg vært vært så heldig å finne en gjeng som har bedre og mer kunnskap enn det jeg har om sine spesialfelt. Jeg skal tross alt bare tilrettelegge og lede, og ikke kunne alt om alt og alle. Til løpere, ledere, administrasjon, medarbeidere, sponsorer og samarbeidspartnere – tusen takk for den fantastiske jobben dere gjør for at vi som lag (og jeg personlig) skal lykkes. Jeg er heldig som får lov til å jobbe sammen med dere
Før 2006 studerte og jobbet jeg i USA i 16 år. Fra 1990 til 1994 studerte jeg økonomi og ledelse med hovedfokus på informasjonsteknologi. UVM ble valgt fordi skolen tilbød et scholarship på ski, men jeg deltok også i terrengløp og friidrett. I 1994 dro jeg videre til University of Denver der jeg fikk muligheten til å jobbe som trener for det nyoppstartede langrennslaget, samt fortsette min utdanning innenfor økonomi og ledelse ved Daniels College of Business. I 1996 var jeg ferdig med min MBA med fordypning i informasjonsteknologi. Frem til 2006 fortsatte jeg å jobbe som trener ved universitetet. I 2006, da jeg jobbet for the Amerikanske Skiforbundet under OL i Torino, så vårt første barn verdens lys, og det ble raskt bestemt at vi ønsket ikke å stifte familie i USA. Jeg ble tipset om stillingen som smøresjef, og resten er historie.
Ønsker du å kontakte meg? Skriv noen linjer til knystad@hotmail.com
knutnystad 
Hei, jeg har klart å bruke glider smørejernet til klister. Hvordan kan jeg rense dette smørejernet så godt som overhodet mulig?
Takk for svar
Syver Brustad
Hei og takk for melding. Beklager at jeg ikke er så ofte inne her å svarer. Smørejernet er lett å gjøre rent. Sett det på god varme. Ta en vanlig glider og la den smelte på jernet. Tørk av – gjenta 3 -4 ganger til jernet er helt rent. Lykke til.
Hei Knut.
Ser det er litt forskjellig påleggings metoder på pulver. Noen skal brennes inn 1 gang, noen 2 ganger, kork, filt osv.
Om vi tar utgangspunkt i fc6x så står det at den skal brennes inn 1 gang på 165 grader. Avkjøl, skrape og børste.
Når det gjelder avkjøling. Har det noe for seg at avkjølingen f.eks er over en natt eller 2 slik at produktet får herde seg? Eller er 20 min like bra så lenge ski/pulver blir kaldt?
Når det gjelder filt evt kork: har det noe for seg på dette produktet og varme inn på nytt med en av de 2 metodene? Hva er hovedforskjellen for bruk filt eller kork. Når brukes hvilken metode?
For oss som går litt bak i rekkene, men er forsatt ivrige på vår måte. Når noen tusen har gått foran deg, så kan det bli litt glatte spor selv om det er tørrvoksføre og minus 6-8 grader. Noen tips til dette?
Hei og takk for mange spørsmål – som dessverre ikke har noen fasitsvar. Å smelte inn pulveret 1 eller 2 ganger, på anbefalt temperatur eller høyere, å fleece, korke osv er metodikker. Noen ganger er den ene bedre – andre ganger den andre. Generelt sett vil jeg anbefale (da de fleste ikke har noe testapparat) å brenne inn pulvert en gang, børste lett opp og brenne en gang til. Teperaturmessig må jeg innrømme at vi brenner på høyere temperaturer enn det som er anbefalt. Viktig at man har god bevegelse på jernet slik at man ikke skader sålen. Normalt hjelper det å fleece/korke – her er det ikke noe fasitsvar – men sånn grovt sett kan man si kork på kaldere føre (si ca -5 og kaldere) og fleece på varmere (og noen ganger er det bedre å bare brenne pulveret). Er det skikkelig vått og skittent på plussiden er det bra med flytende produkter på toppen av pulveret igjen. Ang avkjøling av pulver – la det stå til skien er kald – dvs ca 15 min. Ang ditt siste spørsmål – ja sporene blir varmere om man går bak en haug med folk – og de kan bli blankere. Min anbefaling er å ta høyde for det med å smøre varmere, evt dra bindingen litt lengre frem. Husk at er det blanke spor skal som regel festesmørningen legges blankt – er det løse spor skal festesmørningen legges rugglete – dette for å maksimere arealet mot underlaget – og dermed få best mulig feste. Lykke til.
Hei igjen.
Takk for gode tips og innspill. Hadde gode ski på tross av trått føre. Kroppen var ikke helt på lag, men fikk en flott tur over fjellet. 🙂
Lykke til videre. Ser frem i mot flere gode tips på siden din.
Mvh
Bård
Så flott – gode skiopplevelser er det vi søker 😉 Lykke til!
Tilbaketråkk: Scanglide fluorfri glider - Omtale | Supersport.no Blogg
Hei
Når jeg legger glider har jeg begynt å gnugge glideren på skia for så å bruke rotorkork og børste på vanlig måte. Jeg merker ikke noe mer slitasje på glideren med denne metoden enn med smørejern og å sikle, men forbruket av glider er mye, mye mindre. Hva tenker du om dette?
Det er meget bra at du er nysgjerrig. I våre tester er det på de aller fleste førene bedre å bruke tradisjonell påleggingsmetodikk, men på enkelte fører kan det hende at du er inne på noe. Dette må testes – det samme gjelder selvsagt slitasje på smørningen. Forbruket er selvsagt mye mindre – det samme med osen….dvs mindre sjangs for å få skaldelige stoffer i kroppen. Skismørningsmerket YES bruker metodikken du beskriver – men de bruker sin egen smørning og en myk ullrotobørst. Viktig å være nysgjerrig å teste nye metoder – spørsmålene har du – svarene ligger ute på snøen og venter. Lykke til!
Hei Knut,
Takk for super blogg! Vi er en gjeng som prøver å gjøre oss kjent med Multicut om dagen. Vi har fått litt intro av Ole Kristian Sauge og har også lest det du skrev for et par år siden. Men, har du gjort deg noen flere erfaringer med dette verktøyet siden sist? Foreløpig har vi kun siklet med struktursiden og børstet (med stål/bronsebørste). Vi har stort sett veldig gode erfaringer på forskjellige føre- og snøtyper men også et par dårligere. Vi er ganske godt kjent med generelle prinsipper for glid så er i utgangspunktet mest interessert i spesifikke erfaringer med dette produktet.
Hei Jørgen. Vi har ikke testet produktet mye på WC da alle våre tester så langt, til tross for lovende resultat, ikke har gitt oss bedre ski enn det vi får med tradisjonell prepping. MEN når det er sagt så bruker vi verktøyet til å manipulere strukturen som vi har (dvs ta den ned om den er for skarp eller for ru) og vi bruker det til å plane skiene før slip. Personlig tror jeg at verktøyet kan ha stor verdi da det gir en plan ski, en relativt lineær struktur som passer føreforholdet, og fersk såle – men min subjektive mening er at ved å i tillegg bruke tradisjonelle glimetoder så vil det gi det beste kombinerte resultatet. Spm er ofte, men hva med etter 30 eller 40km? Det vet jeg ikke – men kan hende at de da glir bedre – vi kan som oftest bytte ski etter 15km – og som du ser – det gjør utøverne. Et nysmørt skipar er som oftest mye bedre enn et som har vært på snø i 15km. Et untak så vi feks i Sochi da jentene var 1-2-3 på 30km – da tapte skiene seg nesten ikke – men forholdene (og preppingen) var også meget spesielle.
Hei Knut! Topp blogg. Veldig interessant å lese dine betraktninger rundt det å sørge for raskest mulig ski.
Jeg lurer på om du/dere har testet noe med Scanglide (http://www.scanglide.com)?
Jeg har i utgangspunktet utrolig sterkt tro på nanoteknologibaserte produkter. De hydrofobe egenskapene vil jo matche fluor, men holdbarhet er jo ett brennhett tema når det kommer til glidprodukter. Min erfaring er at jeg har bedre glid over lengre distanse med innvarmet cera enn produkter som strykes på skien.
Tanker?
Mvh
Petter
Hei du. Jeg har testet et testprodukt fra Scanglide, men det var ikke noe alternativt til en blodtrimmet ski fra smøretraileren. Min forståelse var at det var ei heller ment som et alternativ til pulver, men heller for mosjonisten som ønsker god gli uten å måtte ty til fluor. For å være ærlig så har dette liten relevans til det vi driver med, MEN vi har testet produktet og skal ila kort tid teste det på nytt. Jeg kan da prøve å teste det opp mot LF og HF. Når det kommer til nano, eller micro – så er det i seg selv ikke så viktig for meg hvilken str det er på partiklene, men det som er av interesse er vedvarende gli over lang tid. Dette krever 1 – en høy coatinggrad og 2 – at det er slitesterkt. Med pulver bruker vi varme/friskjon til å skaffe en heft, med flytende er det sannsynligvis partikkelstørrelse og eller løsemiddel/heftemiddel som gjør jobben. Hva som er best over tid er jeg litt usikker på. Vi har hatt tester der rent pulver vinner – vi har hatt tester der pulver topping vinner, vi har hatt tester der kun flytende vinner MEN dette er etter en gitt distanse. Ofte er glider, pulver, flytende best i starten – etterhvert, alt etter forurensingsgrad, kan (og jeg sier kan) en renset ski med kun flytende være best. Hvorfor er det slik – tja ikke vet jeg – men det er vel derfor vi har en jobb enda og må teste mye for å finne det som er best til enhver tid. Det er iallefall sikkert at mye skjer, mye kommer til å skje – og skal vi være blant de beste i klassen må vi være åpne og nysgjerrige 😉 Lykketil.
Pyramide. Hvordan skal den legges. Kammeret er høyest på mine ski sånn ca midt under foten. Så ser jeg du sier toppen av pyramiden skal legges fra tåa og frem? Blir vel ikke feste under fot da vel?
Hei Anders. De aller fleste gode ski er ikke høyest midt under foten 😉 Når er festedelen av ski i snøen? Den skal kun være nedi når du belaster den med din kroppsvekt og sparker ifra. Da beveger trykket på foten seg ganske så raskt mot tåballen. Om du belaster en ski på ca 8 cm bak balansepunktet vil du se at det høyeste punktet på skien er ca 5-8 cm forran balansepunktet – det er derfor det er viktig å bygge en pyramide der og ikke under foten. En pyramide under foten vil riktignok gi deg bedre feste, men også dårligere gli, tyngre føring og være dårligere å stake på. Midt forslag – smør høyreskien slik du har gjort – smør venstreskien slik jeg beskriver – prøv så skiene – bytt ofte mellom høyre og venste – så ser du hva som skjer. Selvsagt kan alle ski ha et forskjellig punkt som er høyest – men jeg har ikke sett noen løpsski som er som du beskriver. Lykke til!
Hei.
Jeg pleier å bruke Swix-produkter til å glide skia, men ser f.eks. at en høyflour fra Rode, GHF20 er litt billigere enn Swix HF6.
Spørsmålet mitt er da, er Swix bedre eller er de like?
Hei og tak kfor spm. Ang hva som er best så er det føreavhengig. Du har også mange gode flytende HF og Ultra HF produkter fra feks Vauhti. De er også bra. Husk at man må legge flytende – så må man la det herde. Det beste er at det ligger over natta. Hva som er best er avhengig av hva som er formålet – konkurranse, trening, beskyttelse osv. For renn er det avhengig av temperatur/føre osv, men for trening/beskyttelse så gjør alle flytende glidere samme susen ifølge våre erfaringer. Lykke til!
Hei,
Jeg har et spørsmål om glidprodukter til langløp. Jeg har, basert på lest litteratur og påvirkning fra treningskamerater, utelukkende brukt kalde glidprodukter nesten uansett føre på lange løp. Det vil si at jeg bruker alltid en kald blå, f.eks LF6, og stort sett en HF6 som mellomlag. Pulver og ski/skislip justeres avhengig av føre. Tanken med dette er å få gliden til å vare løpet ut i tillegg til at skien ikke tar til seg skitt så lett. Jeg gikk Marcialonga for et par uker siden med samme oppskrift. Temperatur og føre varierte ganske mye underveis fra et par minusgrader til en god del plussgrader. Skiene hadde god glid på starten, men opplevdes som veldig tunge etter 4-5 mil da temperaturen økte. Kan dette skyldes ski og slip mer enn glidprodukter tror du, eller en blanding av dette? Hva mener du om min taktikk med å bruke kalde glider på lange løp selv om temperaturen tilsier bruk av varmere glider? Det virker jo som om skiene dere smører for en 50 km taper seg veldig fort, og at man må bytte ski 2-3 ganger underveis for å henge med. Ville skiene beholdt en jevnere glid med kaldere glidprodukter? Har du noen generelle anbefalinger for glidprodukter på lange løp?
Hei og takk for spm. Jeg skulle ønske jeg hadde et absolutt svar til dine utfordringer -da ville jeg blitt en rik mann med egen øy og paraplydrinker til frokost 😉 Ditt ønske er som for oss alle – vi ønsker å bevare en så god gli som mulig for så lenge som mulig. Tap av gli er relatert til hardheten på snøen (hvor skarp er snøen), forurensing, skiegenskaper (trykksoner), vær, smørning, struktur osv. Er din teori dårlig? Nei – den er så absolutt bra. Jeg vil alltid anbefale HARDE glidere – det betyr nok desverre at ikke alltid HF6 er best, selv om hardheten stemmer. Det kan være at noen ganger er Swix sin maraton bedre – noen ganger HF5 osv osv. Tenk heller å finne den beste av de hardeste gliderne istedetfor å låse deg til et svar. Personlig er det vanskelig å gi noen anbefalinger uten å kunne teste i forkant – men mitt råd er at du eksperimenterer litt. Har du prøvd Maraton opp mot HF6? Kommer i både sort og hvitt. Kan hende at denne ville hjulpet deg litt på Marcialonga. Så videre i dine spm – ja alle ski taper seg – og videre – alle gliprodukter taper seg. Selvsagt vil du har dårligere ski etter x antall km – om det blir varmere eller føret endrer seg – selvfølgelig vil skiene endre seg 😉 Slik er det bare. Vær forsiktig med fancy verktøy og strukturer om du ikke kan teste de på forhånd. Velg heller gode sliper som er lett å manipulere med lineære verktøy. Husk lett trykk forran og mer trykk bak. Er du i tvil ha manuell struktur kun på bakskien. Håper du ble litt klokere 😉 Ja du stusser nok litt om hvorfor jeg ikke gav det noe råd om gode produkter på lange løp…sannheten er at jeg ikke har noen erfaring med lange løp. Vi går ikke så langt før vi kan bytte ski. Mitt råd er å sjekke med langløpslagene – eller evt med fabrikkantene som tester i forkant av løpene. Et godt kontrollspm er å spørre om hvor mange km hadde de på skiene FØR de testet – lite interessant å vite hva som gled best på start 😉 Kjør på!
hei
har 3 spørsmål
Har dere testet Fischer med 902 spenn mot de nye 812 kaldskiene? Jeg tenker da på kaldføre. Finnes det speedmax og carbon lite ski med 902 spenn som går bra på kaldføre?
Jeg har et par fischer zero med 902 spenn. Hvilke kammerhøyder bruker dere på zeroskiene?
jeg lurte og på når dere velger rode super ekstra og når dere velger rode blå super… hva er egentlig forskjellen?
Takk for interessant og informativ blogg
Mange spørsmål – først beklager at det tok litt tid å svare. Uavhengig om det er 902 eller 812 så er det skiegenskapene som bestemmer føreområdet for en ski. Det betyr at finner du en 902 beregnet for kaldt så er det ikke noe problem i det hele tatt å bruke den på kaldt. For å få mest ut av skien bør man selvsagt slipe den om til egnet slip. En 902 ski har høyere kammer – dvs den tåler litt mer smørning – noe som mange foretrekker. En 902 ski kan således oppfattes som litt vanskeligere å få feste på – men måler man skien og lærer hvordan man skal smøre den så er det et veldig godt alternativ. Det finnes gode kaldski i begge spennene! En zeroski kan ha mange forskjellige karakteristikker i spennet. Vi har ski som har lave verdier for halv og hel vekt – men da er det liten forskjell mellom disse verdiene – dvs liten bevegelse i spennet fra halv til hel vekt – noe som tilsier en stiv ski. Vi har også ski som er relativt høye på halv vekt, men som har stor bevegelse, dvs stor forskjell, mellom verdiene for halv og hel vekt. Det viktigste er at om du måler skiene på 8cm så skal skiene være relativt flate – dvs stor kontaktflate i festesonen. Super og Super Weiss brukes fungerer som regel bedre på nysnø – hva forskjellen er vet jeg ikke desverre ikke i detalj 😉 Bruksområdet, rent empirisk er at super og super weiss, er bedre egnet for nysnø – men ingen regel uten untak. Lykke til!
Gratulerer med super 30km gjennomført Nordmarkstravern i dag 5. september 2015. Imponerende! Jeg håper du har trent!
Takk for den du – beklager sent svar – har vært ute å trent 😉 Neida må vel bare krype til korset og si at denne siden har vært nedprioritert grunnet mye annet som har kommet litt før i prioriteringen. Joda fikk trent litt før Nordmarkstravern – men som tidligere terrengløper så var nok føret en fordel for meg 😉 Takk igjen!
Hei
– og gratulera så masse med flotte resultat i VM!
Idrett Utan Alkohol er eit prosjekt som jobbar for at idretten skal vera ei alkoholfri sone!
Me ønsker at idrettsfolk og smøreteam skal feira gode resultat på andre måtar enn med sjampagne eller tre kassar øl 😉
Tok du han?
Gratulerer til deg også. Stå på.
Takker Knut, vi skal bruke anledningene til å teste litt fremover
Stå på!!
Takk for svar Knut. Dette var et fôre vi opplevde under NC på Sjusjôen ifjor vinter og delvis senere på vinteren, veldig mange om ikke alle slet med det og de beste gutta staket rundt. Vi som smurte for jenter fortvilte…grunnen til at jeg spør er at jeg håpet det kanskje er noen triks fordi noen hadde relativt gode ski, samt at dette fôret er vanskeli å ôve på og fort kan dukke opp igjen. Sjelden med så mange løpere i sporet under vanlig trening. Samme dag gikk jeg i noen parallelle løyper og der satt det fint med en null-voks.
Vi prøvde forskjellige ski fra stive med universal klister, myke med myk voks og rubb ned på 40-papir. Endte på rubb ski, beste ski i vå klubb var en på gul skigo. I neste omgang skal vi teste videre basert på det du sier at det kan avhenge av tykkelse samt avkjôle klisteret.
Mvh Dag HH
Jardar
Hei igjen – ja det er nok en del triks der ute – utfordringen er at som regel så virker de bare den gangen 😉 Gamle gode kjente varianter er feks gammel gul holmenkol, og gammel gul toko – andre metoder er feks å ta en smørning som i utgangspunktet er litt for myk – så dempe den med strykjernet, en annen metode er (om det iser) å gni pulver inn i smørningen .På slike dager handler det ofte ikke om å ha perfekte ski – men om å ha de minst dårlige 😉 Vær nysgjerrig og prøv deg frem – slikt føre som du beskriver er et mareritt – rubb er det sikreste – eller om du er sterk – stak på blanke ski!!. Lykke til.
Knut, jeg sliter med å få feste på nysnø, null-føre høy luftfuktighet og blanke spor, dvs i renn der mange hundre har gått i løypa. Testet rubb, voks og klister, men ingen ting som vil sitte . Har du noe tips til spesial klister , voks eller blanding som kan fungere?
Hei – dette var et komplekst spm uten for mye detaljer 😉 Hvordan ski bruker du? Er de stive? Myke? Hva med dine rubbski? Hvordan preppet du de?Husk at på rubb starter vi med for godt feste…så pusser vi de ned til at feste og gli er perfekt. Vi har gått renn på 60 og 200 papir.
Generelt sett – blanke spor er vanskelig å få feste i med rubbski, MEN det er da man må vurdere å løpe utenfor sporet OM de fungerer der i oppovebakkene. Med tørrsmørning rundt null og blanke spor er det viktig at man tør å eksperimentere litt med myk voks, evt klistervokser. Husk at det er ekstremt viktig at du får riktig tykkelse på smørningen på rett plass i festesonen – dvs tykkeste laget er ca fra innfestingspunktet på bindingen og fremover (alt etter hvor stive skiene er).
På klistersiden kan det være fare for ising. Er det minusgrader kan du selvsagt forsøke å dekke klisteret – men er det som du beskriver rundt null og blanke sport kan det være behov for et rent klister. Et lite tips – prøv deg med et klister som «temperaturmessig» ser ut til å stemme. Legg det så tidlig som du kan og la skien avkjøle slik at den er tilnærmet samme temp som snøen når du prøver de….igjen husk å legge rett tykkelse på rett plass i festesonen!! Om du trenger å justere pga av dårlig feste så knepp ett hakk ned og la avkjøle.
Jeg lurer på hvor mye slip har å si for gli???
Blir det bedre gli hvis jeg glider med forskjellige glidere og flere lag, eventuelt hva er bra og bruke i bånd???
Hei – slip kan være viktig og avgjørende, spesielt om du konkurrerer på ski. Alle ski kommer med en struktur fra fabrikk som dekker det området skien er tiltenkt. Når det er sagt er det ikke alltid at grafikk og skiegenskaper matcher. Vi sliper alltid om skiene iht skiegenskap for å få mest mulig ut av skiene. Er dette viktig og nødvendig for alle? Svaret er NEI – kun om du konkurrerer på et relativt høyt nivå. Sannheten er at selv om slip er viktig, så er skiegenskapene det aller viktigste,
Du spør ang glidere. Glismørning hjelper alltid. Under lagring og transport beskytter glideren sålen. En fersk såle glir alltid bedre enn en såle som er oksidert. Smørninger er ofte klassifisert etter fluorinnhold – dvs CH – ingen fluor, LF – lavfluor, HF – høyfluor, og FC so mer coatingprodukter med høyt fluorinnhold. Som oftest i Norge er det aller beste å bruke en HF glider med pulver på toppen – dette gir best gli. Hvilken glider og pulver kommer ann på gjeldende vær og føre – en enkel regel er å følge anbefalinger gitt på smørningen.
En siste ting – bytter man glider fra vame forhold til kalde forhold – eller motsatt – kan det lønne seg å smelte inn glideren flere ganger.
Og til slutt – går du ikke løp på et høyt nivå så hopp over slipen – det er mye god trening i dårlig gli 😉
Jeg lurer på om NYE skøyteski bør steinslipes eller om det er like greit å bare sikle skiene og eventuelt lage struktur i dem?
Dersom man lager struktur i skiene, kan disse sikles bort dersom man ønsker en annen struktur senere?
Hei og takk for spm. Nye skøyteski kommer med en struktur fra fabrikk. Dvs om du har valgt deg ute en ski som det står feks cold på – ja da har den en kaldstruktur som er bra fra fabrikk. Står det plus eller wet – har den en struktur for våte forhold. Jeg ville siklet og børstet skien. Smeltet på feks en LF8 – varmet den inn 3 ganger – siklet og børstet. Smeltet inn en CH6/LF6 – varmet inn 2 ganger – siklet og børstet – så ut på ski.
Ang manuellstruktur – regner med at det er det du mener når du ref til å lage struktur? Ruller kommer ut etter en gitt tid med bruk av glider og varme. Padder med rillejern som skjærer tar lengre tid og ofte går ikke helt bort før skien blir slipt på nytt. Håper svaret hjalp litt.
Hei Knut. Eg har ein kollega som er veldig «på» angående Leonid Kuzmin sin stålsikle for glidsone.
Har du nokon formeining om dette i forhold til konvensjonell behandling av glidsonene på ski, for eksempel samanlikna med lavfluor glider (Swix LF osv)?
Hei og takk for spm. Vi har testet denne metodikken opp mot det vi gjør, MEN for vårt formål har vi alltid noe som er bedre. Det vi ser er jo at alle glidere taper seg over tid (det seg være slitasje eller oppsamling av smuss). Det kan nok tenke seg at etter x antall km så krysser metodikkene – dvs at Kuzminmetoden – blir bedre enn tradisjonell smørning, men vi har ikke testet om dette er 20 eller 40km. På lengre løp har vi skibytte og dette er ikke så relevant for oss. MEN når det er sagt. Stålsikling har sune fordeler. Den gir fersk såle, en plan såle, og en struktur – alt dette er bra. Selvsagt krever verktøyet at man er stødig på hånden, men den kan være et godt alternativ for mange. Jeg har personlig tro på at det er bedre å tenke på en slik sikling som et verktøy, og at man bør tenke at det er ikke enten eller – hvorfor ikke kombinere med tradisjonelle smørningsmetoder? Vi bruker et tilsvarende verktøy. Han har laget en webside som gir mye info om produktet. Besøk siden som heter http://www.norskeski.no – dette er et meget bra verktøy!! Håper du fikk litt hjelp av svaret – lurer du på mer får du bare ta kontakt. God helg.
Takk for svar, da vet jeg det
Stå på Knut, alle heime på Fauske heia på dokker i smøretrailern. Vi sjønna jo godt at du har hatt den samme jobben i så mange år, e jo en grunn tell d 🙂 Heia Norge å Fauske!
Tusen takk – to renn igjen – da er det bare å gi gass! Takk og ha en flott kveld.
Vil gi deg skryt for all innsatsen du legger ned for Norge! Ser at du har mottatt mye hets etter de siste smørebommene, så jeg ville gi deg en positiv en. Som skientusiast er jeg evig takknemlig for det arbeidet du og teamet ditt legger ned! Uten dere hadde vi vært mange medaljer, verdenscupseier og opplevelser fattigere. Og hva gjør vel bittelitt motgang? Nå vil de kommende suksessene verdsettes enda mer, og alle vi bli mer sultne på revansj. Håper dere finner ut av feilene og viser alle bedrevitere at dere er verdens beste smøreteam!
Tusen takk – vi jobber iallefall steinhardt med å finne ut av ting. Det er ikke mye som ikke er prøvd – og snart er hele smøreteamet blodtrimmet etter alle de KM på ski vi har tilbakelagt. Av og til går det litt tungt for oss, men vi stoler på at vi kommer sterkere tilbake. To renn igjen – her er det bare å holde fokus å kjøre på.
Takk for flotte ord.
Uflaks i OL, bare å overse dumme kommentarer. Ingen som kunne gjort det noe bedre. Har du noen råd for 0 føre med nysnø hvis man ikke har rubbski.
Tusen takk for kommentar – vi prøver igjen imorgen.
Ang ditt spm – dette føret er ekstremt vanskelig. Her er noen alternativer som kan prøves. Rode Violett, Rode 0 til + 1, Rode 0 til + 2, Swix god gammel rød spesial, Swix violett, gammel gul Toko, gul holmenkoll. Av og til kan det hende at man kan gå på klister…spes om det er blankt i sporet – men det er mange å velge mellom. Et annet alternativ er jo bare å rubbe opp dine vanlige klassiske ski. Det er ikke noe problem å lage rubbski av vanlig ski med svartsåle!! Etterpå kan du skrape over med en skarp stålsikling og skiene er klar til bruk som vanlige voksski igjen. Lykke til!
Når vet jeg at jeg er ferdig å rubbe opp de vanlige skiene? Og vil de være dårligere å bruke til vanlig feste etterpå rubbing?
Hei du – en god test er å skrape på sålen. Om hårene ikke «faller» av så har du fersk såle og ferske hår. Har man ikke rubbet godt nok så skraper du lett bort hårene. Under smøretips mener jeg at jeg la ut en beskrivelse på hvordan man skal rubbe. Når man ønsker vanlig festesmørning på skiene kan man skrape festesonen med en stålsikling for å ta bort hårene – de er da klar til bruk igjen som vanlige ski. Takk for kommentar – skriv gjerne igjen om du har flere spm.
Tidenes langrennOL nedtur!
Hittil i OL er det et fakta at smuringen Dere har lagt under de norske langrennskiene har vært mye dårligere enn smurningen til alle de andre landene. Tviler ikke på at dere kan det dere driver med, men noe har gått galt.
Du burde foresten skaffe deg noen som kan fortelle deg hvordan man skal fremstå i media. Du hadde kommet mye bedre ut av denne stormen hvis du bare hadde vist ‘bitte litt’ ydmykhet og tatt ‘bitte litt’ selvkritikk……..
Takk for kommentar og gode råd. Vi har lagt oss langflate og innrømmet feil og at andre er bedre enn oss, men vi kan sikkert beklage mer. Takk igjen.
Hei Knut,
Huske Æ feil eller gikk du og bror din på Fauske Vid. Skole -86 til -89 ?
Æ gikk der da og synes ansiktan e SÅ kjent he he, men feil kan man altså ta
Mvh
Morten Nesheim, dengang Olsen
Det stemmer – vi er fra Fauske og gikk på gymnaset de årene. Takk for at du tok kontakt.
Du og resten av det ubrukelige teamet ditt kan ta den jævla smøretrailern, og kjør så langt øst den klare, gjerne Sibir. Og bli der!
Takk
I absolutely love your blog and find the majority of your post’s to be what precisely I’m looking for.
Does one offer guest writers to write content for
you? I wouldn’t mind producing a post or elaborating on a lot of the subjects you write with regards to here. Again, awesome blog!
Hello there – of course you are more than welcome to comment and offer suggestions to topics. I have not entertained the idea of having someone write posts on my blog – what did you have in mind? I think if it is something that supports the content I could of course make a «guest» tab where I could offer folks with opinions and knowledge to write some words. Have a good one and thanks for writing .Sorry for the late reply – just made it home from Sochi and I am now getting ready for Worlds.