600 svar til Smøre- og utstyrs-tips 2015

1. Eldar sier:

   11. mars 2023, kl. 12:12 pm

   Hei Knut
   Takk for mange gode råd og tips i denne bloggen!

   Jeg glider utelukkende fluorfritt. Metter skia ved behov, og «etterfyller» innimellom et mellomlag med HS6/PS6. Topper dette med flytende glider før hver treningstur.

   Min tanke er at jeg da sliter på den flytende mens grunnlaget holder lenge, og derfor ikke trenger å dra frem snørejernet så ofte.

   Men er flytende glider kun å anse som et lettvint alternativ til smelteglider, eller kan det også være et supplement som coating?

   Hvis jeg f.eks har lagt en Start RG Race/Ultra eller Marathon smelteglider som «dagens» før et turrenn – har det da noen hensikt å legge flytende glider oppå den igjen?

   Eller er det annen fluorfri coating jeg heller bør bruke?

   Svar
   • knystad sier:

     11. mars 2023, kl. 1:02 pm

     Hei og takk for melding. Hvis du kun er ute etter jevnt gode ski på alle fører klarer du deg lenge med to smørninger – dvs gamle CH6 glider og CH6 liquid. Disse gliderne har skiftet navn, og jeg mener liquid heter PS6 – usikker om gamle CH6 smelteglider heter HS eller PS 😉 Ikke alt jeg følger med på. Flytende kan nok hjelpe litt mot slitasje, men ofte gir den bedre glid. Er det skikkelig skitten og omdannet snø kan du gå på flytende alene – ikke bare er det enklere, men kan også gi bedre gli. Et alternativ du kan leke med er å gni på CH6 smelteglider – så legg CH/PS 6 flytende. Fleece til tørt – ullroto – så hestehår/nylon. Om du bruker flytende som en coating anbefaler jeg å IKKE bruke metall – det forstyrrer coatingen. Til ditt nest siste spm – ja det kan lønne seg å legge flytende på toppen – dvs stryk på, fleece, ull før du avslutter med nylon/hestehår. Andre fluorfrie coatinger? Jeg er litt ute av gamet, men mener selv at CH6/PS6 er et godt allroundalternativ. Om du skal supplere med noe på skittent/vått vil det være feks TS10. I det siste har det kommet flere gode flytende fra Holmenkollen, Rode, Toko, Vauhti mfl – dessverre er det ikke noe fasit – annet enn at når det er flytende så hjelper det uansett merke 😉 Lykke til!

     Svar
     • Eldar sier:

       11. mars 2023, kl. 1:36 pm

       Takk for lynraskt svar 🙂

       Da skal jeg fortsette å bruke flytende på toppen, var litt usikker på om jeg la litt smør på flesk med ekstra jobb til ingen nytte 🙂

       Jeg har testet mange ulike flytende: Swix, Vauhti, Maplus og Rex. Påfører alle etter samme prinsipp:
       Stryk på – la tørke – rotorfleece – la herde – børste

       Opplever imidlertid at konsistensen er veldig ulik, Vauhti og Maplus har jeg pleid å børste lett med både hestehår og mikrostål før polering med nylon, mens med Swix går jeg rett på blå nylon.
       Men da burde jeg kanskje droppe mikrostålet her da?

       Jeg bruker også alltid mikrostål noen drag mellom grovbørsting kobber+hestehår og polering nylon på smelteglider – er det OK og nyttig?

       PS. Når det gjelder CH6, så har denne skifter navn til HS6 i liquid. De er identiske. Men smelteglideren CH6 heter nå PS6 🙂
     • knystad sier:

       11. mars 2023, kl. 1:58 pm

       Hei igjen, prøvde meg på et raskt svar fra mobil, men det fungerte dårlig. Skal prøve å gjenta svaret. Ja du har helt rett. Det er ikke lett å huske hva de bokstavene står for. Gamle CH6 liquid ble «oppgradert» til HS6 og smelteglideren CH6 fortsatte som PS6. Jeg er stor tilhenger av å teste. Det er ikke alltid at en metodikk eller et svar er alltid korrekt. For de som ikke har tid til å teste er det mest fornuftig å velge løsninger som er trygge og sikre. Jeg ville anbefalt at du prøver å ulle etter du har fleecet tørt, samt at du unngår å bruke stål. Da har du et par andre metodikker du kan teste 😉 Lykke til.
2. Andreas Haukaas sier:

   2. mars 2022, kl. 10:46 pm

   Hei.
   Spørsmål rundt det vanskelige nullføret. Tenkt situasjon: Renn på Voss (vestlandet), høy luftfuktighet og rundt null grader/ingen nedbør. Hva er den første smørings løsningen du vil teste ut? Jeg synes det er veldig krevende å smøre under disse forholdene. Spe på med litt regn i luften. Hva gjør du?

   Svar
   • knystad sier:

     3. mars 2022, kl. 1:06 pm

     Hei og takk. Det er vanskelig å gi noe eksakt svar uten å teste. Personlig ville jeg prøvd rubbski. Rubbski er ofte undervurdert. Mange tror at slike ski er kun for når det er rundt null og snø, men fungerer også utmerket så lenge det er «myk» snø og fukt. Prøv deg frem med ulik korningsgrad på sandpapiret – trenger du mer feste velger du grovere papir, for mindre feste velger du finere papir. Er det grovkornet og omdannet vil nok en klisterløsning med universal fungere utmerket. Har du lyst til å prøve tørrsmørninger på mer «nysnø» så ville jeg anbefalt feks rode 0 til +1, evt 0-rode (violett). Her finnes det også racingvarianter (VPS, VXPS osv). Lykke til.

     Svar
3. John sier:

   23. februar 2022, kl. 10:10 am

   Hei. Veldig bra side.
   Kort spørsmål: kan en brenne sålen uten å merke det? (Og hvis ja, hva nå? Hvordan finne ut og rette).

   Med for varmt smørejern, for lite voks osv, jeg har søkt og spurt mye men ikke fått noe svar. Mistenker (etter å ha sett mange kursvideoer) at jeg er litt «hard» på temp og fart, kanskje jeg er litt for «nøye» med innsmelting av grunnlags-mellomlagsglidee (fluorfri).
   Aldri sett noe på skisålene og ikke opplevd «dårlig» glid (barneidrett langrenn 10-14 år), kan den være «litt» skadet med «litt» dårligere glid? Ikke så lett å finne svar med begrenset skipark og ulike strukturer spenn osv (lngen like ski)

   Svar
4. Kenneth sier:

   18. februar 2022, kl. 10:05 am

   Hei. Takk for at du fortsatt er aktiv her. Veldig fint for oss smørenerder.
   Er noe jeg må ha inn med teskje.
   Balansepunktet, det er akkurat der skoen sitter i bindingen?
   Når du snakker om 8 cm og 14 cm, så vil det være målt fra nevnte balansepunkt?
   Du nevner «8 cm lommen», vil det være 8 cm bak balansepkt og ca 20 cm fremover fra balansepunktet?
   Når det gjelder grunning. Når bruker dere klistergrunning (feks spray) selv om det er voksføre?

   Svar
   • knystad sier:

     18. februar 2022, kl. 11:17 pm

     Hei og takk for spm. Om du tar av bindingen finner du lett balansepunkt – legg skien på en sikling og balanser skien. Har du en NIS-binding kan du flytte bindingen frem og bak i forhold til 0 (balansepunktet). Er du i tvil ta av bindingen og mål + sett strek. Ja 8 og 14 er fra nevnte sanne balansepunkt og bakover. Jeg mener selv jeg ikke har snakket om noe 8cm lomme (selv om en lomme kan også være 8cm), men jeg jeg forsøker å forklare hvor lommen er. Om du legger full kroppsvekt på 8 cm vil det være en del av festesonen som ikke er i kontakt med underlaget. Dette punktet vil være fra ca innfestingspunkt binding og 20+cm fremover. Dette er sterkt avhengig av hvor stiv skiene er, og profil på festesonen. Det er denne lommen som du bør bygge opp for å få maks cm2 (kvadratcm) smørning som faktisk er i kontakt med snøen når du sparker fra. De aller fleste smøre skiene sine for langt og for tynnt. Ser du slitasje fremme og bak på festesonen bør du korte ned festesonen. Trikset er å legge rett mengde på rett plass. Legger du for mye smørning fra balansepunktet og bak, er det fare for at du mister gli. Igjen – etter endt skitur se hvor du har slitt smørningen for å justere lengde og tykkelse. Et sprayklister er veldig anvendelig. Du kan bruke det som underlag for klister, og som underlag for tørrsmørning. Er du i tvil om dagens smørning, eller trenger en rask løsning – da er spraykliser din beste venn. Funker alltid for trening ,men ikke alltid best i renn 😉 Når bruker vi et tynt lag med klister i bunn for tørrsmørning? Det er ved ekstrem stor slitasje – husk at dette er kun en ekstremt tyn hinne. Sprayklister kan også brukes – bra fordi det gir et tynt lag – men ikke fult så slitesterkt. Håper du ikke ble mer forvirreet av mine svar. Lykke til. Mvh Knut

     Svar
5. Trond sier:

   21. januar 2022, kl. 7:39 pm

   Hei, Knut.

   Jeg har i alle år glidet skiene med følgende rekkefølge: CH, LF og HF, der jeg bruker CH som metningsglider, så LF før HF. Nå har jeg fått tips av en smøresjef om å droppe CH og LF før HF, og bare bruke HF direkte på skia så lenge sålen er ren og fin.

   Noen sier at jeg bare kan bruke CH før HF og droppe LF.
   Noen sier at jeg også kan bruke LF som metningsglider hvis jeg må bruke dem opp, siden den ikke inneholder så mye fluor i forhold til CH.

   Spørsmålene mine er:
   – er påstandene ovenfor riktige? Hvis ja, hvorfor? Og hvis nei, hvorfor ikke?
   – er det bortkasta til å bruke CH, LF og HF i den rekkefølgen?
   – får man like god glid med å bare bruke HF uten CH og LF før HF?
   – varer gliden like lenge om man dropper CH og LF?
   – hva anbefaler du som den beste metodikken til gliding av ski sånn generelt?

   Håper å få svar fra deg.

   Ha en riktig fin helg! 🙂

   Svar
   • knystad sier:

     21. januar 2022, kl. 10:50 pm

     Hei og takk for mange gode – og kompliserte spørsmål. Komplisert fordi jeg ikke kan gi deg noe vitenskapelig svar. Jeg kan gi deg et svar basert på emperi. Jeg tolker deg dithen at du smører CH-LF-HF i den rekkefølgen alltid når du smører ski – ikke bare som grunnprepp. La oss starte med noe grunnleggende. Å mette en ski hva betyr det? Det er ikke slik at skisåler blir «stappfulle» av glider jo mer man smører. Noe smørning trenger ned i sålen, men det er ikke dypt. Sålen er i utgangspunkt hydrofob – dvs den frastøter blant annet glider. Det blir derfor en ganske så løs forbindelse mellom såle og glider. Teorien bak det du sier (og jeg er ingen vitenskapsmann så det får duge med min praktiske forklaring) er at CH trenger lengre inn i skien enn LF og enn HF. Empirisk vet vi at uansett hva du smører skiene med så blir glir de dårligere og dårligere jo jengre du går på de (bortsett fra om du har skrapt/børstet dårlig). Et viktig spørsmål er – hvor lenge skal du gå på skiene? Hva er forholdene? En annen ting du må vurdere er at kaldere fører tillater rundere sliper (dvs en slip som er preppet mye), mens varmere fører ofte krever en mer fersk slip (mindre preppet). Med denne forklaringen kan jeg forsøke å svare på dine spørsmål (enhver vitenskapsmann kan sikkert angripe meg på kjemien/fysikken så jeg svarer basert på erfaringer). Er påstandene riktig om at man kan sløyfe CH og LF og smøre direkte med HF. Tja – det spørs. Skal du trene hvorfor smøre med annet enn CH? Den gjør jobben med å beskytte skisålen, tar betydelig kortere tid og sparer penger – men har dårligere gli. Når det er sagt – dårlig glid gir mer motstand og derfor kanskje litt bedre trening 😉 For trening kan du skippe LF og HF. Jeg mener du kan vurdere flytende glidere for å spare enda mer tid, samt spare strukturen!! Om du spør om smøring før løp. Skal du spare tid og penger er det ingen tvil om at det lønner seg å hoppe over CH og LF. Skal du spare strukturen for påvirkning av varme og behandling – da er det også en fordel å hoppe over CH og LF. Skal du gå løp og nevner LF og HF så regner jeg med at du konkurrerer i løp hvor det er tillatt å bruke fluor. Jeg ville da hoppet over CH og LF da pulver går på toppen som en coating. Er det skittent og fuktig ute ville jeg skippet HF og gått rett på pulver pluss flytende fluortopping. Er det enda varmere og enda mer skitt – hadde jeg gått rett på flytende uten noe under. Svaret avhenger av føre – men generelt ville jeg sagt. Bruk KUN CH for trening, for renn vurder utifra føre om du skal legge hf-pulver-flytende, pulver-flytende eller kun flytende. Erfaringsmessig er det ikke noe å hente på å bygge opp slik du gjør over en hvis distanse OM du smører med pulver. Vi konkurrerer ikkke med kun glidere – derfor har jeg ikke noe svar på kun glideroppbyggingen din kontra færre lag – det er ikke relevant da pulver på topp er i 99.9 prosent av norske forhold alltid bedre. Masse lykke til – husk på en ting. Hvorfor smører vi ski? For å ta vare på utstyret? Check For å gi en bedre skiopplevelse? Check For å på en bedre prestasjon? Check? Kan du spare tid og penger da sier du ja takk – mer tid og penger å bruke på selve skiopplevelsen. Masse lykke til. Beklager at jeg ikke kan gi deg et 100% vitenskapelig svar på dine spørsmål. Husk det er ikke alltid at den dyreste og med tidkrevende løsningen er den beste.

     Svar
     • Trond sier:

       21. januar 2022, kl. 11:52 pm

       Takk for kjapt svar.

       Jeg bruker ikke pulver og har bare brukt CH, LF og HF eller tilsvarende fra forskjellige merker hittil. Jeg hverken konkurrerer eller går renn, men liker å gå mye og fort på ski, alt fra sprintdistanser 1,6 km til lengre turer som 1-5 mil. Og siden jeg ikke bruker pulver har jeg blitt fortalt å bruke CH, LF og HF for å få best resultat og varighet (varer rundt 4-5 mil).
       Når det gjelder føre og forhold så går jeg mest på preparerte lysløyper. Ellers blir det noen hytteturer i året til noen av disse skidestinasjoner: Sjusjøen, Hafjell, Kvitfjell, Geilo, Hemsedal, Beitostølen, Trysil osv. der jeg går på de løypene som er godt preparert 🙂

       Hvis du ser bort ifra både tid og penger, men kun ut ifra resultatet på glidegenskapene og varighet med CH, LF og HF eller tilsvarende glider som jeg har, hvilken kombinasjon mener du er best? Her under er forslagene på kombinasjonene jeg kommer til å teste ut opp mot hverandre:
       – CH, LF og HF (har det noe for seg å ta med LF i denne rekka her?)
       – CH og HF (er det lurt å skippe LF i denne prosessen?)
       – LF og HF (dette er kanskje den dårligste kombinasjonen siden det er uten CH?)

       Jeg er skeptisk til å bare bruke HF på sålen uten CH og/eller LF, og lurer på hvor lenge det varer før jeg må på med en ny runde med gliding. Har hørt at det varer lenger om jeg tar med alle stegene CH, LF og HF enn om jeg bare bruker CH og HF eller bare HF alene.

       Jeg har sett at flytende produkter er ganske inn nå, særlig når er det er fuktig eller varmt som i VM i Oberstdorft i 2021. Så jeg kommer til teste det ut slik du nevnte for å få en bedre skiopplevelse og ikke minst bedre glid 🙂
     • knystad sier:

       22. januar 2022, kl. 12:19 am

       Hei igjen. Det er flere utfordringer. All smørning slites. Ingen gliprodukter varer 4-5 mil. Det er signifikant tap av gli etter 10km. Det er en grunn til at skiløpere bytter ski hvor det er tillatt med skibytte. Utfordringen din (om vi ser bort fra tid og penger) er varighet av gliegenskaper av gliprodukter og slitasje på slip/såle. Jeg vil nok TRO at flere lag slik du bygger opp kan vare litt lengre, men jeg TROR ikke dette er signifikant. Jeg TROR du vil kunne få tilsvarende effekt med å smelte inn samme glider flere ganger (dvs smelte inn – avkjøle – smelte inn – avkjøle – smelte inn). Bruk heller høyere varme og kortere tid på innsmelting. Varme og skraping runder strukturen – er det kaldt kan det være en fordel – er det varmt er det absolutt ingen fordel. På kaldere føre kan det ha noe for seg det du gjør – men jeg tror kun marginalt over 10km. På varmere føre vil jeg tro det ikke er hensiktsmessig – glider slites og plukker opp skitt/møkk. Hvordan kan du finne ut av dette? Smør en ski på gammelmåten – smøre en annen ski på ny metode. Gå ut og prøv – bytt skiene ofte fra høyre til venstre for å se når ring endrer seg. Det kan være at noe er best i begynnelsen, men etter X km så vil det endre seg (føreavhengig). Håper det gav et litt bedre svar. Avslutningsvis – hva gjør jeg personlig? Jeg liker også å gå langt på ski. Av og til bruker jeg CH, av og til flytende – men jeg nyter alltid turen.
6. Jacob sier:

   19. januar 2022, kl. 9:30 am

   Hei og takk for gode tips i fjor! Jeg flytta bindingene noen knepp bakover, og fikk vesentlig bedre glid på skiene.

   Jeg lurer litt på hvor mye det ødelegger om man får noen riper under skiene? Jeg har to skipar som jeg bruker i turrenn og ønsker å holde i så god stand som mulig. Samtidig tenker jeg at det er lurt å gå en del på skiene ellers også, for å bli vandt til skiene. Tidligere har jeg merket at jeg ofte begynner å like gamle rennski bedre når jeg har kjøpt meg nye rennski, og begynner å gå med de gamle rennskiene til hverdags. Derfor lurer jeg på å gå en del mer på rennskiene mine også til hverdags. Faren da er jo at det da fort blir noen riper under skiene, og kanskje noen sår i kantene. Jeg kan jo slipe skiene nå og da, men ikke hele tiden.

   Hva tenker du om avveiningen mellom å bli skikkelig vandt til å gå på rennskiene, og å holde dem i perfekt stand?

   Svar
   • knystad sier:

     19. januar 2022, kl. 4:46 pm

     Hei Jacob og takk for spørsmål. Godt å høre at tips fra i fjor hjalp. Husk at om du trenger mer feste så skal du flytte andre veien. Hvert føre/skipar har sin optimale posisjon.

     Generelt er det ikke noe pluss at rennski har riper under seg. Små riper i fartsretningen er selvsagt bedre enn riper på tvers, det samme gjelder riper under midten av skiene kontra i glisonene. Du er inne på et godt poeng ang bruk av ski for læringens skyld. Det er alltid lurt å bli godt kjent med skiene (hvordan smøre, slitasje, hvordan responderer den i diagonal/staking osv). Jeg ville så absolutt brukt rennskiene på trening, og da spesielt når man går interval. Håper selvsagt at du klarer å finne gode forhold slik at skiene ikke blir skadet. Er det noen andre hensyn du bør vurdere? Ja – bruker man skiene ofte blir strukturen slitt på grunn av generell bruk og smøring. Er det et skipar som skal brukes på tørt og kaldt er dette et mindre tema, men er det ski for klisterføre som skal brukes på våt og skitten snø så kan det være mer utfordrende da man ønsker en skarp ny struktur.

     Ang slip så er dette korrekt. Er det en kaldski med fin struktur kan skiene slipes relativt mange ganger – men er det klisterski med grov struktur kan det være at den kun tåler 2-3 sliprunder. Masse lykke til – håper du ble litt klokere. God tur ut på ski!

     Svar
     • Jacob sier:

       19. januar 2022, kl. 11:48 pm

       Tusen takk for svar! Da satser jeg nok på bare å bruke rennskiene mine på hardøkter i Holmenkollen og andre steder der det veldig sjelden er stein og lignende i løypa.
7. Tom sier:

   5. januar 2022, kl. 6:56 pm

   Hei Knut, imponerende og veldig bra du holder liv i bloggen din, gøy med nerding, men også at du har fokus på det enkle og gode skiopplevelser👍

   Lurte litt på hva du tenker om å gå opp på en skilengde for å kanskje få lengre glisoner på en kaldski? Normalt bruker jeg 202cm, men kan man med fordel også vurdere 205/207cm hvis det er slik at disse gir lengre kontaktflater mot snøen og dermed mer vannfilm og bedre gli på kaldføre?

   Og, hvor vil du si grensa for kaldføre går?

   Hadde vært gøy og hørt hva du tenker om en sånn tilnærming. Uansett svar el ikke, så har heg hatt stor glede av å lese tidligere spørsmål og svar!

   Svar
   • knystad sier:

     6. januar 2022, kl. 12:09 am

     Hei og takk for spm. Det viktigste er ikke lengden 😉 Har du en ski som er rett for deg mtp egenskaper spiller det ingen rolle om den er 202 eller 207. De oppleves som ganske like å gå på. Jeg vil anbefale å gå på 207, dvs lengste herrelengde OM du kan finne ski som passer din vekt. Hvorfor? Jo fordi det produseres mest ski av lengste legde, dvs størst mulighet for å finne gode ski. Noen ganger vil dette tilsi noen cm lengre festesone (viktigst) og noen ganger en litt lengre glisone. Hvor kaldt er kaldt? Dette er vanskelig å svare på, og her vil nok mange være uenige da det er mange andre variabler som spiller inn – feks snøfukt, vind, luftfukt, nysnø, kunstsnø osv. Det bør vel også nenvnes at mange steder er det mindre kaldføre enn tidligere – dvs viktig at man ikke bare kjøper ski som kan brukes de 2 gangene per vinter det bikker 20 blå. Personlig mener jeg det er OK om man definerer kaldføre som -8ish og kaldere. Om du finner en ski med lange kontktflater husk å sjekk at slip matcher bruksområde, dvs skiegenskap. Lykke til og takk for flotte ord.

     Svar
     • Tom sier:

       9. januar 2022, kl. 5:07 pm

       Tusen takk for raskt svar!

       Tar innspillene med meg ved neste innkjøp👍

       Er det kanskje sånn at den største produsenten også har større andel av gode par i produksjonen sin? Eller kan jeg trygt stole på at butikken vil finne skia med best egenskaper uavhengig av produsent? Merker at det er lett å kjøpe ski på autopilot, dvs bare kjøpe samme merke som man har fra før av…

       Ha en fortsatt god vinter❄️
     • knystad sier:

       10. januar 2022, kl. 2:08 pm

       Hei igjen – det er nok slik at de store har størst utvalg, og dermed er det størst mulighet for å finne gode ski, men stort sett har alle meget gode ski. Det viktigste er å finne ski som passer deg og det aktuelle føreområdet. Når det er sagt – finner du et skimerke som du tidligere har hatt god erfaring med – og som passer deg og din teknikk – kjør på 😉
8. Elias sier:

   13. april 2021, kl. 6:27 pm

   Hei og tusen takk for mye god info rundt temaet i denne verden som ikke bare er enkel å forstå seg på.

   Har en plan om å gå QReistadløpet til helgen og slik som været er meldt pr nå vil det være rundt 4-5 grader ved start og ned til -2-0grader ved høyeste punkt. Er også meldt knallsol. Slik det ser ut nå vil siste snyfall være torsdag/natt til fredag på høyeste punkt, med påfølgende varmegrader fredag før det fryser på natt til lørdag igjen.
   Lurer da på om et klister med et bredt spekter vil være det rette å bruke typ kn44 nero? Eventuelt blande klister?
   Håper du har noen gode tips å komme med til en som ikke helt vet hva beste løsning er på så ulike forhold.

   Svar
   • knystad sier:

     13. april 2021, kl. 7:14 pm

     Hei Elias – ja den som hadde kunnet vært hjemme og sagt hva som er best ville vært en rik mann 😉 Spørsmålet er ofte hvor mye snø er det som kommer? Om de kjører spor etter snøfall og det ikke kom så mye så vil alt bli mikset sammen. Dette taler for klister. Om det er KUN nysnø og varmegrader opp mot null kan feks rubb være et fantastisk valg. Jeg kjenner ikke til traseen, dvs du må velge ski utifra hvilket forhold du vil ha mest av, samt hvor du trenger gode ski. Jeg regner med at det ikke er aktuelt å stake – men husk det er et godt alternativ skulle festet bli dårlig. Det er ei heller noe problem å løpe fiskebein. Gitt det jeg tror er forholdene og at du trenger feste – vil jeg gjette at nysnøen blir mikset inn i omdannet snø og at sporene vil være faste of fine. Jeg ville da smørt med klister. Bruk sandpapir, grønt i bunn, viloet spesial, så violett. Hva topplaget blir bør du vurdere ut i fra hva du har i smørningskofferten. Jeg ville nok prøvd meg med rossa evt rossa spesial, evt mix. Det er mange gode klister i det føreområdet, men å gjette på hva som er best er nesten umulig uten å teste. Mange av Rodes racingklister bør også kunne fungere. Om du klarer å smøre dagen før vil det gi best resultat. Har du mulighet til å teste på tilsvarende føre dagen før ville jeg absolutt gjort det. Husk å smøre tynne lag slik at du ikke mister gli. Lykke til.

     Svar
     • Elias sier:

       13. april 2021, kl. 7:48 pm

       Tusen takk for ufattelig raskt svar og mange gode tips. Ble i alle fall noe klokere 😊
       Meldt opp mot 20cm ila torsdag i høyden, mens regn/sludd i lavere deler. Løypene vil være nykjørt på lørdagsmorgen og tenkte å komme meg i gang like etter løypekjøring.
       Skulle gjerne fått testet i forkant og på lignende føre, men blir desverre vanskelig. Uansett spennende og prøve seg frem å se om man treffer greit. Kan i alle fall få en god treningsøkt hvis dårlig feste 😊
     • knystad sier:

       13. april 2021, kl. 9:04 pm

       Regn og sludd i lavlandet er klister – evt rubb. 20cm snø i høyden – tja da sliter man litt om det er mye tørrere. Kanskje beste alternativ er å gå på rubbski med så mye snø. Solen tar ikke så mye. Har du noen du kan ringe som kan gi deg en vurdering fra løypa? OM det er vått i høyden er ikke klister noe tema – men med tørr snø blir det is og stylter. Hadde det bare vært dårlig feste som var problemet kunne du staket på toppen . med mye tørrsnø må du løpe på skiene 😉 Du får si ifra når det nærmer seg. Jeg ville hørt med kjentfolk, sjekket været og vurdert rubb om mye våt nysnø. Du får prøve å finne noen løypereporter. Lykke til.
     • Elias sier:

       13. april 2021, kl. 9:44 pm

       Takk nok en gang 😊 får se nærmere når lørdagen kommer, heldigvis kan mye skje på værfronten her i nord. Setter i alle fall utrulig pris på å kunne få gode råd. Fantastisk at du tar deg tid til det. Skal undersøke om man kan få ordnet seg en rapport i forkant. Det kan bli en spennende tur underveis i det minste så får man bare at man finner et greit kompromiss mellom glid og feste og unngår klabb og lugg 😊
9. Stig sier:

   5. mars 2021, kl. 9:29 am

   Hei og takk for super guide!

   Jeg har et par spørsmål – jeg er ikke så erfaren, men begynner å få litt dreisen.
   – Når jeg legger klister (KX20+KX35) så opplever jeg det slites bort relativt kjapt. Har gode ski i 10 kilometer, så blir klisteret til en hvit gugge uten særlig grep akkurat i grepsonen. Ser av guiden din at man kan legge et lag med hardere klister ytterst – vil dette da beskytte de underliggende lagene?

   – På dag 2, er det noen måte å freshe opp klister fra dagen før? eller må alt av og legge på nytt?

   – Jeg har også opplevd at når det er kaldere, at skiene iser litt under med tørrvoks V30 og V40. Hva gjør jeg feil?

   Svar
   • knystad sier:

     5. mars 2021, kl. 12:46 pm

     Hei du. Er du sikker på at skiene er stive nok? OM festesonen er for lav blir slitasjen for stor. Hvor slites smørningen? Er det over hele festesonen eller kun fremme/bak? Om slitasjen er over hele sonen er skien for myke. Er det fremme og bak er det håp om å justere seg inn. Ikke smør festesmøring hvor det slites, dvs kort ned festesonen. Legg heller tykkere fra innfesting binding/balansepunkt – og 20cm fremover. Husk å bruk sandpapir i bunn. Smelt inn KX 20, Smelt lenn i KX35. Smør så dagens smørning på toppen. Ikke dekke med hardere smørning OM ikke det er minusgrader – da dekker vi med kaldere tørrsmørning. Er skiene for myke kan du prøve å flytte bindingen bakover for å se om det hjelper. At skiene iser når det er kaldere kan høres ut som at skiene er for myke og/eller at du smører for langt. Lykke til.

     Svar
     • Stig sier:

       5. mars 2021, kl. 7:21 pm

       Tusen takk for svar. Jeg fikk skiene målt opp i butikken. Testet hjemme på gulvet i dag, og får papirstrimlen under hele veien til 0.1 når jeg står på to bein. Med all vekt på en ski så får jeg ikke inn papirstrimlen i det hele tatt.

       Det er de 30-40 cm under tåballen som jeg opplever at blir guggete/isete, altså midten av festesonen.
     • knystad sier:

       5. mars 2021, kl. 9:38 pm

       Hei igjen. Hvor er slitasjen? Fremme, bak, midten? Selv om du får en papirstrimmel under kan skiene fremdeles være for myke. Hva sier målene på hel og halv vekt? Normalt så smører folk skiene for langt frem og bak. Normalen nå er å slutte 5-8cm før hælen – mest smørning trenger du fra ca innfesting og 20 cm forover. Du trenger altså ikke så mye smørning under selve «skoen». Prøv å send meg et bilde av festesonen med målinger, samt et bilde etter skitur. Smører du for tykt? Send til knystad@hotmail.com
10. Jacob sier:

    26. januar 2021, kl. 9:11 am

    Hei, og takk for en veldig god smøre- og skiguide!

    Jeg lurer på hva kammerhøyden ved helvekt har å si? Påvirker kammerhøyden ved helvekt også hvor mange lag man kan/bør smøre, eller avgjøres dette bare av spennkurven ved halvvekt?

    Jeg har et par kaldski, som i følge Madshus emPower har nøyaktig 1 mm kammerhøyde ved halvvekt og 0,2 mm ved helvekt. Jeg har ikke hatt så mange par ski, men dette er vel det paret jeg har vært minst fornøyd med glien på. Jeg vet ikke om dette har noe med spennet å gjøre, men lurer på hva du tenker om kammerhøydene? I forhold til kammerhøydene jeg leser at andre har, synes jeg kammerhøyden på mine ski høres lav ut. Tilsier det at jeg burde være forsiktig med å smøre mange lag, selv i tråkket?

    Svar
    • knystad sier:

      26. januar 2021, kl. 5:08 pm

      Hei og takk. Et raskt svar før jeg haster ut på ski. De kammerhøydene som du beskriver på hel og halv vekt blir målt med hel/halv vekt på 14cm bak balansepunkt. Typisk vil disse verdiene for en kaldski være 1-1-4 på halv vekt og 0.2-0.4 på hel vekt. Du har da en ski som måler 1.0 og 0.2. Dette vil jeg si er en relativt myk ski. Årsaken til at jeg sier dette er bevegelsen i skia fra halv til hel vekt – en reduksjon på 0.8. Så over til det mer praktiske. Kammerhøyden forteller om ett isolert punkt på to vekter – det som er mer interessant er merkene som sier noe om gradering av festekurve fremover og bakover. Typisk er angitt som 0.1- 0,2 – 0,3 osv. Som regel er det også markert et nullpunkt på hel vekt. Disse målene sier noe om hvor langt du kan smøre uten å miste gli. Du bør aldri smøre lengre bak enn til begynnelsen av hælen din. Skal du finne mer ut om hvor mange lag du må smøre kan du feks måle skien på 8cm full vekt, evt bruk papirtesten på flatt gulv. Først mål med lik vekt på begge skiene – så mål når du ruller frem på tåballen på en fot. Om det er åpning når du står på tåballen på en fot vet du nøyaktig hvor du skal ha flere lag. Hvor mange lag skal man smøre? Hvor mange trær er det i skogen 😉 Normalt på tørrføre smelter du inn grunn, smelt inn feks v30 som lag 2, kork inn 2 lag v30, kork inn 2 korte lag fra balansepunkt og 20cm forrover (det er so m regel der alle ski trenger flere lag på grunn av at du står bak høyeste punkt på festesonen)), Velg dagens smørning og legg 2 hele lag og 2 korte lag som beskrevet før. Test skiene. Lugger det – da har du smørt for mye/mykt, dårlig feste – for lite/kaldt. Har du dårlig gli – flytt bindingen bakover, har du dårlig feste – smør mer i den korte lommen (trenger litt mer feste), hele sonen (mer feste), eller velg varmere smørning (et tips – de fleste smører med for kald smørning). Etter skituren snu skia. Der det er slitasje har du enten skrenset, eller du har smørt for tykt. Som du ser – du må prøve deg frem – du lærer etterhvert hvor mange lag DU trenger for DIN teknikk på et GITT føre – her er alle ulike. Lykke til.

      Svar
      • Jacob sier:

        26. januar 2021, kl. 7:53 pm

        Tusen takk for svar! Det er helt fantastisk at du tok deg tid til å svare. Skal prøve ut tipsene, og følge bedre med på slitasjen. Har lurt en del på de skiene, så spennende å høre at problemene med skiene kan ha sammenheng med at skiene er for myke. Når jeg tenker på det, kreves det vel egentlig ikke så veldig god tyngdeoverføring før jeg får feste på skiene. Flexen er i følge Madshus emPower, 41 kg, og jeg veier rundt 77 kg. Kanskje jeg ikke sa klart nok ifra at jeg mener jeg har god teknikk og har god tyngdeoverføring, den gangen jeg kjøpte skiene.
      • knystad sier:

        26. januar 2021, kl. 8:57 pm

        Er skiene for mye må du bare sørge for å finne ut hvor mange lag med smørning skiene tåler før de subber. Husk å ikke smøre for langt. Uansett ski så må du passe på teknikken 😉 Det gir bedre fart. Det kan nok se ut som at skiene er en tanke myke – mitt tips – flytt bindingen bakover to knepp og prøv igjen med litt tynnere smørning. Kutt smørning før hælplata.
11. Ek sier:

    6. januar 2021, kl. 8:53 am

    Hei
    Når jeg skal gå på rubb, sliter jeg av og til med og få godt nok feste. Lurer derfor på hvilken metodikk som gir beste feste.
    Er det en kombinasjon av 40 papir og så lett over med 60 og 80, eller er det bare bruk av 40 papir i seg selv som gir best feste?

    Svar
    • knystad sier:

      7. januar 2021, kl. 1:21 pm

      Hei og takk for spørsmål. Når sliter du med feste? I begynnelsen eller mot slutten av turen? Er det i begynnelsen kan det være flere årsaker. Er det mot slutten er det tenkelig at du har slitt bort hårene. Det viktigste med en rubbski er selve egenskapen til skiene. Er de for stive er det vanskelig å få godt feste, er de for myke er det utfordrende å få god nok gli. Hvis vi tar utgangspunkt i det du har så vil jeg si følgende. Årsaken til at vi går grovt til verks (bortsett fra på zeroski fra Fischer med originalt mykt/hårete belag) er for å få tak i elastiske/lange hår som ikke slites av. Er skien oksidert så pusser folk ofte for lite slik at man mister festet fort – det er bare «støv» under skien. På en hard såle bruker vi maskin. Først 40 papir, så 60, så 80, så 60. Skrap med neglen over rubbet sone. Forsvinner hårene? Om ja så har du ikke fått bort den tørre harde delen av sålen. Om nei – prøv skien. Er det for godt feste så justerer du for hånd med finere og finere papir. Start med å ta kantene, fremste og bakerste del av festesonen, ta minst/sist fra balansepunkt og ca 20 cm fremover. Vi har brukt rubb på føre der vi har måttet velge 200 papir – vær tålmodig. Er det fremdeles for godt feste/dårlig gli – flytt bindingen bakover (eller det er ikke optimalt rubbføre/ski er for myk). Om du ikke har feste etter grunnbehandlingen så er det enten ikke rubbføre, eller skiene er alt for stive. Alternativet er da kun å flytte binding fremover. Lykke til – håper dette hjelper.

      Svar
12. Espen sier:

    12. desember 2019, kl. 2:34 pm

    Hei, og takk for en flott blogg. Jeg får stadig treff på denne bloggen når jeg googler noe smørerelatert, så det er tydelig et stort behov for en sånn blogg.
    I forbindelse med deltakelse på norgescup er vi blitt instruert til å legge en hard HF glider i bunn. Kvit Toko White, Swix marathon eller Skigo universal.
    1. Er det så enkelt at hvis man bruker topping vil det alltid funke å ha en av disse i bunn? Man trenger ikke å tenke på vær/føre ved valg av grunnglider?
    2. Så lurer jeg på om det med topping. Er det lurt å «justere» med en HF spray (f.eks. Swix HF08X) før man legger på topping (pulver eller liquid), eller er det like bra eller bedre å legge topping rett på grunnglideren?

    Espen

    Svar
    • knystad sier:

      12. desember 2019, kl. 3:30 pm

      Hei og takk. Det er en stund siden jeg oppdaterte denne bloggen, men på grunn av at det mangler god informasjon samlet på en plass så har jeg latt den «leve». Du hadde noen spørsmål – og jeg skal prøve å gi deg noen svar. Ang harde glidere så er det en generell anbefaling å bruke harde glidere. Dette har vist seg å gi et bedre resultat – og da kanskje mest med tanke på mindre oppsamling av smuss og møkk under skiene. Hva som er best kan man sikkert diskutere i det uendelige – kun en test ville gitt rett svar. Personlig ville jeg nok også hatt Rex HF21 på lista, men igjen, dette må testes. Dere har 3 glidere på lista – dvs om dere er i en klubb er det ganske realistisk å da forvente 3 ulike resultater – en av disse kommer alltid til å være best – men alle kommer til å gi et bra resultat. Jeg er enig med de som har gitt dere en anbefaling at det er bra å legge disse i bunnen – MEN i spm så spør du om man ikke må vurdere vær og vind – JO – men jeg regner med at siden dere fikk denne generelle anbefalingen så har dere ikke tid til å teste glidere for så å legge rett glider før start. Det er i grunnen kun et føre hvor man generelt ser at det ikke lønner seg å ha glidere i bunn – det er når det er plussgrader og omdannet skitten snø. Ang ditt andre spørsmål – er det alltid bra med topping som feks toppingspray. Flytende (spray eller annen form flytende) toppinger kan fungere under pulver, i pulver eller som sluttfinish. Hva er rett? Det må man teste. Generelt ville jeg konsentrert meg om det generelle – er det fuktig snø bruk toppingspray – dette gjelder spesielt om snøen er skitten. Lykke til!

      Svar
13. fba80 sier:

    21. mars 2019, kl. 9:04 pm

    Spm

    Hei.
    Jeg postet en kommentar i går, men kan ikke se at den er her. Beklager om det blir dobbelpost 🙂
    Jeg sliter med at mitt Toko T14 ikke klarer å smelte de harde glider’ne (f.eks lf/ch 6 og 7) midt under skiene (skøyteski).
    Boden jeg glider i er noe kald (12-14 grader), men jeg har prøvd både å varme skiene (og også rommet) ved å ha de noen timer i vanlig romtemperatur(22-24 grader), men det hjelper lite. Jeg er noe redd for å svi sålen, men både foran og bak midtpartiet på Skien blir det fint smørt ut, mens under midten er det så vidt «pølsa» blir endret..
    Ser Swix har et gigajern (T70), men det er veldig dyrt!!
    Har du noen tips, eller må jeg anskaffe «monsteret»?

    Svar
    • knystad sier:

      22. mars 2019, kl. 9:07 pm

      Hei og takk. De aller fleste smørejern skal kunne smelte de gliderne som du nevner. En normal arbeidstemperatur på strykjernet er 135 til 140 grader. Om strykjernet er relativt nytt ville jeg nok tatt meg en tur innom butikken og reklamert. Et dyrere/tykkere jern er ofte bedre da det holder en jevnere temperatur – således ville det nok være enklere å smelte glideren. En skisåle smelter på ca 135 grader – det er derfor det er så viktig at jernet kan gli raskt på toppen av glideren – det er bedre med rask innsmelting av glideren kontra å «gnukke og gni» – da blir det fort for varmt! Et godt triks (ja når du har fått fikset strykjernet) er å smelte glideren – la den avkjøle – så dra jernet over på nytt. Flere innsmeltinger er ofte bedre enn bare en gang. Lykke til!

      Svar
14. fba80 sier:

    21. mars 2019, kl. 3:30 pm

    Hei.
    Jeg postet en kommentar i går, men kan ikke se at den er her. Beklager om det blir dobbelpost 🙂
    Jeg sliter med at mitt Toko T14 ikke klarer å smelte de harde glider’ne (f.eks lf/ch 6 og 7) midt under skiene (skøyteski).
    Boden jeg glider i er noe kald (12-14 grader), men jeg har prøvd både å varme skiene (og også rommet) ved å ha de noen timer i vanlig romtemperatur(22-24 grader), men det hjelper lite. Jeg er noe redd for å svi sålen, men både foran og bak midtpartiet på Skien blir det fint smørt ut, mens under midten er det så vidt «pølsa» blir endret..
    Ser Swix har et gigajern (T70), men det er veldig dyrt!!
    Har du noen tips, eller må jeg anskaffe «monsteret»?

    Svar
15. Frithjof sier:

    20. mars 2019, kl. 9:54 pm

    Hei.
    Veldig bra skrevet!!
    Jeg har et spørsmål litt utenfor;
    Jeg sliter med å smelte glideren skikkelig midt under skien (skøyteski). Bak og foran smelter den fint ut, men på midten blir «gliderpølsa» kun noe tykkere, men flyter ikke skikkelig ut. Kanskje på 4-5 gangen er det ok.
    Boden jeg smører i er ganske kald (ca 10-14 grader) så jeg antar at det innvirker. Har prøvd å ha skiene i et annet rom slik at de ligger på ca 22-23 grader, men det hjelper lite (har også varmet rommet til ca 20-21 grader, men det hjalp overraskende lite..?). Jeg er ganske redd for å ødelegge sålen, så jeg drar relativt raskt over (men det smelter fint ut foran og bak). Jernet jeg bruker er et Toko T14. Ser at Swix sitt T70 har mye tykkere jern, men det er rimelig dyrt…
    Har du noen tips for å få glideren flytende uten å ødelegge sålen? Eller er T70 eneste utvei for meg?
    Takk for svar 🙂

    Svar
16. Bård sier:

    18. februar 2019, kl. 11:11 pm

    Hei Knut.
    Lurte på dette med rill på klassisk ski, og holder meg da til rett rill.
    Leser at du først og fremst anbefaler dette på våt og eller skitten snø. Kan du forklare litt mer om effekten med rill på skitten snø?
    Jeg er en av de i baktroppen hvor det ofte kan være litt forurensning i sporet fra de foran.

    Når du sier 0,75, 1 mm og 2 mm rill, så er det avstanden mellom rillene og ikke dybden? Om man tar utgangspunkt i Swix sin rulle eller red creek.
    Jeg leste at Aukland gutta ofte brukte 2 mm på kaldt føre og 1mm mot varmere. Litt motsatt av slik jeg har lært det. Leste om dette i boka «smøreboken»
    Hvilke erfaringer har du?

    Svar
    • knystad sier:

      22. mars 2019, kl. 9:21 pm

      Hei og takk for spm. Beklager sent svar – slik er det i en travel hverdag. Det som er viktig å tenke på er at et rilleverktøy lager et mønster i sålen. Dette er et mønster på toppen av et annet mønster, dvs strukturen. Effekten av et rilleverktøy vil derfor variere 1 – etter hvilket mønster/struktur det blir lagt på toppen av, og 2 avhengig av HVORDAN man bruker verktøyet. Manuelle verktøy er derfor vanskelig å gi noe fasitsvar på. Generelt er trygge verktøy de som er rett (rull og padde) og de som skrur høyte/venstre (rull). 0.75, 1mm og 2mm refererer avstanden mellom taggene – dvs peak to peak. Et 1mm verktøy har flere «åsrygger» enn et 2mm verktøy – dvs legger du 10kg trykk på et 1mm verktøy så vil vær tann ha bare halvparten av trykket sammenlignet med en åsrygg på et 2mm verktøy – hva betyr dette – ikke annet enn at du må være klar over dette når du legger strukturen. Generelt kan man si (uten tanke på hva som ligger av struktur) – våtere føre hardere trykk – og da alltid lett på fremski og tyngre bakover. Her er det bare lek og lær (helst på trening). Generelt kan man også si at grovere verktøy for våtere/skitnere føre, MEN det er ikke noe fasit. Et verktøy skal «bryte» strukturen som ligger i bunn – når det er vått og skittent har man for mye vann – og trenger å drenere, samt redusere areal (omdannet snø store snøkrystaller). Kan et 2mm verktøy fungere på kaldt som Auklandgutta sier – ja selvsagt – det er flere nasjoner som bruker dette i sine strukturer – MEN det er ikke sikkert det er alltid best. Har man muligheter til å teste så er det nok andre ting som ofte kan gli like bra/bedre – men da alltid sett i sammenheng med en spesifikk slip. Det som også er viktig er relevant distanse. På lange løp er det viktig å teste effekten av en slip over en lang distanse. Der har de mye mer erfaring enn det jeg/vi har. Som du vet er det sjeldent at våre løpere bruker et skipar mer enn 16-17km før de kan bytte ski. Du får prøve deg frem – vær nysgjerrig – ha kontroll på trykket og på strukturen i bunn. Lykke til.

      Svar
17. Lars Ivar Bøe sier:

    17. februar 2019, kl. 8:42 pm

    Hei, takk for informativ side👍 Jeg hentet frem et par rubbski jeg kjøpte for et par år siden da det snødde skikkelig forrige helg. Har ikke fått testet de før da og de var veldig gøy å gå på, spikerfeste. Nå er det derimot 2-5 varmegrader og litt eldre snø, men jeg opplever at de har utrolig bra feste samtidig som glien virker veldig bra. Det virker som om de skrubber mye mindre enn ski med klister når jeg staker. Skal gå skirenn neste helg og det ligger an til slikt føre. Er rubbski da et alternativ eller vil klisterski med klister alltid være bedre på slikt føre? Er det slik at de beste kyn bruker rubbski når det snør og er rundt null?

    Svar
    • knystad sier:

      22. mars 2019, kl. 9:27 pm

      Hei og beklager at jeg ikke rakk å svare før rennet ditt. Denne siden er dessverre ikke noe jeg prioriterer i en hektisk hverdag. Håper svaret kommer til nytte en annen gang. Tradisjonelt er rubbski for rundt 0 grader og snø – slik er det ikke lenger. Rubbski fungerer så lenge det er fuktighet i snøen og relativt mykt – temperatur fra rundt null og varmere. Rubb fungerer strålende som et alternativ til klister, MEN er ikke alltid bedre. Er det klisterføre bør du alltid teste rubbskiene dine opp mot et klisteralternativ. Husk at på verdenscup er det ikke slik at alle velger like ski. Noen har fantastiske klisterski – og andre fantastiske rubbski – du må velge det som er best for deg. Husk at rubbski kan enkelt justeres. Har du for mye feste kan du bruke finere sandpapir – ja så fint du får det – og har du for lite feste kan du bruke grovt sandpapir. Har du ikke feste på 60-papir – ja da er det ikke rubbføre. Et annet alternativ er å flytte bindingen litt. Trenger du mer feste – flytt frem – trenger du mindre feste – flytt bakover. Du bør tenke på festesonen din akkurat som på smørte ski. Dvs det skal være finere forran og finere bak. Festesonen er fra ca fremkant hæl og fremover. Det skal være grovest rubb fra innfestingspunkt på bindingen og ca 20cm fremover. Lykke til!

      Svar
18. Erland sier:

    14. februar 2019, kl. 10:16 pm

    Hei
    Lurer litt på det med «omvendt pyramide» og festesmøring.
    Hvis man har en ski hvor smøresonen lukker flatt på fullvekt 8cm bak balansepunkt, ville du fortsatt smurt omvendt pyramide?
    En ski som lukker flatt mot snøen vil jo i teorien ikke trenge noen ekstra lag med smøring under midten for å få størst mulig anleggsflate mot snøen.
    Snarere tvert imot, kanskje de ekstra lagene under midten vil løfte deler av smøresonen ut av snøen. Hvis man tenker omvendt pyramide på en flat smøresone, så kan man jo se for seg at anleggsflaten mot snøen, som blir toppen av pyramiden, blir mindre enn om man hadde smurt like lange lag.
    Skjønner jo at man i teorien kan smøre ganske kraftig omvendt pyramide på alle ski uten at det subber, fordi smøresonen er buet under halvvekt, selv om den kan lukke relativt flatt på fullvekt.
    Spørsmålet er om det er smart med tanke på best mulig feste, og smøre omvendt pyramide på en ski som lukker flatt. Skjønner det er smart på ski som har en lomme på fullvekt man vil bygge ut.

    Tusen takk for svar 🙂

    Svar
    • knystad sier:

      14. februar 2019, kl. 10:50 pm

      Hei – lukker den helt flat ville jeg ikke i utgangspunktet smurt omvendt pyramide…men sliter du med feste så legger du – et lag om gangen – fra innfestingspunktet binding og ca 20 cm forrover. Uansett hva målingene sier – smør til du har feste 😉

      Svar
19. Marcus sier:

    14. februar 2019, kl. 2:17 pm

    Hei! Fantastisk blogg og fantastisk at du tar deg tid til å svare på spørsmål. Takk for kunnskapen du deler.

    Jeg er nysjerrig på bruk av rotokork og rotofleece på pulver. Du nevner dette litt i dine videoer at man kan bruke dette, men jeg skulle gjerne lært litt om når man bruker disse redskapene. Oslo Sportslager nevner at man gjerne bruker rotokork på pulver (innvarming nr. 2) når det er nysnø/finkornet snø og andre nevner at rotofleece kan benyttes som innvarming nr. 2 på pulver når det er våte forhold. Kan jeg be deg skrive noen ord rundt dette? Når bruker man kork og/eller fleece, når bruker man det ikke, hva er viktig å gjøre og evt. feller ved bruk av disse redskapene?

    Svar
    • knystad sier:

      14. februar 2019, kl. 9:38 pm

      Hei og takk for interessant spm. Som med alt så bør man teste for å kunne gi et rett svar på et gitt føre. Det jeg kan si deg er generelle råd. Fleece kan brukes ganske ofte rett etter at man har lagt pulveret. Fleece begge veiene. Som oftest ser man at fleece er best på varmere fører og rotokork er ofte best når det er kaldt. Eksakt hvor grensene går vet jeg ikke – her må du leke deg frem litt. Skulle jeg gitt deg et utgangspunkt ville det vært – varmere enn -2 bruk fleece – kaldere bruk kork. Det du også kan teste når det er «rotofleeceføre» er å smelte inn en gang – så børst opp pulveret og smelt igjen. Er det vått og /eller skittent er det som oftest best med en topping – som feks Toko gul helX. Lykek til.

      Svar
20. Morten sier:

    30. januar 2019, kl. 1:38 pm

    Hei Knut!

    Har en ski med racingstruktur, der eg eg sliter veldig med å få av glider etter å ha smelta den inn. På mangen av produktene står det ingenting om hvor lenge de skal hvile. LF/HF Lilla frå Swix og Rode er det som går igjen stortsett. Er under 10min for lite, eller for mye venting?

    I etterkant kan eg stå med bronsebørste og det kommer jo mengdevis med glider ut av skiene. Hvor lurt er det å bruke slik børste når man har finstruktur? Med nylon og hestehår kommer det ikkje så masse.

    Kan jeg ha gjort noe feil?

    Svar
    • knystad sier:

      8. februar 2019, kl. 3:49 pm

      Hei og beklager sent svar. Nå skjønner du sikkert hvorfor vi bruker roto-børster 😉 Først skrap av så mye glider som mulig. Bruk en skarp sikling. Er den skarp går dette raskt. Børst så glideren med en stålbørste (evt annen metall) til det ikke kommer mer støv – børst så med en plastbørste. Jeg tipper om du sliter med børstingen så har du enten skrapet for lite, eller så har du en grov struktur. «Hviletiden» du beskriver er ca 15 min – men gjør ikke noe om den står lengre. Lykke til!

      Svar
21. Andreas sier:

    30. januar 2019, kl. 11:14 am

    Hei. Takk for en fantastisk lærerik blog. Jeg har et spørsmål om rotorbørsting. Etter at jeg har glidet og siklet skøyteskiene med cx6, begynner man da vanligvis med rotorbørste stål, så hestehår og til slutt nylon? Hvor lenge børster man evt med stål rotor? Noen sier at stål rotorbørsten ødelegger sålen og fjerner for mye voks. Hva mener du?

    Svar
    • knystad sier:

      8. februar 2019, kl. 3:52 pm

      Hei og takk. Beklager sen melding. Bruk en skarp sikling. Skrav av til dete ikke kommer mer ut av skien. Da har du renset overflaten. For å børste glider ut av strukturen trenger du feks en rotobørste. Vi bruker som regel en grov stålbørste med lange buster – dra over 4 ganger i fartsrettning. Så børster du med en stålroto – så en nylon/svinebust-roto. Hestehår trenger du ikke på glider. På pulver – dvs coating – bruker vi ikke metall – der bruker vi en svinebust og nylon. Ang skarpheten på metall – pass på at du ALLTID kjører den bare en vei. Det kan være smart å bruke sandpapair (100/120) på rotobørsten for å pusse bort de skarpe kantene. Hold bare sandpapiret mot rotobørsten og gi gass. Lykke til.

      Svar
22. Eirik Bjørklid sier:

    29. januar 2019, kl. 2:57 pm

    Hei.
    Når man prepper opp ei ny ski, evt vil gi «nytt liv til ei gammel ski», så varierer det jo mye i svaret man får fra person til person.
    Tidligere så måtte man legge 8-10 lag med glider for å mette ei ski, mens nå virker det som at man bruker hardere glider, og betydelig ferre lag.
    Ta den helt nye skia:
    1)Lett rens av såla, og så mette den opp, er det optimalt å bruke CH 8 eller 10? Hva er evt fordel/ulempe begge veier?
    2) På ei eldre ski, bør man mette den opp annerledes enn ei ny ski?
    3) Har tilgang på Wax Future maskin, som varmer inn med infrarødt. Har du noe erfaring med denne typen for innvarming av glider?
    Hvis, når skal man la maskina gå 8 gang over og når 4 (Finner lite info om dette, og standard er 4 ganger)?

    Svar
    • knystad sier:

      8. februar 2019, kl. 4:05 pm

      Det er mindre jobb med skiene i dag enn det var før. Dette er pga av at slipeprosessen er blitt bedre. Mye prepping gjør også at man endrer på strukturen. Dette kan være ønskelig om det er kaldt (rundere struktur), men ikke når det er vått (skarp struktur). Jeg mener at i de aller fleste tilfellene er det nok å rense skiene – børst godt – legg feks ch6 – smelt inn – avkjøl, smelt inn – avkjøl, smelt inn (dvs du legger bare glider inn 1 gang – men smelter den glideren inn flere ganger før du skraper og børster). Ønsker du å være litt mer avansert kan du gjøre følgende – smelt inn ch8 – akkurat som beskrevet over – skrap og børst – gjenta samme prosedyre med ch6. CH smørninger trenger lengre i teorien enn feks LF eller HF. Hardheten bestemmer om den «renser» skiene for evt fine hår – dvs jeg anbefaler hardere glidere. Nye og gamle ski spiller liten rolle – hva som er viktig er om sålen er fersk. Dvs sliper du om en gammel ski så er det samme reglene som beskrevet ovenfor som gjelder. Ang Wax future maskin så har ikke jeg mye erfaring med den – husker at vi testet den en gang, men da ble det for varmt for skiene vi hadde – beste er nok å kjøre varme i en retning og ikke begge. Lykke til!

      Svar
23. Andreas sier:

    29. januar 2019, kl. 10:27 am

    Hei.
    Takk for en fantastisk blog. Jeg har et spørsmål ang bruk av rotordrill og børster. Etter å ha siklet ferdig skøyteskiene bruker jeg da først rotorbørste i stål, så hestehår og avslutningsvis nylon? Har hørt at noen sier at de ikke bruker stålbørsten da den fjerner all voks og kan skade sålen. Hvor mye/lenge skal jeg evt børste?

    Svar
24. Tormod sier:

    25. januar 2019, kl. 3:10 pm

    Fantstisk at du fortsatt svarer på spørsmål, all honnør til deg for det.
    Jeg har et spørsmål angående antall lag med festesmøring, tykkelse på lagene og smøresoner.
    Jeg har blitt fortalt at man kan regne med at et lag smøring bygger ca 0,05 mm. Stemmer med din erfaring? Kan man i så fall bruke smøresonemerkene på skiene som retningsgivende for antall lag man smører på (de 2 første lagene fram til 0.1, de 2 neste lagene fram til 0.2 osv)? Mener du anbefaler å varme inn 2 lag og så legge 2 lag til 0.1 før man korter inn og så smører dagens smøring. Blir ikke dette for tykt? Synes det er veldig vanskelig å vite når jeg krysser grensen fra å ha nok feste til at det begynner å subbe.

    Svar
    • knystad sier:

      25. januar 2019, kl. 6:36 pm

      Hei og takk for spm. Jeg skal prøve å svare så best jeg kan. Smøring er mer en kunst enn vitenskap 😉 Først la oss starte med merkene – hva betyr de? Målene er tatt med hel og halv vekt på 14cm. Når har du vekt på 14cm? Når man glir – dvs merkene forteller deg egentlig hvor langt du BØR smøre UTEN å miste GLI – ikke så mye om tykkelsen innenfor den sonen. De tallene du ref til. 0,1, 0,2 osv er på halv vekt. Som regel får du et annet tal på halv vekt, og det er høyden i balansepunktet. På hel vekt burde du få et nullpunkt i front og et nullpunkt bak, samt høyde i balansepunktet. Som regel er dette 0 (null) punktet et greit utgangspunkt for hvor du bør stoppe å smøre. Så over til neste spm – hvor skal man smøre de ekstra lagene? For å finne dette ut må man legge vekt på tåballpunktet – dvs ca 8cm bak balansepunkt – det punktet går ned på ca 55-60 % av kroppsvekt….og null er null – dvs om du laster på 1000 kilo så er skien fortsatt i null. Det du må se etter da er om det er en åpning i festesonen din. Dette måler man akkurat som på 14cm – finn hvor lommen starter og slutter, samt forstå hvor høyeste punkt er (har du ikke målinger fra butikk fortvil ikke – legg skiene sammen og klem inn skiene på ca 8cm – hold opp mot et lys og se hvor det er lysåpning – det er her ekstra lag skal bygges. Generelt er denne sonen for ekstra smørning fra balasepunkt og 20+ cm forover – noen ganger nesten helt til nullpunkt hel vekt på 14cm. Kort fortalt – de fleste smører for tynt, med ekstra lag på feil plass (under bindingen) – og for langt – da subbber det.
      Hvor tykt er et lag? Det er veldig individuelt. Prøv deg fren. Her er et forslag. sandpapir – smelt inn grunnsmørning 1 lag – smelt inn 1 lag v30, kork inn 2 fulle lag v30. Legg 3 ekstra lag v30 i 8cm-lomma – kun kork den i dette området – gjerne tenk «omvendt pyramide» i forhold til kurven på 8cm-lommen. Gå til dagens smørning – som idag med -5 og nysnø – smør 2 fulle lag med Rode Weiss – så to korte lag i 8cm-lomma. Om ikke det sitter har du to valg. Sitter det ikke i det hele tatt – smør med en varmere smørning som feks Rode VPS eller Rode 0 til +1. Sitter det nesten – legg 1 langt lag og flere lag i 8-cm lomma – prøv deg frem. Når skiene sitter som de skal – tren – når du kommer tilbake snu skien og se om det har vært noe slitasje på smørningen. Er det slitasje i front/bak – har du smørt for langt – er det slitasje i festesonen har du lagt for tykt. Husk du kan stille bindingen for mer feste (frem) og mer gli (bak). Lykke til – håper du fikk noen gode svar – viktig å lære fra det man gjør – så ta det et steg videre neste gang 😉 Lykke til.

      Svar
      • Tormod sier:

        30. januar 2019, kl. 10:34 am

        Hjertelig takk for et oppklarende svar!

        På skiene mine er null-punktet omtrent likt med 0,4-merket foran på ett par og omtrent likt med 0,1-merket foran på ett annet par. Betyr det da att jeg ikke trenger å smøre lenger frem enn dette på det første paret også?

        Begge parene er målt omtrent like (0,2/1,25). Gir dette noe indikasjon på antall lag du anbefaler å legge eller skal man bare følge prosedyren du redegjorde for i svaret ditt uansett?

        Kan man smøre færre lag når det er feks -15 grader kontra -3 grader, eller bør man gå for samme prosedyre uansett?
      • knystad sier:

        8. februar 2019, kl. 3:59 pm

        Ja bruk nullpunktet som utgangspunkt uavhengig hvor det ligger. Normalt er det bedre at det ligger mellom 0.2 og 0.1 – dvs en sone som ikke legger seg ned og kollapser på full vekt. Det paret med 0.4 tåler nok litt mindre smørning i og med at det kollapser mer med økt vekt – dvs kan være tyngre å stake på,/dårligere gli – om du smører for langt frem. Indikasjonen på antall lag er vanskelig å si så mye om. De tallen du beskriver betyr at skiene beveger seg 1.05 på økning på halv kroppsvekt – dvs en ganske myk ski med lave verdier. Denne skien tåler nok ikke så mange lag. Jeg vil anbefale at du prøver følgende. Smelt inn grunnsmørning – smelt inn V30 fra swix – kork inn 2 lag med v30 fra balansepunkt (innfesting bindingen) og 20cm forover – kork inn to lag med v30 i hele festesonen. Da er smørningen klar for dagens smørning – Prøv med to lag dagens smørning – mangler du litt feste kan du prøve å smøre 1-2 korte lag osv osv. Siste spm – det er nok enklere å få feste på -15 og du vil derfor oppleve at du trenger færre lag (om du smører med en litt for varm smørning)- men smører du med en veldig kald smørning må du nok ha likt antall lag. Husk at tykkelsen på lagene blir tynnere når smørningen er hard. Lykke til.
25. Kristian Bjerke sier:

    12. januar 2019, kl. 3:03 pm

    Hei! I avsnittet Grunnprepp, skal man da sikle mellom alle innvarmingene eller er ikke dette nødvendig.

    Slik jeg har forstått det er dette for å mette sålen med glider når den er ny fra fabrikk og så skal man bare legge dagsaktuell glider opp de gangene man skal ut på tur?

    Kan man kun bruke flytende glider på ski rett fra fabrikk også eller anbefales alltid flere innsmeltninger som beskrevet under?

    På forhånd takk.

    Grunnprepp
    Etter at man har fått nye ski, eller har fått de slipt om er det viktig at man gir skiene en liten grunnprepp i glisonene, dvs for en skøyteski under hele sonen, og for klassiske ski der man ikke smører feste.

    OM SKIENE ER HÅRETE BRUK Fibertex – skur frem og tilbake. Om skiene ser fin ut hopp over. Sliper idag er så bra at dette ofte ikke er nødvendig.
    Børst
    Varm inn Rode GL Trainer (SwixCH8) 3 ganger (avkjøl mellom hver innsmelting)
    Skrap av glider når den er kald
    Børst skien godt
    Varm inn Rode GL20/Rode GLF20 (Swix CH6/SwixLF6) 2 ganger (avkjøl mellom hver innsmelting)
    Avkjøl og skrap skien
    Børst

    Svar
    • knystad sier:

      20. januar 2019, kl. 6:31 pm

      Hei og takk for melding. Beklager sent svar. Er ikke så mye inn her. Grunnprepp er viktig om man skal ut å jage sekunder. Jo mindre viktig sekundene er – jo mer kan man kutte ned på prosessen. En enkel måte er feks CH6 – smelt inn – avkjøl – smelt inn – avkjøl – skrap – børst. Er man hakket mer ivrig – gjenta prosessen (du kan feks også kjøre 1. runde med CH8 og 2. med CH6.) Etter grunnprepp legger man dagsaktuell glider, evt gjør det enkelt og legger CH6 ved jevne mellomrom. Flytende glider er enkelt og bra. Jeg anbefaler at man da legger den på ETTER skituren slik at skiene står klare til neste gangs bruk. Husk rensing av ski er viktig skal du få maks ut av glideren. En enkel fremgangsmåte – ha på rens – børst i begge retninger med en plastikkbørste – tørk – rens – børst med stålbørste (helst med tynne stålbuster) fra tupp og bakover – tørk . Etter at skien er tørr – børst igjen – så kan du legge glider. Lykke til.

      Svar
      • Kristian Bjerke sier:

        24. januar 2019, kl. 3:04 pm

        Takk for svar og gode tips. Ved flere innsetninger som nevnt over, skal man da legge på ny glider for hver nye runde etter avkjøling? Eller masserer man bare et lag med glider med avkjølinger i mellom?
      • knystad sier:

        24. januar 2019, kl. 11:49 pm

        Det som jeg har beskrevet som runder – dvs 1 runde med CH6, evt 1 runde med CH8 og så en 2. runde med CH6, så legger man IKKE ny glider for hver innsmellting. For å bruke andre ord – drypp på glider – bruk strykjern til å smelte glideren – avkjøl – bruk strykjern til å smelte inn samme glider igjen – avkjøl – gjenta med strykjern. Håper du forstår 😉
26. Ole Jacob Aabel sier:

    12. desember 2018, kl. 1:59 am

    Hei.
    Datteren på 7 har begynt med langrenn. Barna går på barneski uten særlig spenn eller kombiski som er myke. Har du noen tips for smøring av ski til barn? Problemet med smøre om en kombiski klassisk/skøyting?

    Svar
    • knystad sier:

      12. desember 2018, kl. 5:26 pm

      Hei og takk for epost. Det er vanlige «regler» som også gjelder for barneski. Husk at det er bedre at din datter vokser ut av skiene – enn inn i skiene. Ikke kjøp alt for lange ski. Spennet er ikke rare greiene – men følg samme prinsipp som for voksne ski. Skal du bruke skien for å både skøyte og gå klassisk anbefaler jeg at du på klassisk IKKE bruker sandpapir. Det vil bli litt mer slitasje, men vil gjøre det lettere å skøyte. Smelt inn en hard voks i bunnen – feks en eller annen grønn smørning du har – legg et par tynne lag med blå smørning – smør så «normalt» etter hva enn gradestokken sier og snøen tillater. For skate – bare gjør skikkelig rent. Vurder kun å bruk flytende glider. Da sparer du mye tid. Lykke til.

      Svar
27. Vegard sier:

    19. november 2018, kl. 2:01 pm

    Hei – er du fortsatt aktiv med å svare på henvendelser på disse sidene?
    Prøver meg med et par spørsmål.

    1. Jeg har inntrykk av at man i stadig mindre grad bruker myke glidere. Både på nye ski og på rennprepp er det vanlig å gå rett på harde glidere. For 15 år siden hadde jeg inntrykk av at HF8 og fluorpulver var en svært vanlig kombinasjon, men nå kjenner jeg aktive løpere som sier de aldri bruker så myke glidere som HF8.

    Stemmer dette med din erfaring? Og hva er i så fall grunnen til denne endringen? Gjorde vi feil før, eller er det endringer i sålematerialet og/eller slip som gjør at myke glidere ikke er optimalt?

    2. Du har tidligere tatt opp dette med oksidering av belegget, og at sålen ikke bør bli stående uten glider over tid. Betyr det at sålen tar varig skade dersom den f.eks. blir stående tørr og ubehandlet et par uker? Er det i så fall kun ny slip som kan rette opp dette? Selv føler jeg at sålen kan bli fin og frisk igjen ved bruk av stålbørste, og påfølgende gliderlegging, men er usikker på om det er riktig.

    Hilsen
    Vegard

    Svar
28. Bård Espeland sier:

    6. november 2018, kl. 3:55 pm

    Hei Knut.
    Da er det snart klart for en sesong. Med ny kunnskap gjennom sommeren kommer nye spørsmål. 🙂
    Jeg har lest litt om det du skriver om valg av ski, struktur osv. Per dags dato har jeg bare 1 par klassisk ski, men vurderer å kjøpe meg et par til.
    Det jeg lurer på er litt rundt valg av ski er på de forskjellige førene. Skjønner at det kan være vrient å svare på, men tenker da ut i fra din erfaring hva du tror vil fungere best når du har følgende info:
    Skipar nr 1: Varm egenskaper. Spriker foran og bak. Kort kontaktflate, allround slip mot varm. Kan manipuleres med rill.
    Skipar nr 2: Kald ski mot universal egenskaper. Lang kontaktflate. Kald slip. Kan manipuleres.

    Føre 1: Klisterføre/transformert snø – 4 og kaldere.
    Føre 2: Klisterføre/transformert snø – 4 opp mot 0.
    Føre 3: Nysnø -4 opp mot 0
    Føre 4: Gammel snø/tørrvoks -4 opp mot 0
    Føre 5: Zeroføre

    Legg gjerne til annen matnyttig info og gode råd når det kommer til skivalg om det dukker opp noe annet enn det jeg har spurt om.

    Hilsen Bård, en nysgjerrig sjel som går i baktroppen. 😊

    Svar
    • knystad sier:

      8. desember 2018, kl. 4:21 pm

      Hei og takk for spm. Beklager at jeg ikke svarer så ofte. Spørsmålene dine er ikke så rett frem som man skulle tro. Her er det viktig at du tester og leker deg frem. Uten å kjenne skiparene så kan det jo hende at et par er bedre enn det andre på alle fører. Dette finner du kun ut med å teste skiene ofte opp mot hverandre. Om du skal ha to par er det viktig å tenke på hvilket føre er det når du skal konkurrere. Trening får du alltid til – dårlig glid er bare god trening – det samme gjelder feste. Om du har flest renn på de to førene du beskriver for skipar 1 og 2, kan du 1 manipulere slipen med manuelle strukturer, og 2 endre smørning. Jeg går utifra at spennet på skiene er «normalt» for din vekt. Det er viktig at du finner ut hvordan DU må smøre feste for at DU skal ha tilstrekkelig med feste. Føre 1 – da er det kaldt og hardt – normal løsning ville vært klister med dekning (tørrsmørning på toppen). På slikt føre kan begge skiene fungere. Skipar 1 må du evt ha litt finere manuell struktur – skipar 2 litt grovere. Dette må du bare teste. Føre 2 – samme svar her som føre 1, men vil tro at skipar 1 vil være best egnet. Føre 3 vil nok være det kaldeste skiparet – men jo nærmere man kommer 0 jo mer interessant er skipar 1 – her er spenn på ski avgjørende. Husk at du kan regulere feste og gli med bindingen – frem bedre feste – bak bedre gli.. Føre 4 er nok mer for skipar 1 – men om det er løst kan skipar 2 absolutt være aktuelt. Føre 5 – her vil jeg anta at skipar 1 er best – men igjen – dette er veldig avgjørende om hvor stivt skiparet er – på Zeroføre rubber du skiene – dvs du er veldig avhengig av et stort nok areal mot underlaget for å få feste. Bare å spørre i vei – skal prøve å svare litt oftere enn det jeg har gjort så langt! Lykke til.

      Svar
29. harald buseth sier:

    25. mars 2018, kl. 11:53 am

    Hei!
    Jeg har hatt zeroski i ca 5 år og brukt dem i bl.a. Rensfjellrennet i regnvær med godt resultat. De siste årene har skiene blitt helt umulig, de iser og kladder selv om jeg pusser ned med sandpapir og bruker flytende fluor. Min kone har felleski og opplever ikke disse problemene. Er det noe å gjøre med dette og alternativt, hva med å begynne å bruke dem som klassiske ski?

    Svar
    • knystad sier:

      8. desember 2018, kl. 4:26 pm

      Hei og takk for spm. Beklager sent svar. Jeg er dessverre ikke inne her å svare så mye. Rubbski er egentlig ganske enkle. Om du har latt skiene dine stå ubeskyttet en stund (dvs festesonen) – ville jeg gått lett over med en stålsikling for å fjerne hardt belegg. Rubb opp med 80 papir – så med 100 papir – så med 80 papir igjen. Test skiene – om det iser betyr det at skiene KAN fungere. Iser det har du for mye feste – dvs du må justere festesonen. Dette er lett. Prøv å justere fremre og bakre del av festsonen med feks 150 papir – prøv igjen. Iser det fortsatt prøv med finere papir også i midten og enda finere papir forran og bak….fortsett prosessen til du har perfekt feste/gli. På enkelte renn har vi brukt ekstremt fint papir, fibertex og stålsikling – men vi har også brukt 40 papir. Husk at feste også kan justeres med bindingen – mer feste still fremover – mindre feste still bakover. Ikke bruk noe flytende før du har justert deg inn så godt som mulig med rett korningsgrad på slipepapiret. Lykke til!

      Svar
30. Anders sier:

    21. mars 2018, kl. 7:33 pm

    Hei,
    Ved bruk av hurtigglider: Anbefaler du å korke/rotorkorke hurtigglideren etter at den har herdet og før den børstes/poleres med nylonbørste? Har du noen anbefalinger i f.t. å øke slitestyrken?

    Svar
    • knystad sier:

      24. mars 2018, kl. 7:59 pm

      Hei du. Bare rist flasken, la den tørke minst 1 time, rotobørst ut med nylon, svinebust eller lignende. Ang øking av slitestyrke så er jeg usikker. Du kan jo prøve med feks fleece eller kork på rotoen. Vi bruker den mest til å beskytte sålen – ikke for å gå lengre distanser på – annet enn trening. Du får komme med gode råd og vink når du har testet. Takk for godt spørsmål.

      Svar
31. Ludvig sier:

    17. mars 2018, kl. 10:32 am

    Hei! Er det stor forskjell på skin care/ impregnering for felleski, og vanlige hurtigglidere for glidsonen? Eller kan man nesten bruke dette om hverandre på både fell og glidsone?

    Svar
    • knystad sier:

      21. mars 2018, kl. 7:19 pm

      Hei du og takk for bra spm. Dette er jeg litt usikker på da vi ikke bruker disse produktene veldig ofte. Grunnen til at man bruker skin care og ikke klisterfjerner er at man ikke ønsker at limet løsner. Viktig å holde fellen ren – og for de som ønsker å eksperimentere er jeg sikker på at det finnes rimeligere løsninger får å gjøre ren fellen, men som sagt kan jeg altfor lite om det. Flytende glidere, eller hurtigglidere som du skriver, fungerer iallefall utmerket som glidere. Det er en flott måte å spare tid slik at man kan konsentrere seg om de gode skiopplevelsene. De er selvsagt egnet til å gi gli samt beskytte glisonene – vil derfor tro at de ikke er egnet som regngjøring av fellen. Lykke til!

      Svar
32. Kalle sier:

    11. mars 2018, kl. 10:00 pm

    Hei,har du noe erfaring med Toko sine nye flytende parafin glidere,og kva bruker dere under før den i såfall? Blei fortalt at fleire løpere brukte den på 5-mila i kollen i helga.

    Svar
    • knystad sier:

      13. mars 2018, kl. 1:52 pm

      Mener du Helx 2 gul? Dette er et bra flytende toppingprodukt når man næmer seg null – og varmere. Ang de flytende gliderne som de har så kan de fungere som underlagsglidere – normalt er de også best når man nærmer seg null eller varmere – da må du legge dagens pulver på toppen. Det som er bra med flytende er at man sparer tid – men de er som alle andre glidere – bra noen ganger – mindre bra andre ganger 😉 Dette må man teste.

      Svar
33. Knut Borbe sier:

    10. mars 2018, kl. 11:33 am

    Hallo og takk for mye god info. Har du erfaring med de to nye Rode t-line voksene -1/-7 og -3/-10. Når bør disse prøves og tilsvarer de noen av standar voksene til Rode?
    Mvh Knut

    Svar
    • knystad sier:

      11. mars 2018, kl. 6:21 pm

      Hei du. Hva heter de nye smørningene som du har. Beklager jeg kan ikke alle smørningene på rams på temperaturene 😉 Generelt er T-line Rodes «racingversjon» av standardlinjen. De mest kjent er V0, VPS, VXPS – av disse er V0 og VPS ofte brukt pga av at de gir bedre feste men tilsvarende glid i forhold til sine tilsvarende varianter i vanlig serie – eller sagt på en annen måte – du kan smøre litt kaldere og få bedre gli 😉

      Svar
      • ritalyngmo sier:

        12. mars 2018, kl. 7:53 am

        Hei, har du noen råd om hva man skal bruke som festesmøring til salta løype. Forholdene er langt på pluss siden.

        Hilsen Rita

        > 11. mar. 2018 kl. 18:21 skrev knutnystad : > > >
      • knystad sier:

        13. mars 2018, kl. 1:50 pm

        Hei og takk for spørsmål. Det er vanskelig å si noe om uten å vite temperatur på snø og luft, men fra det du sier så høres det ut som klisterføre. Man bruke salt for å få snøen til å binde seg. Det blir som regel da minusgrader i snøen, men etterhvert reduseres denne effekten og det blir løsere/varmere. Jeg vil anbefale at du prøver klister eller klister dekning (normalt gjør vi det på minusgrader – men går du rett etter at det er saltet kan dette være et bra alternativ for å unngå ising). Bruk følgende – sandpapir, smelt in KX20, legg violett spesial (Rode) klister – så dagens klister – uten temperatur kan jeg ikke annet enn å anbefale feks et universalklister. Om du skal dekke så dekker du enten dagens klister, eller violett spesial. Er det høy slitasje må du vurdere om du skal ha violet rode mellom violet spesial og dagens klister. Lykke til.
      • ritalyngmo sier:

        13. mars 2018, kl. 2:56 pm

        Tusen takk. Det er varslet 5/6 grader og sol, ettermiddag. Våt skitten snø. Tror ikke saltet holder lenge.

        Hilsen Rita Sendt fra min iPhone

        > 13. mar. 2018 kl. 13:50 skrev knutnystad : > > >
      • knystad sier:

        21. mars 2018, kl. 7:19 pm

        Håper det ble en bra skitur 😉
      • ritalyngmo sier:

        21. mars 2018, kl. 7:38 pm

        Tusen takk for gode råd. Det ble Rode lilla og Rode blå som dagens klister. Super feste og god gli. Ble 2 ganger verdensmester for all airline in the world i Kitzbuhel. Kjempegøy å vinne😆

        Hilsen Rita Sendt fra min iPhone

        > 21. mar. 2018 kl. 19:19 skrev knutnystad : > > >
      • knystad sier:

        24. mars 2018, kl. 8:01 pm

        Fantastisk! Det var jo helt rått! Gratulerer!
      • Knut sier:

        12. mars 2018, kl. 4:11 pm

        De nye Rode voksene kommer uten navn, kun temp -1/-7 og -3/-10. Jeg mistenker at dette er «mellom europeisk» temp. Fikk teste dem litt under sist kulde periode. Og da var det -1/-7 som ga meg en WOW opplevelse i minus 12-18 grader. Sikrett fest uten at den tok glid i forhold til Rode green og blå multi. -3/-10 ga meg ikke noe spesielt utover «vanlig» vokser på føret jeg testet. Men vanskelig å få testet nok, derfor spørsmålet her på bloggen.
      • knystad sier:

        13. mars 2018, kl. 1:31 pm

        Temperaturen på boksen er nok mest anbefalinger 😉 Generelt om Rode kan jeg si at de fungerer veldig bra selv om man bruker de på et kaldere føre enn det som er anbefalt. Lykke til – husk svarene ligger å venter der ute på snøen. Smør en ski med en smørning – den andre med en annen – da lærer du fort 😉
34. Øyvind Fjeldksaar sier:

    9. mars 2018, kl. 1:56 pm

    Hei Knut
    Først av alt så virker du å være en kjernekar!
    Som det orakelet du er når det gjelder ski. Spørsmålet er relatert til Zeroski (rubbeski). Jeg finner så mye motstridene informasjon når det gjelder bruksområde. Jeg er godt dekket med smøreski (Salomon Slab og Madshus Redline). Jeg liker ikke felleski, føler at det subber for mye. Forsøkt med med «riktig»spenn» målt opp av spesialbutikk her i Oslo.
    Noen sier at det er kun rundt 0 grader en zeroski kan brukes, andre hevder at den fint lar seg benytte til slushføre også? Fant en fransk side hvor Rossignol skriver fra -3 til +3.alt etter behandling av sonen og snøstruktur. Hva er din erfaring?
    Bull ski og kajakk har gode tilbud på både Madshus Redline, Rossignol Xium WCS2 Rgrip og Fisher Speedmax Zero. Noen av disse du har bedre erfaringer med enn andre?
    Lykke til i Kollen!

    mvh
    Øyvind

    Svar
    • knystad sier:

      10. mars 2018, kl. 8:55 am

      Takk for rause ord 😉 Det setter jeg pris på. Rubbski er et veldig bra alternativ, men som alle andre typer ski så må man 1- ha rett føre, og 2 – rett behandling. Føreområdene er fra ca 0 og varmere, men dette er avhengig av fukt i snøen. Er det fukt kan du få skiene til å fungere inn på minussiden, men det er ikke ofte. Generelt kan man si at en rubbski fungerer på stort sett alt av klisterfører på plussiden – det kan ikke være for isete eller for mange isklumper – fuktig snø er nøkkelen. For å få skiene til å fungere må skien ha en relativ flat festesone som bærer deg i staking, men som kan tråkkes ned og man får brukt hele festearealet. Vi bruker å starte med stålsikling for å få en fersk såle – og dermed kunne få elastiske hår som ikke bryter av. (ikke bruk dette på de veldig myke rubbelagene). Deretter bruker vi en pussemaskin med 40 papir for å reise lange grove hår, så 60 for å reise kortere finere hår – så 80 for enda kortere finere hår – så avslutter vi med 80. Vær forsiktig så du ikke pusser hull i sålen. Om du seter negelen på ski og skraper skal ikke hårene falle av – det skal være et teppe av hår som er elastiske. Om du tar skien ut og den iser – perfekt – da kan du justere profil og lengde/tetthet av hår med finere og finere sandpapir for hånd til skien sitter. Noen ganger betyr det 100 papir – mens andre ganger kan det betyr 200 papir eller finere. Når skien er justert inn er det bare å gå fort som gjenstår 😉 Husk at du kan flytte på bindingen for å få bedre feste (fremover) eller gli (bakover). Fellski tror jeg bare du har vært uheldig med – jeg har selv et par av de nyeste Atomic – meget fornøyd!! Nå kommer Rottefella med den nye Movebindingen – da kan du stille deg inn på optimalt feste/gli. Lykke til!

      Svar
35. thomas sier:

    7. mars 2018, kl. 10:01 pm

    Hei Knut,
    lurer på om jeg skal kjøpe nytt rillejern. Har brukt rillejern til Toko så langt. Hva slags rillejern ville du anbefalle en ifrig mosjonist?
    Tusen takk på forhånd!
    Thomas

    Svar
    • knystad sier:

      8. mars 2018, kl. 7:28 pm

      Hei og takk for melding. La meg først si at det med rillejern er vanskelig. Vi har en egen testserie for hver slip vi bruker – dette pga av at hver enkelt struktur reagerer ulikt på et gitt rillejern. Det er ikke alltid at man får bedre gli av å rille skiene. Det beste å kjøpe et sett med flere ruller slik at du kan leke deg frem og teste det som fungerer best på dine sliper. På vått og skittent er det fornuftig å ha den gode gamle swix padda med 1 og 2mm rett. Lykke til.

      Svar
36. Morten sier:

    5. mars 2018, kl. 8:54 pm

    Hei Knut,
    Når dere tester gildprodukter.
    Tester dere forskjellige glidere alene først, og når dere har funnet en god glider tester forskejlige pulver på den valgte glideren?

    Svar
    • knystad sier:

      8. mars 2018, kl. 7:30 pm

      Hei du – godt spørsmål. Som regel tester vi forskjellige glidere med samme pulver på toppen, samt forskjellige pulvere med samme glider under. I begge tilfellene prøver vi å optimalisere den konstante faktoren. Håper det gav deg svar.

      Svar
37. Tor Egil Holmen sier:

    28. februar 2018, kl. 2:23 pm

    Hei Knut, smurte for min kone søndag på Öppet Spor. c105 basert på værmelding. Nysnø og ble betraktelig kaldere enn meldt ( ned mot -24 v Mångsbodarna). Noen rakk smøre om til c110. BSK-6 slip. Syltynt feste blå multigrade som hun oppfattet stjal minimalt med glid
    Tre spørsmål:
    1. Hvor stor forskjell kan det erfaringsmessig ha vært på disse pulverne? Noen hadde betydelig bedre glid enn fruen. Hva kan vi snakke om i tid på 90km?
    2. Hadde p16 under. Burde sikkert hatt kaldere HF glider også. Hvor mye kan det ha gjort på glid?
    3. Har også i ettertid fått råd om at burde brent pulveret raskere ( ikke helt sort) og kanskje ennå varmere enn 180gr ( fulgte SkiGo anb). Hva er din mening? Hva kan denne « feilen» ha betydd?
    Forsøker lære litt for hvert renn og skal i i,den igjen til Birken så enhver tilbakemelding verdsatt. Last but not the least – gratulerer med kjempejobb i OL!

    Tor Egil

    Svar
    • knystad sier:

      2. mars 2018, kl. 10:33 am

      Hei og beklager sent svar. Takk for spørsmålene. Uten å ha vært der er det vanskelig å gi det noe 100% fasitsvar – men jeg forsøker. Spm 1 – usikker – men det er ikke noen stor forskjell. Det viktigste er at du hadde pulver under skiene. Erfaringsmessig er det større forskjell på hvilken glider du har under pulveret – enn selve pulveret. Spm 2 Glideren er nok ganske så rett. Vanskelig å si hva som hadde vært bedre – for å finne ut av dette måtte man ha testet ulike glidere på testski med samme pulver på toppen. Først da får man svar på mikrokjemien over tid. Det er også slik at enkelte glidere/pulvere slites forskjellig – dvs har ulik tapskurve over tid. Et godt råd når det er kaldt – smelt inn glideren flere ganger før du skraper/børster. Spm 3 – nå er du inne på metodikk. Også dette må testes. Her er noen forskjellige metoder å tenke på raskt kontra sakte, 150gr til 210gr – børste opp og brenne to ganger – Man må alltid teste hva som er best – og gjerne over den distansen som skal gåd OG da skjønner du at dette blir vanskelig uten et stort testteam og mange par ski. Alt i alt synes jeg du gjorde smarte valg. Det er umulig å si hva utkommet hadde blitt om du hadde valgt andre løsninger – der må man bruke erfaringer fra trening og testing. Beklager at det ikke ble noe fasitsvar – du har gjort veldig mye riktig. Ingen skam å gjøre ting enkelt – det gjør som regel alltid susen! Lykke til i Birken. Takk for OL-gratulasjoner . mange som fortjener en klapp på skulderen for innsatsen de la ned 😉

      Svar
38. Espen Langnes sier:

    27. februar 2018, kl. 12:07 pm

    Hei. Skal jeg velge myke eller litt stivere zeroski? Går på fischer ski, veier 67kg og liker å gå på ski som passer løpere som er litt tyngre. Selv føler jeg at jeg får bedre glid og bra feste i forhold til andre uansett hvilke ski jeg velger. Hvilken fa verdi er det som gjelder på zero skia til fischer? Tenker å kjøpe brukt da disse zero skia blir lite brukt.

    Svar
    • knystad sier:

      2. mars 2018, kl. 10:36 am

      Hei og takk for spørsmål- Her er det ingen fasitsvar. Jeg liker å måle opp skiene. Hvis du på halv vekt (14cm bak balansepunkt) – finner en ski med minimum 50cm festesone – dvs fra ca hælen og 50cm lang til 0.2mm i front – da er det et godt utgangspunkt. Om du måler skiene på 8cm bak balansepunktet bør det ikke være en stor lomme fremfor bindingen. Husk at du kan alltid justere feste med finere sandpapir – slik at du får optimalt feste/glid. Du kan også justere feste med å dra bindingen fremover (bedre feste) eller bakover (bedre gli – bedre å stake på). Lykke til. Fornuftig å kjøpe brukt!

      Svar
39. Aleksander Hornnes sier:

    21. februar 2018, kl. 9:27 pm

    Hei!

    Virker som om det foregår en revolusjon innen skismurning for tiden. Racing felleski og forbud av fluor produkter ser at som å være i vinden som aldri før.

    Hva ser du for deg at WC-sirkuset går med under skiene om f.eks 4-5 år fra nå av?
    Er det slutt på festesmurning og fluor?

    Går løperen med felleski, nanoprodukter som glider eller siklede ski?

    Spennede å se hva fremmtiden innen skismøring kan bring, hva tror du ?

    Svar
    • knystad sier:

      2. mars 2018, kl. 10:41 am

      Hei og takk for spm – jeg har dessverre ingen krystallkule å se inn i 😉 MEN jeg tipper at det blir en stund til man ser felleski på verdenscup. Mange bruker de til å trene på – veldig enkle og bra ski som krever lite vedlikehold og smørning. Har man en flaske med flytende glider og fellerens så kan man få fantastiske skiturer! Ang om det er slutt på festesmurning – nei det tror jeg ikke. En godt smurt ski er alltid bedre enn en felleski. Vi bruker av og til rubbski – men ikke ofte. Det er bare å fortsette å lære seg å smøre – det kommer du til å trenge OM du ønsker å konkurrere. Ang fluor – hvem vet. C8 teknologien er på vei ut – C6 på vei inn – men det kan bli enda mer restriktivt i fremtiden. Jeg tipper at smørningsleverandørene bruker mye tid på laben og ute i løypa for å finne alternativer som er minst like bra som gammel teknologi – dette er vanskelig – men burde være mulig. Hva kommer til å endres? Smørning, såle, heftelag? Hvem vet. I en periode vil nok de aller beste lagene «hamstre» gammel teknologi – iallefall så lenge den gir en konkurransefordel. Husk at forbudene kom ikke som en konsekvens av at skismørning forurenser så dramatisk mye – men pga av at andre større industrier som bruker samme teknologi. Den som lever for se – den som er nysgjerrig finner fordeler før andre 😉 Lykke til.

      Svar
40. Morten sier:

    16. januar 2018, kl. 10:01 pm

    Heisann,
    Lurer på hvilke erfaringer dere har med stålsiklede ski, og hvilket føre de fungerer best på.
    Ser at flere bruker topping/ pulver på stålsiklede ski, men vil dette feste seg uten glider i bunn?

    Svar
    • knystad sier:

      18. januar 2018, kl. 11:22 pm

      Hei og takk for spm. Vi har testet stålsiklede ski opp mot det beste som vi bruker på WC, men så langt har det ikke vært bedre enn tradisjonele WC-smøremetoder. Å smøre pulver på en ren ski er ganske vanlig. Husk at pulver er superhydrofobt og skisålen er hydrofob – dvs begge er vannavstøtende. I praksis vil det si at pulverets effekt forringes over tid. Noen ganger er det bedre å legge pulver på glider – og andre ganger bedre med pulver rett på en ren ski. Det er ikke noe fasitsvar på når, men generelt når det er fuktigere og skitten snø. Håper svaret hjelper litt – lykke til.

      Svar