601 Responses to Smøre- og utstyrs-tips 2015

1. Erik sier:

   8. februar 2015, kl. 11:23 pm

   Hei. Veldig bra side dette her.
   Lurer veldig på det med klister med dekning. Hvis man legger en pute med klister, og dekker denne med tørrvoks, hvilken effekt har da klisteret bortsett i fra at tørrvoksen holder/sitter lenger?
   Skjer den en kjemisk reaksjon som gjør at voksen fester bedre til snøen når det er klister under?
   Har også lest at man gjerne bruker en kaldere voks når man dekker klisteret, enn den voksen man normalt skulle brukt iht temperaturen.
   Og hva er forskjellen mellom grunnvoks og klister i bunn, når den alikevel dekkes med voks?
   Forstår ikke helt dette her, bortsett i fra at jeg selv har erfart at det virker…

   Svar
   • knystad sier:

     10. februar 2015, kl. 10:55 am

     Hei og takk for spm. Av og til er det viktigste at det fungerer – og ikke nødvendigvis at man forstår hvorfor 😉 I korte trekk – smørningen under midten har en oppgave og det er å «feste» seg mot underlaget – dette ønsker man å beholde over tid uten tap av gli. Klister med dekning bruker man når det er harde/isete forhold og kaldere enn null grader. Vi trenger klister for å øke slitestyrken på smørningen (vanlig tørrgrunn ville medført for stor slitasje og tap av feste), samt tørrsmørning (dekning) for å få optimalt feste og bedre gli. Kombinasjonen av klister og dekning skal da gi den optimale kombinasjonen av tykkelse/slitestyrke (klister) og feste (klister/tørrvoks). Skiene som vi bruker på dette føret er typisk litt høyere/stivere enn vanlige tørrsnøski og tåler derfor litt mer smørning. Håper dette gav et ok svar. Takk igjen og ha en fin dag.

     Svar
2. Thor sier:

   8. februar 2015, kl. 9:13 pm

   Hei. dersom man skal ha et skipar nå. for så senere kanskje utvide om et år eller to. hva bør man ha. et universal par og i såfall ett som er kaldski med høyere smøre lomme enn en vanlig tørrsnøski, eller varmski som har lavere smørelomme enn rein klisterski? eller er det bedre å ta en kaldski først og heller gnu syltynt når man må ha klister for så å kjøpe klisterski senere fordi man ikke senere ønsker en smøreski for universal føre? blir det til at det ideelle er kald, klister og zero ski eller er zeroski heller en nr4 ski slik at en smørbar redline universalski alltid er fornuftig, selv om man ikke har klisterski men senere skaffer seg tørrsnøski.

   vurderer å skaffe en redline ski nå som sportslageret selger for 3799 en periode av årets modell. synes det var en fin pris. men det er kun cold varianten da.

   men det jeg vil er at du sier litt om hva en typisk turløper bør ha av ski. jeg kan uansett bare ha en ski nå. men mulig flere neste år eller året etter dette. spørsmålet er rein kaldski eller en universal ski. og i fall universal, er det mest fornuftig med en kaldsnøtype universal eller en klistertype universal som er litt lavere enn normal klister. tenkte på hva slags føre for universal er mest fornuftig? korte eller lange trykksoner/glidsoner.

   bruker dere universal ski eventuelt når? eller er det bare zeroski dere går på ved universal føre?

   håper så utfyldene svar som mulig.

   takk.

   Svar
   • knystad sier:

     10. februar 2015, kl. 10:48 am

     Hei og takk for interessant spm. Jeg har en ganske så enkel anbefaling basert på et spørsmål. Hva er snittføret der du gårog når du trener? Dvs hvilket føre har du mest av når du er ute på ski? For å sikre at du beholder skigleden ville jeg kjøpt et par som egner seg best på dette føret. Etter det ville jeg utvidet skiparken iht følgende vurderinger – antatt føre der du ønsker å konkurrere – eller føre der du trener som er ikke dekket av første skipar. Skulle jeg kjøpt ski selv – ja da hadde det vært lett. Et universalpar klassisk og et universalpar skøyting.
     Generelle råd – en kaldski har lange kontaktsoner i gliflatene (fremme og bak) en varmski har korte kontaktflater i glisonene. Spennet på en varm ski er brattere og høyere for å tåle tykkere smørning (klister) og visa versa for en kaldski. En universalski er en mellomting – dvs du må smøre litt tykkere når det er kaldt, og litt tynnere på klister.
     Om du har en gammel ski – ja hvorfor gjør du ikke den om til en rubbski? Rubb opp festesonen og du har en ski du kan bruke på stort sett alle fører der det er plussgrader og myk snø. Lykke til.

     Svar
     • christian sier:

       12. februar 2015, kl. 8:27 pm

       Hei. Hvor lenge holder f.eks. en Redline ski dersom man bruker den som rubski. jeg tenker på mye bruk av sandpapir under. Vil det ikke være begrenset hvor mange ganger man kan justere dette før det blir et slags ‘innhukk’ der såle er pusset vekk? Slik at man ikke får feste til slutt? Eller forsvinner så lite såle at det ikke er noe problem, at man heller bør slipe skien før dette faktisk har noe å si?
   • Karl Erik Melbye sier:

     10. februar 2015, kl. 12:38 pm

     Hei Thor
     Om du ønsker flere par ski til forskjellig føre. Følg med på Finn.no der ligger det stadig mye bra ute for salg. (Bare sjekk at vekt etc stemmer)

     Svar

3. Tilbaketråkk: Smøre- og utstyrs-tips 2015 | knutnystad

4. Jensen sier:

   4. februar 2015, kl. 12:22 am

   Hei!

   Jeg skal gå til innkjøp av nye ski og tenkte kanskje jeg kunne spare noen lapper ved å gjøre det nå når senvinteren nærmer seg. Jeg har alltid gått på Fischer og tenker at jeg fortsetter med det. Regner med det kanskje er lettere å spare noen kroner på 14/15 modellene nå som 15/16 modellene kommer med nytt design (selve skien er vel ikke endret merkbart?). Skjønner at utvalget vil være mindre enn ved sesongstart, men regner med butikker som er spesialisert på racingski ikke selger noe de ikke ville gått på selv og at skiene de har i butikk vil være like gode som hvis de ble plukket på bestilling (sett at de passer mine mål og ferdigheter). Synes det er skummelt å kjøpe ski, da man aldri helt vet hva man får og lurer derfor på om du vet noe om butikker som Sportsbua, Sportshuset Melhus og Hank sport i Trondheim? Jeg skal kjøpe kaldski og dekkski, har du noen tips om hvilke egenskaper du ville satt pris på hos slike typer par? Jeg har tidligere gått aktivt og er nå i helt grei form (har som mål å komme inn på rundt 3 timer i birken hvis føret blir på høyde med i 2012)

   Svar
   • knystad sier:

     4. februar 2015, kl. 6:01 pm

     Hei og takk for spørsmål. Det er ikke noe mer utrygt å kjøpe ski nå. Eneste utfordringen er, som du sier, at muligens er utvalget litt dårligere. De butikkene du nevner er gode – i tillegg kan du feks vurdere også Selbusporten samt andre spesialbutikker i området. Ta deg en ringerunde og spør hva de har tilgjengelig. Husk å oppgi vekt, høyde samt nivå på deg som løper. Det viktigste er skiegenakspene . uavhengig av merke, model, lengde (bruker du 207 er det ikke noe stress å bruke 202 eller motsatt) eller design. Generelt sier vi at en kaldski skal ha lengre kontaktsoner (når du legger skiene sammen og klemmer på de på ca 8cm – hold skiene opp mot lyset og se på kontaktflaten mellom skiene) – og desto varmere føre en ski skal brukes på, desto mer skal den sprike i tuppen og på bakskien. En kaldski har også typisk en relativt lang festesone, men slak. Dette er lett å sjekke – se på målingene og finn ut hvor feks 0,15 er på halv vekt når skien er målt 14cm bak balansepunktet – merk deg hvor langt frem dette er – se så på distansen mellom merkene 0,1 – 0,2 – 0,3 osv. Er det korte mellomrom mellom disse er festesonen bratt – det kan bety stiv…og det kan bety at skien må ha/tåler mye smørning – er det lengre mellomrom er skien myk/for myk – og tåler lite smørning. En klister med dekning ski skal være litt stivere – samt kan sprike litt mer. Husk at det er ikke nødvendigvis slik at ski som det står COLD på har kalde skiegenskaper – det samme gjelder om det står PLUS (ingen automatikk at de har skiegenskaper for plussgrader). Let først etter skiegenskaper uavhengig av hva det står på skia. For å få mest ut av skien må den slipes OM du feks fant en kaldski som det står pluss på – MEN du behøver ikke – dette er kun for å få maks ut av skias gli – struktur bør matche skiegenskapene og bruksområde. Butikkene er interessert i å selge ut skiene sine – du får si til de at du kjøper to par under forutsetning om at du får bytte om skiene her dårlige….jeg vet mange sportsbutikker i Oslo gjør dette for sine kunder. Ha en fin kveld og lykke til.

     Svar
     • Jensen sier:

       16. februar 2015, kl. 9:07 am

       Takk for nyttig svar!

       Jeg har funnet noen ski på finn.no som virker bra. De er plukket på «75-80kg» til en løper som satser på nasjonalt nivå, men nådde ikke helt opp i hans skipark. Selgeren informerte at skia går i null på 49 kg (på 7 cm), hvordan tror du denne blir å håndtere med mine 72kg og ganske gode teknikk?
     • Jensen sier:

       5. mars 2015, kl. 2:15 pm

       Takk for nyttig svar!

       Jeg har funnet noen ski på finn.no som virker bra. De er plukket på «75-80kg» til en løper som satser på nasjonalt nivå, men nådde ikke helt opp i hans skipark. Selgeren informerte at skia går i null på 49 kg (på 7 cm), hvordan tror du denne blir å håndtere med mine 72kg og ganske gode teknikk?
     • knystad sier:

       5. mars 2015, kl. 2:28 pm

       Tja 😉 Det er vanskelig å svare på uten å vite noen mål, eller kommentarer fra løperen. Valgte han de bort for at de var for myke? Da burde de passe bedre for deg enn om han valgte de bort for at de var for stive 😉 At skiene går i null på 49kg på 7cm er passende, MEN man må vite mer om festesone, nullpunkter, høyder i balansepunkt, skiegenskaper…samt ditt tiltenkte bruksområde….da kan man gjette mer…før man til slutt får det endelige svaret når man testet på snø 😉 Et godt råd…få mer info fra løperen.
5. Håkon sier:

   31. januar 2015, kl. 12:46 am

   Hei Knut!
   Har etter en del år med mye klassisk og svært lite skøyting kjøpt meg nye skøyteski og har store planer om få taket på skøyting igjen. Gikk tidligere aktivt NC med brukbare resultater og hadde relativt bra skøyteteknikk. Teknikken har sikkert forfalt noe i løpet av årene, men er ikke dårlig vil jeg påstå. Har dog merket at skiene har en tendens til å touche hverandre helt bakerst på skien når jeg skøyter, så den bakerste delen av den ene skien treffer den bakerste delen av den andre når jeg skyver fra en side til side. Dette skjer hovedsaklig i padling, da vinkelen skiene danner er større enn ved enkel- og dobbeldans, men også ved de to sistnevnte teknikkene av og til. Jeg er 178 cm lang, med normal beinlengde (antar jeg) og har 192 cm lange ski (Fischer Speedmax), så tror ikke skiene er for lange, hva tror du? Har du noe kjennskap til dette og noen idé om det typisk kan skyldes for lange ski, eller om jeg bare setter beina for tett inntil hverandre når jeg skøyter? Vet ikke hvor mye det har å si at dette skjer, men føler det ødelegger litt rytme når jeg går.

   Svar
   • knystad sier:

     3. februar 2015, kl. 11:49 pm

     Hei og takk for spm. Det er sikkert mange som sliter med det samme. Det er vanskelig å gjette utifra hva du beskriver da jeg ikke har sett deg i aksjon, MEN om jeg må gjette så vil jeg nok si at årsaken er at du vinkler skiene for mye. Jeg er ingen teknikktrener, men er her noen raske tips.
     1 – balanse – stå på skia 2 – kompresjon – drop ned på skia, akkurat som at du tar utfører einbenskneløft MENS du fremdeles har balanse på skia, 3 Skyv – og husk det er skyvet som skal resultere i tyngdeoverføring. Det kan lønne seg å tenke på at du skal skyve NED i snøen, og ikke utover eller bakover – husk også å plassere skia (som du ikke sparker ifra på) der du kan umiddelbart gå over til neste skyvfase. Det kan også lønne seg å tenke på at skyvet skal starte mot hælen og ikke på tåspissen. Gi deg tida – konsentrer deg om å ha mindre vinkling på skia….så tror jeg at du vil se resultater. Høres iallefall ikke ut som at det er noe feil med lengder på skia. Lykke til med øvingen!

     Svar
6. Karoline sier:

   23. januar 2015, kl. 11:28 am

   Hei Knut!
   Dette er spennende lesing, takk for mange gode råd. Jeg har et spørsmål om spenn på klassisk-ski. Jeg er tidligere aktiv langrennsløper på junior-nivå. Har ikke gått så mye siden jeg ga meg, men har trent mye annet og er i god form. Jeg antar også at en del teknikk sitter igjen fra yngre dager. De siste årene har jeg begynt å gå mer på ski igjen, og jeg fant ut at jeg skulle unne meg et par nye ski (15 år siden sist). Valget falt av gammel erfaring på Fischer RCS. Jeg kjøpte et par i spesialbutikk til min vekt (58-60 kg) og fikk målt opp festesoner. Etter et par turer merket jeg at jeg hadde dårlig glid, og at skiene virket «døde». Jeg sammenlignet da spennet med mine gamle, gode ski (som var kjøpt til en vekt på ca 56 kg). De gamle skiene var mye stivere. De nye var faktisk så myke at jeg kunne klemme dem flate med en hånd. Jeg tok med meg skiene tilbake til butikken og spurte om dette var slik det skulle være, og fikk til svar at «nei, her må det har skjedd noe». Jeg fikk så nye ski (faktisk dyrere modell med karbontupp), som var merket 053, men selgeren viste meg en tabell hvor det framkom at det skulle funke greit med opptil 60 kg.
   Har nå prøvd disse nye skiene et par turer, og er usikker på om jeg har fått for myke ski igjen. De er veldig stabile å gå på, men det er veldig lite «liv» i dem og jeg føler ikke at jeg må jobbe noe for å trykke dem ned og få feste, selv når det snør og er løst i sporet. Har bare lagt to tynne lag med VF 40 (blå) og to tynne med VF 50 (lilla). Når jeg klemmer skiene sammen går det veldig lett frem til det er igjen noen få mm, som er harde å klemme sammen. Hva tenker du? Bør jeg klage igjen? Hva kan ha skjedd med de første skiene? Jeg beklager langt innlegg, og håper du tar deg tid til å svare.

   Svar
   • knystad sier:

     26. januar 2015, kl. 5:52 pm

     Hei og takk for melding. Jeg beklager at du har fått noen problemer med skiene dine. Det er selvsagt ikke noe hyggelig. De fleste sportsbutikker er gode til å velge ut rett ski til sine kunder, og Fischer har meget høy kvalitet på sine ski. Her høres det ut som om at noe galt har skjedd. Ut ifra det du beskriver høres det ut som om at skiene dine er for myke. Om du har kanonfeste og de subber med 4 tynne lag – ja da er de iallefall for mye for våre standarder. Du sier at skiene er oppmålte – men ser du noen slitasje under skiene? Før du evt leverer skiene inn igjen ville jeg vurdert følgende. 1. Smør tynnere/kortere der det er slitasje. 2 – flytt bindingen bakover. Om dette ikke fungerer mener jeg, basert på det du skriver, at du bør gå tilbake til sportsbutikken. Har du noe mer info om oppmålingene så kan det hjelpe meg å forstå din situasjon bedre. Hva er feks høyde p åhel og halv vekt? Kan du gi meg hele serienummeret på siden av skien? Vi snakkes.

     Svar
     • Karoline sier:

       3. februar 2015, kl. 2:19 pm

       Hei! Tusen takk for tilbakemelding. Jeg har nå prøvd skiene litt mer, og kan komme med litt mer info. Jeg har også prøvd meg på «papirtesten», og har en sone mellom det som er målt opp som 0,2 foran og 0,2 bak hvor papiret ikke stopper (det er målt opp 0,1, så en avstand på ca 5 cm, så 0,2, 3cm avstand, så 0,3, 2cm avstand, så 0,4 foran, og tilsvarende bak: 0,1, 4cm avstand 0,2, 2 cm avstand 0,3. Tok papirtesten på de gamle skiene mine også, og ser at der går smørelommen litt lengre bak (bak helen), mens sluttspennet virker å være ganske likt, selv om det er mye større mellomrom mellom de gamle enn de nye skiene når de ligger såle mot såle i hviletilstand.

       Slitasjen på festesmøringen på de nye skiene skjer innenfor 0,2-0,2-sonen, litt mer foran. Jeg har smurt litt kortere foran de siste turene (innenfor der det er slitt) og det virker bedre. Bruker SNS, så kan dessverre ikke flytte bindingen bakover. Tok en økt i garasjen i går kveld (har ikke fått gjort dette ordentlig før nå), hvor jeg renset og børstet skiene la på CH6, varmet inn tre ganger og siklet og børstet, og så la jeg LF6 som jeg varmet inn to ganger, siklet og børstet. La på to lag blå V30, og tenkte å legge to lag Rode Blå Super i kveld. Etter mine beregninger, skulle jeg da ha gode ski på kveldens intervalløkt, jeg er spent på responsen fra skiene.

       Har ikke hele serienummeret her nå, men skal finne det i kveld. Hva mener du med høyde på hel og halv vekt? Lønner det seg å ha en lengre smørelomme, eller kompenserer man greit med å smøre kortere/tynnere? Hvorfor/hvorfor ikke?
     • knystad sier:

       3. februar 2015, kl. 11:16 pm

       Hei og takk for detaljert beskrivelse. Oppmålingene i smøresonen er ganske så likt det du ser på et kart. Lengre avstand mellom linjene betyr slakt terreng, og kortere mellomrom betyr brattere. Det du har er ganske så langt mellomrom mellom 0,1 – 0,2 – 0,3 osv. Du har gjort helt rett i å smøre kortere enn 0.2 når du ser at det er slitasje. Papirtesten bekrefter dette. Jeg vil nok tro at du kan smøre fra ca 0,3 forran til midt på helen eller til 0,3 – hva enn som er lengst frem. Når du måler festesonen din – hvor lang er den? Hva er lengden på skia? Du får prøve deg frem med tynne lag helt i front, samt tynne lag bakerst på skia. Smør litt tykkere (ekstra lag) fra ca innfestingspunktet på bindingen og 15cm forover. Sjekk etter hver tur om det er noen slitasje – marker på skia der du tror den tåler mer/mindre feste. Ang festegrunn så er 4 lag smørmning på en ski veldig lite (selvsagt alt etter hvor tynt du smører). Tåler ikke skien mer – og du opplever at den subber – ja da er nok skien desverre litt for myk for deg og ditt niva.
       Høyde på hel og halv vekt er et nummer som ofte står på skien. Når sportsbutikken måler opp skiene vil de feks skrive et tall som er feks 1,09/0,24, som indikerer høyde i balansepunktet når skien er målt på hel og halv vekt på 14cm.
       Det er ikke noe galt i å ha en ski som er lett å få feste på, MEN det er alltid godt å ha en ski som tåler noen flere lag, er lett å stake på, og som glir nedover – da blir gjerne festesonen litt lengre. Det er vanskelig å finne en lav kort smøresone som har nok sluttspenn til å fungere optimalt…..derfor velger vi ofte en som er litt høyere og lengre….
7. Olav sier:

   20. januar 2015, kl. 11:57 am

   Hei! Hva er bra kammerhøyde på kaldsnø (tørrvoks ski). Jeg har et par redline ski med kammerhøyde 1.30 ved halvvekt og 0.26 (viss jeg husker rett) ved helvekt? Er dise tallene greie? Føler at skiene glir dårlig og at de subber selv om antall lag voks ikke er mer enn anbefalt. Spesielt ved staking. Ser også at foretningen bare har målt opp til 0.2 og ikke 0.1. Er dette vanlig?

   Svar
   • knystad sier:

     22. januar 2015, kl. 2:32 pm

     Hei og takk for spm. I utgangspunktet er målene dine helt OK. De er statiske mål som er målt på 14cm – dvs de i utgangspunktet forteller deg hvor du skal møre feste UTEN at det GÅR UTOVER din gli (når har du vekten på 14cm?) Husk at målene er 1.3mm og 0,26mm – dvs det er ikke «store» høyder vi snakker om 🙂 Neste gang du smører skiene vil jeg anbefale et par ting.
     1 – flytt bindingen to knepp bakover
     2 – smør til 0.2
     3 – sjekk etter turen om det har vært noen slitasje og mer deg hvor. Er det slitasje i front – smør kortere…er det bak – smør kortere – er det i midten – smør tynnere der. Der det er inge slitasje vet du at der kan du smøre tykkere/lengre. Er det vanlig at man måler bare til 0,2 – nei – normalt er det fra 0,1 – jo flere tall jo enklere er det å forstå smørelommen. Jo mindre distanse det er mellom tallene desto brattere er spennkurven (stivere) – og jo lengre mellomrom det er imellom – jo slakere kurve er det i festesonen. Er skien helt håpløs så ville jeg anbefalt deg å byttet den inn 😉 Lykke til og ta kontakt om det er noe.

     Svar
8. Patrick Fossum Kristoffersen sier:

   19. januar 2015, kl. 9:23 pm

   Hei!

   Først vil jeg takke deg for at du som norges «smørekonge» deler erfaringer med verden her på bloggen. For meg som er «smøringsnerd» er det mere spennende å lese her enn å følge med på fotball. (Er over gjennomsnittet interessert i fotball, så du kan ta det som et komplement)

   Har et spørsmål angående børsting av glider.

   De fleste smøringsprodusentene sier at man skal børste glideren av med en metallbørste til det ikke kommer mere glider. Ta f.eks. Swix, som anbefaler sin stålbørste. Den børsten har jo buster med relativt stor diameter. Spøsmålet er om at det å børste med bare den børsten er det optimale? Den tar jo ikke glideren som ligger dypest i strukturen. Selv har jeg blitt hekta på å bruke en «ultrafin» stålbørste for å få ut alt. Sålen blir jo ikke like blank etter jeg har brukt den, så mere glider må jo være borte. Har dere gjort noen erfaringer på dette? Er en blank såle børstet bare med en grov børste bedre enn en «matt» såle børstet så godt man klarer med markedets utstyr? Er det eventuelt noen forskjeller hvis man skal legge topping?(f.eks. bedre å la litt glider bli værende dypt i strukturen hvis man skal gå på ren glider og best å børste sålen helt ren hvis man bruker pulver og/eller flytende) Eller er dette avhengi av føre og struktur?

   Og er polering egentlig nødvendig?

   Mvh.
   Patrick

   Svar
   • knystad sier:

     20. januar 2015, kl. 12:01 am

     Hei og takk for flotte ord OG et meget interessant spørsmål. Et slikt spørsmål kan bare lede til et langt svar. Håper jeg kan være ryddig nok i mitt svar 😉 Det skal sies at jeg støtter meg ikke til eksakt vitenskap når jeg svarer på ditt spørsmål, men jeg håper alikevel jeg kan belyse temaet – og om ikke annet kanskje gi deg noen ideer om hva som er verdt å teste. Børster kommer i mange ulike varianter – både når det gjelder materiale og tykkelse på hår. Rent logisk vil diameteren på hårene ha inflytelse på hvor langt ned i mikrostrukturen du trenger ned. Jo finere hår, som du sier, jo dypere ned i strukturen kommer du. Når vi gjør ren skiene bruker vi fluor-rens, samt at vi børster med en veldig fin og myk stålbørste – dette for å få skien så ren som mulig. Når vi børster vanlig glider bruker vi først en av de «grove» børstene som du beskriver, før vi går over med to finere rotobørster – en stål og en stiv naturbust (red creek). For pulver bruker vi en annen børste for å børste/polere – den er ikke metall. Rådet om å børste til ikke mer kommer opp høres rett ut – da tykkelsen på hårene def. hvor mye glider børsten kan få «tak» i. Hvor tynn/tykk diameter er rett? Det vet jeg desverre ikke. Spm ditt om en grov/blank eller fin/matt såle er best – det vet jeg heller ikke svaret på – men det er jo lett å teste. Som oftest er nok svaret som med alt annet man tester – det kommer ann på føret. Kanskje en metode er best 9 ganger og den andre best 1 gang. Om du er nysgjerrig så prøv på dine ski – gjør en metode på en ski, og en metode på den andre. Legg produkter og gå ut og test. Husk å bytte ski ofte – kroppen venner seg fort til en forskjell – og etterhvert føles alt likt. Den største forskjellen merker man de første 10 metrene etter at man har byttet. Et par teste på forskjellige fører burde gi deg noen svar.
     Så over til dine andre spm. Smørning kan i teorien trekke inn i de amorfe sonene på skien. De «åpningene» er så små at selv om du bruker en fin børste så «når» du ikke den glideren. Kuzmin mener at skisålen ikke kan ta opp glider – men hvorfor får vi da som regel alltid bedre resultat med glider under pulver? Rent empirisk er det som oftest en fordel med en HF glider under skien, samt med pulver på toppen av glideren.
     En fin børste vil rense strukturen bedre, slik at du får eksponert den strukturerte overflaten – dette burde gi et bedre resultat. Husk CH (smørning uten fluor) skal i teorien trekke lengst inn i sålen, lf litt mindre, hf litt mindre, og FC er coatingprodukter. Ditt siste spm er om polering er viktig – for pulver ser det ut som at det er viktig slik at du får renset strukturen.
     For enkelte flytende ser det ut til å gi et negativt svar om man børster for mye – og for andre er man helt avhengige av å polere mye – du spør om dette er avhengig av føre og struktur? Iallefall avhengig av føre – det du spør om er metodikk – og da sier det seg selv at du har åpnet et vepsebol der mange vil si at deres metode er alltid rett, få vil ha vitenskapeilige svar, noen vil ha empiriske erfaringer, og for resten av oss som ikke har funnet for mange universelle sannheter er det bare å teste for å få erfaringer. Spør du meg hva jeg tror (ikke vet.) da ville jeg sagt. Bruk en fin stålbørste til glideren da den fjerner mer glider fra strukturen – uavhengig av hva toppingen skal være – legger du pulver så husk å poler – legger du flytende så er det avhengig av produktet 😉 Lykke til – finner du ut noe så får du skrive noen linjer.

     Svar
     • Vegard sier:

       2. februar 2015, kl. 2:48 pm

       Hei

       Angående din diskusjon med Patrick om børsting:
       Jeg har alltid trodd at metallbørster er egnet for å «friske opp» sålen før glider-pålegging. Men at de er for harde for børsting etter gliding/sikling. – At de vil grave for hardt i sålen og ødelegge effekten av gider.

       Men av deres diskusjon ser det ut til at jeg tar helt feil? Dere bruker altså metallbørster også etter gliding/sikling? Right? Gjelder dette selv om jeg ikke skal legge pulver? Jeg kan altså bruke metallbørste etter innvarming og sikling f.eks. om jeg skal gå renn på HF6?
     • knystad sier:

       3. februar 2015, kl. 11:39 pm

       Hei og takk for spm. Mine svar er kun basert på de erfaringer som vi har i vår prepping. I korte trekk kan man si at finere hår når lengre ned i strukturen, kortere bust er mer agressiv. De finere stålbørstene er ganske myke og skånsomme. Om de er skarpe i endene så drar vi et sandpapir over. Poenget er at endene på børsten skal dra med seg gliderrester fra strukturen slik at den blir eksponert. En HF glider skal i teorien trekke inn i de amorfe sonene, dvs den glideren du har er «inni» skia. Vi bruker metallbørster etter gliding/sikling, samt også for rengjøring (fine, tynne, myke metallbørster). Spm ditt om dette gjelder selv om du ikke skal gå løp på pulver en på HF6 er jeg ikke sikker på. Vi går aldri løp på HF glidere 😉 Skulle jeg gjettet ville nok stålbørsting som vi gjør idag være best, men man kan aldri være sikker. Grunnen til det er følgende. Hvor lang er distansen? Vil en ubørstet ski trekke til seg mer forurensing? Vil en stålbørste «ripe» opp coatingen som HF vil gi (selv om den ikke gir en coating som et pulver er den hydrofobisk), vil man tjene mer på å eksponere strukturen? Et enkelt tips – prøv en løsning på venstre ski, og den andre på høyre ski – gå noen km – bytt ski – gå noen km – bytt ski – jeg vil tro etter noen byttinger så finner du nok ut hva som er best DER OG DA en annen gang kan svaret være annerledes. Lykke til.
9. KRISTIAN sier:

   19. januar 2015, kl. 1:46 pm

   Hei. Føle ofte at rub føre er veldig skeldent. Istedefor å kjøpe rubbeski, og istedefor å banne å skjelle fordi det er 0grader, det snør og skia valgte å bli stylter istedefor ski. Kan jeg da bare dra av all festesmøring og rubbe med sandpspirc80 og ut og gå? Eller er det ikke så enkelt? Og er det best å bruke universalski eller kaldski til dette? Varmski har vel for høy smøresone til at det funker,?

   Hvor mye bedre er zeroski?

   Fortell litt om dette om du har lyst.

   Svar
   • knystad sier:

     20. januar 2015, kl. 12:10 am

     Hei og takk for spm. Rubbski er en spesialski som først ble brukt for det føret som du beskriver med fallende nysnø rundt null. Siden den gang har vi brukt skiene på mange forskjellige fører over 0 grader, der snøen er relativt myk og fuktig. Fremgangsmåten er ganske så enkelt for oss. Stålsikling for å få frem mykt fersk belag, så bruker vi en pussemaskin med feks 60/80 papir. På Fischer sine butikkski som har et mykt materiale bør man være mer forsiktig. På rubbski starter man alltid med for mye feste – om det iser og lugger litt – da fungerer rubb. Etter det justerer vi rubben med finere og finere sandpapir – helt til gli og feste er optimalt, Husk at du trenger finere og kortere hår i endene av rubbsonen – og grovere rett forran bindingen. Når du er ferdig å bruke rubbskien så bør festesonen beskyttes slik at sålen ikke oksiderer og blir hard. Bruk plastikktape eller lignende.
     Hva er den beste rubbskien? Det kommer ann på føret – noen ganger er det det ene belegget, noen ganger det andre – det varierer like mye som vanlig smørning. Så til ditt spm – det er absolutt ikke noe problem å bruke en vanlig ski – bruk helst en universalski eller en kaldski som har en lang og lav festesone – mao en ski som er lett å få feste på. Lag deg en rubbski og juster rubben med finere og finere sandpapir – helt til du er fornøyd….da blir det ingen banning – bare smil og glede. En rubbski kan du bruke fra 0 til +20 – ikke alltid bedre enn vanlig smørning – men den funker og sparer deg ofte for tid og penger 😉

     Svar
10. Jarle sier:

    17. januar 2015, kl. 4:05 pm

    Hei og takk for en meget informativ blogg!
    Jeg er tidligere aktiv langrennsløper og nå mosjonist. Skiene jeg brukte tidligere har blitt for myke for meg og jeg er nå på utkikk etter nye. Jeg tenker å kjøpe 2 par klassiskski som skal dekke det meste av fører til fremtidige turrenn. Hvilke typer ski ville du anbefalt? Jeg tenker at jeg kommer langt med et par kaldski og et par «dekkningsski», med litt mykere spenn enn en ren klisterski. Ville du vurdert anderledes? Vil det være en fordel med kaldski som spriker lite? Vil du anbefale «dekkningski» som spriker mye eller lite?
    Jeg har også fått tilbud om å få plukket ski fra Peltonen, hva tror du om det vs. å få plukket ski hos Madshus eller Finor? Mange rare spørsmål her, men håper du har noen gode innspill til kjøp av nye ski for nye personlige rekorder.

    Mvh
    Jarle

    Svar
    • knystad sier:

      20. januar 2015, kl. 12:30 am

      Hei Jarle og takk for spm. Beklager litt sent svar, men var i Estland noen dager – og drar imorgen til Falun. Skien er det absolutt viktigste verktøyet. Det er viktig at man tenker gjennom hvilke fører er det størst sjangs for at man trenger? Er det alltid kaldt på det løpet man ønsker å delta i? Er det alltid kaldt der man trener? Hva er viktigst? En kald ski skal ha store kontaktflater – dvs lite sprik -en rød klisterski skal ha mye sprik. Hva ville jeg gjort om jeg var deg? Jeg velger å svare slik pga av at jeg ikke kjenner til deg, ditt nivå, hva dine ambisjoner er osv osv. Gamle ski ville jeg sjekket og beholdt – de som er for myke kan brukes på trening. For å være sikker bør skiene måles. Kanskje den gamle klisterskia kan slipes om å bli den nye klister-dekkning skia? Kanskje den gamle allroundski kan bli din nye rubbski? Kanskje noen av dine gamle ski har blitt klassifisert feil? Basert på dette ville jeg da spurt meg selv – hvor viktig er renn for meg? Du skrev at skiene hadde blitt for myke 😉 Sannheten er høyst sannsynlig at du har blitt litt tyngre. Om det er viktig med nye personlige rekorder så bør man jo trene….er det da en sjangs for at man går ned noen kilo og gammelskiene passer igjen? Hvilke renn skal jeg satse på? Hvilke ski trenger man historisk i det rennet? Mange spm man kan spørre seg – så over til et mer direkte svar Om du får plukke ski på Madshus eller Fischer – ingenting å lure på – der er proffer og vil gi deg den absolutt beste servicen – om ikke det er mulig ville jeg personlig valgt å gå til en annerkjent skibutikk og valgt ski basert på ønskede skiegenskaper – for meg ville det vært en ski for noen plussgrader til noen minusgrader (en ski som kunne brukes til myk tørrsmurning, klister dekning eller tynt med klister) og en ski for noen minusgrader til minus 10. Spør i butikken om de kan måle opp skiene til deg – spør også om du kan bytte inn skiene om de er dårlige. Du får lese deg opp på smøretipsene så skal du se at personlige rekorder kommer 😉 Lykke til.

      Svar
      • Jarle sier:

        20. januar 2015, kl. 6:59 am

        Takk for nyttig svar! Er heldigvis sånn at den ekstra vekta mi ikke skyldes kaker og kos, men vekst og utvikling. En ting jeg fortsatt er litt nyskjerrig på som du ikke besvarte; Peltonen vs. «Stormerkene»?

        Mvh
        Jarle
      • knystad sier:

        22. januar 2015, kl. 2:34 pm

        Hei igjen – bra jeg tok feil – esktra vekt er ikke nødvendigvis dårlig for skiprestasjonene. Du spør ang skimerker – la meg svare slik – basert på mine erfaringer – alle merker har gode ski – MEN det er lettere å finne gode ski bland de store. Håper det svaret var nok politisk korrekt OG nyttig 😉 Lykke til.
11. Jarle sier:

    15. januar 2015, kl. 12:40 am

    Hei og takk for en meget informativ blogg!
    Jeg er tidligere aktiv langrennsløper og nå mosjonist. Skiene jeg brukte tidligere har blitt for myke for meg og jeg er nå på utkikk etter nye. Jeg tenker å kjøpe 2 par klassiskski som skal dekke det meste av fører til fremtidige turrenn. Hvilke typer ski ville du anbefalt? Jeg tenker at jeg kommer langt med et par kaldski og et par «dekkningsski», med litt mykere spenn enn en ren klisterski. Ville du vurdert anderledes? Vil det være en fordel med kaldski som spriker lite? Vil du anbefale «dekkningski» som spriker mye eller lite?
    Jeg har også fått tilbud om å få plukket ski fra Peltonen, hva tror du om det vs. å få plukket ski hos Madshus eller Finor? Mange rare spørsmål her, men håper du har noen gode innspill til kjøp av nye ski for nye personlige rekorder.

    Mvh
    Jarle

    Svar
12. Håkon sier:

    14. januar 2015, kl. 3:02 pm

    Hei,
    Har et spørsmål om spenn på skøyteski og hvordan man grovt sett kan finne ut om et par ski passer min vekt. Jeg liker godt Fischerski (gammel vane) og har sett på siden at det står en del tall, eksempelvis 192/12529280 086 på et par skøyteski. Har jeg forstått det rett hvis 086 er en verdi (FA-verdi?) som betyr at det skal 86 kg til for å trykke skien nesten flat (0,1-0,2 mm mellomrom mellom ski og flatt underlag)? For en løper med ganske bra teknikk, aktiv Norgescupløper ut junioralder, seks år senere er det mest trening (langtur og intervall) samt noen renn, hvilken prosent av denne verdien anbefaler du at jeg legger meg på? Har sett anbefalinger på alt fra 70-80% til 130-140%, altså en ikke ubetydelig variasjon. Antar at jo fastere løypene er, jo stivere ski kan man velge, så la oss for enkelthets skyld si at jeg skal ha det som et allroundpar som jeg bruker på all slags norsk vinterføre, løst og fast, vått og tørt. Jeg er også kjent med at skiene bør sprike litt i tuppen (mer når det er vått/løst enn tørt/kalt) når man klemmer dem sammen på midten, sprik 15-20 cm nedenfor skituppen er passe? Bakgrunnen for at jeg spør er at jeg tenker å få tak i et par brukte ski (ser du skriver at dette kan fungere bra) og da hender det at muligheten for måling med avanserte skiplukkemaskiner er begrenset. Jeg er lite lysten på å svi av 7000 kr på et par Fischer Speedmax for så å ta de med ut i løyper med småstein og kvister her og der, slik det dessverre i stor grad er i Oslo-området nå.

    Hilsen Håkon

    Svar
    • knystad sier:

      14. januar 2015, kl. 7:20 pm

      Hei du – det du skriver stemmer veldig bra. Tallet 086 vil si antall kg som trengs for å trykke skien ned til 0,2mm i punktet 7cm bak balansepunktet – dvs vekt og måling skjer 7cm bak balansepunktet. Vi sier generelt at en kald ski skal ha lange kontakflater når du klemmer på ca 8cm…en våt ski skal ha korte soner. En ski som har kalde skiegenskaper er som regel mer stabil – dvs at skien ikke glipper fra underlaget når du sparker ifra. Stabilitet i skøyting kan best sammenlignes med feste i klassisk – om en klassisk ski glipper kalder man det dårlig feste eller tjuvglipp….når vi beskriver en skøyteski sier vi at den er ustabil. Søk alltid etter stabile ski. Har skien en NIS-binding kan du flytte bindingen fremover om du ønsker mer stabilitet – og bakover om du vil at skien skal ha en bedre «feeling». Dette kan variere fra føre til føre. Våre utøvere flytter bindingen alt etter hvordan føret er.
      Så hvor mye sprik skal du ha….en våtere ski vil ha et rullende kontaktpunkt som flytter seg bakover jo mer du trykker…dvs lukker seg mot bindingen og åpner i front. En kaldski vil bare legge seg mer og mer nedpå slik at den skaper et større kontaktområde.
      Prosenter Ra i forhold til kropsvekt – tja dette varierer ekstremt mye fra utøver til utøver – noen foretrekker myke ski, mens andre foretrekker litt stivere. Du bommer ikke om du er fra 90% til 115%….lykke til.

      Svar
      • Karoline sier:

        23. januar 2015, kl. 11:27 am

        Hei Knut!
        Dette er spennende lesing, takk for mange gode råd. Jeg har et spørsmål om spenn på klassisk-ski. Jeg er tidligere aktiv langrennsløper på junior-nivå. Har ikke gått så mye siden jeg ga meg, men har trent mye annet og er i god form. Jeg antar også at en del teknikk sitter igjen fra yngre dager. De siste årene har jeg begynt å gå mer på ski igjen, og jeg fant ut at jeg skulle unne meg et par nye ski (15 år siden sist). Valget falt av gammel erfaring på Fischer RCS. Jeg kjøpte et par i spesialbutikk til min vekt (58-60 kg) og fikk målt opp festesoner. Etter et par turer merket jeg at jeg hadde dårlig glid, og at skiene virket «døde». Jeg sammenlignet da spennet med mine gamle, gode ski (som var kjøpt til en vekt på ca 56 kg). De gamle skiene var mye stivere. De nye var faktisk så myke at jeg kunne klemme dem flate med en hånd. Jeg tok med meg skiene tilbake til butikken og spurte om dette var slik det skulle være, og fikk til svar at «nei, her må det har skjedd noe». Jeg fikk så nye ski (faktisk dyrere modell med karbontupp), som var merket 053, men selgeren viste meg en tabell hvor det framkom at det skulle funke greit med opptil 60 kg.
        Har nå prøvd disse nye skiene et par turer, og er usikker på om jeg har fått for myke ski igjen. De er veldig stabile å gå på, men det er veldig lite «liv» i dem og jeg føler ikke at jeg må jobbe noe for å trykke dem ned og få feste, selv når det snør og er løst i sporet. Har bare lagt to tynne lag med VF 40 (blå) og to tynne med VF 50 (lilla). Når jeg klemmer skiene sammen går det veldig lett frem til det er igjen noen få mm, som er harde å klemme sammen. Hva tenker du? Bør jeg klage igjen? Hva kan ha skjedd med de første skiene? Jeg beklager langt innlegg, og håper du tar deg tid til å svare.
13. Arne sier:

    4. januar 2015, kl. 12:07 am

    Hei,
    Helt fersk nybegynner her, så håper du har tid å svare på noen sikkert dumme spørsmål.
    Skal ha meg noen klassiske ski og står nok ikke så alt for mye på de og vil gjøre det enkelt og greit for hver gang jeg skal stå på de.

    1.Må man rense og smøre opp smøresonen for hver gang man skal ut og gå på ski?

    2. Når jeg skal ha meg ski så er jeg 183/84kg og vil vel da ha behov for ski på 205 et sted, men finnes det flere forskjellige spenn innenfor hver type ski innen samme lengde eller må jeg evt over på en annen modell/merke for å finne riktig spenn?

    3. Når skien kommer rett fra butikk (Altså rett fra butikk med plast rundt skien), har denne da noe behov for å klargjøres før jeg kan bruke den? Leser masse om steinsliping og glider osv uten å vite helt når dette skal/bør gjøres..

    På forhånd mange takk!!

    Mvh Arne

    Svar
    • knystad sier:

      13. januar 2015, kl. 10:07 am

      Sorry for sent svar – er litt travelt om dagen. Jeg skal prøve å svare på dine soørsmål.
      1 – Nei – gjør en god grunnjobb som beskrevet under smøretips. Har du en solid grunn og været er relativt stabilt – bare behlold skiene som de er – men juster dagens smørning. Har man lyst å ta vare på skiene for å behold gode gliegenskaper bør man gjøre ren og legge glider ca 1 gang i uken. Spiller det ingen rolle er det bare å bruke skiene til enten 1 – føret endrer seg, eller 2 man har slitt bort smørningen 😉
      2 – ang ski så er det stivheten og skiegenskapen som er viktigst – ikke lengden på skia. Ditt anslag på lengde er ganske så rett, men om du velger 202 eller 207 er ikke så viktig. Er nok større sjangs for at du finner gode ski i 207 da denne lengden vil være mer rett med tanke på din vekt. Alle leverandører leverer forskjellige spenn innenfor hver lengde, dvs går du til en sportsbutikk med måleskinne burde de ganske så lett finne en ski som er tilpasset din vekt/teknikk. Husk at de bør måle opp skien for deg – slik at du har merker hvor du skal smøre skien.
      3 – Ja – sjekk https://knutnystad.com/smoretips-2/ Kort fortalt . Skiene kommer som regel med en god slip. Jeg ville tatt en medium hard glider – smeltet inn – varmet så denne inn 3 ganger – skrapt og børstet. Så en litt hardere glider (violett/blå) – varm inn 2 ganger – skrap og børst. Da er du klar til tur. Er ikke gli så viktig for deg – ja da kan du hoppe over hele grunnpreppen og heller konsentrere deg om å få en fin skiopplevelse. God tur.

      Svar
14. Bjørn sier:

    3. januar 2015, kl. 1:12 pm

    Hei!

    God tilbakemelding, takk!
    Meningnen med skinwax er visst for å forhindre ising. Ved neste skitrening skal jeg gjøre som forrige tur.. bindingen ett hakk frem, full bredde på fella, og uten skinwax. I tillegg ha med tørrvoks som jeg evt legger på ‘litt’ foran.

    Og ja, skiene er nok hakket for stive for meg. Jeg har selvsagt ikke vondt av å fokusere mer på bedre teknikk. Med disse skiene er jeg tvunget til det, og det gir meg faktisk mere riktig type trening.. ikke bare kondisjon.

    Lykke til videre du også!

    Svar
15. Sindre sier:

    2. januar 2015, kl. 10:47 pm

    Hei!

    Har nettopp skaffet meg et nytt skøytepar som ble kjøpt på Bull-Ski og Kajakk. Jeg har tidligere levert alle nye par til slip og varmeskap, men denne gangen insisterte de på å bruke infrarød stråling, noe de mente ga bedre effekt. Leste også at landslaget ikke har tatt dette i bruk enda. Hva er grunnen til dette, og hva tror du selv gir best effekt mellom varmeskap og infrarød oppvarming?

    Svar
16. Bjørn Kristiansen sier:

    29. desember 2014, kl. 10:11 am

    Hei Knut!

    Mange fine synspunkter og generelle betraktninger når det angår smøring og glid.
    Flere av punktene er lærerik for meg som er mosjonist i langrenn.
    Har flere par ski, både for klassisk og skøyting. Det siste paret jeg nå har kjøpt er ett par Atomic Redster SkinTec (41-44-41). SkinTec med mohair fiber som erstatter festesmøring har jeg stor tro på, særlig for problemføre.
    I går var jeg å testet disse på tørrsnø, ca -4 C og fine spor. Merket at de glippet en del, antar det er fordi skiene er kjøpt på nett og derfor kanskje litt for stive for meg. Bindingen er også relativt langt bak sammenlignet med andre klassisk ski jeg innehar. Antar det er pga konstruksjonen og spennet i skiene.

    Jeg gikk på underlag for kalde forhold, den med åpen rille mellom mohair fibrene.
    Siden skiene muligens er litt stive i forhold til min kroppsvekt, skal jeg nå prøve å flytte min NIS bindinger ett hakk frem. Alternativt sette på mohair for «vanskelige» forhold (medføre kanskje dårligere glid).
    Det er tidlig i sesongen ennå her i Tromsø, siden det er først nå snøen har lagt seg skikkelig.
    Mulig det er en del å hente på teknikken (tyngdeoverføring) også i klassisk, siden jeg ofte foretrekker skøyteparet.

    Lurte på om du har en generell anbefaling til det jeg skriver og Atomic SkinTec?
    Kan det hjelpe å flytte bindingen ett hakk frem og kanskje supplere med litt voks bakover fra enden av mohair til midten av hæl?
    Skjønner at det er vanskelig å komme med et fasit svar. Ofte er det en del eksperimentering som kan løse problemer og dette er mine første «smørefrie» ski, bortsett fra eldre rubb-ski.

    For øvrig fungerte skiene utmerket, generelt god glid! Jeg har lang erfaring med langrenn og vet som regel om skiene glir godt eller ikke. Skiene er Kuzmin siklet, og er noe jeg er veldig fornøyd med etter 3-4 sesongers test på øvrige par.

    Svar
    • knystad sier:

      2. januar 2015, kl. 3:04 pm

      Hei og takk for kommentar. Jeg har tatt meg en virkelig lang juleferie og har derfor ikke svart deg før nå. Det er første gang jeg har vært hjemme jul og nyttårsaften med min familie så jeg håper det er en god nok unnskyldning.
      Angående ditt spørsmål. Jeg har testet mye Skintechski opp gjennom årene og er selv en stor tilhenger av å gjøre ting lett. For de fleste handler det om å komme seg ut – og da fungerer disse skiene bra. Personlig har jeg alltid de fellene i med mest hår. I mine øyne er det feste jeg trenger – og har jeg litt for mye – jaja da tenker jeg bare at det er mye god trening i dårlig gli.
      På generelt grunnlag ville jeg anbefalt deg å først teste med bred fell. Om dette ikke fungere så bør du flytte bindingen fremover. Fungerer ikke dette så ville jeg smurt fremfor fellen og ikke bakom fellen. Prøv dette først.
      Ang Kuzmin – så absolutt et godt alternativ – den gir fersk såle, plan ski, og en struktur som er lineær og (om du har alle tre grovhetene) en grovhet som er tilnærmet rett for føret. Lykke til videre!

      Svar
      • Bjørn sier:

        3. januar 2015, kl. 12:48 am

        Takker for kommentar Knut. Du er selvsagt unnskyldt.. alle behøver en pause, særlig når det er jul. Du har det sikkert rimelig hektisk ellers i sesongen.
        Har nå også prøvd underlaget som er mohair i full bredde. Flyttet også bindingen ett hakk frem.
        Merket ganske stor forskjell selv om det var null-føre og lett snø i lufta. Det jeg måtte forsøke å fokusere mye på, var det med korrekt tyngdeoverføring i slak stigning.
        I brattere bakker med taktomslag og kortere steg, fungerte skiene veldig bra.

        Merket heller ikke stor forskjell i glid, hadde lagt på swix sin flytende skinwax både på smørelomme og glidsonene.
        Lurt tips du kom med, å heller prøve litt smøring foran fella.. hadde jeg ikke tenkt på.
        Trodde det var mot hæl som kunne duge, men skal teste som du anbefaler.

        Det viktigste nå er faktisk å fokusere på teknikken.. Teknikken er allerede veldig bra, men må nesten lære meg å gå på en litt mer fokusert måte på disse skiene. Dette siden skiene har noe hardt spenn.
        For øvrig likte jeg skiene veldig bra. Nå kan jeg heller bruke dyrebar tid på ski, i stedet for på smørebukk.
        Igjen, takk for svar.

        B.
      • knystad sier:

        3. januar 2015, kl. 10:42 am

        Hei igjen – bra at du har funnet deg en ski som tvinger deg til å fokusere på teknikk 😉 Det kaller jeg en god treningsski.
        Ang flytende ville jeg vurdert å IKKE bruke denne i festsonen på fellen. Grunnen til dette er ganske så enkel. Festesonen SKAL kun være nedi når skien står stille – dvs når du trykker ned festesonen i frasparket får fellen kontakt med snøen og biter ifra og gir deg kontakt med underlaget. Hvorfor fungerer fell? Sikkert mange forklaringer – og deriblant at hårene ligger den veien de gjør, men man må også vurdere arealet mot snøen. Regner man arealet av hvert hår får man et ganske stor flate mot underlaget. Om man bruker en flytende kan iallefall to ting skje – 1 – den flytende tar opp plass mellom hårene og reduserer areal, og 2 – hår klistrer seg sammen som igjen reduserer areal mot underlaget. Her må du bare forsøke deg litt frem – selvsagt vil resultatet variere etter viskositeten på den flytende du bruker. Vi har forøvrig same tematikk på rubbski. Kos deg med skiene – de er nok litt stive – årsaken til at jeg sier dette er at det ser ut som de funger når du går i bratt terreng – de fleste er da bedre til å være RETT OVER skien og presse den rett ned i snøen. Lykke til.
17. Patrick Fossum Kristoffersen sier:

    11. desember 2014, kl. 7:44 pm

    Hei!

    Først vil jeg takke deg for at du som norges «smørekonge» deler erfaringer med verden her på bloggen. For meg som er «smøringsnerd» er det mere spennende å lese her enn å følge med på fotball. (Er over gjennomsnittet interessert i fotball, så du kan ta det som et komplement)

    Har et spørsmål angående børsting av glider.

    De fleste smøringsprodusentene sier at man skal børste glideren av med en metallbørste til det ikke kommer mere glider. Ta f.eks. Swix, som anbefaler sin stålbørste. Den børsten har jo buster med relativt stor diameter. Spøsmålet er om at det å børste med bare den børsten er det optimale? Den tar jo ikke glideren som ligger dypest i strukturen. Selv har jeg blitt hekta på å bruke en «ultrafin» stålbørste for å få ut alt. Sålen blir jo ikke like blank etter jeg har brukt den, så mere glider må jo være borte. Har dere gjort noen erfaringer på dette? Er en blank såle børstet bare med en grov børste bedre enn en «matt» såle børstet så godt man klarer med markedets utstyr? Er det eventuelt noen forskjeller hvis man skal legge topping?(f.eks. bedre å la litt glider bli værende dypt i strukturen hvis man skal gå på ren glider og best å børste sålen helt ren hvis man bruker pulver og/eller flytende) Eller er dette avhengi av føre og struktur?

    Og er polering egentlig nødvendig?

    Har prøvd å finne svaret selv ved å teste vannavstøtning og følelse, men skiene mine er nok ikke «gode» nok og gir varierende resultater…. Er selv bare første års junior, så har ikke mange års erfaring og er derfor takknemmelig for det du eventuelt vil dele.

    Svar
    • knystad sier:

      25. februar 2016, kl. 4:48 pm

      Hei – nå fikk jeg dårlig samvittighet – denne har jeg ikke sett. Beklager det. En allroundbørste bruker vi som kun det – en børste som kun tar det groveste vekk. En finere – som du sier – går dypere – og er mer effektiv. Der bruker vi rotobørster. For polering bruker vi en annen rotobørste laget av «svinebust». Er det nødvendig – tja noe gjør vi sikkert av gammel vane, men vi tester ofte og flere produkter blir bedre med polering – andre ikke. Iallefall blir skien blankere og renere 😉 Hva er best – noen har som metodikk å pulvre glideren for så å smelte dette sammen – men de børster godt etterpå. Det er bare å prøve – dog jeg ville anbefalt din børsting – så legg pulver. Husk at pulver skal man ikke børste med metallbørste – der bruker man poleringsbørster. Lykke til videre. Skal man virkelig finne forskjeller så må man teste på flere forskjellige fører over en hvis tid – da får man erfaring – og som du vet – kunnskap er makt – samt gir raksere ski. Stå på!

      Svar
18. Halvard Berg sier:

    10. desember 2014, kl. 7:13 am

    Knut
    Takkk for at du deler kunnskap og tips.
    Jeg er en nordmann som bor i Seattle omraadet og som alle gode nordmenn saa prover jeg aa faa amerikanere til aa gaa paa langrenn. Jeg er assistant coach for ungdomsprogrammet Momentum Northwest http://www.momentumnorthwest.org/
    Videoene dine har vaer til god hjelp for aa holde meg oppdatert paa hva som er siste og beste maaten aa smoere paa.

    Lykke til paa andre siden av dammen 🙂

    Svar
    • knystad sier:

      11. desember 2014, kl. 8:19 am

      Hei og takk for melding. Supert at videoene gjør nytten på den siden av dammen også. Var selv i USA i 16 år. Flott tid med mange fantastiske opplevelser. Lykke til.

      Svar
19. christian sier:

    7. desember 2014, kl. 4:20 pm

    Hei.
    Kan ikke unngå å legge merke til at Therese og Marit hadde betydelige glipptak i dag. Ikke weng. Samme med Martin, men ikke golberg. Er det lettere å smøre godt feste på redline ski enn andre? Er rett og slett madshus best for tiden?

    Svar
    • knystad sier:

      9. desember 2014, kl. 8:58 pm

      Jeg skrev et svar, men det forsvant – prøver igjen. Svaret er nok ikke så enkelt som man skulle ønske. Det er ikke alltid at reultatlister og TV-bilder sier den fulle sannheten. Noe av det du ser er nok relatert til personlig valg som utøveren har gjort sammen med sin smører. Det var ikke enkelt på Lillehammer, med gammel kunstnø, nysnø, og blanke spor. Når en utøver får valget mellom gli og feste er svaret ofte «ja takk begge deler». Det noen velger er da er 1 – en ski som er litt stiv, 2 – så lite smørning som mulig – konsekvensen er da ofte 3 – glipptak når man begynner å bli sliten og teknikken ikke er helt 100, og 4 – glipptak når alle utøverne har gått flere runder og forårsaket blankere spor. Det er ofte små marginer og de beste vet at de må balansere på eggen mellom for mye/for lite feste for å henge med feltet nedover bakkene. Heldigvis gikk det bra til slutt. Så til ditt spm – er Redlineskiene de beste i markedet – nei så lett er nok fasiten ikke. Alle leverandører leverer fantastiske ski – utfordringen er bare å finne de rette som passer deg. – skulle du ende opp med Madshus kan jeg love deg at du ikke blir skuffet. Lykke til.

      Svar
20. Petr Neubauer sier:

    30. november 2014, kl. 12:36 am

    Dear Mr. Nystad. During my journey in Norway, I met special waxes «RODE Super Gialla» and «RODE Silver Gialla». I heard that it is possible mix it at home. Can you give me a recipe, please?

    Svar
    • knystad sier:

      2. desember 2014, kl. 9:42 am

      Hello and thanks for the question. All waxes are possible to mix. If you start with the normal range for a product – then just simply add some other product to the mix to get closer to your desired weather/snow range. To be honest – only your imagination can limit the endless opportunities, as you can mix a multitude of products at various percentages. If you have a favorite place to ski then start by experimenting with some mixtures – then next time add/subtract – it is an empirical journey – and hence no recipe. We have our mixes – but these are not public information 😉

      Svar
21. Anders sier:

    22. november 2014, kl. 8:40 pm

    Hei!
    Er det nødvendig eller lurt å legge et hardt klister i stedet for en hard voks som grunnsmørning når man skal gå på kunstsnø? Jeg har ofte opplevd ekstrem slitasje på smørningen på kunstsnø. Bør man velge en varmere eller kaldere smørning enn det som er produsentenes anbefalinger i forhold til temperatur når man går på kunstsnø?

    Svar
    • knystad sier:

      25. november 2014, kl. 5:48 pm

      Hei du – kunstsnø er litt mer aggresiv enn natursnø, men det er ikke alltid at det er snøtypen som bestemmer – det er mer hardheten og temperaturen. Er det på minussiden og harde forhold med mye slitasje er det klister med dekning. Er det på minusiden (ja og litt på plussiden) og løsere forhold er det tørrsmørning. Er det plussgrader, hard, vått og grov snø er det klister. Er det ekstrem slitasje kan det være lurt å smelte inn et syltynt lag med klister FØR du smelter inn tørrgrunnsmørningen – dvs vanlig tørrgrunn MEN med feks KX20 under det igjen. Så til neste spørsmål – som blir et generelt svar – som regel kan du gå på en varmere smørning på kunstsnø. Lykke til!

      Svar
22. Vallemann sier:

    17. november 2014, kl. 11:17 am

    Hei. Hvor mye bedre er lfx og chx serien til swix?
    Bør jeg på de nye skiene jeg får snart preppe med disse og grunnpreppe og med disse istedefor de gsmle lf og ch som koster halvparten om jeg bestiller bulk?

    Svar
    • knystad sier:

      17. november 2014, kl. 11:57 am

      Hei du og takk for spørsmål. Jeg har ikke noe vitenskapelig svar til deg, men jeg har absolutt ingen indikasjoner som tilsier at du må løpe å kjøpe lfx/chx. For disse smørningene kan jeg kun fortelle deg hva jeg ville gjort. Om lf og ch er halv pris av lfx og chx – ja da hadde jeg brukt det billigste alternativet uten å blunke – og heller unnet meg en ekstra øl på lørdagen 😉 Lykke til.

      Svar
      • vallemann sier:

        20. november 2014, kl. 10:25 pm

        Takk for svar. Så det vil ikke ha noen langvarig bedre effekt å bruke de nye under grunnprepping/metting? Dersom de er bedre vil en ski smørt med de gode gamle lf/ch gå like bra når den prepped med de nye senere, enn ski som mettes med de nye og bare har hatt disse smeltet inn i sålen og ikke rester av gamle lf’en?Dette virker sikkert litt rart.

        En ting til. Den smøringen du skrev om nylig for problemføre, var det spøk eller er det reelt en smøring som funker bra på rundt null og snøfall? I såfall hvor selges den?
      • knystad sier:

        20. november 2014, kl. 11:09 pm

        Hei igjen. Per idag har jeg absolutt ingen indikasjoenr som skulle tilsi at du vil få et bedre resultat med de nye gliderne. Jeg ville ikke bekymret meg, og heller sett på å gjøre ting rett i grunnpreppen. Min mening er at en liten x bak smørningsnavnet har ingen betydning – dog det er sikkert noen som er uenig 😉
        Ang den smøringen – nei det var ingen spøk. Det er en person som har blandet en egen smørningsmiks. Vi har ikke testet den enda, men vi kommer selvsagt til å prøve å finne et idealområde for den. Om den er god får tiden vise – og om den er det så bruker vi den. Lykke til.
23. christian sier:

    10. oktober 2014, kl. 8:38 am

    Grunnen til all denne postingen er at jeg heller vil spare til en god skipark, jeg er nok litt utstyrsfreak, enn å bruke millioner på glider om det er ski som er viktigest. Men nåe jeg kjøper mye ski vol jeg jo ta best mulig være på dem og gi dem den beste behandlingen. Og i motsettning til mange liker jeg å smøre. Loser meg med en time med glidning, og festesmøring. Så å preppe trenger ikke bare være raskeste vei for meg. Men har begrensete midler, og vil derefor ikke bruke for mye på dyr smøring om jeg er bedre tjent på rimelig smøring og spare til flere ski.

    Ang grunnprepp. Er 3 innvarming med lf6, skrap, børst, 3invarminger lf8, skrap børst og til slutt 3 innvarmingee lf6 igjen skrap børst poler en ok behandling av nye ski og gjennta dette litt ofte?

    Svar
    • christian sier:

      10. oktober 2014, kl. 8:40 am

      Edit: skulle stått koser meg med en time smøring, ikke loser meg 😉

      Svar
      • knystad sier:

        10. oktober 2014, kl. 9:24 am

        loser, koser og oser – alt er bra 😉
    • knystad sier:

      10. oktober 2014, kl. 9:26 am

      Hei du – flott å høre at du trives i smørebua – en god forutsetning for å lykkes. Man lærer av erfaring. Ang grunnprepp så er dette alt du trenger å gjøre – du behøver ikke å gjøre noe mer enn dette. Etter grunnprepp er det racing-prepp som gjelder. Et annet alternativ er feks å hoppe over den første innvarmingen av LF6 og heller kjøre på med LF8 og LF6 for å spare tid og penger.

      Svar
24. christian sier:

    10. oktober 2014, kl. 8:15 am

    En ting til. Har lest at etter å ha gått renn med fluorprodukter bør skiene renses med glidewax cleaner. Gjelder dette for lf glidercog, eller bare pulver eller hf glider? Var noe med at fluoren gjør noe med strukturen slik at skiene blir dårligere?

    Og nye ski.1: Er det noe forskjeld på å bruke lf kontra ch glider som grunnprepp på nye ski? Hva bruker dere nå? Lf kan i bulk for tiden være billigere enn ch faktisk.
    2:Hva er din beste prosedyre på landslagsski for 3-5mil/langløpsski ang behandling/grunnprepo av nye ski. Både kalde, universal og varme ski?
    3: det sies at ski som glides ofte vil gå bedre i lengden en ski som ikke glides så oftr. Vil bruk av lf kontra ch ha noe å si her? Hva med gjevnlig bruk av hf og eller pulver?
    Eller spiller der ingen rolle bare de glides gjevnlig. Har en forkjærlighet for lf pga litt fluor kombinert med rimelig.
    4: bruker lf for sommerlagring og. Burde jeg brukt ch? Hva gjør dere?

    Svar
    • knystad sier:

      10. oktober 2014, kl. 9:15 am

      Hei du – mange spm 😉 Jeg får prøve å komme med et svar. Rens av ski er viktig av fler grunner. 1 så ønsker man å fjerne skit og møkk som er i skien, og 2 så ønsker man å fjerne glider/coating. Hvorfor er dette viktig? Skit og møkk sier seg selv. Vi ønsker å fjerne glider/coating pga av at neste gang er det ikke sikkert det er samme føret – dvs vi rengjør og «nullstiller» skien med feks en CH6 eller LF6. Hva som er best strider de lærde om, men teoretisk sett bør en CH trenge litt lengre inn i de amorfe sonene enn en LF. Ski bør rengjøres uavhengig av hvilket gliprodukt man har brukt. En fluorrens er nettopp tiltenkt det – å rense flur, dvs toppingprodukter/coating som feks pulver, såpe, flytende osv. Jeg har spurt flere leverandører om den tar absolutt alt – og også her spriker svarene. En kort oppsumering – ønsker man å sikre at skiene er så rene som mulig slik at man kvitter seg med smørningsrester fra klister, granbar, hundebæsj og annet – ja da bør man gjøre ren «gullskiene» med fluorrens og klisterfjerner. Stryk på – børst men den fineste stålbørsten – la det tørke – så børst med vanlige børster.
      Spm 1 – LF kontra CH – dette har jeg desverre ikke noe vitenskapelig bevis på. Vi bruker mest CH, men tviler på at det er noen særlig stor forskjell. Husk at noen ski/sliper behøver ikke så mye grunnprepp. Er sålen ren OG man er avhengig av en skarp struktur så bør man ikke kjøre på med alt for mange lag med grunnprepp. Varme og sikling tar toppene av slipen, dvs runder av slipen. Dette kan du lese mer om på smøretiops på siden.
      2. Se her – gå til grunnprepp litt langt ned på siden https://knutnystad.com/smoretips-2/ Når det gjelder lange løp….jeg vil anbefale på løpsdagen at man bruker harde glidere – feks marathon.
      3 – jevnlig gliding er bra – men husk punkt 1. Det viktigse er at skien står beskyttet. Skal man bytte fra et føre til et annet, dvs bytte glider – kan det lønne seg at man smelter inn aktuell glider 2-3 ganger. Smelt inn – la avkjøle – smelt inn – avkjøle – smelt inn – avkjøle – skrap! og børst.
      4 – vi bruker mest CH, men sikkert ikke noe stress å bruke noe annet. Det viktigste er at skiene står beskyttet.

      Lykke til! Vi snakkes.

      Svar
25. christian sier:

    10. oktober 2014, kl. 7:47 am

    Hei. Ang.glid på ski. Etter å ha lest auklsnds smørebok, dine kommentarer etc sitter jeg igjen med ett inntrykk. Glid er aller mest avhengig av skiene. At selve skien passer forholdene, trykk/glidesoner etc. Dernest er det slip/struktur. Og til sist, i mye mindre grad gliding. At gliding mer eller mindre «bare» blir marginal justering, som strengt tatt eliten som har full skipark, og jager sekunder på ei femmil, er de eneste som trenger? Om man i birken trenger minutter, er det mye mere å hente på riktige ski? Stemmer dette eller har jeg feiltolket?

    I såfall. Bør ikke vi som har ett par ski til andre forhold droppe å bruke annet enn lf eventuelt ch glidere og heller legge vekk penger istede for å kjøpe hf og cerapulver, og heller invisterei flere skipar? Så gå heller birken og andre turrenn på billig glider, og heller spare til mange par ski, og dermed til sist da ha mye bedre glid når man kan velge riktige ski til alle forhold istede for å glide et allround par for 500-1000 kr, når et annet par glidet med ch vil gli bedre pga riktig struktur og skiegenskaper?

    Kan du si din mening om dette? Mail meg gjerne om du har div litteratur elektronisk om emnet.

    Svar
    • knystad sier:

      10. oktober 2014, kl. 9:00 am

      Hei du – stemmer det. Det er skiene som er så absolutt det viktigste. Om du leser på smøretips på siden min så finner du en beskrivelse av hva vi ser etter. Kort fortalt – kaldt føre = store kontaktsoner i glisonen slik at vi kan generere en vannfilm, varmt føre = korte kontaktflater slik at vi kan drenere vann. Selvsagt må skien passe rent spennmessig, dvs til din vekt og teknikk. En klisterski er som regel litt stivere for å få plass til de lagene som er nødvendig for å sikre at vi har minst mulig slitasje – alt henger sammen med alt 😉 Når vi har funnet rett ski for rett føre så kan vi gå til neste steg. Det er desverre ikke slik at alle ski med lange soner er gode på kaldt føre – og derfor bruker vi mye tid på å grovsortere etter disse kriternene samt spenn – så er det bare å teste å sammenligne med eksisterende ski. For å optimalisere skien til et spesifikt bruksområde er vi nødt til å slipe skiene til det gitte føret. På renndagen fortsetter vi optimaliseringen med å legge aktuell manuel struktur og produkt – med dagens metodikk. Hva er viktigst av slip, manuelt, glider, pulver, topping, metodikk – ja det er faktisk avhengig av føret – noen ganger er det et ene, andre ganger det andre. Det som iallfall er GITT når man kommer til renndagen er ski og slip, i så måte er slipen nummer 2 av viktighet. På renndagen kan man også leke seg med bindingen om man har NIS systemet. På klassisk kan man bevege bindingen fremover om man trenger litt bedre feste, og bakover om man trenger mer gli. På skøyteski gjelder det samme. Flytter man bindingen fremover blir skien mer stabil, men kan også oppleves som tyngre å gå på, flytter man den bakover får man en litt mer ustabil ski, men skien føles lettere å gå på, samt at av og til får man bedre gli. Da er spm ditt – skal man bare satse på mange ski? Her tror jeg det er viktig at man bruker sunn fornuft. Nye ski betyr ikke automatisk bedre gli. Man må lete etter skiene som passer deg og et tenkt føre – etter det må man teste. Utgangspunktet må være at man vet hva man har sin skipark – sette rett slip i henhold til føreområde – så leter man etter ski som er bedre, evt passer inn i føreområder der man har hull i skiparken. Dette kan ta tid – og koster selvsagt en del penger. Det er så absolutt et alternativ å kjøpe brukte ski eller fjorårets ski – passer skien har ikke alder eller design noe å si. Alternativet er at man gjør en avtale med sportsbutikken at man får levere tilbake ski som ikke er bra nok – eller evt selger unna noe som ikke fungerer. Husk at en ski som du tester dårlig på et føre kan være helt topp på et annet føre. Jeg har troen på at skal man gå raskt fra punkt A til B OG dette er viktig for deg – ja da må man ha fokus på alle områdene. Et råd til slutt – har du trent hele året og skal kun gå et par renn – ja da fortjener du å ta skiene til en sportsbutikk å la de smøre med det de har testet som best for det spesifikke rennet – da slipper du å jage etter haugevis av produkter.

      Svar
26. Olav sier:

    1. august 2014, kl. 8:52 pm

    Hei!
    Jeg vurderer å invistere i disse omtalte redline skinene fra Madshus som erstatning til et par nanasonic jeg er greit fornøyd med. Hvor stor forksjell er det mellom redline og nanosinic? Er redline mye bedre?

    Svar
    • knystad sier:

      4. august 2014, kl. 12:02 pm

      Hei og takk for spm. Du har et godt spørsmål som mange lurer på. Alle skimerker kommer med kontinuerlige forbedringer. Redline var nok litt enn bare en liten oppgradering. På laget har vi hatt stort hell ned de redline skiene, og de blir ofte brukt. Når det er sagt så er det skiegenskapene som bestemmer om skiene er gode eller ikke. Det viktigste er at du finner en ski som passer din vekt, din teknikk, og føreforholdene der du skal mest bruke skiene (ja og selvsagt pengeboken) – en nanosonic ski kan derfor være rett for deg om du treffer blink på disse faktorene. Skulle du finne ski som passer i begge kategoriene så ville jeg valgt en redlineski – men igjen, det blir et valg du må gjøre ut ifra nivå, bruk og økonomi. Lykke til med kjøpsprosessen. Godt å se at vintersesongen allerede er igang for enkelte. Fortsatt god sommer.

      Svar
27. Anne sier:

    22. april 2014, kl. 6:52 pm

    Hei!
    Jeg skal gå et skirenn på lørdag 26.04 på Storefjell (ca 1050 m.o.h). Har renset skiene og rubbet med slipepapir. Tenkte å bruke TapeGrip Universal på festesonen. Høres dette greit ut? Må jeg ha på klister i tillegg? Hvor lenge før kan det legges på? Skal gå klassisk og ønsker en flott opplevelse i strålende sol :). Det er meldt sol og +2 – +9.

    Svar
    • knystad sier:

      4. mai 2014, kl. 11:27 am

      Hei og beklager et alt for sent svar. Jeg har nok vært litt i «sommermodus». Tapegrip brukes for seg selv. Man legger som regel en kortere bit der skien er høyest, så en tape i hele festesonen. Prøv skiene og juster ned lengden etter behov. Det holder å legge tapen noen timer før bruk, men dagen før er sikkert bedre. Det skal sies at jeg har liten erfaring med å bruke tape, men når jeg har prøvd det har det fungert utmerket på mange fører. Håper det gikk bra til tross for sent svar.

      Svar
28. ante sier:

    22. april 2014, kl. 2:05 pm

    Hei, kan du si noe om hva som hjelper mot sug i klisteret? Er start Black Magic klister verdt å forsøke, evt hvordan skal det legges på skia? Som toppinglag eller annenhver pølse med annet klister?

    Svar
    • knystad sier:

      22. april 2014, kl. 2:55 pm

      Hei og takk for spm. Sug kan være så mangt på en ski…i klisteret eller i gliflatene. Er det i klisteret ville jeg prøvd å smurt litt tynnere, evt lytt kaldere. Et annet alternativ om du trenger det festet du har smurt er å toppe klisteret med feks en flytende topping. Noen bruker sågar pulver i klisteret. Over tid samler det seg mye møkk i klisteret – og da føles det som om skien står stille. Er det i gliflatene så kan det være flere årsaker til det – for store kontaktflater, for fin struktur, skitten såle, ikke god nok topping. Skiegenskapene kan du ikke gjøre så mye med – den er gitt, men du kan prøve med grovere struktur, legge en rett manuelstruktur, gjøre skien ren og legge HF og fluorprodukter, bruke en topping. Er black magic et godt klister – ja, men ikke sikker på om det vil hjelpe så mye mot sug. Alle klistre har forskjellige egenskaper – og noen ganger gir det ene mer sug enn det andre – det er ikke slik at et klister alltid har mindre sug enn et annet som er tiltenkt tilsvarende føreområde – her må man prøve seg frem. Lykke til.

      Svar
29. Vebjørn sier:

    22. april 2014, kl. 1:09 pm

    Hei! Skal gå et skirenn på Lørdag som er 18,5km langt. Foreløpig er det meldt fra 0 til 5 grader. Har du noen glidetips (skøyteski)? Har LF 6, LF 7, LF 8, og LF10 til rådighet. Jeg vet det er vanskelig å si uten å ha testet løypene, men hva ville du gjort?

    Svar
    • knystad sier:

      22. april 2014, kl. 1:37 pm

      Hei og takk for spm. Tidlig på dagen er det sikkert ganske så kaldt, men så kommer sola – og det er da det blir spennende. I utgangspunktet så er det jo på denne tiden av året med god innstråling fra sol, omdannet skitten snø at det lønner seg med fluorprodukter. MEN jeg synes det er fair at de sier hva du har. De myke LF gliderne (LF10 og LF8) er nok rett og slett for myke til at jeg ville gått 18km på skareføre med de – skulle jeg valgt så hadde jeg gått på LF6 eller LF7 – og siden man må velge så hadde jeg tatt LF7. Jeg har aldri gått noe løp på den, men det ville vært mitt råd fra det du angir, temp-område på smørning og hva du har tilgjengelig. Gjør ren skien, børst godt, smelt inn smørningen – la den avkjøle, smelt den inn igjen, avkjøl, smelt inn igjen, avkjøl, skrap og børst – da er du klar til innsats! Lykke til.

      Svar
30. Andreas sier:

    17. april 2014, kl. 6:05 am

    Hei!
    Takk for mange gode skiøyeblikk gjennom sesongen!
    Jeg lurer på – hvis værmeldingene slår til for Skarverennet 26. april med opp mot 7-8 grader og sol (realt påskeføre, omdannet våt snø), hvilket glidalternativ vil du anbefale? Jeg har lurt litt på å legge Skigo grafitt og LF grønn som underlag (for slitestyrke) og deretter Swix HF8 og Rode FC1, men er litt usikker på hvordan det står seg hvis det blir så mildt… er Skigo og/eller Rode bedre enn Swix på slikt føre? Aukland-gutta snakker mye i smøreboka om å bruke kaldere glider enn temperaturen tilsier (bedre slitestyrke) på lengre løp, hva tenker du om det?

    Svar
    • knystad sier:

      17. april 2014, kl. 9:58 am

      Hei du og takk for spørsmål. Det er vanskelig å spå inn i fremtiden om vær og føre holder, men det er lov å planlegge etter værmeldingen. Jeg skal desverre ikke opp dit, dvs jeg får ikke testet noe selv. Det er etter all sannsynlighet muligheter for ekte påskeføre og omdannet våt snø. Om jeg skulle gjor et valg nå i dag ville jeg fulgt din strategi med en hardere glider i bunnen. Personlig ville jeg nok valgt en Swix marathon – den er hard, og fungerer utmerket som en underlagsglider. Personlig ville jeg lagt den på – smelten den inn – latt skien avkjøle, så varmet den inn igjen – gjerne repeter innsmeltingen 3 ganger. Etter det ville jeg lagt manuell struktur – når det er så vamrt ville jeg tenkt noe lineært, dvs 1 og 2mm – lite trykk fremme på skien – så mer og mer trykk bak på skien. På toppen ville jeg nok valgt en Swix FX10. Dette er en enkel og grei anbefaling. Det kan godt hende at produktene fra Skigo eller Rode er bedre, men det vet man ikk før man tester 😉 Lykke til!

      Svar
31. Martin sier:

    15. april 2014, kl. 9:15 pm

    Hei Knut, og god påske.

    Jeg forstår ikke helt hensikten med bruk av sølv i skismøringer, og har selv aldri brukt sølvklister. Kunne du kommet med noe nyttig info omkring dette, og da spesielt om bruk av sølvklister. Bruker man f.eks sølvklister ved tørr snø?

    Svar
    • knystad sier:

      17. april 2014, kl. 10:02 am

      Hei du og takk for spm. Man lærer når man bruker forskjellige produkter. Jeg mener det er så absolutt interessant å teste produkter med sølv. Tanken er at sølv er mer smussavstøtende, samt at den tåler en del mer når det er fare for ising. Det er mange klistre med sølv som tåler et stort føreområde. Guru har feks en smørning som heter 39 som har sølv i seg – den tåler ganske mange minusgrader (og om avkjølt også litt nysnø), samtidig som den gir bra feste på pluss-siden. Silver Extra og Silver er populært mikset inn med andre type klister, da spes Rød Rossa. DU får leke deg frem litt – Start og Rode har mange bra klister med litt sølv i. Lykke til.

      Svar
32. Hanne sier:

    9. april 2014, kl. 9:03 pm

    Hei
    Bare lurer på når jeg skal legge kliste, skal man legge en grunnsmørning før man legger klister? Eller skal jeg bare følge punktene ovenfor om pålegging av klister?

    Svar
    • knystad sier:

      12. april 2014, kl. 9:41 pm

      Hei du og takk for spm. Jeg beklager sent svar. For legging av klister er det egen egnet grunnsmørning. Først bruker man sandpapir. Nivået du er på og spennet i skiene avgjør hvor mange lag grunn du skal ha. For fjellski, barneski og markaski kan det være nok å legge feks KB20 som er en klisterspray – for så å legge dagens klister. Er man litt mer avansert gjelder følgende – sandpapir – smelt in tynn film med KX20 (evt spray KB20), legg tynn film Swix KX35 eller Rode violett Spesial, legg tynn film Swix KX30 eller Rode Violett – så dagens smørning. Jo mindre avansert du er – jo flere av lagene kan du hoppe over. Lykke til.

      Svar
33. Martin sier:

    1. april 2014, kl. 9:46 am

    Hei. Har akkurat kjøpt meg nye ski og fått grunnprepp gjort i butikken. Det jeg lurer på er hva jeg skal gjøre med skiene før jeg setter dem bort for sommeren. Noen steder har jeg lest at jeg kal sette inn glidesonene med ny glider og bare rense i smøresonen. Skal jeg legge på noe voks av noe slag slik at sålen i smøresonen ikke tørker ut? Eller hva bør jeg gjøre for å bevare skiene mine best mulig.

    Hilsen smøreamatør 😉

    Svar
    • knystad sier:

      4. april 2014, kl. 7:07 pm

      Hei du – beklager sent svar. Det eneste du bør gjøre er følgende.
      Gjør ren hele skien
      Start med festesonen – skrap bort smørning og vask med klisterfjerner
      Rens glisonene med klisterfjerner
      Børst skien i glisonene
      Legg glider i glisonene
      I festesonen behøver du ikke gjøre noe. Der skal du alikevel bruke sandpapir før du legger voks.
      Lykke til!

      Svar
34. Ivar Tverå sier:

    27. mars 2014, kl. 1:05 pm

    Hei.

    Jeg lurer på om du vet hvor en kan få tak i et slikt «skifeste» dere bruker på smørebordene for å få skiene til å sitte fast på smørebordet. Har en annen type, men den dere bruker virker mer lettvint 😉

    Svar
    • knystad sier:

      28. mars 2014, kl. 8:19 am

      Hei du – den smøreprofilen vi bruker finner du her http://www.bjornstallet.se/ Vi bruker den klemmen som man vipper over – den er rask og meget komfortabel – holder skiene bra. Ser at de har et helt oppsett med bord, men vi bruker kun profil og klemme fra dem. Produktet er meget bra! Lett og robust. Lykke til.

      Svar
35. Per Aune Buljo sier:

    27. mars 2014, kl. 12:02 am

    Hei 🙂 Skal gå ett skøyterenn på 90 km på lørdag (Sami Skirace). Værmeldinga sier -2 til -4 grader og det finnes nesten ikke forurensing i sneen, hva trur du om gliprodukter da?

    Svar
    • knystad sier:

      27. mars 2014, kl. 9:33 am

      Hei du – wow 90km – du er jaggu sprek. Ang gliprodukter så er det vanskelig når man selv ikke har testet der oppe eller har noe kjennekskap til være og føre. Skulle jeg gitt deg et godt råd ville det være å forhørt deg litt med de lokale ekspertene. Jeg er ganske så sikker på at det er produkter fra mange produsenter som kommer til å gå bra. Skulle jeg bare gjettet og gjort det enkelt så ville jeg smurt med Maraton-glider – varmet den inn flere ganger – så lagt FC8x på toppen. Lykke til!

      Svar
36. HC sier:

    25. mars 2014, kl. 1:11 pm

    Hei!
    Hvor viktig er rill, spesielt på vått føre?
    Er rilleverktøy verdt investeringen?

    Hvor stor forskjell er det på LF kontra HF glider?
    Tenker da spesielt på Swix sine HF og marathon glidere.
    Er HF fluor bedre selv om det ikke blir dekket med fluor pulver?

    Svar
    • knystad sier:

      27. mars 2014, kl. 9:38 am

      Hei og takk for spm. Rill er et vanskelig tema, da verktøy virker forskjellig fra slip til slip. Når det er sagt – på våte/skittne forhold kan ril gi en fantastisk heving i gli. Er verktøyene verdt investeringen – tja det kommer jo helt an på ditt ambisjonsnivå. Skal du bare trene ville jeg sagt nei, men skal du gå løp og tiden er viktig – da er svaret ja. Det finnes flere sett fra mange leverandører som selger ruller med forskjellige mønstre. Disse settene er bra og fungerer for de fleste. Swix har jo sin gode gamle padde – den er også bra – man går sjelden feil med rett 1mm. Er det skikkelig vått – kombinasjon med 1mm og 2mm.

      Ang LF og HF forskjeller – her kan det også være mye å hente. Det er store forskjeller på gli, og da spes om det er høy luftfukt/snøfukt – igjen – skal du konkurrere er det ingen tvil om at du bør vurdere HF produkter, evt FC produkter (pulver, såpe eller flytende). En HF glider vil under disse forholdene fungere bedre enn en LF glider – uavhengig om den er dekket med pulver eller ei. Lykke til.

      Svar
37. Karl Erik sier:

    16. mars 2014, kl. 9:46 pm

    Har et par Ficher classic varm som jeg benyttet under FredagsBirken, smurt med Grønt klister som grunning og Violet klister oppå. Avsluttet med VR 50 voks . Hadde supert feste, og syntes også jeg hadde god glid på flatene oppover mot Dølfjellet. Men, når utforkjøingene startet ble jeg regelrett frakjørt. ( skia var glidet og påført pulver.)tid 3,48. Dette var bare beskrivende. Det jeg lurer på er følgende. Da jeg la skia i smørebenken etterpå, så jeg at de fra støvelens festepunk og bakover var totalt blanke, ikke spor av klister igjen, mens det fremover var bra med klister igjen.Smøremerket for klister er 21 cm bak festepunket for støvlen.
    Det er vel ikke riktig at alt skulle være slitt vekk fra skienes balansepunkt å bakover, mens det så ut til å være liten slitasje lenger fem?

    Svar
    • knystad sier:

      18. mars 2014, kl. 11:58 am

      Hei og takk for spm. Dette blir litt synsying da jeg ikke kjenner skiene dine, eller har sett hvor tykt du smurte, men her er iallefall noen kommentarer. Skiens høyeste punkt er som regel fremfor balansepunktet – dette gjelder spes når man belaster skiene på 8cm (der hvor tåballen er). Det er derfor her du trenger tykkest smørning. Slik du beskriver din opplevelse så er 1- enten skiene litt for myke for deg, eller 2 – du har lagt litt for tykt klister under selve foten. Smøremerket for klister sier du er 21cm bak festepunktet – men er dette nullpunktet på 14cm fullvekt, eller et merke basert på halv vekt? Er skiene dine målt på en måleskinne (en og en ski) eller i en såkalt point-måler der begge skiene er spent sammen – flate mot flate? Grunnen til at jeg spør er at skiene i et par er som regel litt forskjellige. Her er noen tips. 1 – mål skiene dine på nytt om du mistenker at det er gjort en feil i oppmåling, 2 – prøv på trening litt tynnere med klister der det var stor slitasje, og litt tykkere der det var ingen slitasje, 3 – om du har NIS-binding – flytt den bakover.
      Husk også å sjekke skiegenskapen – når du legger skiee mot hverandre og trykker på ca 8cm…hva skjer i tuppen og bak? Splitter skiene seg er de for mer varme forhold (korte glisoner) – ligger de veldig tett (lange glisoner) er de for tørrere/kaldere forhold. En ski som blir brukt på feil forhold OG som har en slip som ikke matcher skiegenskap – kommer som regel aldri til å bli optimal på et annet føre enn de har skiegenskaper/slip til. Lykke til!

      Svar
      • Karl Erik sier:

        18. mars 2014, kl. 12:21 pm

        Hei, og takk for svar
        Skiene var smurt hos en forhandler på Lillehammer, så det skulle være fagmessig utført. Men, om det var lagt litt for tykt under foten, skulle vel ikke dette ha medført at 100% var borte? Forstår at det da ville «skrubbe», men da kanskje bare ned til et nivå hvor skia ikke var i kontakt med snøen ved halv vekt lenger?
        Skiene var målt på point-måler. Jeg gikk i går og fikk de målt på måleskinne.
        For det første medførte dette helt andre smørepunkt på skiene (langt kortere sone for klister), og en beskjed om at skiene var alt for myke til meg ved halv vekt.
        Skiene spriker både forran og bak, og er kjøpt for varme forhold.
      • knystad sier:

        18. mars 2014, kl. 1:07 pm

        Hei igjen – ja det ante meg at skiene var litt myke – spes når du sier at klisteret ikke bare var slitt, men borte. I utgangspunktet skal festesonen KUN være nede i snøen når du tråkker på skien – her høres det ut som at skiene er nedi konstant. Du kan prøve å flytte bindingen litt bakvover – det burde hjelpe. Husk at når skiene er så myke så MÅ du smøre tynnere – og da spes der du merker at smørningen skrubber nedi. Bra at skiene spriker – da er det klisterski basert på skiegenskap – men som du sier – hjelper lite om skiene er for myke for deg. Pointmåleren er rask, men den er ikke så presis som en skinne – du får leke deg frem med de nye målene. Lykke til.
38. Håvard Madland sier:

    16. mars 2014, kl. 1:51 pm

    Har klart å brenne sålen i festesonen på godskia da jeg skulle brenne inn et syltynt lag med grunnklister. Har pusset festesonen med sandpapir og fått sålen brukbart tilbake i stand, men kjenner at den er ørlite ujevn og «bølgete» fortsatt. Er dette noe man kan leve med, eller bør skia slipes om? Glidsonene er helt i orden, skia har nesten ny OS050-slip og går veldig bra på mellomføre.

    Svar
    • knystad sier:

      18. mars 2014, kl. 12:02 pm

      Hei og takk for spørsmål. Det er viktig at man er litt rask med jernet – bedre å dra flere ganger over enn at man varmer for mye – MEN når det er sagt – dette kan skje selv den mest erfarne. Brenningen skjedde i festesonen – dvs det er ikke så ille. Har sålen løsnet? Om ikke kan du pusse ned kulen. Har den løsnet kan det hende at man må lime på nytt – går du til en god sportsbutikk så vil de kunne fortelle deg om det er nødvendig med bare pussing, slip eller lim. Spm ditt er om man kan leve med det – tja jeg ville iallefall ha prøvd. Om du ikke merker noe på feste eller gli så er det bare å kjøre på til tross for at skien har en liten skjønnhetsfeil – det viktigste er at du er fornøyd med skiene. Lykke til.

      Svar
39. Bernhard sier:

    16. mars 2014, kl. 10:37 am

    Hei! Etter en skuffende Birken opplevelse står jeg igjen med et par ski som er dekt med kx40s klister som er klar til å bli dekt med voks. Spørsmålet er om skiene kan stå en uke med klisteret på klart til å bli dekket?

    Kx40s klisteret blir heller ikke helt hardt selv om skiene står ute. ffaktisk ganske klissete. Kan jeg allikevel bare dekke klisteret med voks?

    Svar
    • knystad sier:

      18. mars 2014, kl. 12:05 pm

      Hei og takk for spm. Ja det var store diskusjoner så jeg ang Birken. Jeg ville forsøkt å beholde skiene. Utfordringen er at det er nokså varmt om du har skiene inne – dvs du bør prøve å finne en plass der skiene kan stå kaldt og utenfor solen. Jeg ville – om føret tillater det – brukt skiene som du beskriver. Klarer du å holde skiene kalde burde det gå bra å dekke klisteret – det kan jo også hende med det været som vi har at du kan gå på rent klister. Om smørningen som du skal dekke med er varmere enn smørningen på klisteret – da blir det lettere å dekke. Ha skiene ute – den smørningen som du skal dekke med inne – vær lett på hånden og bygg flere lag som du korker lett. Lykke til

      Svar
40. Espen sier:

    14. mars 2014, kl. 6:54 pm

    Testing av rill.
    Takk for en veldig bra blogg.
    Du skriver at rillen alltid bør testes. Men hvordan kan man teste en rill når man har rillet dem? Om rillen skulle gli dårlig, med f.eks padda og 1 mmer det vel så og si umulig å rille om med en finere rill? Jeg lurer også på om padda m 1 eller 2 mm foran kan kombineres i et skøyterenn med traktorrill bak på f.eks 1 mm eller 0,75?
    Og så et spørsmål om topping av voks. Hvilke føreområder virker topping best? Ellers kunne jeg ikke vært mer enig med deg i bloggen du skrev om smøre-kritikken. En del spørsmål som ble stilt på TV2 blottla totalt manglende innsikt i dette temaet.

    Svar
    • knystad sier:

      18. mars 2014, kl. 12:13 pm

      Hei og takk for spm. I vår verden så har vi serier for hver struktur der vi kan teste effekten av forskjellige manuelle verktøy. En måte å teste på er feks om man har et par man ikke bruker i rennet – legg aktuell manuell på en ski og test om du føler den er blitt bedre. Er den like god – da går du med rill, da den sannsynligvis drenerer bedre bort vann og smuss. Når vi tester skiene tester vi de på toppfart, men som privatperson som tester alene kan du enten teste feeling med å rille en ski, eller gjøre en gli-lengdetest på paret før og etter. Manuell struktur er vanskelig å teste objektivt om man ikke har flere ski og noen til å hjelpe. Når det er sagt – det er sjelden at man bommer med 1mm rette manuelle verktøy, og spes på denne tiden av året.
      Kan man få rillen ut – ja delvis. Padda er vankeligere da den kutter et spor, mens traktorer er lettere da man presser ned et mønster. Flere innvarminger med feks CH6 tar «bort» det manuelle – men ikke sikkert du har tid til det før et renn. Kombinasjonene du skriver om kan absolutt testes – jeg ville tenkt finere forran og grovere bak – husk at du trenger å drenere mer der du har størst friksjon – de fleste har mest vekt bake på skien, samt at man har mer vannfilm/smuss på bakskien da den glir «lengre» i snøen.
      Topping kan fungere på alle fører, det er bare forskjellige toppinger som brukes. Som allround topping er kloss veldig bra både på plus og minussiden. På skikkelig vått og skittent ville jeg brukt flytende. Har man ikke kloss eller flytende – da kan man feks bruke vanlig pulver som man roto-fleecer.
      Takk ang kommentar om media – vi trenger media og vi fortjener kritikk og tøffe spm når vi ikke leverer, men det filosofiske spørsmålet er hvor går grensen? Hvilket ansvar har media til å forvalte og presentere mitt svar. Takk igjen og ha en riktig flott dag.

      Svar
41. Sidsel sier:

    12. mars 2014, kl. 2:21 pm

    Hei – spørsmål om festesmurning på klisterski

    Jeg leverte klisterskia mine (har ikke mye erfaring med å bruke dem, et par-tre turer bare på rent klisterføre – har vært veldig gode da) inn til gliprepping i går – velger å bruke litt penger på dette kontra å knote på egenhånd i årets store mål. Jeg var veldig i tvil om jeg skulle levere inn kald- eller klisterskia, men valgte klisterskia fordi kaldskia er helt håpløse å legge klister på – altfor kort smøresone og jeg har aldri fått noen god følelse på klisterføre med dem.

    Nå har jeg fått den store skjelven ut fra værmeldinga. Mildt fram til fredag – så opptil 6 – 8 cm med nysnø på natta og vind. Det borger for løse og sikkert blanke (?) spor for oss litt baki der (er i pulje 12 så det er noen tusen som har gått foran meg).

    For å roe nerva mi litt – hva tror du festesmurningstipset vil bli? Er det klister med dekning? Eller tror du på tørrvoksføre? Ift at jeg da har kostet på klisterskia «SPA-behandling» – hvordan smører jeg dem med tørrvoks ift klister – det er jo en mye høyere lomme – antar at det må til en del flere lag? Bygge pyramide i klistersona der også? Eller? Jeg er ikke så veldig god på dette med smurning som du skjønner….

    Svar
    • knystad sier:

      13. mars 2014, kl. 12:36 pm

      Hei og takk for spm. Jeg er enig at det er bedre å levere inn skiene enn å drive på selv. Det forjener du!
      Jeg har ikke helt fulgt med på værmeldingen, men det følgende tipset skrev jeg tidligere til en annen gitt det som er nå.
      Ang smøring – gla at du har troen på råd fra denne kanten 😉 Det er vanskelig å gi råd når man ikke er der, men fra det jeg har sett på nettet så ser det ut som om at det enten blir rent klister, eller klister med dekkning. Denne linken er et godt utganngspunkt http://www.langrenn.com/smoeretips-birken.5439469-1743.html
      Personlig tror jeg det viktigste du gjør dagen i forveien er følgende. Finn festesonen for klister. Bruk sandpapir. Legg en brei tape bak og forran festesonen slik at festesonen er godt «markert». Har du for mye klister kan du dra det opp på tapen, samtidig som at det hindrer at festesonen bare vokser og vokser etterhvert som du legger mer smørning. Smelt inn en tynn film med KX20, legg et tynt lag med KX30 eller violett spesial Rode, legg et tynt lag med KX35 evt Rode violett. Skal du kun ha to lag da anbefaler jeg KX20, så KX35 eller rode violet spesial. Lar du dette herde over du en god slitesterk base. På toppen kdagens smørning, det kan være KX40, KX45, K22 eller lignende, med dekking med evt tørrsmørning om føret skulle tilsi det.
      Blir det tørrføre så TROR jeg alikevel du kan gå på klister med dekkning. Det jeg ville anbefalt da er å ha litt mer is i magen. Legg KX20 og KX35 eller rode violett spesial – vent så til løpsdagen og vurder da om du skal bygge videre med klister, eller dekke til med tørrvoks. Det er ikke noe problem om det blir totalkrise og mye snø å skrape lett av litt klister – bruk det som er igjen som grunn, og bygg opp med grønn toko smeltet inn, v30 smeltet inn, så 2 lange og 2 korte lag med v30 før du ender opp på dagens festesmørning. Har du ikke mulighet til å smelte inn smørn, bygg opp med v30. Ang pyramide så er de aller fleste skiene høyest fra innfestingspunktet på bindingen og 15-20 cm fremover. Det er der du trenger tykkest smørning. Et annet alternativ er å flytte litt på bindingen om du har NIS system – for lite feste – flytt bindingen fremover, for mye feste – flyttbindingen bakover. Lykke til.

      Svar
42. Sten sier:

    12. mars 2014, kl. 12:48 pm

    Hei ! Bare så jeg ikke misforstod deg. Du anbefaler altså på generell basis å bruke det gamle rillejernet ( padda ) kontra T423 ( pregevalse ) i Birken på Lørdag sånn som været er meldt nå ? Har som sagt medium slip på skia. Vil ikke en 1 MM med det gamle jernet bli for grovt sånn som været er meldt med 2-4 minus ? Takk for at du tar deg tid til dette ?

    Svar
    • knystad sier:

      13. mars 2014, kl. 12:39 pm

      Hei igjen – ja akkurat nå ville jeg anbefalt padda – trykk LETT på forskien og hardere på bakskien. Da blir ikke strukturen for grov. Lykke til.

      Svar
43. Sten sier:

    11. mars 2014, kl. 10:40 pm

    Hei ! Fint om du kunne svart meg på dette.
    Er det riktig at den gamle rett rillen fra Swix, t401, ofte foretrekkes framfor valsene ? F.eks. at man setter en 1 mm T401 i stedet for en rett rill som bare preger sålen. Kan den være å anbefale på Birken sånn som været nå er meldt ? Hvis det blir et skarpt raskt føre så er det kanskje bedre å prege strukturen ? På T401, kan man / bør man der legge pulver etter at strukturen er satt i og med at den vel drar vekk sålen ( ikke preger ) ?

    Jeg har et par ski som er nokså myke og et par som er litt stivere, begge med medium slip på. Dilemmaet er at jeg like best å gå på de myke. Det andre paret passer nok best på rent klisterføre. Hva skal jeg velge ?
    Ble mange spm. dette. .. Takk for flotte svar 🙂

    Svar
    • knystad sier:

      11. mars 2014, kl. 11:25 pm

      Hei du og takk for spm. Generelt sett bruker vi de gamle rillejernene når det blir vått/skittent. Jeg ville nok foretrukket det på generell basis. Husk å trykke lettere forran på skien og tyngre bakover.
      Ang rekkefølge av struktur pulver så ser vi at om det er grovkornet – som det ser ut til å bli, så legger man glider og pulver først. Du kan da legge 1mm struktur på toppen og reparere med å fleece inn litt mer pulver, evt vurdre å legge en såpe som du fleecer inn..evt flytende. Er det vått føre ønsker man både en skarp rill og coating. Er du usikker så er det ikke noe problem å legge rill etter glider, brenne inn et lag pulver – for så å toppe som beskrevet ovenfor.
      Ang ski – velg det skiparet som du har mest tro på – jeg har ikke vært der oppe og kan ikke si så veldig mye om føret, MEN ta det paret som du mener har rett skiegenskap i forhold til det føret du tror det blir. Hva skjer i glisonen? Velg det paret som åpner litt forran og bak – er skiene mykere legger du tynnere – er det det stivere paret – ja da legger du bare tykkere. Et godt tips – har du NIS binding kan man flytte litt på bindingen – har du for mye feste – flytt biningen bakover – trenger du litt mer feste – flytt bindingen fremover. Lykke til.

      Svar
44. Vegard sier:

    11. mars 2014, kl. 10:26 am

    Det du skriver om metting i ditt svar på mitt forrige spørsmål er veldig interessant. Det er jo en revolusjon for mange. Jeg har hørt om folk som er innom smøreboden jevnlig gjennom hele sommerhalvåret for å varme inn glider, og dermed oppnå maksimal metting. Jeg var også i den tro at en rekke innvarminger er nødvendig for å oppnå god metting. Det er jo bare tøv det, da. Du riskikerer å få Swix på nakken når du kommer med slike korrigeringer 😉

    Når det gjelder din kommentar om å passe på å ikke være for hard med varmen – jeg drar jernet over skien i en jevn bevegelse i en retning. Har en tommelfinger-regel om at hvis jeg kan legge hånden på sålen rett bak jernet, så er det ikke for varmt. Jeg bør vel være innafor da?

    Takk igjen for at du finner tid og overskudd til å drive denne nettsiden.

    Vegard

    Svar
    • knystad sier:

      12. mars 2014, kl. 12:58 am

      Hei igjen – ja det kan hende jeg får folk på nakken – men se det positive i det – mindre jobb og mer tid til å gå på ski 😉 Vi grunnprepper våre ski mindre enn det vi har gjort tidligere pga kvaliteten på slipene som vi får. Det betyr ikke at har helt stoppet med metting av ski. I mine samtaler med forskere har de henvist til det lille som eksisterer om skisåler og metting i vitenskapen. Det som er kommet frem er at flere innvarminger med relativ høy varme er bedre enn varmeskap med relativ lav temperatur. Sålen i seg selv er ultra high molecular weight polyethylene – et hydrofobt materiale som har enkelte tilsettingsstoffer. I sålen argumenteres det for at det finnes amorfe soner som trekker til seg glider – spørsmålet da er – hvor dypt? Hvor god er heften? Hvor mange ganger for å få maksimal gevinst? Sjekker du Kuzmin så skriver han mye interessant som er stikk i strid med det mange mener – men det er interessant lesing.
      Ang fart på jernet – høres ut som du gjør det rett! Lykke til!

      Svar
45. Christian sier:

    10. mars 2014, kl. 6:01 pm

    Det er den tiden av året, klister sesongen. Har to spørsmål/fører hvor jeg lurer på om du har noen tips. Ambisjonsnivået er trening utendørs, så jakter ikke sekunder, men dårlige ski gjør noe med gleden og ikke minst kjeftingen fra kompiser når man smører helt feil. Går nå på ett relativt stivt par ski, blitt klisterski ettersom jeg har krympet litt siste året, så det er god plass til klisteret før det subber.

    0-føre:
    Fikk litt ufrivillig testet klister med dekning på nysnø rundt 0 grader. K21n dekket med Vr45, hadde planlagt for variert føre, men ikke nysnøen som det kom ett lett dryss av før jeg var i sporet. Overraskende nok fungerte det bra, litt lugg og ising der det var helt tørr snø(ikke gitt jeg fikk dekket helt godt med voks). Totalt sett dog til trening bytter jeg gjerne litt glid mot spikerfeste. Men selv om jeg kun går for å trene ute er det allikevel alltid litt interessant om det er metoder som kan prøves, selv om jeg neppe kommer til å bruke timesvis på en eller annen sinnsyk cocktail under skia. Har du noen tips til det vanskelige 0 føre ut over rubbski? Tenker gjerne da om det er noen produkter som tåler dette føret bedre enn andre? Klister som tåler best finkornet snø? Eller gode vokser å dekke klister med på dette føret?

    Påskeføret:
    Stort sett er det vel rødt klister i en eller annen form eller universal som gjelder når det er påskeføret vil jeg tro. Gikk på Swix k22n på varierende føret i helgen, men slet i enkelte partier litt. Føret kan oppsummeres fra våt slaps i sporet til blanke og isete spor i skyggen. Isete spor og våt snø gikk stort sett greit, litt glipp der snøen var gjennomvåt. Størst utfordring var spor som ikke var gått på en stund som lå i solsteika. Selv med ski som er ganske stive så subber klisteret neddi når sporet i praksis gir etter. Så det blir på en måte samme spørsmålet her, noen tips på slikt varierende føre? Jeg funderer på å prøve K22n + litt rødt av noe slag i tråkket for å bøte på den gjennomvåte snøen i sporet. Men sugende spor som gir etter derimot aner jeg ikke hvordan man kan bøte på. Om ikke annet ble det god staketrening, men stakning i lett nedoverbakke er ikke akkurat moro over tid….

    Ellers takk for en opplysende og morsom blogg, KISS er vel noe av det viktigere å ta med seg for oss glade(til tider gale) amatører, selv om fristelsen til å kjøpe noe nytt og mirakuløst til tider sitter løst.

    Svar
    • knystad sier:

      12. mars 2014, kl. 1:33 am

      Hei og takk for spørsmål. Har vært litt hektisk så jeg beklager sent svar.
      Nullføre – dette er vanskelig – det som virker en gang virker ikke neste gang – ofte refferert til som et problemføre. Rubbski er et godt alternativ – og et annet – dog ikke like populært blant mange – skøyteski 😉
      På smørningssiden er det forsåvidt greit å følge en enkel strategi. Bruk sandpapir – smelt inn grønn toko, evt spray med KB20, smelt inn et lag med v30 og bygg så med 2 lange og 2 korte lag med v30. En viktig ting – som jeg burde skrevet tidligere – få skien oppmålt slik at du vet hvor smøresonen er. Det høyeste punktet på festesonen når du trykker på tåballen er som regel fra innfestingspunktet på bindingen og 15-20cm fremover – der må smørningen være tykkest. Sjekke skien etter at du har vært ute på tur – hvor har smørningen slitt? Hvor ligger den urørt? Etter en liten avsporing er vi kommet frem til topplaget. På nullføre, som alle andre fører, er det en god strategi og velge produkter som er i rett temp område og som man har god erfaring med. Prøv deg litt frem med smørninger som er beregnet for rundt null. Legg to lange og to korte lag – prøv skiene – er de litt glatte – legg litt tykkere – mangler du totalt feste – ta frem en varmere smørning – og visa versa. På et slikt føre er det hårfine marginer og man må justere seg frem til beste svaret. Som sagt tidligere – det som virker en gang er ikke nødvendigvis svaret neste gang – men prosessen med å finne svaret er helt likt. Noen ganger kan det være best med klister . spesielt om det er – som du beskriver – fallende nysnø på et føre som ellers ville vært klister. Da ville jeg også anbefalt å teste klister dekket med tørrsmørning. Som regel dekker vi med en smørning som er litt kaldere enn det føret tilsier. Sett skien ut før du dekker klisteret slik at klisteret er kaldt – det er da enklere å dekke. Kritt lett på et lag som du korker inn med lite trykk på korken. Gjenta prosessen slik at klisteret er dekket. Det er ikke noe problem å ha 4-5 tynne lag ,men husk å korke lett slik at ikke klisteret kommer ut. Om det iser når du er ute – prøv å skrap bort all is – bruk hånden til å tine all isen – kork lett – la skien avkjøle og legg mer tørrsmørning! Viktig at du får bort isen!
      Ang klister og k22 – er det vått og mye sol da bør du ha i litt rødt – det seg være KX65, rossa eller rossa spesial. Jeg anbefaler at du først prøver å mikse det inn i klisteret fra innfestingspunktet på bindingen og 20 cm fremover. Legg mer om festet ikke er optimalt. Du skriver at du har stive ski – det er viktig at du «bygger ned» festesonen. Start med sandpapair, legg et tynt lag kx20, så et lag med kx30 eller violet spesial rode, så et lag med kx35 eller violet rode – og til slutt dagens festesmørning – følg samme prinsipp som over med tanke på oppbygging av rett «høyde» på klisteret. Skal du kun smøre 2 lag i grunn – da kan du smøre KX20 så KX35 eller rode violett spesial – til slutt dagens smørning. PÅ påskeføre der det er gjennombløtt – ingen dum ide å prøve rubbski….eller det det upopulære valget…skøyteski 😉 Vi snakkes og lykke til.

      Svar
      • Christian sier:

        18. mars 2014, kl. 12:57 am

        Hei, takk for utfyllende svar 🙂

        Glemte vel å skrive at ski ble kjøpt, målt og merket opp til meg i fjor hos Sportslageret, så smører heldigvis ikke helt i blinde.
        Skrur vi tiden en sesong frem til nå så har det forsvunnet litt isolasjon som jeg liker å kalle det og skiene er i praksis målt opp til en 20kg tyngre person. Har fått anbefalt å prøve skiene som klister ski. Dette virker for så vidt som en god plan, dog tror jeg som du skriver jeg må bygge mer.

        Ved siste tur ble det i mangel av utvalg på klisterfronten bygget med KB20, tynt lag isklister varmet inn(gammel swix, k10 stod det på tuben, -1 til -20) og K22 på toppen hvor det ble lagt litt tykkere lag i tråkket. Lagt kvelden før og ski satt ut i kald bod. Føret var vel sånn typisk festlig Nordmarkaføret, hele spekteret fra klink is i sporet, sukkersnø/isete og lett påskeføre. Feste var vel det jeg ville kalt på det jevne, ikke helt spiker, men ikke glatt heller. Dog hadde jeg god glid og heller ikke halve skauen under skia som flere andre hadde når vi sjekket skia på Kikut. Da var det og påfallende lite slitasje. Jeg la i ett lag Rode K76 multigrade i tråkket før returen fra Kikut. Det ga noe bedre feste i hele spekteret av snø. Tilbake konstaterer jeg at det fremdeles er relativt lite slitasje på smøringen etter 30km. Tåler skien da litt tykkere lag da primært i tråkket? Gitt at det blir bygget ned fra hardt klister til mykere så ikke alt ligger igjen i første bakke. Og er det på slikt varierende føre stort sett universalklistre som gjelder?

        Når det gjelder nullføre er det vel ett evinnelig krangleføre, men klister med god dekning kommer nok til å bli prøvd ut mer. Har god erfaring med Vr55n, Vr62 og Vr65 på 0 føre hvor det er relativt ny snø, snør eller ikke er klisterføre. Men nå ser det mer eller mindre ut som vi slipper unna nullføre fremover, i bytte mot klister.

        Rubbski, skøyteski eller kanskje skintech, finnes jo en løsning for alt på utstyrsfronten. Enn så lenge er neste prioritering på skifronten en god klassisk treningsski med mer tørrvoksvennlig spenn. Så får det bli en vurdering om man skal gå for en rubbski, skøyteski eller en skintech i løpet av neste sesong. Skal ha plass til alpint oppi alt langrenns utstyret og, selv om gode langrennski holder mange år da… 😉
      • knystad sier:

        18. mars 2014, kl. 11:49 am

        Hei du. Bra at du har leket deg litt frem – det er slik man lærer. Om du har gått ned 20kg…ja da er nok skiene blitt litt for stiv. Sikkert lurt å få de målt opp igjen. OG gratulerer – fan så bra jobba! KB20 er en fantastisk bra og lett smørning å bruke, MEN laget kan bli litt for tynt, og da spes med tanke på at skiene er høye. Du gjorde helt rett med å bygge opp med litt blått. På toppen av blått klister ville jeg lagt KX35 slik at du hadde fått en litt tykkere pute. Regnestykket er jo ganske så enkelt – det dreier seg om kvadratcm mot snøen – større flate som er nede i snøen når du trøkker – bedre feste! Det at festet ikke var helt topp tenker jeg er pga av at du er blitt lettere – og at skiene derfor tåler litt mer smørning, evt litt lengre smørning. I utgangspunktet så skal jo festesonen KUN være nedi npr du tråkker ned på skien – dvs om du ikke kjører villmann gjennom svinger – så skal ikke skien ha så stor slitasje. Lek deg litt frem…og husk at skal du legge flere lag er det viktig at du legger det der skien er høyest. Som oftest er det fra balansepunkt på skien og 20cm fremover. På et slikt føre som du beskriver er det mest universalklister som gjelder – feks fra swix, rex, vauthi, start osv. Enkelte smørning er som fekx KX40s er også bra mot kaldere føre – blir det varmere føre kan man justere med feks rød rossa, ross spesial, eller KX65.
        Nullføre…ja det er bare å forsøke seg frem 😉 Du må bare bygge opp en solid grunn…så prøv en smørning – deretter justere deg frem med tykkelse og justering av kaldere/varmere smørning.
        Lykke til med skifronten – skjønner godt at du jakter et klassiskpar først – men – husk at skøyteski er bra å ha de også 😉 De funker alltid på problemføre!
46. Sven sier:

    8. mars 2014, kl. 11:39 pm

    Hei!
    Skal også gå birken, og frykter forholdene Vegard beskriver selv om de er ganske vanlige. Stiller godt bak de beste, og er det transformert snø hele vegen kan det gå fra hardt på flere minus til nesten påskeføre. Ser du ikke liker å anbefale enkelt- merker, men ber pent om noen tips til vanlige klisterkombinasjoner som kan fungere det meste av turen. Hører noen snakker om for eksempel Start universal blandet med rode rossa som topplag, men vil rossa fryse på kald snø? Noen tips her ville jeg satt pris på. Har ganske myke ski, og har trent på å legge tynt, men lurer på om Swix sitt spray grunnklister er like holdbart som kx20? Vil ellers si at det er flott du tar deg tid til denne tjenesten!

    Svar
    • knystad sier:

      10. mars 2014, kl. 1:40 pm

      Hei og takk for spm. Ved omdannede forhold – der det veklser i temperatur – så er det ofte lurt med et universalklister, det seg være god gammeldags K22 -VM-klister, eller fra andre. Er det litt kaldere har start et godt universalklister. Utfordringen er å vite hvor kaldt det er på start – hardhet av spor, samt hvor varmt blir det utover i løpet. De som er sterke til å stake gambler på feste i starten, og så regner de med at armene redder de på slutten 😉 Legg alltid klister dagen i forkant. Bruk sandpapir – legg tynn film (alt etter hvor stiv skiene er) med KX20 (den er mer slitesterk enn KB20) – varm inn med jern, legg så et lag med et litt varmere klister, feks KX30 eller Rode Violett spesial, Så et tynt lag med KX35 eller Rode violett. På toppen legger du dagens klister. Slik værmeldingen ser ut nå så ville jeg gått med K22. Sliter du med feste kan du legge litt Rode Rossa, evt Rossa Spesial fra ca innfestingspunkt binding og 20 cm forran. Lykke til…jeg foreslår at du trener litt på å legge denne kombinasjonen slik at du vet at du får rett tykkelse…blir fort litt tykt om man skal øve på selve rennet. Om du skal kutte et lag pga av at skiene er for myke, da foreslår jeg KX20, så KX35, sp K22. Skulle føret endre seg – ja da er det bare topplaget som skal endres. Lykke til!

      Svar
47. Vegard sier:

    7. mars 2014, kl. 4:02 pm

    Hei
    I Birken er det ofte omdannet snø i lavere deler av løypa. Med milde dager og kaldere netter. Sporene blir ofte kjørt tidlig på natten for å fryse til og tåle 15000 løpere. Resultatet blir ofte klister i området fiolett-universal. Gjerne med dekning, dersom det er fin/tørr snø på fjellet. I alle fall for oss som starter tidlig.

    Spørsmål 1:
    Bruker man som regel tørrsnøski eller klisterski på slikt føre?

    Spørsmål 2:
    Har du noe tips for å legge riktig tykkelse på klisteret? Hvis jeg går en treningstur på skarpt klisterføre legger jeg gjerne tykt på. Det lugger litt i starten, og så sliter det seg til og blir greit. Men jeg antar at jeg taper litt glid på den måten. I renn er jeg redd for å legge for tykt, og får ofte for dårlig feste.

    Vegard

    Svar
    • knystad sier:

      8. mars 2014, kl. 6:30 pm

      Hei du og takk for spørsmål. Som regel bruker man klisterski, evt ski som heter klister-dekkning ski på et slikt føre. Skiegenskaper er viktige – og så er er selvsagt viktig med en struktur som matcher føre/skiegenskap.

      Tykkelse på klsiter er viktig. Som regel legger vi på vått føre 4 lag med klister, og er det klsiter dekkning opp mot 3 lag – spes om slitasjen er stor. Legg en brei teip over festesonen slik at den er markert og avgrenset. Det gjør at du ikke får en klistersone som bare vokser inn i glisonen. For å legge tynne lag må man trene. Legg heller mindre enn du tror – smelt inn det første laget og bruk hånden til å dekke hele sålen fra kant til kant. Har du for lite klister så legger du bare litt mer. Første lag bør feks være KX20. Andre lag legger du også tynt, feks KX30 eller Rode violet spesial – trendje lag kan være KX35 eller Rode violett. Er skiene stive er det en fordel å legge bygge ned festesonen med den hardeste smørningen. På toppen av det tredje laget legger man dagens voks – det seg være klister eller tørrvoks. Lykke til! Stå på – øvelse gjør mester!

      Svar
      • Vegard sier:

        10. mars 2014, kl. 2:57 pm

        Mange takk for svar.
        Og grattis med dobbeltseier i går. Der jeg sto (Hemingseter – på vei ned fra Frognerseteren) så det ut til at de fleste hadde noenlunne lik glid, men Steira er enten en kløne utfor, eller hun hadde klart dårligere glid enn de andre i toppen.

        Et nytt spørsmål:
        Tidliger har jeg alltid ment at nyslipte ski må brukes litt før de blir optimale. At slipen liksom må slites noen mil på snø. Men jeg registrerer at dere har slipemaskiner med på mesterskap. Altså kan dere gå renn på nyslipte ski. Ser også i gjennomgangen din øverst på siden at du skriver dagens slip er av en slik kvalitet at jobbing med fibertex nesten ikke er nødvendig lenger.
        Gjelder dette uavhengig av føre? Eller er det fortsatt noen typer føre der slipen med fordel kan være «rundere» og mere slitt?

        Metting: Du skriver at gjentatt varming med jern trolig er bedre enn varmeskap. Siden dere tydeligvis går renn på nyslipte ski – står dere da hele natten og metter med gjentatt innvarming? Hvis jeg drar jernet 2 ganger rolig over skiene, og kaller det en innvarming – hvor mange stk innvarming mener du må til før en ikke lenger får ytterligere gevinst?

        Vegard
      • knystad sier:

        10. mars 2014, kl. 3:06 pm

        Hei du og takk for kommentar. Kvaliteten på sliper er meget bra idag. Stein og maksin har blitt så bra at det resulterer i en slip som ahr lite hår. Man trenger derfor ikke så mye og gjennomgående grunnprepp som tidligere. På fuktig og skittent føre trenger man ofte en skarp struktur, dvs på et slikt føre er det ikke bra å grunnpreppe/slite slipen for mye før den brukes. På kaldt føre kan det være en fordel med en litt mer slitt og rund slip. Dette er ofte tatt hensyn til i slipeprosesses, dvs Ra verdi og form på slipen. Du kan med fordel gjøre en grunnprepp på kalde fører for å være på den sikre siden – slitte strukturer går ofte bra.
        Metting – vi metter ikke skiene så mye. Vi satser heller på flere raske innvarminger. Smelt glideren – vent til skien er kald – smelt på nytt. Å dra jernet rolig over skien (uten at jeg vet hva ditt rolig betyr) er ikke å anbefale – varme over lang tid ødelegger strukturen, kan føre til at sålen blir brent, og over tid vil skien kunne bli konkav/konveks. Jeg har skrevet litt om mettingsprosessen på bloggen. Kjører du to runder med myk glider, og 2 runder med ch6 så bør det holde – skal du gå renn i skikkelig kalde forhold anbefaler jeg at du smelter inn en kald glider 2-3 ganger før du skraper. Håper det gav deg noen svar.
48. Finn sier:

    7. mars 2014, kl. 12:25 pm

    Hei
    Har et spørsmål . Skal gå fredagsbirken.
    Tidlig med noen ren prognose enda,men lurer på hva er trikset når det er spådd kanskje helt opp mot en plussgrad ved start på Rena og ned mot 3-4 minus på sjusjøen ? Har jo hørt trikset der man dekker mildere med kaldere voks,men det gjelder når det er ventet høyere tempraturer utover i løpet har jeg skjønt. Her er det jo motsatt? Jeg har ingen store mål så hadde egentlig tenkt bare tenkt legge LF6 som glid. men med temp ned mot null vil det kanskje være store glidforskjeller mot og få lagt pulver? Kanskje burde man kostet på seg det en gang i året 😉

    Svar
49. Ståle sier:

    5. mars 2014, kl. 12:48 pm

    Hei ! Flott at du tar deg tid til dette !!
    Noen spørsmål som jeg gjerne vil ha svar på hvis du har anledning:

    Hvis man ser på temperaturområdene til Rodes nye T-line klistere så ser de ut til å være «erstatninger» for multigrade, rossa og rossa spesial. Er de det ? Går det an å si noe om når T- Line er bedre enn de gamle nevnte klisterene ?

    Når det gjelder tørrvoks så har både Swix og Rode kommet med noen nye produkter. Swix med VX 43 og VX 53 og Rode med VO, VXPS og VPS.
    Rodes nye produkter ser ut til å være «konkurrenter» med multigrade og 0-Rode. Er de det og vil de alltid være bedre enn gamle O-Rode og multigrade ?
    Jeg har veldig gode erfaringer med Swix VR55N. Er dette en smøring som brukes flittig på høyt nivå ? Hvis ja, hva er da bedre med den nye VX53 ?

    Takk !
    Gleder meg til Birken 🙂

    Svar
    • knystad sier:

      6. mars 2014, kl. 7:27 pm

      Hei og takk for mange detaljerte spørsmål 😉 Jeg liker ikke å anbefale spesielle produkter av en enkel grunn – alle produkter er bra – man må bare finne rett føre for de. Den ene gangen er det det ene produktet – en annen gang et annet produkt. Det er meget sjeldent at det alltid er bare et produkt fra en produsent som er bra. MEN når det er sagt anbefaler jeg alltid at man heller lærer noen få gode produkter å kjenne, enn mange. T-line produktene – er såvidt jeg vet – ikke erstatninger, men blandinger og justeringer av de produktene som du nevner – noen ganger bruker vi de gamle – andre ganger T-line – de er supplementerende racingprodukter mer enn erstatninger! For oss er det kun et spm om testing – dvs vi tester de om en annen – og velger det beste. Rode sine VO, VXPS og VPS har vært på verdenscup i mange mange år – og er finjusteringer av de produktene som ligger derom i den «vanlige» produktlinjen. På den italienske rodsiden finner du de riktige temperaturområdene – på den norske siden har det vist sneket seg inn en feil – om de ikke har rettet den nå – sjekk http://www.rodewax.it/m4n/en/Products/1-48/Top-Line.html Vi har brukt mye VPS og VXPS, men vi bruker også mye av Rode 0 til +1. Swix sine VX43 og VX53 er hvistnok eldre smørninger i ny drakt og mix – jeg er helt sikker på at de er gode produkter – dog vi har ikke brukt mye av de nå da føret ikke har vært passende – jeg kan desverre derfor ikke si så mye fornuftig om hvordan VX53 er forskjellig fra VR55N på snø. Ser man på produktbeskrivelsen så vil jeg tro at VX har et høyere fluorinnhold, noe som skulle tilsi litt bedre slipp ved høy luftfuktighet. Ser man på tallet 53 og 55 – ville det være «logisk» at det er hakket kaldere – men det er bare gjetting på bakgrunn av Swix sitt navnesystem. VR55N er testet ofte – og brukt når den tester best. Lykke til i Birken! Håper dere får gode stabile forhold hele veien!

      Svar
50. Ståle sier:

    5. mars 2014, kl. 11:20 am

    Hei ! Flott at du tar deg tid til dette !!
    Noen spørsmål som jeg gjerne vil ha svar på hvis du har anledning:

    Hvis man ser på temperaturområdene til Rodes nye T-line klistere så ser de ut til å være «erstatninger» for multigrade, rossa og rossa spesial. Er de det ? Går det an å si noe om når T- Line er bedre enn de gamle nevnte klisterene ?

    Når det gjelder tørrvoks så har både Swix og Rode kommet med noen nye produkter. Swix med VX 43 og VX 53 og Rode med VO, VXPS og VPS.
    Rodes nye produkter ser ut til å være «konkurrenter» med multigrade og 0-Rode. Er de det og vil de alltid være bedre enn gamle O-Rode og multigrade ?
    Jeg har veldig gode erfaringer med Swix VR55N. Er dette en smøring som brukes flittig på høyt nivå ? Hvis ja, hva er da bedre med den nye VX53 ?

    Takk !
    Gleder meg til Birken 🙂

    Svar