Februar 2015
Da har denne siden blitt oppdatert. Håper dere får nytte av den informasjonen som er publisert. I teksten vil dere finne linker til videoer som forklarer fremgangsmåter og tips.
Oppvarming
Å smøre ski skal ikke være vanskelig eller ta lang tid (ja bortsett fra i Sochi selvsagt). Jo bedre rutiner man har med skipreppen, jo mer fortreffelig blir turen i lysløypa eller inn til hytta. OM man tar med familien så har jo barna mer glede av turen om skiene fungerer – bonusen er at gode ski fører til mindre suttring og klaging – og muligens noe ros!
Et godt smøreresultat handler om å lage seg faste rutiner. Det man trener på, blir man bedre på. Det er OK å ta noen snarveier iblant, men man bør være klar over mulige konsekvenser samt kjenne til den optimale fremgangsmåten. De grunnleggende preppeprosessene er lik om du er Ola Dunk, som har lyst å gå noen mil i måneden for å få frisk luft og spise appelsinen ute, eller om du er en som jager timer som gal for å slå naboen i klubbmesterskapet, få merket i Birken, eller ta gull i store mesterskap.
Det er mange måter å smøre ski på, og mange eksperter bruker litt forskjellige teknikker, ord og metoder, men grunnprinsippene er tilnærmet identiske. Man kan gjerne krangle om detaljer, men dette lærer man seg selv etterhvert som man får mer og mer erfaring. Gjør grunnarbeidet rett, forstå prinsippene, og juster smørningen etter ambisjonsnivået. Husk at det som er rett smørning for noen er kanskje ikke rett for deg. Smør skiene til du har feste/gli.
Smøring av ski skal først og fremst sikre at DU får en god skiopplevelse – for noen er det gull i Kresmesterskapet – for andre er det å komme seg opp Brattbakken uten bruk av fiskebein, og for andre igjen å unngå familieskiturer der man innimellom hyppige akutte oksygenmangelperioder føler en uendelig trang til å spy ut kjente nordnorske gloser og skjelle ut alle rundt seg mens man henger på stavene, tom for krefter, langt fra bilen, sprengrød i trynet, med svetten rennende, gjennomvåt fra topp til tå, og med angst for hvordan dette skal ende.
Før startskuddet smeller og dere gyver løs på smøretipsene vil jeg nevne et par ting. Det vi driver med på verdenscup og i mesterskap er IKKE noen målestokk for hva dere må eller bør gjøre. Vi kjemper en innbitt kamp om tusendeler og hundredeler. Hver minste detalj kan gi oss en ørliten fordel i kampen for å sikre, når flaggene skal heises på premieutdelingen, og utøverne står klar til å klatre opp på pallen, at det er den norske nasjonalsangen som spilles til ære for vinneren (og aller helst for hele pallen).
Vi har akseptert at på det nivået vi jobber, der små marginer kårer vinnere, så kan vi ikke så mye, og svaret på dagens produkt/metodikk er ikke gitt på forhånd – eneste løsningen vi har funnet er at vi må kompensere med lange arbeidsdager og mange tester. Vi stiller aldri opp på stadion før renn med svar, men heller med gode spørsmål og prosesser som skal gi oss våre svar. Vi har hundrevis av ski, kilosvis med pulver, litervis med flasker med rare navn, en fancy smøretrailer i to etasjer og flere dusin hender og føtter som kan hjelpe med testing. Når vi har svettet oss gjennom flere timer med tester må vi akseptere svaret og bruke produkt/metodikk som vant testen – ikke det vi i forkant tenkte ville bli best. Vi tror at i de fleste tilfeller så lønner det seg med hard arbeide over lang tid – akkurat som i de fleste jobber/industrier.
Etter at rennet er over, uansett resultat, må vi evaluere og evt kjøre re-tester for å lære til neste gang. Går det dårlig må vi akseptere at det er mange som har meninger og som står med svaret på hva vi selvfølgelig burde gjort annerledes. Dere har ikke dette systemet rundt dere – konklusjon – les videre og vurder hva jeg mener dere bør gjøre. IGJEN – det handler om gode skiopplevelser – gjør det enkelt, lær fra gode og fra dårlige smøreresultater, og husk at for de aller fleste handler det bare om å bli litt bedre….ikke om å kopiere det som skjer i smøretraileren eller naboen som faller inn under kategorien superbirkenløperensomfanmedtrenerhverdagogharstoremusklerogkondisjonfraenannenverden.
Hva trenger jeg av utstyr?
Så med den introen er dere klare for en brutal og rask introduksjon til den sagnomsuste smøreverden der ryktene florerer som sannheter, eksperter tviholder på sine hemmeligheter, sportsbutikker har megadyre produkter som lover ski-nirvana og ivrige rasjonelle mennesker som plutselig blir til irrasjonelle skiløpere som gjerne brenner av arven i kampen om god gli og godt feste.
I teksten under er det noen ting som er bra å ha, samt tenke på når man skal smøre ski. Dere trenger ABSOLUTT ikke alt, bruk sunn fornuft (jeg nevner mange ting som er kj
ekt å ha eller smørninger som jeg vet er bra – men du trenger ikke alt!!). Det er ikke den som kjøper dyrest og mest smørning som får best ski, eller best skiopplevelse – hemmeligheten til skismøring er kunnskap, erfaring og håndtverk. Lær noe fra hver tur og du er på rett vei til å bli en god smører. For de fleste burde målet faktisk være å kjøpe minst mulig – kjøp akkurat det du trenger – lær heller å å bruke det rett – da blir skiopplevelsen topp! Tar du godt vare på smøreutstyret (og skiutstyret) så varer det lenge.
- Smørebord
- Profil
- Smørejern
- Sandpapir (100 eller 120)
- Fibertex
- Fiberlene
- Grunnsmørning 1. lag:
- Tørt: En spesialgrunnsmørning som feks Rode Grunnvalla P70,Grønn Toko, Swix VG30/35 eller Swix KB20 klisterspray. Du kan også bruke feks Rode Grønn P20.
- Klister: Et hardt klister, feks Rode Blå Spesial K10, Swix grønn KX20 eller i sprayform (KB20)
- Grunnsmørning 2. lag
- Tørt: Et mykere produkt enn smørning 1, feks Rode Grønn P20, Swix V30, eller en annen blå.
- Klister: Et mykere klister enn smørning 1, feks Rode Violet Spesial K36 , eller Swix KX30
- Smørning 3
- Tørt: Dagens smørning – sjekk luftemp – les på boksen og velg det du har.
- Klister: Ved skikkelig slitasje eller et langt løp – et mykere klister enn smørning 2, feks Rode Violet K30, eller Swix KX35
- Kork
- Klisterskrape – kan gjerne være en spakkelkniv el.
- Gliderskrape
- Midtrandskrape eller pinne
- Tvinger til å feste profil på benken
- Skøyteledning
- Strykjernholder/stativ som monteres på bordkanten
- Søppelposeholder for montering av søppelpose på enden av smørebordet
- Kost og brett for å rydde opp
- Myk glider feks Rode GL Training eller Swix CH8
- En hardere glider feks Rode GL/Rode GLF 20 eller Swix CH/LF6
- Børste feks Rode oval Bronsebørste eller Swix oval medium stålbørste
- Skirens/klisterfjerner
For de som smører mye ski kan det være fornuftig om man vurderer følgende.
- Friskluftsmaske – vi bruker Scott Autoflow for mer info sjekk www.skydda.com
- Rotobørst – mange å velge fra Rode, Red Creek, Star osv
- Drill for rotobørste – vi bruker Hitachi 18V med 1800 RPM
Det er alltid anbefalt å smøre i et godt ventilert rom! Gode ski er viktig, god helse er viktigst.
Hva trenger jeg av smørninger?
Hva en god smørning er, kan og vil de lærde strides om til evig tid, men her er iallefall en haug av produkter som fungerer bra og som er ingen fare å ha i kofferten. Dere trenger absolutt ikke samtlige på listen. Om dere skal kun gå en tur i ny og ned kan det holde med en smørning i hvert føreområde (grunnsmørning, 1 grønn, 1 blå, 1 violet, 1 rød og 1 gul, samt
et universalklister), om dere skal jage sekunder kan dere utvide med flere produkter i hvert farge-/føre-område. En god strategi er å velge en eller to smørningsleverandører og lære seg de produktene godt. Alle leverandører leverer gode produkter. Husk at innholdet i smørningskofferten bør reflektere ambisjonene i løypa samt størrelsen på pengesekken, det samme gjelder forøvrig alt av skiutstyr. Dagens smørninger er enkle å bruke. Bruksområdet er skrevet på boksen. På alle smørninger står det hvilken type snø smørningen er laget for, samt lufttemperatur. Husk å gjøre ting så enkelt som mulig – KISS prinsippet bør gjelde – Keep It Simple Stupid! Det er lov å spørre lokale guruer, eksperter og høvdinger om hvilke smøringsprodukter de har god erfaring med.
Tørrvoks
- Grunnvoks Rode Grunnvalla, Grønn Toko, Swix VG30/35
- Rode Grønn Spesial P15 – kan også brukes som grunnsmørning
- Rode Grønn P20 – kan brukes som lag 2 i tørrgrunn
- Rode Blå Multigrade P36
- Rode Blå Super Extra P38
- Rode Blå Super P32
- Rode SuperWeiss P28 (meget bra på nysnø)
- Rode Violet P40
- Rode Violet Extra P42
- Rode Rød Extra P52

- Rode T-Line VO
- Rode T-Line VPS
- Rode T-Line VXPS
- Rex -1 til -25 (bra på nysnø -5 og kaldere)
- Start Terva blå
- Vauhti -1 til -6 med tjære
- Vauthi -1 til +1
- Holmenkol Blå Spesial
- Holmenkol Violet Spesial
- Holmenkol Violet
- Swix V28 (Den får du ikke kjøpt, men mange har den)
- Swix V30
- Swix V40
- Swix V45
- Swix V55
- Swix VR55N
- Swix VR62
- Swix VR70
Klister
- Rode Blå Spesial K10
- Rode Blå K20
- Rode Violett Spesial K36
- Rode Violet K30
- Rode K52 Silver Ekstra
- Rode Rossa K40
- Rode Rossa Spesial K46

- Rode Multigrade K76
- Rode Universal K70
- Rode T-Line KR3
- Rode T-Line KM3
- Rode T-Line K3
- Swix KX20
- Swix KX30
- Swix KX35
- Swix KX40s
- Swix KX75
- Swix KB20
- Swix K22
- Vauhti K Universal
- Vauhti Violet
- Rex Gold
- Rex OU
- Rex Rød
- Start Universal
- Start Wide
- Start MFG
- Guru 39
- Guru 39 Extreme
- Guru Violet
- Guru Rød
Enkle Klistere og Tape
Skal man ut på tur, men ikke har lyst til å bruke så mye tid og ressurser på smørning kan enkle klistre/smørninger være helt OK. Husk at spray ikke bygger opp noe tykkelse, og er derfor best egnet på myke turski og/eller barneski. Her er en haug av smørninger som er enkle å bruke.
- Swix V40L
- Swix V50L
- Swix V60L
- Swix V90
- Swix Universal Spray K65
- Swix Rød Spray K70
- Smøretape fra Start, Rex, SkiGo mfl.
Tape fungerer bra, holder lenge, og kan brukes på mange fører. Bruk først sandpapair. Husk å legge korte tapebiter på hver side av midtranden der skien er høyest, og så et lag i full lengde av smøresonen. Husk å presse godt på toppen av vokspapiret før du tar det av. Med tape har du en helt grei «smørefri» ski som tåler mange km på variert føre hele vinteren.
Til slutt i denne seksjonen bør det nevnes at det finnes selvsagt enda enklere alternativ – en liten liste: moderne ski med fell (feks Atomic SkinTech – eller tilsvarende ski fra Salomon), gode gammeldagse smørefrie ski med mønster som lager kul lyd, og – sist men ikke minst – skøyteski (selv om i enkelte kretser er det som å banne i kirken!).
Glidere
Her er en liste med produkter fra Rode og Swix. Dere kan også velge glidere fra andre leverandører. Samtlige smørningsleverandører har gode glidere. For de aller fleste som skal ut på tur holder det om man velger en glider, som feks GL Trainer, Rode GL 20 (uten fluor) eller GLF20 (lavfluor). Skal man gå løp er det viktig at man har HF glidere for alle føreområder og som varierer i hardhet. Sjekk bruksområde på glideren og du finner fort frem i jungelen av produkter.
- Rode GL Trainer
- Rode GL10/GL20/GL30/GL40
- Rode GLF20/GLF30/GLF40
- Rode GHF20/GHF30/GHF40
- Swix CH6/CH8
- Swix LF6
- Swix HF7/HF8/HF10
- Swix BW8
Enkle Gliprodukter
Som med feste, skal man ut på ski, men har ikke lyst til å bruke så mye tid og ressurser på smørning kan enkle gliderer være helt OK. Husk at flytende glidere, evt rubb-klosser som oftest ikke har samme slitestyrke som tradisjonelle glismørninger. Velg et par produkter. Du trenger IKKE alle de som er listet her. Alle smørningsleverandører har enkle gliprodukter. Her er noen fra Rode og Swix for å illustruere at det er håp for deg som har lyst på en enkel smørehverdag.
- Rode Fast Easy Fluor Glider
- Rode FC3/FC4/FC3M Solid (såper)
- Swix F6L/F7L/F8L
Pulver/Topping
Her er det mange leverandører. ALLE leverer gode produkter – her kan man velge en linje, eller evt suplementere med produkter fra flere leverandører. Jeg har helt sikkert glemt noen.
Utstyr for Rubbski
Man trenger ikke så mye utstyr for å ordne gode rubbski. Dette er et håndtverk. Føler man seg ikke trygg på fremgangsmåten – gå til en sportsbutikk.
Husk at når du har rubbet skiene ferdig å beskytte rubbesonen slik at den ikke oksiderer. Dette kan gjøres med feks plastikktape.Som nevnt tidligere – du kan lage en rubbski av helt normale ski – men det er som oftest lettere å lage en god rubbski med en spesialski for rubb.
- Silikonspray eller Swix N2/N6
- Sandpapir 40-400 – vi bruker en pussemaskin slik at det går fortere.
- Stålsikling – feks stålsikling fra Sauge eller annen leverandør.
Staver
Generelt skal stavlengden for klassisk være ca 30cm kortere enn din kroppshøyde, og for skøyting 20 cm kortere enn kroppshøyde. Det vil alltid være litt variasjoner pga av teknikk og styrke. Jeg er feks 190 høy og bruker 160cm i klassisk og 167.5cm i skøyting.
Ski
Video: Valg av trening- og konkuranse-ski
Video: Valg av turski
Husk at du trenger ikke å ha mer en ett par ski for å trene og få fine skiturer, men skal man ha OPTIMALE løpsski på hvert føreområde må man ha flere par ski. Kjøp ski basert på hvor du trener, evt hvor du skal gå løp. Skiene er det absolutt viktigste verktøyet på veien til å komponere et godt smøreresultat og gode skiopplevelser. Dårlige ski kan bli litt bedre om man gjør alt annet rett, men de blir aldri de beste skiene. Før vi går videre – husk at skal du gå mye i marka – ikke kjøp brede ski som ikke passer i sporene. Skal du kun gå i fjellet – ikke kjøp smale lette konkurranseski som synker gjennom løssnøen. Kjøp ski som passer deg, din teknikk, dine ambisjoner, ditt bruksområde og din økonomi.
Går du til spesialbutikker som er eksperter på langrenn så får du fantastisk service og utstyr som er tilpasset deg (feks Milsluker’n, BUL Ski og Kajakk, Oslo Sportslager m.fl.) De butikkene som jeg nevnte er ute på norgescup og andre store renn og smører ski hver helg, de har en ekspertstab og drar selv ned til fabrikantene og henter ski til butikkene, har måleutstyr som de er meget kompetente på å bruke, samt at de har gode sliper. Ekspertene som jobber på disse butikkene kunne sikkert jobbet i smøretraileren vår. Et annet alternativ er å kjøpe brukte ski. Gamle ski kan være vel så bra som nye ski. Om du har små barn anbefaler jeg dette på det sterkeste. Det viktigste er at skiene passer. For barn er det bedre at skiene er for korte enn at de skal vokse inn i de! Ski må ikke være dyrt!!
Generelle råd om skiegenskaper
Klem på skiene bak balansepunktet å hold skiene opp mot lyset. Sjekk hva som skjer på fremski og bakski. For kalde føreforhold skal skiene ligge tett mot hverandre i tuppen og bak, dvs skiene skal ha en lang glisone. Dette er viktig for å skape en vannfilm som skien skal gli på. For varme klisterforhold skal skiene sprike, åpne seg i front og bak, dvs skiene skal ha korte glisoner. Dette er viktig for å drenere bort overskuddet av vann. For mediumforhold blir det noe i midten. Dette er generelle råd – alle ski må testes før man vet om det er gode ski eller ikke på et gitt føre.
For klassiske ski skal en klisterski ha en høyere lomme enn en tørrsnøski. Lengden på festesonen bør være minimum 50cm, men gjerne også 60cm. Få butikken til å måle opp din smøresone – husk å oppgi rett kroppsvekt. Jeg vet at mange sier de har et nyttårsforsett om at de skal ned i vekt – men det er mange som ikke klarer målene sine. (Det er forskjell på endringsvilje og endringsdyktighet). Pass på at skiene ikke blir for stive.
Skioppmåling
Skioppmåling er viktig spesielt for klassiske ski. Når man kjøper nye ski bør dette bli gjort på butikken, som beskrevet over. Har man ikke merket skiene, merkene har forsvunnet, eller at vekten har endret seg er det fremdeles håp.
- Dra til en sportsbutikk å få skiene målt opp
Er det en enkel oppmåling markerer de gjerne to smøresoner. Fremre og bakre strek markerer smørelommen for tørrsmørning og strekene innenfor er for klister. Husk vi smører ikke lenger bak en til midten av hælen.
Er butikken litt mer avansert så måler de 0,1mm – 0,2mm – 0,3mm osv i front og bak. De skriver også inn høyde i balansepunktet på hel og halv vekt i mm feks 1,25mm/0,21mm, samt ofte markerer nullpunkter på full vekt. Som oftest er ikke tallene helt like på høyre og venstre ski, men det er helt normalt! Er det langt mellom strekene betyr det en slak festesone (som regel myk ski)- og er strekene tett er det en bratt festesone (som regel stiv ski). Hva betyr disse målene? De er målt på 14cm bak balansepunktet. Du har vekten nært dette området når du er i en glifase, dvs tallene forteller deg noe om hvor du bør smøre festesmørning for at du ikke skal tape gli. Skal du finne ut noe om hvor du må smøre tykkest for å få feste fra hele festesonen – ja da må du nok måle på ca 8cm (under tåballen). Må du følge disse tallene? Nei – de er kun en indikasjon og en pekepinne. Du kan selvsagt avvike fra tallene – men konsekvensen er at du taper gli/feste. Få måleskinner er 100% kalibrerte på vekt – dvs tall fra forskjellige butikker er ikke like. Det er viktig å sjekke festesonen etter hver tur. Påfølgende tur prøv å smøre tykkere/lengre der det ikke var slitasje, tynnere/kortere der det var slitasje – slike små justeringer kan ofte lede til et bedre smøreresultat.
- Bruk den gode gamle papirtesten på flatt gulv
- Lag en papirstrimmel som er ca 3cm bred og 10 cm lang
- Stå på begge skiene
- Dra papiret på en ski av gangen frem til det stopper og sett en strek
- Dra papiret bakover på en ski av gangen og sett en strek
- Stå på en ski av gangen og sjekk om hele smøresonen er nede, merk av lommen som ikke er nedi gulvet.
- IKKE bruk sandpapir eller smelt inn smørningen.
- Smør med dagens smørning for langt frem og for langt bak.
- Gå en langtur
Smøresonen din er på innsiden av det som er slitt bort av smørning. Husk vi smører ikke lenger bak en til midten av hælen.
For skøyteski gjelder de samme reglene (selvsagt uten det med feste). Husk at en ski med mer kalde egenskaper kan ofte oppleves som en enklere og mer stabil ski å gå på når underlaget er hardt/isete. Med stabilitet mener jeg at skien er en stabil plattform man kan skyve på. Er den ikke stabil så sklir skien ut når man trykker på den – tilsvarende av det som skjer på klassiske ski når man har dårlig feste.
Det spiller absolutt ingen rolle om man kjøper nye eller gamle ski! Det kan hende at skiene måles ut og ser perfekt ut, men de endelige svarene finner du ikke før du setter de på snøen. Husk – gamle ski kan slipes om slik at de blir som nye!
Plassering av binding
Video: Justering av binding
Plassering av binding kan ha mye å si. Utgangspunktet er at man monterer på balansepunktet. Har man NIS-bindinger er det lett å eksperimentere. Generelt kan man si at på en klassisk ski, flytter man bindingen fremover vil man få bedre feste, og flytter man den bak så får man bedre gli. Dette er en kjapp måte å justere skiene på når man er på tur og har det travelt, evt at man vet at man har en smørelomme som man må manipulere. Sliter man med å få feste – skli bindigen fremover – sliter man med at skien lugger – skli bindingen bakover.
På skøyteski kan man også flytte bindingen for å endre skiopplevelsen. Flytter man bindingen frem blir skien litt mer stabil, og flytter man den bak får man ofte bedre feeling og litt bedre gli. Dere får leke dere litt med dette – ikke alle ski reagerer likt.
Struktur
Er man på et høyt og seriøst nivå er det viktig at man legger rett struktur under skiene som matcher skiens egenskaper. Det er ingen god ide å ha en varm struktur under en ski med kalde skiegenskaper hvis man skal ut med startnummer på brystet og virkelig bryr seg om resultatet.
En ski som det står PLUS på kan gjerne være en ski som går bra i kalde forhold om den har de rette kalde egenskapene. MEN siden fabrikantene legger en varm struktur på en slik ski, bør den slipes om. Det samme gjelder selvsagt for ski som er for kalde forhold. Finner man feks en COLD ski som har kalde skiegenskaper bør man prøve fabrikkslipen først.De fleste fabrikkslipene holder et høyt nivå. Husk å samle på gode ski, og ikke mange forskjellige sliper. Er man på et la
g er det smart å bli enig om hvilke sliper man skal velge. Da er det lettere å jobbe med feks manuelle verktøy.
Det er mange leverandører av gode sliper. Trenger du å slipe skiene kan du med trygghet gå til (om du bor på østlandet) feks Bull Ski og Kajakk, Milslukern, OsloSportslager, Skispesialisten mfl. Bor du ikke i Oslo så velg en lokal leverandør. Som regel har de testet og funnet sliper som fungerer bra lokaltder du bor/trener.
Bindinger
SNS eller NNN – spiller ingen rolle – velg det systemet der du finner sko som passer. Det skal sies at NIS gir muligheten til å justere bindingen, noe som gir økt fleksibilitet, MEN det hjelper lite om ikke skoen passer.
Grunnprepp
Etter at man har fått nye ski, eller har fått de slipt om er det viktig at man gir skiene en liten grunnprepp i glisonene, dvs for en skøyteski under hele sonen, og for klassiske ski der man ikke smører feste.
- OM SKIENE ER HÅRETE BRUK Fibertex – skur frem og tilbake. Om skiene ser fin ut hopp over. Sliper idag er så bra at dette ofte ikke er nødvendig.
- Børst
- Varm inn Rode GL Trainer (SwixCH8) 3 ganger (avkjøl mellom hver innsmelting)
- Skrap av glider når den er kald
- Børst skien godt
- Varm inn Rode GL20/Rode GLF20 (Swix CH6/SwixLF6) 2 ganger (avkjøl mellom hver innsmelting)
- Avkjøl og skrap skien
- Børst
Man kan gjerne kjøre skiene en runde i et varmeskap om man har tilgang på det, men husk at mer enn 8 timer og høyere temperatur enn 55 grader er ikke å anbefale. Det lille som finnes av vitenskap på temaet sier at det er vel så bra å varme inn med strykjern flere ganger på høyere temperatur.
Legge gliprodukter
Video: Intro gliding
Video: Påføring glider
Video: Børsting og sikling
Video: Hurtig og enkel preparering
Skien bør være ren før man starter, om den er veldig skitten må man rense med gliderrens (”klisterrens” for gliflatene), om ikke kan det holde å varmrense skiene evt bare børste. Husk at varmrens av skiene sliter strukturen over tid. Skal skiene lagres skal de ha et lag med glider under, gjerne da en mykere glider som feks Rode GL Trainer, Rode GL40, Rode GLF40 eller tilsvarende. Forr transportglider holder det med feks Rode Rode GL20, Rode GLF20. eller tilsvarende.
For valg av glider:
- Sjekk temperatur og snø
- Velg dagens glider
- Varm inn dagens glider
- Avkjøl
- Skrap
- Børst
Et lite tips for glider er å varme inn glideren flere ganger om man bytter føreområde, feks fra varmt til kaldt – da får man mettet skisålen med rett glider.
Har man dårlig tid, eller at man er kun ute etter en bedre skiopplevelse, er det ikke noe problem å bruke glidere som sprayes/gnis på. Gjør det til en rutine å legge glider på skiene i ny og ne. Det er bedre å spraye på et lag etter turen slik at skiene er beskyttet. Da er det bare å børste å gå når man skal ut på tur igjen.
For valg av pulver:
Video: Påføring glider konkurranse
Om det blir målt tid og det er viktig for deg og forholdene tilsier det – gå videre til neste steg.
For valg av topping:
Er man i det rause hjørnet, forholdene tilsier det, bankkontoen er i ferd med å sprekke, og man er redd for at naboen har prikket inn toppformen – ja da kan man klinke til med topping til slutt. HUSK at det er ikke alle forhold at dette gir en effekt. Lytt til leverandørene hva de sier og bruk sunn fornuft! MEN HUSK – de er der for å selge produkter. Det er ikke alltid at det dyreste produktet er det beste – noen ganger er det faktisk som lim.
- Sjekk temperatur og snø
- Velg dagens topping (pulver, kloss, flytende)
- Følg anbefalt metodikk (kork, filt, herdetid)
Manuell Struktur
Rilleverktøy kan gi deg en ekstra fordel, spesielt om det er våt og skitten snø. Dette er produkter for de som evaluerer resultatlister og folk i sekunder og tiendeler!
Generelt kan du legge rill før du legger pulver, men det er ikke alltid rett fremgangsmåte. Her må man eksperimentere litt. Du får gode rilleverktøy fra blant annet;
- IDT
- Red Creek
- Swix
- Toko
- Holmenkol
- Rex
- mfl
De som man oftest trenger er rette verktøy. Det holder for de fleste med .75mm, 1mm og 2mm. Jo våtere og mer skitten snø det er, desto grovere rill. Swix sitt gode gamle røde rilleverktøy holder i mas
sevis for de fleste av oss. Husk at et rilleverktøy som er bra for en struktur (med sin gitte ruhet og mønster) er ikke nødvendigvis like bra for en annen struktur. Rilleverktøy lager et mønster på toppen av strukturen.
Det er ikke alle verktøy som gir et positiv resultat på alle fører og struktruer. Å gi råd om manuel struktur er meget vanskelig – her BØR man alltid teste før man tar et valg.
Feste
Sjekk temperatur og snø og velg dagens smøremetode og produkt.
Generelt kan man si følgende, men husk ingen regel uten unntak:
Tørt, Klister, Mix? Hva bruker man når og hvordan?
- Er det relativt løs/fin snø og minusgrader er det tørrvoks
- Er det kalde (minusgrader i lufta) og harde forhold er det klister med dekkning
- Er det våte (plussgrader i lufta) forhold er det klister
Husk at man ønsker å få størst mulig anlegsflate mot snøen, dvs at man må smøre tykkere (flere lag) der skien er høyest. Det blir en slags omvendt pyramide med smørning. Om du vet at du har en slik lomme på dine ski kan det være en fordel å bygge opp lommen med de hardere grunnsmørningene. Venter man til topplaget kan dette etter en gitt distanse gå utover både gli og feste da den myke smørningen begynner å bevege seg.
I alle føreområder fins det mange gode sprayprodukter og eller smøretape. Det er ikke noe problem å bruke disse produktene, men husk at grunnprinsippene forblir de samme. Under alle metoder BØR man følge hvert steg, men man KAN også kutte ut noen steg. Jo tidligere steget kommer i prosessen jo mer kritisk er det at det blir gjort. Man kan kutte feks Rode violett, men ikke grønn grunn eller pussing med sandpapir.
Feste for de som vil gjøre det enkelt
Video: Rengjøring av ski
Video: Klagjøring av festesone med sandpapir
Video: Grunning med sprayklister
For de som kun går på ski i påsken eller når sola skinner så kan man fremdeles gjøre det enkelt.
- Rens skien – skrap bort smørning og bruk klisterfjerner
- Stryk på flytende glider, evt smelt inn glider
- Skrap og børst glisonene
- Puss med sandpapir i festesonen
- Spray på KB20 i festesonen
- Legg på det topplaget som du vanligvis velger i påsken
- …eller etter at man har brukt sandpapir – legg tape.
Skigåing bør, og skal, ikke være vitenskap for alle!
Tørrvoks
Video: Klagjøring av festesone med sandpapir
Video: Grunnvoks
Video: Grunning med sprayklister
Video: Lag 2 tørrvoks
Video: Lag 3 tørrvoks
- Bruk sandpapir i festesonen fra ca 0.15 i front til midt på hælen.
- Kritt på Rode Grunnvalla, Grønn Toko, evt spray Swix KB20. Har du ikke disse så velg den hardeste smørningen du har.
- Smelt inn med smørejern (bortsett fra KB20 som ikke trenger å bli varmet inn) og sørg for at det er smørning over HELE flaten i lengde og bredderettning
- Kork lett
- Kritt på Rode Grønn P20 eller Swix V30
- Smelt inn med jern

- Kork lett
- Kritt på 2. lag med Rode Grønn P20 eller Swix v30
- Kork
- Legg 2 korte lag med Rode Grønn P20 eller Swix v30 fra balansepunktet og 20cm forover. Har man en høy lomme må man vurdere om man trenger flere lag.
- Legg dagens produkt til du har feste, kork mellom hvert lag
Klister
Video: Klagjøring av festesone med sandpapir
Video: Grunnklister
Video: Klister
- Bruk sandpapir i festesonen fra ca 0.20 i front til midt på hælen.
- Sett på en tape på enden av festesonen fremme og bak, slik at man kan dra ekstra smørning opp på tapen om det er for mye.
- Legg en tynn hinne med Rode Blå Spesial K10, Swix Grønn KX20 eller Swix klisterspray KB20. Er skiene stive og man har en ekstra lomme, legg gjerne LITT mer fra ca balansepunkt og så langt frem som lommen tilsier det. Her er det en fordel å øve på trening!
- Smelt listeret inn med jern – spray må ikke smeltes
- Flytt tapen som er bak på skien 1 cm forover. Da lager man et lite hinder for mykere klister som underveis i løpet vil dra seg litt bak på skien og som kan redusere glien.
- Juster med hånden og sørg for et jevnt tynt lag over hele festesonen (bredde og lengde).

- Legg en tynn hinne med Rode Violet Spesial K36. Har man ikke bygd opp lommen i punkt 3 bør man vurdere å gjøre det her.
- Smelt inn med jern
- Juster med hånden
- Om det er en myk smørning som er dagens smørning, stor slitasje, eller et langt løp – legg en tynn hinne med Rode Violett K30.
- Legg på dagens produkt over hele festesonen.
- Maser inn med hånden for å skape en fin slett hinne
- Dra av tapen
- Avkjøl godt før bruk – det er bare positivt om man kan smøre kvelden før! Da herder man klisteret og festet varer lengre.
Klister med dekkning
Video: Klister dekning
Etter dagens produkt er lagt, som beskrevet over, lar man skiene avkjøle seg på en kald plass. Husk at på kliser med dekkning stopper man ofte på steg 7 men noen ganger smører man til punkt 10. Etter avkjøling gjør man følgende:
- Kritt lett på dagens tørrvoks
- Kork lett ut dagens tørrvoks
- Repeter til man har godt feste og god gli
Rubb
Alle såler kan i utganspunktet rubbes, men spesialskiene er bedre egnet til denne smøremetoden.
Rubben kan justeres, opp og ned i grovhet, for forskjellige fører med sandpapir (60 til 400). Rubb kan brukes i stort sett alle fører med lufttemperatur fra -1 og varmere. Det er vanskelig å få feste i helt blanke eller isete spor. Husk at med rubb så bør man starte med en grov rubb. Er det ikke feste da – ja da er det ikke rubbføre for dine ski. Iser skiene er ikke dette noe problem – det er bare å bruke finere og finere papir til skien glir/sitter perfekt.
- Merk av festesonen fra ca 0.2 i front til ca midt på hælen
- Om sålen er hard – skrap av oksidert lag med stålsikkling
- Puss med grovt papir for å få hårene til å reise seg – vi pusser med pussemaskin
- Juster med finere sandpapir slik at man får både feste og gli (kan være lurt å ha med seg i lomma på tur).
Har man en Fischer Zero ski klarer man seg ofte med litt finere sandpapir og det er ofte ikke noe behov for å bruke stålsikling. Vær forsiktig – myke belag er lett å ødelegge.
Husk å alltid ta med litt ekstrautstyr på tur; en skrape, samt et varmere og et kaldere alternativ enn det du har valgt. Er det vanskelig å smøre eller man har det travelt kan man ofte ha godt hell med rubbski, eller man kan skøyte (det er ikke farlig). En god porsjon godt humør hjelper også!
Rens av ski
Video: Rengjøring av ski
Det kan ofte være enklere å helle klisterrensen over på en sprayflaske eller en plastflaske med tynn tut.
- Legg fiberlene i festesonen ( samme bredde som skien)
- Ha litt klisterrens i festesonen for å løse opp smørningen
- Skrap av smørningen
- Skrub med en fibertex evt bare med fiberlene (bruk skirens)
- Kjenn under skien og på sidene at skien er ren
Målgang
Avsluttningsvis vil jeg bare si at det er viktig å trene på det man skal bli god på. Er man ute å trener kan man gjerne smøre to ski litt forskjellig, om det er forskjellig metode eller forskjellig smørning er ikke så
viktig, men denne empiriske leken vil gi god erfaring og bred kunnskap om faget. Det er mange rette svar, men du må stole på det du kan, eller bedre – kan teste! Et rett svar en dag kan være helt feil neste dag. Skismørning kan noen ganger være frustrerende – der 99% rett blir 100% feil – men gi aldri opp. Vær nysgjerrig, lær og del kunnskap (spesielt viktig å lære barn å smøre).
HUSK – grunnlaget for den uforglemmelige skiopplevelsen ligger i grunnarbeidet!
Lykke til – skulle det være noe kan dere kontakte meg. Får du ikke svar er jeg nok sammen med resten av smørelaget en eller annen plass i verden der det er snø og de gir sekunderinger og medaljer – ELLER grunnet tidenes smørebom og fiasko er jeg nektet innreise til Norge og har bosatt meg rett utenfor Falun.













Hei, er det liv her enda?
Jeg lurte på. rode sine glidere. er de like bra som Swix sine? ghf 6 og ghf8? de er mye rimeligere til tider.
er det noen av hf glidererene som er bedre enn andre?
Alle leverandører av glidere har gode glidere. Alle HF glidere er bra – hva som er best til enhver tid er bestemt av gitt føre – dvs noen ganger er Swix best – andre ganger Rode. Bruk det merket som du har best erfaring med. Er pris et tema så er det selvsagt ikke noe galt å bruke Rode – men uavhengig av navn – det er aldri slik at en leverandør eller en glider er alltid best. Det hadde vært bra om det var slik – men desverre 😉 Lykke til.
Hei!
Tørr, kald kunstsnø og iskaldt (10-) vær. Hvordan i all verden få litt glid på skøyteski? Og er det noe topping som har noe for seg i så kaldt vær?
Beklager sent svar. Svaret kan nok være litt mer komplekst enn spm først kanskje tilsier. Skiens beskaffenhet – dvs egenskap – er 80% av ligningen. En ski for kaldt føre har lange glisoner (kontaktflater i glisonene). Dette for å skape en vannfilm. Har du en slik ski så er det en god start for god gli. Neste er å ha en fin slip egent for føret – dvs en kaldslip men en ruhet (Ra) på under 3. En kaldslip kan du få med å slipe skiene på en spesialbutikk som feks Bull Ski og Kajakk, Sportslageret, Milslukern, Foss Sport mfl. Når det er gjort så kommer vi til selve glideprosessen. Har du en ski som har hatt en varm glider bør du gjøre følgende. Legg på en kald og hard glider (om du skal gå løp så er det HF glidere og pulver som gjelder). Smelt inn glideren 1 gang – avkjøl og smelt inn samme glideren igjen – gjør dette 3 ganger. Skrap børst og smelt inn på nytt – skrap og børst. Deretter kan du legge dagens pulver. Som regel er det ingen flytende som fungerer på kaldt. Den eneste toppingen som kan virke er feks Vauthi Black Fox Liquid (om det er tørt) – eller at man korker dagens pulver på toppen. Lykke til!
Hei, hvor mye har riper i skia å si? Gikk et skirenn forrige helg hvor det var en del grus i løypa. Ble en del riper. Ingen veldig dype eller på tvers. Burde de da slipes?
Hei og takk for spm. Svaret er selvsagt avhengig av hvor dype ripene er, OG om det er treningsski eller konkurranseski. Føler du det går ut over glien er det selvsagt en mulighet å slipe skiene, MEN før det kan du prøve å bruke en stålsikling/sandpapir for å ta skarpe kanter, samt glide skien. Jeg ville pusset kantene og glidet skien med feks en LF6 – gjenta innsmeltingen noen ganger. Da bør skien være OK til bruk igjen. Lykke til!
Den et grei
Takk for svar?
Takk for svar!*
Hei. Jeg er helt fersk hva gjelder ski. Jeg har kjøpt nye ski og fikk de grunnpreppet i butikken. Jeg regner med at de glidet skiene og jeg vet at de rubbet de med sandpapir. Jeg testen skiene første gang i dag. Før jeg gikk ut gjorde jeg følgende:
1. Smeltet inn Swix VG35 i festesonen( ett lag)
2. Smeltet inn Swix V30 samme sted, ett lag
3. Smurte 2 lag med V30 som jeg korket ut mellom hver påføring
4. Smurte 4 lag med dagens smøring som jeg korket ut mellom hver påføring.
Jeg hadde bra feste i snøen, men det var litt is i sporene og der var det dårlig feste. Men det er greit forsåvidt.
Hva gjør jeg nå? Må jeg ta bort festevoksen/dagens smøring etter hver tur? Og hva da med grunnvoksen? Er jeg nødt til å gjøre samme operasjon hver gang jeg skal gå ut? Eller lar jeg den gamle voksen bare være på og smører med dagens smøring fra nå av? Hvor ofte må jeg smelte inn grunnvoks osv? Og hvor ofte renser jeg skiene for voks? Jeg klarer ikke finne noe godt svar på nettet og håper at du kan hjelpe meg?
Den prosessen jeg gjorde over… Er det for mye, for lite eller akkurat passe?
På forhånd takk og godt nytt år.
Se tidligere svar
Hei Knut,
Generelt, hvordan MF(Mid Flex?) verdi ønsker man på skøyteski? Kan du ta et eksempet på 80kgs mosjonist.
Mvh Trond
Hei og beklager sent svar. Har vært lite aktivt på denne siden. Skøyteski har nok flere viktigere parameter enn MD verdi som du spør etter. Det er mange som har prøvd å lage et fast formular på skiplukk av skøyteski, men det er for mange unntak til kunne si at det er noen helt 100% normer. Vi er mer interesserte i totalegenskapene – dvs høyder i balansepunkt på hel og hav vekt, plassering av høyeste punkt, trykksoner (lange eller korte), åpning i front, åpning i bakski, overganger mellom trykksonene osv. Generelt kan man si – korte soner er for våtere forhold (mer åpning fram- og bak-ski) og lengre soner for kaldere forhold (mindre åpning fram- og bak-ski). Er det løsere forhold ser det ut som en mykere fremski med litt lengre soner flyter bedre oppe på snøen istedet for å begrave seg ned. Er det steinhardt trenger vi en stabil ski som ikke glipper mot underlaget – da kan ofte en ski med lengre soner fungere. Det kan også være lurt å flytte på bindingen – ønsker du en ski som er lettere å gå på – flytt bindingen bakover (husk at skien kan bli mer ustabil). Ønker du en mer stabil ski – flytt bindingen fremover (husk skien kan bli tyngre å gå på). Lykke til videre.
Hei og takk for bra side! Jeg lurer på hvor lenge flytende fluorprodukter holder seg? Jeg har muligheten til å kjøpe litt HVC warm meget billig. De er uåpnede, men er fra 2014. Har dette noe å si?
Hei – i utgangspunktet burde ikke dette ha noe å si. Vi har iallefall ikke hatt noe problem med dette. Kan hende de lærde strides – du får si ifra hva du finner ut 😉 Selvsagt står boksen åpen, dvs at luft slipper til, da fordamper mange flytende raskt.
Hei, hva kan man gjøre for å forbedre en ski. Ikke bare for dagens føre, men for at skien skal få bedre glid generelt?
Wow – det var et kort spørsmål som kan svares med en bok 😉 Skien i seg selv utgjør opp mot 80% av smøreresultatet. Har man et par ski så må man lære seg å smøre den ihht gjeldende fører for å optimalisere skien. Det sier seg selv at jevnlig vedlikehold er viktig. Du får begynne å jobbe deg gjennom tipsene på denne siden. Noen viktige punkt. Velg ski utifra dine forutsetninger – med tanke på teknikk, form, føre, økonomi osv. Ingen ski er best på alle fører. Har du NIS binding kan du justere «skiegenskapene» etter føret. Les deg opp på siden og kom gjerne med litt mer konkrete spm. Lykke til.
Hei.
Vurderer nytt smørkremen. Enten t72 fra Swix eller star sitt tilsvarende.
Har du erfaring med disse? Hvilken er best? Star har en gummikant som man kan dra over skien mens glider renner ned i en jevn stripe uten å dra det varme jernet over skisålen.
Drar dere den varme platen over skien eller holder dere den over og drypper ned eller har deres jern og en kald kant dere drar over skien mens glider renner jevnt ned på skien?
Se tidligere svar.
Hei. Vurderer enten Swix t72 eller et tilsvarende fra star. Vet ikke hva star jernet heter, men har ca155MM tykk plate. Swix er 300 kr billigere. Hvilken er best? Liker at star har en kant av gummi eller noe man kan dra langs skien for å slippe å dryppe glider på uten å dra den varme plata over sålen.
Hva ville du valgt?
Drar dere kanten av det varme jernet over skien for å legge på stripe av glider?
Hei og takk for spm. Jeg beklager sent svar. Jeg har ikke nok erfaring med T72 kontra jernet fra Star – har aldri prøvd Starjernet – og bruker lite Swix sine da vi har egne jern laget av IDT. Generelt vil jeg si at begge produsentene leverer gode produkter. Strykjern med en tykkere såle gir jevnere varme – dvs varmen varierer ikke så mye som på et jern med tynn såle. Fordelen med dette er at du har bedre kontroll på temperatur – noe som er viktig med tanke på sluttresultatet. Temperatur i seg selv er et viktig parameter – dvs ulik temp gir ulikt svar på snø. En tykkere såle gjør også at jobben går lettere – dvs enklere å unngå å brenne sålen.
Husk strykjernet er ditt viktigste verktøy for å preppe skiene. Dvs du må ta vare på strykjernet. Er det skittent, har hakk og riper – forvil ikke – det er mye man kan gjøre med en kloss og fint sandpapir! Jernet blir som nytt. Så til ditt spm – mange drypper bare på skien – mens andre drar jernkanten lett mot skia. Så lenge som du ikke presser jerkanten ned i sia – og så lenge som det er bare et lett trykk (dvs glider mellom jern og såle) – så er det ikke noe problem å dra jernet fjærlett over skia. Lykke til.
Hei!
Fungerer Swix HF6BWX Black Wolf Wax like bra som vanlig HF6?
Og kan Swix HF6BWX Black Wolf Wax brukes som HF6, eller er det bare til møkkete føre?
Jeg spør siden det er billigere å kjøpe HF6BWX Black Wolf Wax.
Hei og takk for spm. I utgangspunktet sier Swix om BW «BW additivet reduserer friksjonen på kald og forurenset snø.» Hva sier erfaringene? Vi er nok litt mer på BW – dette sikkert for at vi går mye på omdannet kunstsnø. Kan du bruke de om en annen – selvsagt – det er som oftest små marginer. Er BW billigere så vet jeg hva jeg ville valgt – den billigste 😉 Lykke til!
Hei!
Flott side med mange gode tips!
Lurer på om du har noen erfaringer med hvilke butikker som har de beste slipene? Har blant annet hørt at Milslukern opererer med svært gode kaldsliper, mens Bjørn Myhre har gode sliper på varmt føre. Har du noen tanker rundt dette, og hvilke landslaget bruker på de forskjellige førene?
Hei og takk for spørsmål ang slip. Vi bruker egne sliper som er utviklet gjennom Olympiatoppen og Terje Fardal. I tillegg er Skispesialisten – dvs BM – en del av prosjektet. Alle de du nevner har gode sliper – og uten å ha testet butikkvariantene til noen blir det umulig for meg å si a eller b. Det jeg kan betrygge deg med er at om du sliper skiene dine på Sporslageret, Milslukern, BM eller Bull Ski og Kajakk – så er jeg helt sikker på at du kommer til å få gode ski. Det du må huske er å matche skiegenskapene til skiene dine med beste slip. Har du en ski med kalde skiegenskaper så blir den kun optimalisert om du legger en kald slip 😉
Hei! Veldig bra side for skiinteresserte som jeg oppdaget her om dagen. Juni er vel en tid da ikke så mange tenker i de baner men i fjella er det jo fortsatt gode muligheter for testing, ikke minst av klister. Egenerfaring og testing er viktig men det er alltid nyttig å lære av andres kunnskap og dele erfaringer med andre. Produktmengden er overveldende for mange og det er mange veier til et bra resultat, i hvert fall for mosjonister. Enkle oppskrifter fungerer ofte best om man bare gjør ting rett. Er man litt over middels interessert blir det lett en sport å lære litt mer. Kjekt å registrere at alle «mine» produktvalg er å finne på din oversikt over gode produkter.
Tester en del på ulike klisterblandinger, særlig da på vått blandingsføre med noe finere snø innblandet og våt nysnø. Litt vanskelige forhold med muligheter for ising og blanke spor om hverandre. Har du gode tips her?
Har alltid brukt mye klister fra Rode, prøvd alle der unntatt K70, universal +. Er den bra, i så fall når? Brukes den i konkurranser på toppnivå? Kan den med fordel erstatte flere av de andre våtklistera om en vil redusere utvalget til 5-6 tuber? Trenger jo ikke teste ut alt selv.
Rossa spesial og multigrade har vært fast inventar for meg i tillegg til sølv ekstra, K52.
I tillegg grønt grunnklister, fiolett, Start Wide og et par andre er grunnstammen i mitt utvalg.
Resten av utvalget (6-7stk) har jeg funnet ut at jeg kan klare meg uten som mosjonist.
Lurer litt på når dere har best erfaring med Rode sølv ekstra, K52. Ikke alltid til å bli klok på det som står på tubene til Rode. Temperaturangivelsene er helt forvirrende og bruksområdet kan variere avhengig av språk som for K52: «For våt, skitten kornsnø og skiftende forhold fra våt til tørr kornsnø.» (på utenlandsk) Og » for fuktig og fallende våt nysnø, (blanke spor)» på norsk.
Dette blir forvirrende for folk flest. Når brukes denne mest på toppnivå?
Selv har jeg blandet den inn med andre klister både på nysnø og kornsnø men helst i det våtere skiktet. Iser nok ikke så lett men suger vel noe og gir vel ikke superfeste i blanke spor?
Flott om du har tid og vil dele litt erfaringer og tenke litt vinter også i juni.
Lykke til videre enten det blir i smørebua eller på en annen «hylle».
Ja det tok lang tid før du fikk svar – men snøen har latt vente på seg. Testing er alltid viktig for å få svar. Det viktigste med smøring er å skape gode skiopplevleser – for noen er det å få en fin skitur – for andre er det å ha kanonfeste og megagli for så å heve en pokal over hodet. Beklager men har hatt litt mange jern i ilden og har nedprioritert denne siden. Her er et forsøk på svar til deg…ikke i ju-ni – men i ju-la 😉
Først hva er silverklister – såvidt meg bekjent er det klister iblandet aluminium. Dette gjør at klisteret blir mykt. Hvor stor del det er av aluminium er jeg ikke sikker på. Vi har prøvd å blande selv – og det er små mengder som skal til. Klister med iblandet sølv brukes generelt for å hindre 1- ising og 2 – ta opp mindre møkk.
Silver Extra blir svært lite brukt på WC. Skulle vi brukt den måtte det vært på «fallende klisterføre» – dvs våt, tung, nysnø med blanke spor – dvs du må starte på nummer 12 eller lengre bak 😉 Om du starter først er det klabb og babb.
Universal som du spør etter – beklager den vet vi lite om da vi ikke bruker den. For oss er det mer tursmørning.
Lykke til videre. Du gjør helt rett i å lære noen få gode klister – for så å la håndtverket gjøre susen for å prikke inn festet. Det er viktig å ha god kunnskap om skien som skal smøres – lengde på festesone er en ting – men også at man klarer å ha rett tykkelse på rett plass. Husk at med NIS – bindingen kan du «justere» festet – bak – mindre feste/bedre gli, frem bedre feste/mindre glid. Lykke til og takk for at du delte din erfaringer. God Jul.
Takk for svar. Skjønner godt at du har nok å bruke tida på. Imponert at du i det hele orker å svare på alt. Et bra tiltak.
Tenkte dere hadde gode erfaringer med alle produktene på lista du presenterer, men da har jeg bomma litt. Ser jo at det er sølv/alum. under skia hos mange i våte nysnøforhold så derfor har jeg tenkt K52, men det kan jo være så mye. Jeg bruker mest Start Wide som blandeklister. Det fungerer ofte greit til mitt bruk men er jo litt nysgjerrig på noe av det eliten bruker under vanskelige forhold. Mye hemmelighold her?
Greit å teste selv men dere har jo en smule bedre ressurser. Er jo klart at små detaljer som smørelengde og tykkelse er avgjørende så der må jo hver enkelt prøve seg fram med de skia og det føre en har.
Dårlig skiføre nå men kommer garantert til å følge med på touren. Lykke til med skia der og resten av vinteren. Godt nytt år!
Hei og takk for melding. Ja vi bruker mye rart, men kanskje mer enn noe annet så lar vi oss «overraske» av svarene vi får. Vi tester kanskje 10-20 varianter – og i de aller fleste tilfellene er det hylleprodukter som vinner. Det som er unikt for oss er at vi blander mye klister selv. Noen av disse miksene ønsker vi selvsagt å beholde for oss selv – og vi har derfor gitt de egne navn, men årsaken til at vi startet å mikse er ganske så enkelt for at vi ønsket kontroll. Om du smører med feks rossa og k22 – si at du TROR at det er 50/50 – så forteller du det til din kamerat. Han prøver å mikse 50/50, men blir det likt? Muligens – men klarer han å mikse de like godt på skia som deg? Variasjonene blir ofte store – spes noen år siden når det var en liten åpning på rossatuben og en stor åpning på k22-tuben. Du har rett at det er mye sølvklister på nysnø og blanke spor – og mange bruker nok ofte Start wide – det er nok, så vidt jeg vet, lite k52 MEN prøv deg frem. Min anbefaling er å prøve med litt mindre mengder for å se hvordan blandingen reagerer. Mange av klistervoksene som har sølv i seg er nok basert på start wide. Andre gode blandingsklister er k22r, rossa, rossa spesial, vauthi violet, vauthi universal, flere rex-klister, guru – bare å prøve seg frem. Lykke til videre! Du får si ifra om du finner vinneroppskriften!
Hei igjen. Bare noen ekstra kommentarer. Å teste 10-20 varianter var overraskende mye. Regner med at det bare er snakk om mindre nyanser. Tror en kan teste for mye også.
Tolker det slik at det oftest fungerer best med rene produkter uten blanding.
Ser poenget med ferdigblanda tuber og nøyaktigheten det gir fra gang til gang. Krever tid,teknikk og trening å blande to tuber på skia og det blir aldri 100% likt fra gang til gang.
For en turløper har det mindre betydning om blandinga blir 50/50 eller 60/40 bare det blir jevn blanding. Som du har poengtert er skigleden det vesentlige og opplevelsen av å få til optimale ski. Helst litt bedre enn kameraten. Sekunda teller ikke for meg lenger.
Har selv laget egne voksblandinger men for klister regner jeg med at en trenger industriell produksjonsmetoder.
Har brukt lite av SWIX-klister de seinere åra men har begge universalene. KX40S silver er den jeg liker best. Ypperlig til påsketuren med varierende forhold, minusgrader om morgenen og litt over på pluss utover dagen. Tåler utrolig mye innslag av finkorna snø/nysnø uten å ise.
Ellers har jeg mest erfaring med Rode multigrade av universalklistra. Veldig fleksibelt. Passer kanskje bedre i en lengre turløype med varierende forhold enn i en WC- løype med jevnere forhold? Bruker generelt mye Rode men også noe Rex.
Det er jo så utrolig mange varianter av snø. Blir nok aldri utlært som skismører men det er en interessant hobby for en amatør. Viktigst at en blir fornøyd.
Vinneroppskrifta finner jeg vel aldri, i så fall blir den nok bare min. 😉
Regner med at du og teamet finner den når det gjelder.
God tour.
Hei igjen – ja det blir mye testing. Vi er som regel mange dager på en plass – og da kan man teste mye. Ofte krever forholdene det – da gradestokken balanserer rundt null og det kan være aktuelt med alt fra rubb, til tørt, til klister dekning, til klister…og tilogmed staking 😉 Det blir mye 1-1 testing – dvs en smørning under hver ski. Med mange mennesker som liker å gå på ski så går det raskt å teste mange varianter. Kunsten er å være nysgjerrig OG aldri gi opp. Rode multigrade er en meget bra smørning – holder du deg til Rode og Rex så holder det i bøtter og spann. Mente ikke å si at rent klister er best – men at klister fra en tube (rent eller ferdigblandet) er best. Da blir resultatet mer forutsigbart. Å blande klister er ikke vanskelig – bare å hente en kjele – smelte klister – røre – helle på tube igjen 😉 Lykke til videre og takk for lykkeønskninger på touren – det kan vi trenge!
Tusen takk for gode, inspirerende tips. Da er det bare å finne en kjele med passende helletut å prøve å få mest mulig tilbake på tuba uten for mye søl. 😦 (Tubeåpningen er forbaska trang) Kanskje er en trakt bedre, evt. med slange?
Praktiserer 1-1 testing på de fleste turene. Den er grei. Venter bare på litt mer snø nå. 🙂
Hei, noen spørsmål jeg håper du kan svare på.
Vauhlti Gold K-universal
Har du erfaringer med Vauhlti Gold K-universal klister ?.
Ettersom dette klisteret er mye hardere enn «standard» universalklister vil jag anta et det gir bedre glid?.
Dette klisteret skal fungere fra -7 til +10.
Har du noe erfaringer til når dette klisteret ikke fungerer(dårlig feste eller glid)?
Vil anta dette klisteret er glimrende for dekking av voks.
Vauhlti GT +1 til -1
Har du også erfaringer med Vauhlti GT +1 til -1 tjære voks, hvilke fører denne er meget bra?
Erfarte et spesielt føre i vinter.
Det var -1 grad, og det begynte å snø(fuktig snø).
Fikk store problemer med snø «klabber» under skiene.
Hørte til og med folk med Blå ekstra hadde snø «klabber» under skia.
Er det på dette føret tjærevoksen fungerer?
Hei og takk for spørsmål. Vauthi Gold K-universal er absolutt bra. Vår erfaring er at det tåler en del kulde, MEN kan også brukes på varmere fører. Utfordringen på varmere fører er at man må smøre ganske så tykt – og da kan andre «varmere» klister fungere bedre – evt at man må mikse inn noe som gir litt mer feste. Klisteret er som sagt meget bra og bør prøves. Det fungerer å dekke dette klisteret – men på minusgrader så kan det være at andre klister er enda bedre å dekke. Her må du bare prøve deg frem – gitt de skiene og en tykkelsen som du smører.
Ang tjære så er det ikke slik at tjæresmørninger er nødvendigvis det optimale når man treffer på fører der nedbøren er varmere/kaldere enn det temperaturen skulle tilsi (våt snø på minusgrader, eller tørr snø på plussgrader). Utfordringen for mange leverandører er å skaffe tjære til produksjonen som holder jevn kvalitet og som har dermed like egenskaper fra gang til gang. Tjære kan man finne i smørninger fra kaldt til varmt – typisk for finske festesmørninger er nok at den oftest blir brukt for nysnø og tørt føre – men den kan også finnes mikset inn i klister. Her må man bare prøve seg frem. Jeg har desverre ingen erfaring med den voksen som du beskriver – men helt klart den episoden du beskriver er nok mer værbetont enn at smørningen som du hadde var dårlig – nesten alt ville vært dårlig på et slik føre – og beste alternativ ville nok vært rubb. På et slikt føre er det vanskjelig å treffe 100% – målet må være å få best ski i feltet – da perfekte ski nesten er umulig å oppnå. Husk at når føret er som du beskriver så er det varm/kald snø som møtes – og etterhvert som nedbøren faller så vil underlaget være i konstant endring – ja selvsagt inntil den «dominerende» snøtypen vinner (det snør mer/evt stopper å snø). Det er mange som sier de har en «magisk» miks på slike fører – utfordringen er bare at dette problemføret kommer i så mange nyanser at det er nesten umulig å komme med et fasitsvar på hva man skal satse på. Jeg har iallefall to forslag – rubb og/eller staking 😉
Takk for flott og oppklarende tilbakemelding 😊
Bare hyggelig.
Tusen takk for flott svar men angående pulver og glider 😊
Jeg har likevel et oppfølgingsspørmål :Betyr det at Briko HF glider generelt er veldig snever i bruks område i forhold til feks Swix sine HF glidere, men treffer du på temperatur og luftfuktigheten så kan det bli bra ?
Nei – du må ikke lese så mye mellom linjene 😉 Briko sine HF glidere er bra – MEN husk at Swix sine produkter er utviklet og testet i Norge og derfor trygge valg…det betyr ikke at Briko er dårligere. De er utviklet og testet i italia…dvs fungerer bra/bedre når man har slike forhold….dette var vare et eksempel…bruk det du er trygg på….har du Seix og kan mye om de…bruk de produktene…men en som kan og er vant med Briko kommer mest sannsynlig til åcgli like bra. Skjønner? Mye er kunnskap om produktet og empirisk bruksområde. Lykke til.
Hei,
Hvis det åpenbart er pulver føre vil alle pulver typene til feks Swix gi bedre glid en om man ikke la pulver (selv om pulveret man har ikke treffer helt på faktisk temperatur )
Har dere noen erfaring med HF glider til Briko ?
Hei – ja i de aller aller fleste tilfeller vil pulver, uavhengig om man bommer på føreområdet, være bedre enn å ikke smøre med et fluorprodukt MEN husk at et annet alternativ med mye fluor kan være såpe/kloss eller flytende. Ligeså vil som regel en HF glider gli bedre enn en lf/ch glider. Briko sin HF glider er veldig bra…må bare finne rett føre for den 😉
Heisann.
Lurer litt på problemer med ising av klister, som ble erfart i midtvinter.
Når brukes sølvklister og når dekkes klister med Hydrex?
Eksempler:
1.
-2 grader og relativt grovkornet snø(ikke isklisterføre). Forsøkte med violetklister med dekning, dette iset.
2.
-2 grader og grovkornet snø, men enkelte partier med nysnø
3.
-2 grader og grovkornet snø dekket med 1 cm nysnø
Hva er erfaringene dine på disse førene sølvklister eller hydrex?
Hei og takk for melding.
Når brukes sølvklister? Dette er et erfaringsbasert svar – så du må ikke være enig 😉 Sølvklister (aluminium) ble tradisjonelt brukt på litt skitten snø. I moderne klister brukes det ofte for å unngå ising – den gir litt dårligere feste. Vi bruker mye mindre «sølvklister» enn tidligere – i blandingene er det derfor også veldig lite mengder «sølv» – for mye sølv kan gi «sug» på våtføre. Det skal lite sølv til i klisteret før at det ser ut som at klisteret inneholder mye. Når det er sagt – det er ikke alltid vi bruker sølvklister når det er skittent – men vi prøver det OM vi tror det gir godt nok feste. Når brukes Hydrex? Vi tester som regel hydrex når det er skittent – noen ganger fungerer det utmerket – andre ganger tar det faktisk litt feste og vi velger å ikke bruke det. Prøv – test – gjør deg opp en formening om endring i feste og skitopptak.
Så til dine eksempel – Eks 1 – her kunne du feks prøvd et kaldere klister (feks violett spes) og/eller en kaldere dekkningssmørning (eller flere lag for å dekke klisteret mer). Husk å smøre kaldt slik at du får dekkt klisteret godt nok!!
Eks 2. Samme som 1 – som regel krever dette mer dekkning!
Eks 3 – samme som de to andre….bare mer dekkning!
Sølvklister kunne passe alt etter hvor grovkornet det er….alt etter om det snør…har snødd osv…gode sølvklister finner du hos Rode K3, KM3 og feks Start Wide eller Guru 39. Prøv deg frem og husk at klisteret må avkjøles FØR du dekker. Smør på et kaldt sted slik at du får et unisont lag med tørrsmørning på toppen OM nysnøen krever det. Guruputa (med 39 klister i bunn og Hallgeir på toppen (eller ismeltet som er en annen variant)) er jo egentlig en «klistergrunn» som kunne være interessant.
Hei.
Jeg lurte på om det er mulig å få en konkret smøretabell for smøring for tur, og barneski, helt enkelt. Trenger ikke å være perfekt glidmessig ala deres OL ski, men slik at det er lett å få ok ski med feste uten at det fryser og kladder.
F.eks slik:
-15 til -4 blå ekstra,
-3 til 0 rode lilla,
0 til +3 i nysnø, swix v60,
+3 og varmere, og ved gammel snø -2 til +5 universal klister.
Dette var bare et eksempel, sikkert ikje det du vil anbefale for en enkel smøretabell.
Du skjønner tegninga. 🙂 så enkelt liksom. Bruk de produktene du vet funker uavhengig av merke, men så få produkter som nødvendig da det er en fordel med mindre å forholde seg til, og mindre å kjøpe, men nok til at det funker greit.
Gjerne si når det er viktig å smøre anderledes om det er nysnø kontra gammel. Eventuelt egen rubrikk for nysnø, en for gammel snø og en for omdannet snø.
Jeg skjønner at du ikke kan garantere at det alltid funker rundt null, men prøv allikevel. Jeg tror dersom du gidder å lage en slik tabell vil det hjelpe tusenvis av barn og foreldre å få mere ski glede.
Så kan man senere bygge på dette basisutvalg senere om man vil optimalisere nordmann blir mere erfaren.
Eventuelt si hvor man for gode treningsski bør gjøre justeringer i smøringen utover denne tursmøre tabellen for bedre treningsski.
Hvordan stiller du deg til dette? Regner med det er ganske enkelt å si for deg en sånn tommelfingerregel for en slik tabell?
Håper det er interessant.
Hei og takk for utfordringen. Meningen bak denne bloggen er å få flere folk til å tenke – samt få folk til å bli nysgjerrig om faget. Jeg har aldri hatt som ambisjon å skape noen fasitsvar, men heller om å utfordre. Det som har vært en utfordring i de siste årene er kostnadsnivået. Flere og flere barn og unge er avhengige av ressursterke (kompetanse og økonomi) foreldre som stiller opp – holdningen har vært bare man har mest mulig ski og dyrest smørning så vinner vi. Jeg mener at kunnskap er makt – denne kunnskapen skal man dele. Det er ikke viktig å dele ut svarene – men formler, tanker og verktøy på HVORDAN man kan finne svaret OG på hvordan man kan enkelt få gode ski. Så hva e svaret mitt til deg 😉 Desverre må det bli nei til å gi deg navn på produkter, men ja til å gi deg et svar. Om du lærer deg følgende så har du store muligheter for å lykkes 😉
1. Lær deg forskjell på, og hvordan man legger, tørrgrunn, klistergrunn og klister med dekning-grunn.
2. Lær deg når de enkelte kan være gyldig
3. Sjekk snø og temperatur og finn ut hvilke(n) metode som er gyldig OG som du velger
4. Les på smøreboksen og finn noe som passer til observasjon i punkt 3
5. Tilpass mengde etter skiens egenskap, utøverens teknikk, løype osv
6. Ta notater og lær til neste gang.
Klarer du dette – ja da er du en meget god smører. Sjekk smøretipssiden og videosiden og du har haugevis av materiale som bør kunne stimulere deg til videre læring! Lykke til.
Hei! Angående teip på rubbski, er det ikke problematisk om det kommer mye lim fra teipen inn i rubben?
Nei det er ikke noe problem – teipen tar nok de fine hårene, men den beskytter sålen slik at den ikke oksiderer. Trenger du mer feste er det lett å rubbe litt mer før du skal ut på tur (eller om du har med i lommen og trenger litt mer feste når du er ute på tur).
Skal prøve meg på Haukelirennet til helgen, og ser det meldes om nedbør og plussgrader, kan hende regn. Har lagt en LF6 og HF8. Her kan det kanskje være litt å hente på å legge pulver på toppen. Enten FC10 eller FC8? Har HVC eller Gallium noe å bety når det blir vått?
Håper du fikk en fin tur over fjellet – rakk ikke å gi deg siste tips! Ifølge de produkter som du hadde tilgjengelig og det du beskriver så ville nok FC10 vært rett. Topping med regn funger som oftest veldig bra!
Det ble en flott tur i et fantastisk terreng. Hadde lagt FC8 hjemme før j dro opp, og synes det fungerte greit. Så Swix sitt råd var FC10. Fungerer vel dårlig å legge FC10 oppå FC8?
Nei det går faktisk ganske så bra det vet du…men FC8 var sikkert ikke noe dårlig valg 😉
Hei Knut,
Veldig fin og informativ side!
Jeg har hørt rykter om at det brukes et veldig fint sandpapir (korningsgrad 1000) for å «polere» sålen, og at dette skal gi veldig bra glid på enkelte fører.
Er dette noe dere gjør, og kan du i tilfelle si noe om når og hvordan? Kan man bruke vanlig 1000 papir kjøpt på Clas Ohlsson?
Hei og takk for spørsmål. Fint sandpapir har blitt brukt på ski av mange opp gjennom årene. Fibertex kan også argumenteres er i samme kategori. Hva gjør sandpapir? Det fjerner masse der det er i kontakt med sålen. Har man en struktur i skien er det derfor naturlig å kunne konkludere med at skien fjerner masse fra «toppene» – dvs de blir fort rundere OG strukturen blir finere. Kan dette være fordelaktig? Ja på kaldere fører er det bra med finere og rundere. Om skien oppleves som «tung» å gå på – kan en finere ski fremme oppleves som bedre. Husk at gjør du feil så må du evt slipe om igjen 😉 Det handler om å tilpasse skiens struktur med skiens optimale skiegenskaper OG gitt føre.
Bruker vi det? Av og til. Kan du kjøpe det på Clas Ohlsson – helt sikkert – dog vi har ikke sjekket kvalitet på forskjellige leverandører. Lykke til!
Hei!
Takk for en fantastisk tjeneste og at du tar deg tid til dette!
Så over at du mente dere hadde valgt rett med klister i bunn på birken? Jeg og alle jeg kjenner gikk birken med grønntoko i bånn vanlig blå til klade lilla vokser over. Jeg hadde spikerfeste helt til mål. Hva mener du da var fordelen med å ha 2 lag klister i bånn?
Hei og takk for melding. Ble litt sent svar – men siden du allerede hadde kommet i mål så har jeg prioritert andre (uviktige) saker 😉 Årsaken til at vi smører med klister i bunn er for å ha like godt feste hele veien – kall det gjerne et sikkerhetsnett. Smører man rett så bør det IKKE ta noe på gli OG det vil sørge for en heft mellom ski og smørningslag som sikrer vedvarende feste. Dette gjør at man kan gå på litt stivere type ski som burde være enklere å stake på. OM du smurte med vanlig grønn toko grundsmørning (vokstype) og bygde videre med blå og lilla vokser OG det fungerte – helt supert!! Jeg antar at du startet litt senere utpå dagen da snøen var «myknet» opp og det var litt mindre slitasje? Smørningsråd er kun det – gode råd. Det finnes utallige andre metoder og svar – så lenge det fungerer for brukeren og det har gitt de gode skiopplevelser – ja da må man faktisk bare si at det det finnes mange veier til Rom – og godt er det! Rådene våre er basert på våre tester og våre erfaringer – det betyr ikke at alle må være enige – eller gjøre som vi sier. De vi smurte til var også meget fornøyde med sine ski 😉 To metoder – et ufall.
Hei, kan du si noe om Start wide vs Vauhti K-Universal Gold? er det store forskjeller på dem? bedre på varmere temp?
Jeg er ikke festesjef 😉 Men ifølge min observasjoner så burde K-universal gi litt mer feste på varmere fører. Begge er fantastisk gode smørninger! Start Wide brukes ofte på litt «kaldere» klisterfører.
Hei! Jeg la pulver på skiene til min sønn før helgen, men så ble han syk og kunne ikke gå rennet. Kan han bruke skiene helgen etter? Eller må jeg legge på nytt?
Beklager sent svar – er litt i ferie- og påske-modus. Han kan selvsagt bruke skien helgen etter. Om det blir en endring i resultatet i forhold til en fersk ski vet jeg desverre ikke. Vi har prøvd med «langtidslagring» med pulver – men ikke blitt noe klokere.
Hei ! Gratulerer med et flott VM ! Strålende jobb i bua 🙂
Det er ofte praktisk å gjøre seg ferdig med skiene før man reiser avgårde på skirenn en helg. Ikke alltid det ligger til rette for å smøre ski der man er og det sosiale er greit å prioritere.
Et par spørsmål:
1. Hvis jeg f.eks. gjør meg ferdig med HF glider og pulver 2 dager før konkurransen ( børster av pulveret ): forringer det resultatet ?
2. Hvis man er sikker på type rill og at HVC på topp er tingen: Blir sluttresultatet like bra om man ordner det også ferdig et par dager før konkurransen ? (Vil den manuelle rillen tape seg ?, vil HVC da tape seg i forhold til å legge den på renndagen ?)
Sikkert snakk om lite det her, men jeg synes det hadde vært greit å vite 🙂
Interessant dette. Lykke til videre 🙂
Tusen takk for flotte ord.Her er noen svar. Gli er viktig – men feste er viktigere. Jeg anbefaler metode 1. Om det blir en endring etter 2 dager – må inrømme at dette har jeg ikke testet – men jeg TROR ikke det er en signifikant endring. Å gjøre seg ferdig med gli gjør at man kan prioritere feste!! Ang spm 2 er jeg usikker(og om det kommer til å tape seg er relevant til føret 2 dager derpå) – vi har aldri lagt HVC to dager i forkant. Dette er en smørning som er så lett og rask å legge at jeg ser ikke noe poeng i å legge den så tidlig (ja dersom du ikke har funnet ut at den blir bedre med å stå og herde seg i to dager). Den manuelle rillen vil endre seg litt spes om den er lagt lett med rull OG skien har stått varmt – hvor mye vet jeg ikke – men husk at sålen har en hvis viskositet og «memory» effekt. Bruker man padde, dvs et skjærende verktøy – så er endringen minimal.Høres ut som om du må ut å teste litt 😉 Jeg skal prøve å se om dette er noe vi kan teste – og husk…endring betyr kun det – endring – spm er om det blir bedre/verre – og det kommer nok ant på føret når du tester…sammenligent med det du smurte for 2 dager før….
Hei!
Jeg skal gå Birken på lørdag, og lurer litt på smøring. Iflg. YR pr i dag skal det komme ca 10 cm snø på fredag og holde seg på ca -2-3 grader i løypa. Lørdag melder de bare sol og ca – 3-6 grader i løypa. Jeg regner selvfølgelig med at de skal kjøre opp løypa på fredag kveld/natt til lørdag, men tror du løypene på lørdag da blir en blanding av nysnø og den gamle snøen som er der i dag, eller mener du det blir en ren nysnøløype, med tørrvoks som det beste?? Pr idag er det vel klisterføre som gjelder i disse harde løypene.
Ang. Glid: Forutsatt sol, nysnøløyper, og -3-6 grader, ville du valgt HF6 med pulver FC7 eller HF8 med pulver FC8x?? Med rilling rett rill 1mm ?
Ser at smøretraileren skal være på Rena, men regner med det blir lang kø der, og det er vel heller ikke gratis;-)
Wow…her fikk jeg dårlig smavittighet – jeg beklager men har ikke vært aktiv på en stund. For å svare i retrospekt. Vi smurte med klister i bunn mens nysnøen dalte ned på fredag. Nysnøen var våt i store deler av løypa. Da vi hørte at luftemp skulle droppe til -10 mente vi at det ble knallhardt – og for å bevare feste så trengte man 2 lag klister i bunn. Vi dekket med tørrsmørning på toppen. Denne kombinasjonen sikret feste hele veien – og siden vi la det kvelden i forveien og dekkte godt – ja så iset det ikke i de tørreste partiene. Vårt valg viste seg å være rett – dog det var ingen andre som anbefalte denne metodikken. Gli – ja hard HF glider med FC7 ville vært bra. Rill 1mm på bakski – evt 0.75 på bakski.Til slutt….ja vi var der – og nei det var ikke gratis – bortsett fra smøretipsene 😉
Hei Knut!
Har lest dine svar og syntes det er nyttig lesning. Jeg vil følge opp tråden vedrørende Cera pulver. Du skriver i tidligere svar at leggemåte er på erfaring og at produsentens anbefaling er å anse som en god rettesnor. Hvilken erfaring har du med for eksempel å varme inn FC8X på 150 grader fremfor 165 grader. Hva oppnår man ved å gå ned på temperatur? For helgens renn (Birken) er det meldt 4-5 cm nysnø fredag. Kan innsmeltings måte få betydning? Hva tenker du om rill for denne værvarslingen?
Beklager sent svar – det er ingen standarder her må man teste seg frem. Jeg sier bruk lev. anbefaling – bare vær klar over at det går å avvike fra denne temperaturen – og resultatet vil bli annerledes – dvs noen ganger bedre – noen ganger verre. Jeg har desverre ingen fasit på når man bør varme inn varmere/kaldere. Ang Birken – ja temp spiller så absolutt en rolle – det er bare det at vi ikke vet hvilken temp som er rett – det må testes på relevant distanse – og kan man ikke det så bør man bruke det som er anbefalt. Rill – det rette ville nok vært 0.75mm på bakski – dog det er helt avhengig av hvilken struktur du har i bunn. Ikke alle manuelle verktøy har samme effekt på ulike strukturer.
Hei.Har du noe erfaring med VAUHTI GEL. Vurderer å bruke det til helgen som siste topping. Men litt i tvil om hva slags snø det er mest effektivt på. Er HFC 15.1 som ser ut som er aktuell. Det er meldt fra -3 til -5 grader og opphold. Ikke noe nedbør den siste uken. Har du noen tanker om denne kan være aktuell eller ikke?:)
Hei og takk for spm. Vi har desverre ikke så mye erfaring med den GELen som du beskriver. Normalt på føre som du beskriver ville vi gått på rent pulver – evt testet med topping i form av pulver som fleeces/korkes inn – evt kloss. MEN det kan hende den er helt fantastisk – har bare ikke noe erfaring med den.
Hei Knut,
takk for at du deler kunnskap med vanlig skifolk! Meget spennende side:-)
Skal gå skirenn på Golsfjellet uken etter påske (17 km fristil). Lurer på om jeg skal bruke pulver eller flourstick (HWK)? Lønner det seg for det er jo dyrt? Så langt har jeg brukt bare hf glider og rilleverktøy (Toko) men ikke med pulver.
Hilsen fra Tyskland!
Thomas
HWK har mange gode produkter. De fluorstick-produktene som du beskriver var i sin tid en revolusjon. Jeg har ikke så mye erfaring med de, men utfordringen generelt er nok varighet. Jeg ville vurdert å rotofleecet eller evt brunnet dem inn. Sjekk HWK sin hjemmeside og se på anbefalt påføringsmetodikk. Om du spør om det lønner seg – ja om du tenker på løpstiden din så er det jelt klart at på «påskeføre» som vi har nå så er det stor forskjell å gå på HF glidere og pulver – da snakker vi nok minutter. For å gjøre det noe rimeligere kan du feks bare legge pulver – på noen fører er det bedre enn å legge HF og pulver. Spm om pulver eller ikke må du selv velge – spm 1 – har du råd til det? Spm 2 – er konkurransen så viktig for deg? Om ja – kjør på 😉 Lykke til.
Hei Knut,
takk for hyggelig svar! Hvis det er snakk om minutter – da må jeg bruke det 🙂
Anbefaler du fluorstick eller pulver hivs jeg bruker produktene for første gang?
Når er det bedre å bruke pulver uten HF?
Tusen takk, Thomas
Jeg ville brukt pulver – bredere bruksområde. Ditt siste spørsmål er meget vanskelig å kategorisk svare på – men generelt sett når det er mye skitt i snøen – dvs skitt som legger seg under skien (i motsetning til skitt som er frosset inn i snøen). Lykke til.
Hei Knut,
takk for gode tipps! Hadde fantastiske ski og det blev en ny personelig rekord 🙂
God sommer! Thomas
Hei igjen! Så hyggelig! Gratulerer. God sommer – stå på med treningen!
Hei Knut!
Hva er forskjellen på de hvite gliderne på markedet nå, feks skigo hf p16 og swix hvit marathon, sammenlignet med f.eks swix hf sorte glidere?
Mtp på birken blir det kanskje ikke så avgjørende?
Hei, Forskjellen er additiver som de har i smørningen. Her er direkte fra Swix sin hjemmeside – «I motsetning til Marathon med BW additiv er White Marathon utviklet for ren og våt snø. Den harde konsistensen kombinert med det høye fluorinnholdet gjør voksen ideell for lange konkurranser på sugete føre». Hva BW additiv faktisk er – ja det er ikke så viktig 😉 Beskrivelsen på produktene er ganske så næyaktig, men av og til så kan man bruke de «motsatt» ihht beskrivelse. For birken ville jeg nok tatt den sorte. Vi ser ofte at harde glidere er bedre på denne tiden av året enn de myke…..MEN av og til er det også bedre å gå uten glidere 😉 Lykke til. OG til slutt – merke glider er ikke viktig – man må gå på det som tester best uansett.
Hei Knut! Knallbra blogg du har her, takk for mange gode tips. Jeg har noen spm ang skikjøp. Jeg tenker å kjøpe meg et nytt klassisk skipar som skal brukes til klister med dekkning, tynt med klister, evt myk tørrsmurning. Fra noen pluss til noen minus grader. Jeg tenker å kjøpe meg nye fischer speedmax pluss over sommeren.
Fra før har jeg kjøpt flere skipar jeg ikke har blitt helt fornøyd med etter mye testing på ulike fører, og derfor ønsker jeg nå å sikre meg best mulig før jeg kjøper, ved å bli flinkerer på ski selv, og stille større krav til hvilke ski jeg ønsker.
Jeg er en veldig aktiv løper som går turrenn/langløp og krets/bedriftsrenn som har gått på ski hele livet, og vil si jeg har over middels god teknikk, men ingen toppløper.
På ski for dette føreområdet har jeg lest at det skal være sprik i tuppen og enden noe som det ofte er på 902 konstruksjonen. Når det gjelder trykksoner foran og bak på et slikt par skal det vel være noe mellom reine klisterski og tørrsnøski, men ca hvordan bør disse se ut? Har dere noen mål for ca hvor lange/korte disse bør være? Og bør det være like mye foran og bak? (Regner med at dere tester dette på snø, men dere har vel noen kritereier når dere plukker til test.)
Når det gjelder smøresoner vet jeg at man måler på 14 cm og halv vekt, og for å finne ut hvordan skien er når man står og sklir på en ski, måler man på 14 cm og hel vekt. Jeg har hørt at på veldig gode skipar så går ofte nullpunktet (på 14 cm og hel vekt) langt fram og bak, mellom 0,1-0,3 merkene på halv vekt, stemmer dette? For å sikre seg at skien ikke «subber» i diagonalgang hvordan bør skien se ut på hel vekt og 14 cm, og hvordan måler dere dette? Hvordan er dette bakover på skien bør nullpunktet også gå bak til midten på helen, for å sikre at man får en lang smøresone?
Det siste jeg lurer på er ang sluttspennet, da tenker jeg på spennet fra 14 cm og hel vekt, til man står på 8 cm og trykker skien ned. Bør dette spennet være relativt mykt så man enkelt får feste?
Har du noen andre tips i forhold til hva jeg bør se etter i et slikt skipar? lengde mellom smøremerkene, osv.? Ca.Høyde på hel/halv vekt på et slikt skipar?
Om skiene er gode finner man vel ikke ut før man prøver, men man kan vel i hvertfall sikre seg ut i fra målingene om de kommer til å funke greit!?
Ble mange spm på en gang ser jeg, men håper det går fint!:)
Hei – jeg får begynne på toppen og svare så best jeg kan ;). Klister med dekning-ski er relativt myke klisterski. Vi dekker som regel når vi smører med klister på minussiden. Vi ser etter ski som åpner seg litt på fremski – og litt mer på bakskien. Vi ønsker ikke et spenn der det er veldig stort sprik og veldig korte glisoner. Ang hvor mye sprik…hvor lang, og trykk i sonen så er dette noe vi måler – MEN ikke har noen eksakt vitenskap på. Vi ser etter trykksoner som ikke er for harde – dvs brå overganger.Måling på 14 cm forteller deg i grove trekk hvordan du kan smøre skien uten å miste gli – smører du utenfor oppmålt sone så vil smørningen bremse. Gode ski, som du beskriver, har som regel et nullpunkt langt fremme. Det betyr at den tåler relativt mye smørning fremover uten at du merker at smørningen subber nedi på staking. Utfordringen er selvsagt for brukeren å lære seg å smøre denne skien rett – den trenger litt mer feste fra innfestingspunktet og fremover (dvs tykkere lag) Dette må du eksperimentere litt med. Nullpunktet er målt på 14cm med hel vekt. Vi måler da 0punkt bakover og fremover, samt høyde i balansepunktet. Bak er nullpunktet som regel sjelden lengre bak enn der du legger vekten i trykkmålingen – blir punktet lengre bak kan skien oppleves som vanskelig å få feste på – men dette må du teste deg litt frem på. Husk at i ettertid er det alltid mulig å flytte bindingen for å få bedre feste (forover) eller bedre gli (bakover) Du nevner lang smøresone – jo selvsagt ønsker vi det – men det hjelper ikke om start og slutt er langt mellom hverandre – poenget er å finne en festesone der du kan få feste fra hele festesonen – dvs at du må bygge ned de høyere områdene – og smøre tynt der skiene er lave.
En liten oppklaring til – på 14 cm vil du som regel få et tall som forteller deg om høyde i balansepunktet. Stor forskjell mellom tallene indikerer at det skjer en stor bevegelse i kammerhøyden ved at man øker trykket med halv kroppsvekt – dvs skien er relativt myk. Hva skjer med skien etter at man har belastet den med full kroppsvekt? De fleste elektroniske måleskinner vil da kunne avsløre sluttspennet i skien – noen ski «bærer» imot – mens andre kollapser. En ski som kollapser kan opplves som enkel å få feste på – men at den subber – har dårlig feeling.
14cm kontra 8 cm – jeg vil heller si at det er viktig for deg å også måle skiene på 8cm. På 8cm finner du ut hvilken del av smøresonen som IKKE er i kontakt med snøen – i denne lommen trenger du å legge ekstra lag for å bygge smørelommen ned i snøen. – vi måler på 8cm ofte med full kroppsvekt.
Husk – merkene som du får på skien er et «kart» til hvordan du skal smøre feste og gli på skien – for å finne ut om den er god må den testes. Vi er nok ikke så gode enda at vi kan bare måle oss frem. Gjør en avtale med sportsforretningen – er ikke skiene gode nok så bør du få byttet dem.
Du får skrive noen flere linjer om det skulle være noe. Sorry men ble så travelt at jeg måtte bare svare i stikkordsform.
Hei,
jeg har et Toko T14 smørejern som jeg er godt fornøyd med. Maksimal temperatur på jernet er imidlertid kun 160 grader. Noen (de fleste av pulverene) skal smeltes inn ved noe høyere temperatur, f.eks 165 grader eller 170 grader.
Blir resultatet mye dårligere når jeg f.eks smelter inn FC6X pulveret ved 160 grader når det står 165 grader i veiledningen?
Et lite tilleggspørsmål: Til Birken tenkte jeg å blande LF6 og HF7 glider samt FC6X og FC8X pulver av den enkle grunn at det er det jeg har pr. i dag. Blandingsforholdet tenkte jeg å avstemme etter temperaturforholdene. Jeg tenker at LF6 er nesten like bra som HF6 på kaldt føre og de er begge harde. HF7 er noe mykere men har mer fluor, noe som trolig er gunstig når det blir mildere og mer skitent. Dette er vel en utvidet form for fattigmannstilnærming, men likevel noe bedre enn å kun bruke LF-glider. Jeg slipper i alle fall å kjøpe hele sortementet av HF-glider og pulver.
Hei – det du beskriver er en metode. Smelter du inn pulver på en temp kontra en annen – ja da vil du få et forskjellig «glisvar» Er 160 bedre enne 165….noen ganger – men det du beskriver er en veldig liten forskjell. Nye jern vil kunne holde 180 grader – selv om det står 165 på boksen er det ikke uvanlig at vi prøver oss frem til vi finner rett temp – MEN dette varierer fra sted til sted – test til test.
Ang glider til Birken – hadde jeg vært deg hadde jeg renset skien, børstet godt, smeltet inn HF7 (avkjøl og smelt inn et par ganger) og valgt enten FC6 eller FC8 alt etter hva temperaturen blir. Det er en god løsning!! Lykke til
Hei
I disse klister dager, blei tidlig påskeføre, noen synspunkter og tips i jungelen av klister? Er jo mye man skulle prøvd og testet, men så var det dette med tid da for oss glade/gale amatører…før man skal fylle på litt i utvalget og evnt tømme lommeboka.
Foreløpig inneholder klisterutvalget:
Gammelt isklister / KB20
Rode Multigrade
Swix k21 sølv
Skigo HF gul
«universalfører»:
Bruker stort sett Rode multigrade, enten KB20 i bunn eller brent inn isklister om det er veldig hardt. På varierende hardt hvor man går fra relativt mildt og hardt til kaldere og tørrere snø, gjerne sukker, har jeg prøvd meg frem litt med Multigrade + litt sølv universal. Funker tålelig greit, men hender jo man veksler mellom litt lugg og glipp. Noen andre tips på slike fører hvor temperaturen kan gå fra pluss til minus med hardt føre, gjerne ispedd litt sukker i bakkene?
Påske/våt føre:
Så for meg å prøve noe mer eksotisk i år så kjøpte Skigo HF gul klister på impuls/tilbud, våt snø + fluor = burde gi litt mer slipp og mindre smuss opptak tenkte nå jeg. Noen erfaring med disse HF klistrene til Skigo? Nå er jo HF ditt og datt unødig til treningsbruk, men klister og tørrvoks med fluor er jo ikke helt borti natta prismessig så tenkte hvorfor ikke prøve. Har og lest HF gul klister brukt sammen med HF violett. Ser for meg Kb20->syltynt multigrade->Gul HF klister som en mulighet ved våt påskesnø. Noen tips å komme meg her? Føret kan jo variere i påsken fra trikkeskinne spor til slush ila. noen timer.
Ellers takk for en informativ blogg, morsom og lærerik lesing, og gratulerer med ett vel gjennomført VM. Litt is i rubben, lim under skia og lemmen i klistere må selv gale nordmenn tåle innimellom 🙂
Hei du – sorry sent svar – men ikke alt man rekker over. Klisterutvalget ditt er ganske så godt. Skulle jeg anbefale noe så ville det vært Rode violett spesial som et mellomlag, et til universalklister – Swix K22 eller Vauthi universal, samt et rødt klister – feks Rode Rossa eller Swix k75. Sprayen som du har, KB20, funker bra, men for å få litt mer tykkelse – og litt mindre forskjell mellom grunn og topp ville jeg smurt med et mellomlag med violett spesial. Husk at på fører det det er hardt., isete og minusgrader – ja da er det ofte klister med dekning. Personlig tror jeg at om du er på minussiden så kunne du med å legge tørt oppå violett spesial – evt oppå violett rode – få gode ski. På klister handler det primært om å ha litt erfaring – rett tykkelse på skien i henhold til spenn, smøre i god tid slik at skien får herdet seg osv.
Et par «oppskrifter»
Isete og hardt – KB20, rode violett – dagens tørrsmørning
Isete og hardt – stivere ski eller varmere – kb20, violett spesial, violett rode – tørt
Veklsende føre men på minussiden – kb20 – rode viola spes – k22 – dekk med dagens smørmning
Vekslende føre plussgrader – kb20 – viola spes – k22 – trenger man mer tykkelse kan man legge på et mellomlag med viola rode – trenger man mer feste er det bare å mikse inn Rossa – evt KX75.
Håper det hjelper – OG til slutt ang HF fra Skigo – jeg er sikker på at de er kjempegode klister – men jeg har ikke så mye erfaring med de.
På
Hei
Kan du si noe om bruk og erfaring med Gallium? Jeg kjenner til klubb- og krets-miljøer som på systematisk og seriøst vis har testet Gallium og kommet til at det har svært begrenset holdbarhet. At effekten er borte allerede etter 1-2km. Men i Vasaloppet i år vet jeg at mange gikk med Gallium som topping over pulver.
Har du noen kommentar til dette? Hva er deres erfaring med varighet på effekten av slik topping, og når bruker dere Gallium?
Hilsen Vegard
Hei du – Gallium fungerer på rett føre – dvs primært høy fuktighet og skitten snø – meget bra. Det fungerer lengre enn de 1-2km som du nevner Bruker man det på feil føre har det ingen effekt i det hele tatt. På noen fører er effekten av selve produktet borte etter – feks 10km – da er spm – ble skiene dårligere etter gåtte 10km? Om man kan tjene tid i 10km så er det for viktige renn rett smørning. Vasaloppet så ut til å være et bra Galliumføre. Det finnes andre alternativ – feks Gul Toko, HVC fra Swix osv.
Hei!
Jeg har et spm i forhold til rubb kontra klister. Jeg erfarer at rubbski kan gi veldig godt feste på ganske våte forhold der man vansligvis (og sikkert får bedre ski) bruker klister. Likevel synes jeg klisterski taper seg en del (ofte en del barnåler i klisteret, noe havner på bakskia osv), noe dere vel også opplevde i VM, der det virket som en kjempe fordel å bytte ski? Vil rubbeski tape seg i like stor grad? Tenker da på i forhold til birken som jo er 54 km, og i mitt hode kan kanskje rubbeski være vel så bra som klister etter noen mil på ski selv om føret i utgangspunktet er realt klisterføre (og dermed klister er best ved korte tester)?
Hei og takk for interessant spm. Alle ski taper seg – dette gjelder både feste og gli. Fordelen med rubb er at det er et meget fleksiblet alternativ på plussgrader/myk snø. Om det blir kaldere så er risikoen for problemer mye mindre enn med klister.Blir det dårlig feste er det bare å stake. Som du påpeker så tar klisteret opp mer skitt. En klisterski har som regel et litt mer egnet spenn enn rubbski, dvs på ordentlig klisterføre vil nok glien være litt bedre. Går man i et spor vil klister og annen skitt fra sporet feste seg i glisonen – de skiene med størst gliflate vil ta opp mest, og derfor også tape seg mest. Hvilken ski bør du velge? Hva om du smører opp begge og tester – jeg ville tatt den beste skien – for noen vil det bety rubb – for andre klister. Lykke til!
Hei igjen…
Enda et spørsmål: Når man legger festesmøring i pyramideform, legger du da det korteste laget i bunn der smørelommen er høyest, og bygger opp/utvider pyramiden, til det lengste, altså topplaget, over hele festesonen til slutt? Eller er det omvendt?
Vi prøver å bygge opp pyramiden med de hardeste smørningene – de er mer stabil – dvs de beveger seg minst. Vi gjør dette med grunnsmørning OG feks neste lag med blått. Vi smører da som regel fult lag først – så korte lag der skien er høyest. Dagens smørning er generelt fulle lag, men du kan også legge litt mer av den – etter behov – der skien er høyest.
Hei!
Mange fine tips og forklaringer på siden din!!
Et spørsmål: Kan du anbefale å bruke tape som feste på Birken hvis det er stor forskjell på været over fjellet (feks. varmegrader på Rena, kuldegrader over fjellet og varmere igjen mot Lillehammer)?
Hei – ja tape kan så absolutt være et alternativ – dog det bør testes. Jeg har peronlig ikke så mye erfaring med dette produktet, men har hørt om de som har brukt det og som er meget fornøyde. De fleste taper har et meget bredt bruksområde.
Finnes det en god oversikt over hvilke rillejern som passer til hvilke forhold? Har søkt litt rundt på nettet uten suksess.
Har kun red creek 1mm rett, og skal gå løp til helgen hvor det er meldt 3 kuldegrader og ganske tørr nysnø. Er vel ikke så mye effekt av rilling på slikt føre?
Hei du. Jeg tror de eneste plassene du kan finne litt info om dette er på leverandørenes hjemmesider – feks Red Creek http://redcreek.se/2013/03/schema-for-rillning-6/?lang=en. Kort fortalt må jeg inrømme at anbefaling av rill er vanskelig. Manuell struktur er en manipulering av et mønster som eksisterer i skien (struktur). Verktøyet manipulerer og modifiserer dette mønsteret. Hvorfor er det viktig å forstå? Om du har en slip og jeg en annen – ja da er det ikke gitt at samme verktøy gir likt resultat. De sikreste verktøyene er de rette verktøyene – alltid trykk lett på fremski og tyngre mot bakskien. Hva skal man velge for ditt renn? Vanskelig å si – men har du en 1mm red creek rett ville nok jeg satset på ingen rill på fremski og lett 1mm på bakski.
Hei Knut!
Ny runde med et par finurlige spørsmål til deg. 🙂
1.
Jeg fikk ikke svart på det siste du skrev om staver til meg i tråden vi hadde starta pga manglende link men hvis du husker var det snakk om når/om man velger en lengere stav.
Forstår jeg deg rett når du sikter til at en mer moderne teknikk tåler en lengere stav fordi pendelen på armen er blitt kortere og mer vertikal rett før stavene settes (jf knekt albuer kontra søke fremover)?
Jeg nevnte det sist men hvis du finner tid til det så hadde det vært utrolig interessant om du kunne satt sammen en liten bildesekvens/klipp som viser stavteknikk visuelt: god vs dårlig, gammel vs ny, kort stav vs lang stav og mer (om det fins). Jeg lærte meg å spille golf til et rimelig avansert nivå (1-handikapp ((flytta til Skottland som tenåring der golf = langrenn, flytta tilbake og snudde på ligninga igjen hehe)) bare ved å studere video av de antatt beste og akter å gjøre det samme innen langrenn. Har funnet en del skriv fra trenere på olympiatoppen som er veldig fine men de mangler bilder, og for en som lærer best visuelt er bilder tingen. Så, hvis du finner tid.. 😉
2.
Skulle gjerne skaffet meg en smørekoffert med «alt» men budsjettet tåler det ikke. Hvis jeg skal velge én eller to HF-glidere, hva anbefaler du (bor på østlandet)? Ifølge et par bedre kjent brødere innen langløp så går det i HF6 alene eller som base for HF7 og en skjelden gang 8’er, men aldri over i mykere vokser. Så mtp «K.I.S.S» og budsjett, er det noe du kunne være med på for type Vasaløpet/Birken?
3.
Er Swix FC7 pulver like anvendelig som skriften utenpå skal ha det til (-2 til -20)? Ser Swix har justert på bruksområde på FC7X som er jo nøyaktig samme oppskrift og lagd en helt ny «grønn» pulverblanding. Igjen mtp budsjett så prøver jeg (så langt det er mulig) å begrense utleggene på smørning og sånn sett kan FC7 virke som det enkle valget. Er det større utslag på glid når det gjelder pulver enn det er på glider (i mitt hode virker det allefall slik, erfaringen har jeg ikke enda)?
Mvh Nicolai Aasen
Hei du – ja du har en del spm. Godt å høre at du er golfer. Vi burde kanskje byttet kurs! Ang bilder så har jeg desverre ikke tid per nå å oppfylle dine spm. MEN her er noe visuelt for deg. Gå inn å se på bilder av langrennsløpere fra før 2000 – så ser du på langrennsløpere nå. So mdu vil se så «girer» de ved bruk av hendene – hendene langt fremfor brystet i høy fart, og særdeles nært brystet i lav fart. Dette tillater bruk av litt lengre staver. Forsøk selv. Ta på deg staven – strekk armen så lang den er og sett staven rett ned. Prøv å bøy staven. Plasser staven nå så nært overkroppen du kommer og heng på staven. Hvor er du sterkest? Ang HF glider…skulle jeg valgt en ville jeg valgt sort marathon…evt hvit. På pulversiden…jeg ville nok valgt 8x – det er et godt allroundpulver..men 7x fungerer også. Kjør på – om du bor i oslo-området får du si ifra – kanskje en dag møtes vi for stavdiskusjon og golfleksjon 😉
Bor midt i Oslo, Knut, så om du er klar for golf med litt innslag av langrenn underveis har du til de grader truffet på riktig person. Jeg er med, og du er vel ikke langt unna litt roligere dager? Hiver jeg en stav i golfbaggen. Hehe 🙂
Interessant at du liker golf også. Jeg prøvd det meste av sport men golf og langrenn er de eneste jeg har virkelig forelsket meg i. Kanskje fordi de er så like: individuell idrett men også mulig å delta i lag, mye utstyr (viktig! Haha), teknisk vanskelig (perfeksjon allefall) og det tar en stund, særlig på dager det går stang ut men der dagene alt treffer mer en nok veier opp for. Har du spilt lenge?
Hei du – så hyggelig – da får vi prøve å finne tid til litt erfaringsutveklsing en av disse dagene. Drar opp til Birken – så til testsamling. Er vel litt påske etter det – MEN vi finner tid og sted som passer.
Ja liker golf – er en flott måte å koble av på. Jeg er ikke noe særlig god. Spiller som regel 85-88 slag og har 14 ett eller annet i hcp. Haar spilt siden mine dager i USA – kjøpte vel mitt første sett i 2004 – men med familie, barn og jobb blir det ikke så mye spilling. Har alltid hatt en drøm om å bli bedre. Mitt store hcp i golf (ja ifølge meg selv) er lengde på slagene – slår relativt rett og slår relativt stabilt – hadde vært rått å lagt på 20meter – da hadde scoren droppet 😉 Vi holder kontakten. Mitt telefonnummer er 47671113
Vil Rex Hydrex føre til at klister tar til seg mindre skitt?
Finnes det noe produkt som gjør at klister tar til seg mindre skitt?
Hei – ja i utgangspunktet så vil Hydrex gjøre det du sier. Vi bruker det fra tid til annen. En annen måte er feks å strø pulver i klisteret. Om man bruker metoder som dette kan det oppleves som om man mister litt feste – da blir det en vurderingssak hva som er verst – dårlig feste eller dårlig glid.Lar man klisteret herde en god stund så tar skien opp mindre skitt. Det er sikkert mange måter å gjøre dette på – men det er en balansegang med tanke på feste/gli. Husk det er lov å være smart – man bør ikke ligge først i løypa når det er mye skit i sporet. Er det mye skitt i sporet bør man vurdere å stå utenfor sporet. Lykke til.
Hei. Takk for flotte sider med mye god informasjon, og gratulerer med strålende innsats i VM. Skal gå et lengre turrenn førstkommende helg. Det har vært mildvær over lengre tid, men er meldt kaldere og klarvær til helgen. Tenker mye slitasje, og ser for meg en kald glider(HF6). Litt usikkerhet enda om gradestokken passerer 0, og da kan vel kanskje en HF8 på toppen være smart? Lurer på hvor mye en pulver(FC8X evt FC7) har å si på et sånt føre?
Tusen takk. Jeg ville nok holdt meg til den hardeste glideren. Du kan gjerne smelte den inn et par ganger før du sikler/børster. På gammel omdannet grovkornet (og sikkert skitten) snø med temp rundt 0 over en lengre distanse så vil jeg si at du snakker om mange minutter i forskjell på pulver kontra HF. Det blir bare gjetting – men under normale omstendigheter er det stor forskjell! Kjemper du mot naboen, arbeidskollegaen eller andre – da ville jeg vurdert pulver 😉
Takk for svar. Ser ut som det skal holde seg kaldt og da blir det HF6. Litt usikker på hvilket pulver, men FC8X eller FC7X kan vel være bra begge to? Videre ser jeg at det i noen kretser snakkes om å blande pulvere. For en nybegynner som meg hvordan gjøres dette, og hva er hensikten med det? For feste når det er kaldt og hardt er det vel ikke så mye annet enn klister som duger evt med noe dekning over?
Hei du. Begge pulvrene vil fungere bra. Ta det som stemmer best med værmeldingen. Blanding av pulver er bare det….en blanding…den kan på noen fører være bedre. Man kan blande i et hvilket som helst forhold…50/50, 25/75 osv. På feste…med d føret du beskriver er det klister. Legg en god klistergrunn kvelden før. Blir det minusgrader må du vurdere å dekke dagens klister. Lykke til.
Holdbarhet på fluor/glider…
Jeg har en datter som konkurrerer ca 3 km nesten hver helg. En gang i blant så tar jeg meg råd til å preppe med pulver. Men for det meste HF/LF toppet med kloss eller liquid. Ofte prepper jeg to par som hun tester før rennet. Varmer da opp på det ene paret og går rennet på det beste.
Når neste helg kommer, hvor nødvendig vil det være å rense skiene og starte prepping på nytt. I forhold til å bare børste og legge topping på nytt. Hvert par har vel da blitt gått maks 3km. Og hva hvis et av parene ikke ble rørt. (varmet opp med jogging)
Jeg skjønner jo at dere ikke gjør det på denne måten, men om det er minimal forskjell så tenker jeg at det å spare seg for noen timer i garasjen annenhver helg ville være greit. 🙂
Har du samtidig noe stalltips til glider/topping kombinasjon nå som det er kaldt på nettene og det blir nærmest litt våt grov sukker/melaktig konsistens på snøen utover dagen.
Hei og takk for spm. Alle produkter taper seg, MEN slik som du tester, gitt distanse, alder (og nivå) er det ikke noe fare å «gjenbruke» skiene helgen etter. Er det ekstremt møkkete blir det noe annet. Jeg ville foreslått følgende – enten gjør som du gjør idag og gjenbruk det «ubrukte» paret neste helg, ELLER – Test skiene først uten kloss/liquid – legg så kloss/liquid på kun det beste paret. Er føret ganske så likt så er det ikke utenkelig at du kan også bruke det paret som ble brukt i rennet påfølgende helg – børst det opp og legg ny kloss/liquid. Sunn fornuft er lov – spes om du sparer tid OG penger.
Så var det de stalltipsene 😉 Den er ofte vanskelig – men la meg forklare en enkel strategi. Rens skien godt, legg en hard glider – varm inn flere ganger, skrap, børst og lett et pulver i rett temp-område – da fikk du en god oppskrift uten at jeg ref til noe merke – alle merker har gode slike kombinasjoner. Bruk det merket du/klubben kjenner til best!
Takk for svar, det hjelp endel. Ikke minst til å stille et oppfølgingspørsmål som jeg har lurt endel på. Det er jo logisk at dersom det holder seg hardt og isete selvom det blir plussgrader så vil det funke med en hard glider (jeg tenker ofte kald når jeg hører hard glider) F.eks HF6, men hva om det blir litt vått og mykere snø. Bør man da ha mildere glider under? Eller vil klossen/pulver/flytende man har oppå funke slik at det ikke er så viktig hva som er under. Nå er vel f.eks marathon som går på plussgrader også ganske hard?
Det er ofte at man tenker kald når man hører hard glider, MEN mer og mer så kommer det varmere glidere som er hardere enn det de brukte å være noen år tilbake. Som sagt – har man ikke en hard glider som er tiltenkt for føret – prøv deg frem med en kaldere glider (som er hardere). Det er ikke noe fasitsvar at våt/myk snø = myk glider. På slik snø kommer ofte forurensninger frem – og det kan faktisk være veldig lurt å teste en hard glider på slikt føre. Glideren under er viktig for toppingen – men som sagt – tendensen er at vi smører med hardere glidere – og kanskje spes. på denne tiden av året. Til slutt – ja marathon er et slikt produkt – et av flere. Og….til slutt igjen…noen ganger er det bedre uten glider i det hele tatt – bare kloss/topping….så da har jeg vel forvirret deg igjen 😉 For å få svar må man teste – mulighetene er uendelige.
Og trenger man isåfall egentlig ikke HF10 tilsvarende glider dersom man topper med noe fluor? Ser jo at de anbefaler HF10 som underlag for FC10X f.eks..
For å være helt ærlig så er det sjelden at vi bruker en så myk glider som HF10 – det er mange andre glidere som er hardere – og som kan brukes på varmt føre. Av og til kan det – om man ikke har en hard/varm glider – bruke en som er tiltenkt for litt kaldere føre. Selvsagt må man alltid teste for å gi et 100% fasitsvar hva som er best. Det hender jo faktisk – annenhvert skuddår – at en relativt myk HF-glider er bedre enn pulver – MEN det skjer like ofte som man vinner i tipping. Prøv deg frem – gjør ting enkelt om du ikke har mulighet til å teste!
Hei!
Tror Even kuppet tråden min litt lengre opp så får stille spm. på nytt;
Jeg har kjøpt meg et nytt klassisk kaldførepar på finn.no (så og si helt nye Fischer Speedmax cold). Skiene er plukket på fabrikk til en aktiv løper på nasjonalt nivå og målt opp på omtrent samme vekt som min og burde også passe bra i forhold til de tekniske ferdighetene mine. Skiene skal brukes på kaldføre og har relativt store kontaktflater og lite sprik (noe som skulle funke fint). Det eneste jeg stusser på er at kammerhøyden på skiene i paret er ganske forskjellig på halvvekt; 1,18 vs. 1,35 (samme kammerhøyde på fullvekt, 0,37). Den skia med høyest kammerhøde går i null på 50 kg, mens den andre går i null på 46 kg (ved 7 cm). Vil dette ha noen negativ effekt på skienes egenskaper? Vil jeg måtte smøre forskjellig på hver av skiene for at den ene ikke skal «subbe» (færre lag på den ene vs. den andre f.eks)? Eller vil det ikke ha noe å si da begge skienes småresoner er målt opp hver for seg? Er det slik at når dere plukker ski er dere på utkikk etter ski med de rette egenskapene men også at ski i samme par skal være mest mulig «symetriske» i forhold til hverandre?
Vet ikke hvor mye du kan få ut av diverse nummer og sånt i forhold til «hvor på rullen» det er funnet gode par ol., men jeg legger med numrene som står på tuppen og skias nummer i tilfelle du kan få noe hjelp av det i forhold til om det er gode ski eller ikke (i teorien selfølgelig);
A5/8Q2 og 207/1444484895
Jarle
Hei – ja da prøver vi igjen 😉 Raskt svar…fikk det litt travelt.
Først målene. Da tipper jeg følgende etter infoen du har skrevet – den ene skien har 1,18/0,37/i 0 på 50, den andre 1,35/0,37/ i 0 op 46.
Først – husk at målet 1,18 er 1,18mm. dvs på halv vekt er forskjellen 0.17mm (dvs ikke så mye). Det første tallet er på halv vekt, det andre på hel vekt – dvs den ene skien endrer seg med 0,81mm og den andre med 0,98mm med vektøkning lik en halv G(du sier ingenting om det, men jeg regner med at tallene er i balansepunkt – med halv/hel kropsvekt på 14cm). Sannsynligvis er den som endrer seg MINST som er den stiveste skien (dvs mindre endring med samme vektøking). Dette kan du selvsagt sjekke – det siste tallet 0 på 7cm er en indikasjon på sluttspennet. Om det er et Fischermål så er kiloene ned til 0.2mm og ikke ned til 0mm – sjekk dette med selgeren om det er målt selv eller om det er et orginalmål fra fabrikk (jeg tror det siste). Da var det symetri – absolutt ikke viktig for oss – selv om vi foretrekker det. Du sa ingenting om målene 0.1, 0.2, 0.3 osv i front og bak? Er disse relatitvt like? Er nullpunktet på full vekt målt på 14cm i front ca på 0.2 i front? Masse spm 🙂
Målene på halv og hel vekt er helt OK for et kald ski. Trykksonene sier du er lange – det er også topp for en kald ski. Infoen som du gir A5 er en kaldsåle – 8Q2 er 812 spenn (tørrsnøspenn) – alt dette sier meg at du har en ski som det står COLD på – dvs a slipen er en C1-1 (veldg bra kaldslip fra Fischer, men spør løperen om han har slipt de om). Så til slutt 207 er lengde de neste tallene er 1444484895 – to første året skiene er laget 14, neste tallet er stivhet – 4 betyr myk, neste to tallen 44 er ukenummer skiene er produsert – de neste tallene er serienummeret. Burde skiene i teorien være bra 😉 Ja selvsagt burde de det – men du må prøve de først! Vær tålmodig – let etter beste føret for skiparet – så finn en slip som passer til det føret. Husk om du sliter med feste/gli – dra bindingen fremover om du trenger mer feste – dra bindingen bakover om du trenger mer gli.
Hei!
Har du noen tips til Atomic Skintec som lugger ved plogging? Skiene har en stivhet som skal passe for 50-65 kg og jeg befinner meg midt i dette sjiktet. Synes imidlertid ikke at jeg samtidig har spikerfeste, som reklamen frister med. Bruker armer og rygg mer med disse skiene enn når jeg treffer bra med smørning på vanlige ski (racing-/trenings-ski). Har kun prøvd fellene for kaldt føre og da på kaldt føre. Opplever også at skiene er nokså vanskelige å styre, kanskje på grunn av at de skjærer ut og/eller at de er lange for meg. Skiene er 184, jeg er 160. Jeg er mosjonist med middels gode skiferdigheter. Hva anbefaler du? Shave fellene (i såfall hvor og hvor mye), bli sterkere i overkroppen eller generelt bedre på ski?:-)
Hei igjen. Jeg har ikke noe fasitsvar på hvor lenge, men mer enn en uke anbefaler jeg ikke. Da bør man friske raskt opp igjen med sandpapir. 2-3 dager…ikke noe stress. Lykke til.
Hei og takk for spm. Skintec er en treningsski. Jeg bruker å si at den på enkelte fører får deg til å måtte konsentrere på et godt fraspark, da den ikle sitter perfekt, på andre fører er den litt trå..og som vi alle vet – det er mye god trening i dårlig glid. På nysnø og kaldt er det ikke den råeste skien – da smører du bedre, men på vanskelige forhold er den veldig bra. Når du sier at du må bruke mer armer og rygg så kan det jo hende at du trenger den tekniske utfordringen? Reis deg mer opp og trykk skien kontant rett ned i snøen – da får du bedre feste OG bedre og mer rett teknikk. Angående at de «lugger» tyder på at skiene bremser for mye i front…bruk et narberblad eller skarp kniv å kutt litt i front…prøv deg frem. Personlig bruker jeg kun den fellen med best feste. Jeg hadde samme problem med lugging – flyttet bindingen litt bakover og kuttet litt i front…det fungerte for meg. Lykke til. Ha en fin dag!
Hei og takk for spm. Skintec er en treningsski. Jeg bruker å si at den på enkelte fører får deg til å måtte konsentrere på et godt fraspark, da den ikle sitter perfekt, på andre fører er den litt trå..og som vi alle vet – det er mye god trening i dårlig glid. På nysnø og kaldt er det ikke den råeste skien – da smører du bedre, men på vanskelige forhold er den veldig bra. Når du sier at du må bruke mer armer og rygg så kan det jo hende at du trenger den tekniske utfordringen? Reis deg mer opp og trykk skien kontant rett ned i snøen – da får du bedre feste OG bedre og mer rett teknikk. Angående at de «lugger» tyder på at skiene bremser for mye i front…bruk et narberblad eller skarp kniv å kutt litt i front…prøv deg frem. Personlig bruker jeg kun den fellen med best feste. Jeg hadde samme problem med lugging – flyttet bindingen litt bakover og kuttet litt i front…det fungerte for meg. Lykke til. Ha en fin dag! Du får skrive inn senere når du har prøvd deg litt frem. I verste fall hvis du kutter for mye – ja da kan du smøre litt forran selve fellen!
Hei Knut!
Gratulerer med et fantastisk VM! Det var utrolig morsomt med så mange gode norske prestasjoner og jeg håper (og tror) dere har feiret deretter. Ser mange tar til ordet for å refse deg og smøregutta men jeg velger å se på 10 og 15 km rennene slik: at de viste hvor mye dere i smørebua egentlig betyr for oss, hvor gode ski dere leverer 99/100 ganger og hvor treffsikre dere egentlig er. Når vi har det beste VM noensinne legges alle argument død – dere er best.
Men jeg har et faglig spørsmål til deg også, et angående staver og valg av lengde. Kunne du forklare litt mer rundt hva du mener ift valg av riktig lengde med tanke på styrke og teknikk? Hva er det man spesifikt ser på da? Hvis du kunne legge ut noen bilder med gode og dårlig valg feks hadde det vært konge men jeg kommer langt med en kort forklaring. 🙂
Mvh Nicolai Aasen
Tusen takk for rause ord. Ja vi må nok bare innrømme at av og til så spiller været oss et puss – og spesielt på dager der man må enten velge å gå på det man kan dokumentere var best på det føret som var – eller gamble på å gå på noe udokumentert for det føret som kommer. Som oftest er 97-98% nok til å vinne – og noen ganger blir 99.9% desverre 100% feil. Slik ble det på 10km for damer.
Så til ditt spørsmål. Hovedregelen er for klassisk 30cm kortere enn kroppslengde, og for skøyting 20cm. De fleste havner innenfor +/- 2.5cm av dette. Hvorfor er dette rett? Tja si det – det er vel mer empirisk enn noe annet. Jeg har selv prøvd å gå opp og ned på stavlengder, men har alltids endt opp på 160 for klassisk og 167.5 for skøyting (er 190). Den rette stavlengden er avhengig av teknikk og styrke. Har man en god moderne teknikk og er sterk – ja da er man som regel på den lange siden av anbefalingen – har man litt «umoderne» teknikk og er litt svakere – ja da er man på den kortere siden (som meg). Jeg kan desverre ikke gi deg noe annet råd enn å prøve deg frem – lån deg noen staver så er jeg ganske så sikker på at du gjør en god oppdagelse for hva som er rett for deg selv. Jeg prøvde i et par dager 170…ble helt gærnt – gikk tilbake til 167.5 😉 Lykke til.
Wow, dette gikk overraskende fort! Men jeg må si det er veldig gøy at du er såpass tilgjengelig, trodde kanskje et svar etter sesongen var over virket rimelig (skal prøve å holde tilbake med ALT jeg lurer på, ellers så er det fare for at JEG får skylda neste gang smurningen ikke sitter – hehe). Når man sitter på utsiden og ser inn så tenker man vel ofte at de som jobber i/for landslaget er ganske uttilgjengelig. Veldig gøy at jeg tok fullstendig feil. 🙂
Du har løst gåten, i allefall så langt det lar seg gjøre i en e-post (som nevnt, har mange spørsmål ift teknikk men det er ikke så lett å beskrive – du kan ikke oppmuntre Trond til å lage en teknikkblogg? Hehe. Jeg sier det litt på spøk da men kan du tenke deg hvilket trøkk det hadde vært på en skikkelig gjennomført side, slik som din ((en side jeg ikke vil ta noe vekk fra og som du skal ha skryt for å ha laget forresten)), men som også plukker teknikk fra hverandre, slik du gjør med smurning her? Hadde vært en enorm populær side tror jeg, men kanskje jeg er inhabil i den vurderingen – når det er sagt melder jeg meg frivillig til å jobbe med det. 😀 ).
Tilbake i den virkelige verden, ift meg og stavlengder, så har du gjort det klart for meg hva som har skjedd: etterhvert som jeg har trent og fått bedre teknikk, har jeg rett og slett blitt sterkere. Jeg har virkelig kjent på at jeg trenger mer stav å gå med, så nå skal jeg gå opp 2,5cm fra anbefalt lengde. Så får vi se om jeg har flaks og lander på ferdig produkt eller må inn med baufil og tilpasse litt. 🙂
Hei du – takk for flotte ord. Smørning og utstyr er noe som fenger folk…det er vel litt av sjarmen med langrenn 😉 Ja en teknikkside hadde sikkert ikke vært så dum. Jeg får høre med Trond – eller andre – om vi ikke kan spikre sammen noe. Utfordringen er å finne tid til å drifte siden med gode tips, videor, svar osv osv.
Ang staver og teknikk så har jeg en del meninger om det selvsagt etter mange år i faget, men prøver som regel å holde meg til det som er fagfeltet. I moderne staketeknikk så «girer» man mer – dvs er det tyngre terreng så kommer stavene mer inn mot kroppen. Staven føres rett ned i snøen og magemusklene blir aktivisert – armene er bare en «brekkstang» mot stavene – de som behersker dette kan gå med litt lengre staver – da det er magen som gjør jobben. Det samme gjelder forøvrig i diagonal. Før søkte man frem med hånden – man svingte i skulderen og armen søkte fremover med strak albue – nå går man mer med en «knekt» albue slik at armen kan ØYEBLIKKELIG jobbe når den treffer underlaget – løperne idag er så mye bedre på å komme raskt i en arbeidende effektiv posisjon – de hopper over «pausene». I skøyting er det nokså lik tankegang – man er i høyere posisjoner med dropp rett ned i snøen….er man sterk og man behersker denne teknikken så tillater det høyere staver. For deg er det jo enkelt om du skal kjøpe nye staver. Prøv 2.5cm lengre…I verste fall må du kutte de. Prøv de på interval i flatt terreng, undulert terreng, bratt terreng – mål å se om du er raskere/lavere puls/ etc etc. Lykke til – og bare spør ivei – ikke alltid at jeg har tid til å svare kjapt – men svar skal du få. Ha en fin kveld.
Hei!
Jeg har et par spm angående fischer zero ski. Jeg får inntrykk av over her at man kanskje bør unngå de groveste korningsgradene på disse? Hvor grovt vil du anbefale å starte prossesen på disse. Erfaringmessig har jeg slitt en del med ising i rubbeskiene, spesielt på trening. Brukt de i renn en gang da var det ikke noe problem selv om jeg synes forholdene var ganske like som på trening. Eneste forskejller er at på trening har jeg brukt den billige swix sprayen til å dekke rubbesonen, mens på renn brukte jeg flour pulver. Kan dette være grunnen? Er den billige sprayen til Swix noe tess?
Hei og takk for spm. Korningsgrad på sandpapir er som fargen på smørningen – generelt sett – jo grovere papir jo bedre feste. Zeroski kommer med forskjellige belegg. Den du ref til har et ganske så mykt belegg som er enkelt å manipulere. Vi starter alltid med for mye feste, så justerer vi ned. Zeroskiene som man får kjøpt i butikken krever ikke så mye rubbing da materialet er relativt mykt og det er enkelt å rubbe opp hår. Et råd til deg – prøv feks 80 papir – så 100 papir – så 80 papir. Prøv skiene – om de iser så er det rubbføre (dvs skiene kan brukes – dog det er mulig du kan finne andre alternativer som er bedre)! Da er det bare å justere med finere og finere papir til at det ikke er noe mer is. Is er som regel en konsekvens av for «grov» rubb – dvs for mange og for lange hår. En annen årsak til is kan være at sålen er for varm – pass på at du avkjøler den ved å la den ligge litt i snøen. Så til siste spm – hva er best spray eller pulver? Det har jeg ikke noe svar på…begge fungerer på sine fører (et billig alternativ er silikon) Det vi erfarer er at spray og pulver kan redusere isingen – MEN at man kan like godt oppnå samme effekten med å bruke finere sandpapir. Teorien er at spray/pulver gjør at hår kleber sammen slik at det «faktiske» arealet blir redusert. Lykke til! Husk å tape festesonen etter bruk slik at sålen beskyttes og ikke oksiderer.
Takk for raskt og lærerikt svar!
Hvor lang tid kan sålen stå uten teip før den oksideres. Trenger jeg teipe over rubbesonene viss skiene for eksempel skal brukes igjen om 2-3 dager?
Hei igjen. Jeg har ikke noe fasitsvar på hvor lenge, men mer enn en uke anbefaler jeg ikke. Da bør man friske raskt opp igjen med sandpapir. 2-3 dager…ikke noe stress. Lykke til.
Ser at du sier at man skal tape festesonen slik at sålen ikke oksiderer. Har ikke gjort dette på mine ski enda (kjøpt før påske i fjor) og skiene fungerer fortsatt utmerket. Hva er konsekvensen av oksideringen? Dårligere feste?
Hei og takk for spørsmål. Vår opplevelse er at ski som står lenge uten beskyttelse får hår som tåler mindre slitasje – de blir tørre, harde og tørker ut – over tid slites de bort og festet blir dårligere. Hvor lang tid dette tar vet vi desverre ikke, men ferske elastiske hår fungerer best. Det er selvsagt også litt forskjell fra såletype til såletype – beklager men kan ikke gi deg noe mer eksakt svar – du får prøvde deg frem hva som fungerer best for ditt bruk. Det viktigse er at skiene fungerer. Lykke til.
Lurer også på om dere har noen erfaring rundt holdbarheten til Swix HVC Warm?
Kan denne erstatte fluor pulver (denne blir en del rimeligere i bruk)?
Hei og takk for spm. Ja HVC kan selvsagt erstatte pulver – og da spes på kortere løp. Jeg har hørt om flere som har valgt å gå på en fluorrenset ski med HVC på toppen. Det er selvsagt mange alternativer som kan være bedre – men denne metoden er rask – og relativt billig. Et annet alternativ er feks å fleece inn en såpe – så toppe med evt HVC. Hvor holdbar er HVC – det vet jeg desverre ikke – all smørning taper seg over tid! Du får prøve på en ski – la den andre være uten – bytt ski ofte og prøv å følg med når de begynner å bli like. Lykke til.
Hei,
Super side for utrolig mye god informasjon, takk for det!
Jeg lurer på pålegging av fluor pulver, og forskjellig varianter å legge dette på.
Swix har feks FC78 som skal smeltes inn to ganger, Skigo har noen som skal smeltes og så korkes, noen skal bare smeltes en gang. Hvor mye har dette å si?
Kan man feks smelte inn swix FC8X flere ganger og hvilken effekt har dette?
HC
Hei og takk for mange spørsmål. Det du spør om har ikke noe fasitsvar – det er hva som faller under kategorien metodikk. Et pulver kan legges på utallige måter – her er en smørbrødsliste – temperaturvariasjon (150-160-170 osv osv), smeltes to ganger, smeltes så rotofleece, smeltes så rotokork, smeltes – børst – smelt, smelt – børst – rotofleece osv osv – her er det bare din kreativitet som begrenser kombinasjonene. Hva er rett? Det bruker vi å teste på – og noen ganger er det det ene – noen ganger det andre. Metodikk kan gjøre store utslag – MEN det er ikke noe gitt svar som alltid fungerer best. Bruk sunn fornuft å velg det som leverandørene anbefaler – det er det som de har som oftest best erfaring med – og bør derfor være tommelfingerregelen. Husk – det kan hende at for 99 fører er en metodikk rett – og for 1 føre en annen. Det er dyktighet om man klarer å bruke rett metodikk til rett tid – da det kan være en avgjørende detalj. Kjør på – vær nysgjerrig – ta notater!! Kunnskap kan gjøre en stor forskjell.
Hva var forskjellen på skiene til Kalla og de norske under kvinnenes 10 km i Falun i dag?
Hei og takk for kommentar. Hva forskjellen var vet jeg ikke. Kalla endte opp, ifølge avisene, med å gå på de skien som hun hadde testet best før snøværet kom – og som jeg regner med var preppet slik de hadde testet på det gjeldende føret før start. Vi gjorde det samme, bortsett fra en løper som valgte å bruke «snæværparet» sitt. Startidspunkt hadde mye å si i det rennet – dog jeg tror Kalla ville vært ekstremt vanskelig å slå den dagen! For å bli verdensmester må man ha gode ski – det hadde Kalla. Det er bare å berømme henne og det Svenske Smøreteamet for en fulltreffer. Alle smøreteam har til tider et vanskelig valg når man vet at ett eller annet snøvær er på vei – gå på det man kan dokumentere er best for gjeldende forhold – eller gamble med skivalg samt smøre med noe man ikke kan dokumentere er best for det føret som er meldt. Vi viste at snøen kom, og endte opp med at skiene ikke var gode nok- normalt skal ikke noe snøfiller forårsake slike problemer – dog vi hadde samme erfaring i Sapporo. Generelt sett må testene planlegges slik at vi får et svar tidlig nok fra testene som gjør at vi rekker å anvende svaret i løpet – det tar litt tid å smøre. Alternativet er å ikke teste og bare bruke erfaring…på vårt nivå der detaljene betyr mye blir dette gambling – men som vi vet – noen vinner også i bingo 😉 Til slutt – skien i seg selv er ofte 80% av ligningen.
Hei!
Jeg har kjøpt meg et nytt klassisk kaldførepar på finn.no (så og si helt nye Fischer Speedmax cold). Skiene er plukket på fabrikk og målt opp på omtrent samme vekt som min og burde også passe bra i forhold til de tekniske ferdighetene mine. Det eneste jeg stusser på er at kammerhøyden på skiene i paret er ganske forskjellig på halvvekt; 1,18 vs. 1,35 (samme kammerhøyde på fullvekt, 0,37). Den skia med høyest kammerhøde går i null på 50 kg, mens den andre går i null på 46 kg (ved 7 cm). Vil dette ha noen negativ effekt på skienes egenskaper? Vil jeg måtte smøre forskjellig på hver av skiene for at den ene ikke skal «subbe» (færre lag på den ene vs. den andre f.eks)? Eller vil det ikke ha noe å si da begge skienes småresoner er målt opp hver for seg? Er det slik at når dere plukker ski er dere på utkikk etter ski med de rette egenskapene men også at ski i samme par skal være mest mulig «symetriske» i forhold til hverandre?
Jarle
Hei Knut!
Er på utkikk etter smørejern og tenkte at jeg denne gangen skulle gå for et skikkelig bra jern med tykk plate. Hva vil det ha å si for meg å ha det aller beste fremfor et av de nest beste? Da tenker jeg for eksempel på Swix sin toppmodell, T70, fremfor T71 hvor prisen er henholdsvis 5000 kr og 3500 kr. Takker for svar!
Even
Hei og takk for spm. Du spør vanskelig 😉 Er en hammer en hammer? En kniv en kniv? Valg av smørejern burde avgjøres på bakgrunn av hvor mye ski du smører. Smører du ofte så er det helt klart at det dyreste oppleves som å være av en bedre kvalitet. Resultatet blir jevnere. En tykkere plate gir en jevnere varme – dvs at termostaten ikke slår inn og ute hele tiden. For oss som legger pulver ofte er det viktig at vi kan legge pulver på løperskiene med samme temperatur som på testskiene….da er kvalitet viktig for å få samme resultat. For de som ikke tester er ikke dette så viktig. Jeg har bare et godt råd – spør i butikken om å få prøve begge jernene – alt etter hva du har hatt før så tror jeg valget blir relativt enkelt. Du må spørre deg selv om «smører jeg mye ski? Er det viktig for meg? har jeg råd til det?» Et godt smørejern er kun en investering i gode ski! Gode ski betyr forhåpentligvis bedre og oftere gode skiopplevlelser – og det igjen betyr bedre helse 😉 Lykke til – sikkert en del salg som kommer snart!
Bump*
Hei og tusen takk for en fantastisk side. Kort spørsmål: Har du tips til en tusj for å markere smøresonen, som ikke forsvinner med skirens? Smøresonemerkene mine forsvinner og de tusjene jeg har testet, har ikke vært noe suksess.
Hei og takk for spm. Beklager sent svar. Jeg ville anbefale deg å merke skien på sidene OG på toppen. Da fungerer en Permanent Marker som regel bra – merkene på siden forsvinner ofte og må «friskes» opp. Da er det godt å ha merker på toppen!