VM i Falun er over,  og som dere har merket så har det vært usedvanlig stille fra min kant. For å være ærlig så har jeg brukt tiden min hjemme til å få hodet over vannet. Det tar litt tid å betale regninger, svare på eposter, og ikke minst komme inn i de huslige sysler og rutiner – noe som innebærer blant annet noe fortjent vaktmesterjobbing.

VM ble til slutt eventyrlig med tanke på resultatene. Det ble atter en gang ny rekord med 9 av totalt 12 gullmedaljer, og det med Martin og Kristin satt ut av sykdom. Det skal sies at medaljene kom ikke av seg selv. Vi er utrolig heldige som har så mange norske utøvere som kan hevde seg og være med å kjempe i teten på alle løp (ok – bortsett fra 10km skøyting).  Det er nok elt sikkert på grunn av alle de gode resultatene at noen utenfor langrennsleiren ikke verdsetter så høyt de fantastiske prestasjonene? Kjetil Jansrud sa en gang på en Olympiatoppsamling at alpint var en lagsport – bortsett fra start til mål. Det samme kan man si om langrenn – vår medaljefangst er, i mine øyne, en hyllest til lagarbeidet.

Vi er et lag med mange individualister som må prestere sammen. Det er nettopp derfor vi er et lag. Alle ledd må trene og øve mye sammen for å prestere topp som individualister og som lagarbeidere – både når det går bra, og når det går dårlig. Vi må gjøre hverandre bedre ved å utfordre/bli utfordret – det tjener alle på.

Når ski, vær og startposisjoner ødela for damenes muligheter  på 10km, så sto alle samlet som et lag. Det var ingen som var sinte, det var ingen som var oppe med pekefingeren. Løperne var like profesjonelle som alltid. De var fantastiske lagarbeidere som skjønte at denne dagen trengte faktisk vi i smøreteamet litt støtte etter at vi ikke klarte å gi løperne gode nok ski til å hevde seg under de rådende forholdene. Vi var ekstremt skuffet over egen innsats. I ettertid er det ikke så mye vi kunne gjort annerledes. Til tross for 5 gull forårsaket utfallet av 10km skøyting at usikkerhet, skuffelse og nervøsitet spredte seg raskt over hele laget. Minnene fra Sochi tynget da vi tok fatt på den harde re-testingen etter løpet. MEN faller man er det ikke noe alternativ å bli liggende – det er bare å komme seg opp igjen – og det gjorde laget.

Det ble testet mye – av mange. Trenere, smørere, OLT, ledere, helsepesonell – alle bidro til å logge mange km hver eneste dag. Samarbeidet med kombinert var utmerket. Når vi trengte ekstra hjelp stilte løpere som Celine, Eirik og Chris gladelig opp for å hjelpe sine VM-kolleger med testing! Løpere lånte villig bort ski til hverandre for å sikre gode norske resultater. Våre utøvere inspirerer og motiverer ikke bare i løypa – de er gode mennesker som tar vare på hverandre, og oss.

Når Didrik trengte å teste mer ski for å være klar til manndomsprøven på VMs siste dag – da stilte langrennsnorge opp og bidro. Petter Skinstad tok ringerunden til Øystein Pettersen, Hans Christer Holund, Håvard Taugbøl og Johan Hoel – alle stilte gladelig opp med sine beste par. Tord Heggdal fra U23 hentet og organiserte alle skiene – og Bjørnar Sandvig tok de med til Falun. Når i tillegg Madshus stilte med mange nye par – ja da ble det en bra skigjennomgang!

Så hva med Team Northug? Først må jeg få lov til å gratulere – for en innsats – for en mann! Under VM var vi et lag. Vi hadde et fantastisk bra samarbeide mellom smørelaget og Petters egne støttespillere. Stig Rune, Tobias, Stein Olav og resten av smøregjenget jobbet som et lag – de hjalp hverandre – og da ikke bare med Petter sine ski.

Vi smørere blir nok igjen husket for den ene dagen – men det forteller litt om hvilke krav som stilles. Vi får bruke det som videre motivasjon til å bli enda bedre. Uten de rette folkene lykkes man aldri. Ski og smøring engasjerer – det er positivt!

Til slutt – et lite hjertesukk – vi får desverre mange kommentarer knyttet til smøretraileren vår. Jeg forstår at for mange er det galskap å ha en slik dyr prangende doning, men husk at i tillegg til å gi smørerne en trygg og forutsigbar arbeidsplass, så er dette også arbeidsplassen til løpere, fysio, lege, ledere osv. Uansett om vi som smørelag er gode eller dårlige, idioter eller geni, så er iallefall en ting sikkert – HMS må vi ivareta – etter å ha lest rapportene til STAMI kan ikke NSF tillate eller risikere at noen får alvorlige senskader pga av arbeidsmiljøet. Våre samarbeidspartnere, med Aker i spissen, har hjulpet oss med dette viktige arbeidet. Idrett er viktig, men å ta vare på helsen til våre medarbeidere er enda viktigere.

Takk for et flott VM. En ektra takk til dere som alltid er der med rosende ord og støtteerklæringer – også vi trenger det noen ganger.

Takk igjen for all støtte! Da er det kun innspurten på sesongen som gjenstår!