Februar 2015
Da har denne siden blitt oppdatert. Håper dere får nytte av den informasjonen som er publisert. I teksten vil dere finne linker til videoer som forklarer fremgangsmåter og tips.
Oppvarming
Å smøre ski skal ikke være vanskelig eller ta lang tid (ja bortsett fra i Sochi selvsagt). Jo bedre rutiner man har med skipreppen, jo mer fortreffelig blir turen i lysløypa eller inn til hytta. OM man tar med familien så har jo barna mer glede av turen om skiene fungerer – bonusen er at gode ski fører til mindre suttring og klaging – og muligens noe ros!
Et godt smøreresultat handler om å lage seg faste rutiner. Det man trener på, blir man bedre på. Det er OK å ta noen snarveier iblant, men man bør være klar over mulige konsekvenser samt kjenne til den optimale fremgangsmåten. De grunnleggende preppeprosessene er lik om du er Ola Dunk, som har lyst å gå noen mil i måneden for å få frisk luft og spise appelsinen ute, eller om du er en som jager timer som gal for å slå naboen i klubbmesterskapet, få merket i Birken, eller ta gull i store mesterskap.
Det er mange måter å smøre ski på, og mange eksperter bruker litt forskjellige teknikker, ord og metoder, men grunnprinsippene er tilnærmet identiske. Man kan gjerne krangle om detaljer, men dette lærer man seg selv etterhvert som man får mer og mer erfaring. Gjør grunnarbeidet rett, forstå prinsippene, og juster smørningen etter ambisjonsnivået. Husk at det som er rett smørning for noen er kanskje ikke rett for deg. Smør skiene til du har feste/gli.
Smøring av ski skal først og fremst sikre at DU får en god skiopplevelse – for noen er det gull i Kresmesterskapet – for andre er det å komme seg opp Brattbakken uten bruk av fiskebein, og for andre igjen å unngå familieskiturer der man innimellom hyppige akutte oksygenmangelperioder føler en uendelig trang til å spy ut kjente nordnorske gloser og skjelle ut alle rundt seg mens man henger på stavene, tom for krefter, langt fra bilen, sprengrød i trynet, med svetten rennende, gjennomvåt fra topp til tå, og med angst for hvordan dette skal ende.
Før startskuddet smeller og dere gyver løs på smøretipsene vil jeg nevne et par ting. Det vi driver med på verdenscup og i mesterskap er IKKE noen målestokk for hva dere må eller bør gjøre. Vi kjemper en innbitt kamp om tusendeler og hundredeler. Hver minste detalj kan gi oss en ørliten fordel i kampen for å sikre, når flaggene skal heises på premieutdelingen, og utøverne står klar til å klatre opp på pallen, at det er den norske nasjonalsangen som spilles til ære for vinneren (og aller helst for hele pallen).
Vi har akseptert at på det nivået vi jobber, der små marginer kårer vinnere, så kan vi ikke så mye, og svaret på dagens produkt/metodikk er ikke gitt på forhånd – eneste løsningen vi har funnet er at vi må kompensere med lange arbeidsdager og mange tester. Vi stiller aldri opp på stadion før renn med svar, men heller med gode spørsmål og prosesser som skal gi oss våre svar. Vi har hundrevis av ski, kilosvis med pulver, litervis med flasker med rare navn, en fancy smøretrailer i to etasjer og flere dusin hender og føtter som kan hjelpe med testing. Når vi har svettet oss gjennom flere timer med tester må vi akseptere svaret og bruke produkt/metodikk som vant testen – ikke det vi i forkant tenkte ville bli best. Vi tror at i de fleste tilfeller så lønner det seg med hard arbeide over lang tid – akkurat som i de fleste jobber/industrier.
Etter at rennet er over, uansett resultat, må vi evaluere og evt kjøre re-tester for å lære til neste gang. Går det dårlig må vi akseptere at det er mange som har meninger og som står med svaret på hva vi selvfølgelig burde gjort annerledes. Dere har ikke dette systemet rundt dere – konklusjon – les videre og vurder hva jeg mener dere bør gjøre. IGJEN – det handler om gode skiopplevelser – gjør det enkelt, lær fra gode og fra dårlige smøreresultater, og husk at for de aller fleste handler det bare om å bli litt bedre….ikke om å kopiere det som skjer i smøretraileren eller naboen som faller inn under kategorien superbirkenløperensomfanmedtrenerhverdagogharstoremusklerogkondisjonfraenannenverden.
Hva trenger jeg av utstyr?
Så med den introen er dere klare for en brutal og rask introduksjon til den sagnomsuste smøreverden der ryktene florerer som sannheter, eksperter tviholder på sine hemmeligheter, sportsbutikker har megadyre produkter som lover ski-nirvana og ivrige rasjonelle mennesker som plutselig blir til irrasjonelle skiløpere som gjerne brenner av arven i kampen om god gli og godt feste.
I teksten under er det noen ting som er bra å ha, samt tenke på når man skal smøre ski. Dere trenger ABSOLUTT ikke alt, bruk sunn fornuft (jeg nevner mange ting som er kj
ekt å ha eller smørninger som jeg vet er bra – men du trenger ikke alt!!). Det er ikke den som kjøper dyrest og mest smørning som får best ski, eller best skiopplevelse – hemmeligheten til skismøring er kunnskap, erfaring og håndtverk. Lær noe fra hver tur og du er på rett vei til å bli en god smører. For de fleste burde målet faktisk være å kjøpe minst mulig – kjøp akkurat det du trenger – lær heller å å bruke det rett – da blir skiopplevelsen topp! Tar du godt vare på smøreutstyret (og skiutstyret) så varer det lenge.
- Smørebord
- Profil
- Smørejern
- Sandpapir (100 eller 120)
- Fibertex
- Fiberlene
- Grunnsmørning 1. lag:
- Tørt: En spesialgrunnsmørning som feks Rode Grunnvalla P70,Grønn Toko, Swix VG30/35 eller Swix KB20 klisterspray. Du kan også bruke feks Rode Grønn P20.
- Klister: Et hardt klister, feks Rode Blå Spesial K10, Swix grønn KX20 eller i sprayform (KB20)
- Grunnsmørning 2. lag
- Tørt: Et mykere produkt enn smørning 1, feks Rode Grønn P20, Swix V30, eller en annen blå.
- Klister: Et mykere klister enn smørning 1, feks Rode Violet Spesial K36 , eller Swix KX30
- Smørning 3
- Tørt: Dagens smørning – sjekk luftemp – les på boksen og velg det du har.
- Klister: Ved skikkelig slitasje eller et langt løp – et mykere klister enn smørning 2, feks Rode Violet K30, eller Swix KX35
- Kork
- Klisterskrape – kan gjerne være en spakkelkniv el.
- Gliderskrape
- Midtrandskrape eller pinne
- Tvinger til å feste profil på benken
- Skøyteledning
- Strykjernholder/stativ som monteres på bordkanten
- Søppelposeholder for montering av søppelpose på enden av smørebordet
- Kost og brett for å rydde opp
- Myk glider feks Rode GL Training eller Swix CH8
- En hardere glider feks Rode GL/Rode GLF 20 eller Swix CH/LF6
- Børste feks Rode oval Bronsebørste eller Swix oval medium stålbørste
- Skirens/klisterfjerner
For de som smører mye ski kan det være fornuftig om man vurderer følgende.
- Friskluftsmaske – vi bruker Scott Autoflow for mer info sjekk www.skydda.com
- Rotobørst – mange å velge fra Rode, Red Creek, Star osv
- Drill for rotobørste – vi bruker Hitachi 18V med 1800 RPM
Det er alltid anbefalt å smøre i et godt ventilert rom! Gode ski er viktig, god helse er viktigst.
Hva trenger jeg av smørninger?
Hva en god smørning er, kan og vil de lærde strides om til evig tid, men her er iallefall en haug av produkter som fungerer bra og som er ingen fare å ha i kofferten. Dere trenger absolutt ikke samtlige på listen. Om dere skal kun gå en tur i ny og ned kan det holde med en smørning i hvert føreområde (grunnsmørning, 1 grønn, 1 blå, 1 violet, 1 rød og 1 gul, samt 
et universalklister), om dere skal jage sekunder kan dere utvide med flere produkter i hvert farge-/føre-område. En god strategi er å velge en eller to smørningsleverandører og lære seg de produktene godt. Alle leverandører leverer gode produkter. Husk at innholdet i smørningskofferten bør reflektere ambisjonene i løypa samt størrelsen på pengesekken, det samme gjelder forøvrig alt av skiutstyr. Dagens smørninger er enkle å bruke. Bruksområdet er skrevet på boksen. På alle smørninger står det hvilken type snø smørningen er laget for, samt lufttemperatur. Husk å gjøre ting så enkelt som mulig – KISS prinsippet bør gjelde – Keep It Simple Stupid! Det er lov å spørre lokale guruer, eksperter og høvdinger om hvilke smøringsprodukter de har god erfaring med.
Tørrvoks
- Grunnvoks Rode Grunnvalla, Grønn Toko, Swix VG30/35
- Rode Grønn Spesial P15 – kan også brukes som grunnsmørning
- Rode Grønn P20 – kan brukes som lag 2 i tørrgrunn
- Rode Blå Multigrade P36
- Rode Blå Super Extra P38
- Rode Blå Super P32
- Rode SuperWeiss P28 (meget bra på nysnø)
- Rode Violet P40
- Rode Violet Extra P42
- Rode Rød Extra P52
- Rode T-Line VO
- Rode T-Line VPS
- Rode T-Line VXPS
- Rex -1 til -25 (bra på nysnø -5 og kaldere)
- Start Terva blå
- Vauhti -1 til -6 med tjære
- Vauthi -1 til +1
- Holmenkol Blå Spesial
- Holmenkol Violet Spesial
- Holmenkol Violet
- Swix V28 (Den får du ikke kjøpt, men mange har den)
- Swix V30
- Swix V40
- Swix V45
- Swix V55
- Swix VR55N
- Swix VR62
- Swix VR70
Klister
- Rode Blå Spesial K10
- Rode Blå K20
- Rode Violett Spesial K36
- Rode Violet K30
- Rode K52 Silver Ekstra
- Rode Rossa K40
- Rode Rossa Spesial K46
- Rode Multigrade K76
- Rode Universal K70
- Rode T-Line KR3
- Rode T-Line KM3
- Rode T-Line K3
- Swix KX20
- Swix KX30
- Swix KX35
- Swix KX40s
- Swix KX75
- Swix KB20
- Swix K22
- Vauhti K Universal
- Vauhti Violet
- Rex Gold
- Rex OU
- Rex Rød
- Start Universal
- Start Wide
- Start MFG
- Guru 39
- Guru 39 Extreme
- Guru Violet
- Guru Rød
Enkle Klistere og Tape
Skal man ut på tur, men ikke har lyst til å bruke så mye tid og ressurser på smørning kan enkle klistre/smørninger være helt OK. Husk at spray ikke bygger opp noe tykkelse, og er derfor best egnet på myke turski og/eller barneski. Her er en haug av smørninger som er enkle å bruke.
- Swix V40L
- Swix V50L
- Swix V60L
- Swix V90
- Swix Universal Spray K65
- Swix Rød Spray K70
- Smøretape fra Start, Rex, SkiGo mfl.
Tape fungerer bra, holder lenge, og kan brukes på mange fører. Bruk først sandpapair. Husk å legge korte tapebiter på hver side av midtranden der skien er høyest, og så et lag i full lengde av smøresonen. Husk å presse godt på toppen av vokspapiret før du tar det av. Med tape har du en helt grei «smørefri» ski som tåler mange km på variert føre hele vinteren.
Til slutt i denne seksjonen bør det nevnes at det finnes selvsagt enda enklere alternativ – en liten liste: moderne ski med fell (feks Atomic SkinTech – eller tilsvarende ski fra Salomon), gode gammeldagse smørefrie ski med mønster som lager kul lyd, og – sist men ikke minst – skøyteski (selv om i enkelte kretser er det som å banne i kirken!).
Glidere
Her er en liste med produkter fra Rode og Swix. Dere kan også velge glidere fra andre leverandører. Samtlige smørningsleverandører har gode glidere. For de aller fleste som skal ut på tur holder det om man velger en glider, som feks GL Trainer, Rode GL 20 (uten fluor) eller GLF20 (lavfluor). Skal man gå løp er det viktig at man har HF glidere for alle føreområder og som varierer i hardhet. Sjekk bruksområde på glideren og du finner fort frem i jungelen av produkter.
- Rode GL Trainer
- Rode GL10/GL20/GL30/GL40
- Rode GLF20/GLF30/GLF40
- Rode GHF20/GHF30/GHF40
- Swix CH6/CH8
- Swix LF6
- Swix HF7/HF8/HF10
- Swix BW8
Enkle Gliprodukter
Som med feste, skal man ut på ski, men har ikke lyst til å bruke så mye tid og ressurser på smørning kan enkle gliderer være helt OK. Husk at flytende glidere, evt rubb-klosser som oftest ikke har samme slitestyrke som tradisjonelle glismørninger. Velg et par produkter. Du trenger IKKE alle de som er listet her. Alle smørningsleverandører har enkle gliprodukter. Her er noen fra Rode og Swix for å illustruere at det er håp for deg som har lyst på en enkel smørehverdag.
- Rode Fast Easy Fluor Glider
- Rode FC3/FC4/FC3M Solid (såper)
- Swix F6L/F7L/F8L
Pulver/Topping
Her er det mange leverandører. ALLE leverer gode produkter – her kan man velge en linje, eller evt suplementere med produkter fra flere leverandører. Jeg har helt sikkert glemt noen.
- Rode
- Swix
- Toko
- Rex
- Start
- Holmenkol
- SkiGo
- Maplus/Briko
- Gallium
- HWK
- Vauhti
- Star
- Zipps
- m.fl
Utstyr for Rubbski
Man trenger ikke så mye utstyr for å ordne gode rubbski. Dette er et håndtverk. Føler man seg ikke trygg på fremgangsmåten – gå til en sportsbutikk.
Husk at når du har rubbet skiene ferdig å beskytte rubbesonen slik at den ikke oksiderer. Dette kan gjøres med feks plastikktape.Som nevnt tidligere – du kan lage en rubbski av helt normale ski – men det er som oftest lettere å lage en god rubbski med en spesialski for rubb.
- Silikonspray eller Swix N2/N6
- Sandpapir 40-400 – vi bruker en pussemaskin slik at det går fortere.
- Stålsikling – feks stålsikling fra Sauge eller annen leverandør.
Staver
Generelt skal stavlengden for klassisk være ca 30cm kortere enn din kroppshøyde, og for skøyting 20 cm kortere enn kroppshøyde. Det vil alltid være litt variasjoner pga av teknikk og styrke. Jeg er feks 190 høy og bruker 160cm i klassisk og 167.5cm i skøyting.
Ski
Video: Valg av trening- og konkuranse-ski
Video: Valg av turski
Husk at du trenger ikke å ha mer en ett par ski for å trene og få fine skiturer, men skal man ha OPTIMALE løpsski på hvert føreområde må man ha flere par ski. Kjøp ski basert på hvor du trener, evt hvor du skal gå løp. Skiene er det absolutt viktigste verktøyet på veien til å komponere et godt smøreresultat og gode skiopplevelser. Dårlige ski kan bli litt bedre om man gjør alt annet rett, men de blir aldri de beste skiene. Før vi går videre – husk at skal du gå mye i marka – ikke kjøp brede ski som ikke passer i sporene. Skal du kun gå i fjellet – ikke kjøp smale lette konkurranseski som synker gjennom løssnøen. Kjøp ski som passer deg, din teknikk, dine ambisjoner, ditt bruksområde og din økonomi.
Går du til spesialbutikker som er eksperter på langrenn så får du fantastisk service og utstyr som er tilpasset deg (feks Milsluker’n, BUL Ski og Kajakk, Oslo Sportslager m.fl.) De butikkene som jeg nevnte er ute på norgescup og andre store renn og smører ski hver helg, de har en ekspertstab og drar selv ned til fabrikantene og henter ski til butikkene, har måleutstyr som de er meget kompetente på å bruke, samt at de har gode sliper. Ekspertene som jobber på disse butikkene kunne sikkert jobbet i smøretraileren vår. Et annet alternativ er å kjøpe brukte ski. Gamle ski kan være vel så bra som nye ski. Om du har små barn anbefaler jeg dette på det sterkeste. Det viktigste er at skiene passer. For barn er det bedre at skiene er for korte enn at de skal vokse inn i de! Ski må ikke være dyrt!!
Generelle råd om skiegenskaper
Klem på skiene bak balansepunktet å hold skiene opp mot lyset. Sjekk hva som skjer på fremski og bakski. For kalde føreforhold skal skiene ligge tett mot hverandre i tuppen og bak, dvs skiene skal ha en lang glisone. Dette er viktig for å skape en vannfilm som skien skal gli på. For varme klisterforhold skal skiene sprike, åpne seg i front og bak, dvs skiene skal ha korte glisoner. Dette er viktig for å drenere bort overskuddet av vann. For mediumforhold blir det noe i midten. Dette er generelle råd – alle ski må testes før man vet om det er gode ski eller ikke på et gitt føre.
For klassiske ski skal en klisterski ha en høyere lomme enn en tørrsnøski. Lengden på festesonen bør være minimum 50cm, men gjerne også 60cm. Få butikken til å måle opp din smøresone – husk å oppgi rett kroppsvekt. Jeg vet at mange sier de har et nyttårsforsett om at de skal ned i vekt – men det er mange som ikke klarer målene sine. (Det er forskjell på endringsvilje og endringsdyktighet). Pass på at skiene ikke blir for stive.
Skioppmåling
Skioppmåling er viktig spesielt for klassiske ski. Når man kjøper nye ski bør dette bli gjort på butikken, som beskrevet over. Har man ikke merket skiene, merkene har forsvunnet, eller at vekten har endret seg er det fremdeles håp.
- Dra til en sportsbutikk å få skiene målt opp
Er det en enkel oppmåling markerer de gjerne to smøresoner. Fremre og bakre strek markerer smørelommen for tørrsmørning og strekene innenfor er for klister. Husk vi smører ikke lenger bak en til midten av hælen.
Er butikken litt mer avansert så måler de 0,1mm – 0,2mm – 0,3mm osv i front og bak. De skriver også inn høyde i balansepunktet på hel og halv vekt i mm feks 1,25mm/0,21mm, samt ofte markerer nullpunkter på full vekt. Som oftest er ikke tallene helt like på høyre og venstre ski, men det er helt normalt! Er det langt mellom strekene betyr det en slak festesone (som regel myk ski)- og er strekene tett er det en bratt festesone (som regel stiv ski). Hva betyr disse målene? De er målt på 14cm bak balansepunktet. Du har vekten nært dette området når du er i en glifase, dvs tallene forteller deg noe om hvor du bør smøre festesmørning for at du ikke skal tape gli. Skal du finne ut noe om hvor du må smøre tykkest for å få feste fra hele festesonen – ja da må du nok måle på ca 8cm (under tåballen). Må du følge disse tallene? Nei – de er kun en indikasjon og en pekepinne. Du kan selvsagt avvike fra tallene – men konsekvensen er at du taper gli/feste. Få måleskinner er 100% kalibrerte på vekt – dvs tall fra forskjellige butikker er ikke like. Det er viktig å sjekke festesonen etter hver tur. Påfølgende tur prøv å smøre tykkere/lengre der det ikke var slitasje, tynnere/kortere der det var slitasje – slike små justeringer kan ofte lede til et bedre smøreresultat.
- Bruk den gode gamle papirtesten på flatt gulv
- Lag en papirstrimmel som er ca 3cm bred og 10 cm lang
- Stå på begge skiene
- Dra papiret på en ski av gangen frem til det stopper og sett en strek
- Dra papiret bakover på en ski av gangen og sett en strek
- Stå på en ski av gangen og sjekk om hele smøresonen er nede, merk av lommen som ikke er nedi gulvet.
- IKKE bruk sandpapir eller smelt inn smørningen.
- Smør med dagens smørning for langt frem og for langt bak.
- Gå en langtur
Smøresonen din er på innsiden av det som er slitt bort av smørning. Husk vi smører ikke lenger bak en til midten av hælen.
For skøyteski gjelder de samme reglene (selvsagt uten det med feste). Husk at en ski med mer kalde egenskaper kan ofte oppleves som en enklere og mer stabil ski å gå på når underlaget er hardt/isete. Med stabilitet mener jeg at skien er en stabil plattform man kan skyve på. Er den ikke stabil så sklir skien ut når man trykker på den – tilsvarende av det som skjer på klassiske ski når man har dårlig feste.
Det spiller absolutt ingen rolle om man kjøper nye eller gamle ski! Det kan hende at skiene måles ut og ser perfekt ut, men de endelige svarene finner du ikke før du setter de på snøen. Husk – gamle ski kan slipes om slik at de blir som nye!
Plassering av binding
Video: Justering av binding
Plassering av binding kan ha mye å si. Utgangspunktet er at man monterer på balansepunktet. Har man NIS-bindinger er det lett å eksperimentere. Generelt kan man si at på en klassisk ski, flytter man bindingen fremover vil man få bedre feste, og flytter man den bak så får man bedre gli. Dette er en kjapp måte å justere skiene på når man er på tur og har det travelt, evt at man vet at man har en smørelomme som man må manipulere. Sliter man med å få feste – skli bindigen fremover – sliter man med at skien lugger – skli bindingen bakover.
På skøyteski kan man også flytte bindingen for å endre skiopplevelsen. Flytter man bindingen frem blir skien litt mer stabil, og flytter man den bak får man ofte bedre feeling og litt bedre gli. Dere får leke dere litt med dette – ikke alle ski reagerer likt.
Struktur
Er man på et høyt og seriøst nivå er det viktig at man legger rett struktur under skiene som matcher skiens egenskaper. Det er ingen god ide å ha en varm struktur under en ski med kalde skiegenskaper hvis man skal ut med startnummer på brystet og virkelig bryr seg om resultatet.
En ski som det står PLUS på kan gjerne være en ski som går bra i kalde forhold om den har de rette kalde egenskapene. MEN siden fabrikantene legger en varm struktur på en slik ski, bør den slipes om. Det samme gjelder selvsagt for ski som er for kalde forhold. Finner man feks en COLD ski som har kalde skiegenskaper bør man prøve fabrikkslipen først.De fleste fabrikkslipene holder et høyt nivå. Husk å samle på gode ski, og ikke mange forskjellige sliper. Er man på et la
g er det smart å bli enig om hvilke sliper man skal velge. Da er det lettere å jobbe med feks manuelle verktøy.
Det er mange leverandører av gode sliper. Trenger du å slipe skiene kan du med trygghet gå til (om du bor på østlandet) feks Bull Ski og Kajakk, Milslukern, OsloSportslager, Skispesialisten mfl. Bor du ikke i Oslo så velg en lokal leverandør. Som regel har de testet og funnet sliper som fungerer bra lokaltder du bor/trener.
Bindinger
SNS eller NNN – spiller ingen rolle – velg det systemet der du finner sko som passer. Det skal sies at NIS gir muligheten til å justere bindingen, noe som gir økt fleksibilitet, MEN det hjelper lite om ikke skoen passer.
Grunnprepp
Etter at man har fått nye ski, eller har fått de slipt om er det viktig at man gir skiene en liten grunnprepp i glisonene, dvs for en skøyteski under hele sonen, og for klassiske ski der man ikke smører feste.
- OM SKIENE ER HÅRETE BRUK Fibertex – skur frem og tilbake. Om skiene ser fin ut hopp over. Sliper idag er så bra at dette ofte ikke er nødvendig.
- Børst
- Varm inn Rode GL Trainer (SwixCH8) 3 ganger (avkjøl mellom hver innsmelting)
- Skrap av glider når den er kald
- Børst skien godt
- Varm inn Rode GL20/Rode GLF20 (Swix CH6/SwixLF6) 2 ganger (avkjøl mellom hver innsmelting)
- Avkjøl og skrap skien
- Børst
Man kan gjerne kjøre skiene en runde i et varmeskap om man har tilgang på det, men husk at mer enn 8 timer og høyere temperatur enn 55 grader er ikke å anbefale. Det lille som finnes av vitenskap på temaet sier at det er vel så bra å varme inn med strykjern flere ganger på høyere temperatur.
Legge gliprodukter
Video: Intro gliding
Video: Påføring glider
Video: Børsting og sikling
Video: Hurtig og enkel preparering
Skien bør være ren før man starter, om den er veldig skitten må man rense med gliderrens (”klisterrens” for gliflatene), om ikke kan det holde å varmrense skiene evt bare børste. Husk at varmrens av skiene sliter strukturen over tid. Skal skiene lagres skal de ha et lag med glider under, gjerne da en mykere glider som feks Rode GL Trainer, Rode GL40, Rode GLF40 eller tilsvarende. Forr transportglider holder det med feks Rode Rode GL20, Rode GLF20. eller tilsvarende.
For valg av glider:
- Sjekk temperatur og snø
- Velg dagens glider
- Varm inn dagens glider
- Avkjøl
- Skrap
- Børst
Et lite tips for glider er å varme inn glideren flere ganger om man bytter føreområde, feks fra varmt til kaldt – da får man mettet skisålen med rett glider.
Har man dårlig tid, eller at man er kun ute etter en bedre skiopplevelse, er det ikke noe problem å bruke glidere som sprayes/gnis på. Gjør det til en rutine å legge glider på skiene i ny og ne. Det er bedre å spraye på et lag etter turen slik at skiene er beskyttet. Da er det bare å børste å gå når man skal ut på tur igjen.
For valg av pulver:
Video: Påføring glider konkurranse
Om det blir målt tid og det er viktig for deg og forholdene tilsier det – gå videre til neste steg.
- Sjekk temperatur og snø
- Velg dagens pulver
- Smelt inn
- Avkjøl
- Skrap lett
- Børst
For valg av topping:
Er man i det rause hjørnet, forholdene tilsier det, bankkontoen er i ferd med å sprekke, og man er redd for at naboen har prikket inn toppformen – ja da kan man klinke til med topping til slutt. HUSK at det er ikke alle forhold at dette gir en effekt. Lytt til leverandørene hva de sier og bruk sunn fornuft! MEN HUSK – de er der for å selge produkter. Det er ikke alltid at det dyreste produktet er det beste – noen ganger er det faktisk som lim.
- Sjekk temperatur og snø
- Velg dagens topping (pulver, kloss, flytende)
- Følg anbefalt metodikk (kork, filt, herdetid)
Manuell Struktur
Rilleverktøy kan gi deg en ekstra fordel, spesielt om det er våt og skitten snø. Dette er produkter for de som evaluerer resultatlister og folk i sekunder og tiendeler!
Generelt kan du legge rill før du legger pulver, men det er ikke alltid rett fremgangsmåte. Her må man eksperimentere litt. Du får gode rilleverktøy fra blant annet;
- IDT
- Red Creek
- Swix
- Toko
- Holmenkol
- Rex
- mfl
De som man oftest trenger er rette verktøy. Det holder for de fleste med .75mm, 1mm og 2mm. Jo våtere og mer skitten snø det er, desto grovere rill. Swix sitt gode gamle røde rilleverktøy holder i mas
sevis for de fleste av oss. Husk at et rilleverktøy som er bra for en struktur (med sin gitte ruhet og mønster) er ikke nødvendigvis like bra for en annen struktur. Rilleverktøy lager et mønster på toppen av strukturen.
Det er ikke alle verktøy som gir et positiv resultat på alle fører og struktruer. Å gi råd om manuel struktur er meget vanskelig – her BØR man alltid teste før man tar et valg.
Feste
Sjekk temperatur og snø og velg dagens smøremetode og produkt.
Generelt kan man si følgende, men husk ingen regel uten unntak:
Tørt, Klister, Mix? Hva bruker man når og hvordan?
- Er det relativt løs/fin snø og minusgrader er det tørrvoks
- Er det kalde (minusgrader i lufta) og harde forhold er det klister med dekkning
- Er det våte (plussgrader i lufta) forhold er det klister
Husk at man ønsker å få størst mulig anlegsflate mot snøen, dvs at man må smøre tykkere (flere lag) der skien er høyest. Det blir en slags omvendt pyramide med smørning. Om du vet at du har en slik lomme på dine ski kan det være en fordel å bygge opp lommen med de hardere grunnsmørningene. Venter man til topplaget kan dette etter en gitt distanse gå utover både gli og feste da den myke smørningen begynner å bevege seg.
I alle føreområder fins det mange gode sprayprodukter og eller smøretape. Det er ikke noe problem å bruke disse produktene, men husk at grunnprinsippene forblir de samme. Under alle metoder BØR man følge hvert steg, men man KAN også kutte ut noen steg. Jo tidligere steget kommer i prosessen jo mer kritisk er det at det blir gjort. Man kan kutte feks Rode violett, men ikke grønn grunn eller pussing med sandpapir.
Feste for de som vil gjøre det enkelt
Video: Rengjøring av ski
Video: Klagjøring av festesone med sandpapir
Video: Grunning med sprayklister
For de som kun går på ski i påsken eller når sola skinner så kan man fremdeles gjøre det enkelt.
- Rens skien – skrap bort smørning og bruk klisterfjerner
- Stryk på flytende glider, evt smelt inn glider
- Skrap og børst glisonene
- Puss med sandpapir i festesonen
- Spray på KB20 i festesonen
- Legg på det topplaget som du vanligvis velger i påsken
- …eller etter at man har brukt sandpapir – legg tape.
Skigåing bør, og skal, ikke være vitenskap for alle!
Tørrvoks
Video: Klagjøring av festesone med sandpapir
Video: Grunnvoks
Video: Grunning med sprayklister
Video: Lag 2 tørrvoks
Video: Lag 3 tørrvoks
- Bruk sandpapir i festesonen fra ca 0.15 i front til midt på hælen.
- Kritt på Rode Grunnvalla, Grønn Toko, evt spray Swix KB20. Har du ikke disse så velg den hardeste smørningen du har.
- Smelt inn med smørejern (bortsett fra KB20 som ikke trenger å bli varmet inn) og sørg for at det er smørning over HELE flaten i lengde og bredderettning
- Kork lett
- Kritt på Rode Grønn P20 eller Swix V30
- Smelt inn med jern
- Kork lett
- Kritt på 2. lag med Rode Grønn P20 eller Swix v30
- Kork
- Legg 2 korte lag med Rode Grønn P20 eller Swix v30 fra balansepunktet og 20cm forover. Har man en høy lomme må man vurdere om man trenger flere lag.
- Legg dagens produkt til du har feste, kork mellom hvert lag
Klister
Video: Klagjøring av festesone med sandpapir
Video: Grunnklister
Video: Klister
- Bruk sandpapir i festesonen fra ca 0.20 i front til midt på hælen.
- Sett på en tape på enden av festesonen fremme og bak, slik at man kan dra ekstra smørning opp på tapen om det er for mye.
- Legg en tynn hinne med Rode Blå Spesial K10, Swix Grønn KX20 eller Swix klisterspray KB20. Er skiene stive og man har en ekstra lomme, legg gjerne LITT mer fra ca balansepunkt og så langt frem som lommen tilsier det. Her er det en fordel å øve på trening!
- Smelt listeret inn med jern – spray må ikke smeltes
- Flytt tapen som er bak på skien 1 cm forover. Da lager man et lite hinder for mykere klister som underveis i løpet vil dra seg litt bak på skien og som kan redusere glien.
- Juster med hånden og sørg for et jevnt tynt lag over hele festesonen (bredde og lengde).
- Legg en tynn hinne med Rode Violet Spesial K36. Har man ikke bygd opp lommen i punkt 3 bør man vurdere å gjøre det her.
- Smelt inn med jern
- Juster med hånden
- Om det er en myk smørning som er dagens smørning, stor slitasje, eller et langt løp – legg en tynn hinne med Rode Violett K30.
- Legg på dagens produkt over hele festesonen.
- Maser inn med hånden for å skape en fin slett hinne
- Dra av tapen
- Avkjøl godt før bruk – det er bare positivt om man kan smøre kvelden før! Da herder man klisteret og festet varer lengre.
Klister med dekkning
Video: Klister dekning
Etter dagens produkt er lagt, som beskrevet over, lar man skiene avkjøle seg på en kald plass. Husk at på kliser med dekkning stopper man ofte på steg 7 men noen ganger smører man til punkt 10. Etter avkjøling gjør man følgende:
- Kritt lett på dagens tørrvoks
- Kork lett ut dagens tørrvoks
- Repeter til man har godt feste og god gli
Rubb
Alle såler kan i utganspunktet rubbes, men spesialskiene er bedre egnet til denne smøremetoden. 
Rubben kan justeres, opp og ned i grovhet, for forskjellige fører med sandpapir (60 til 400). Rubb kan brukes i stort sett alle fører med lufttemperatur fra -1 og varmere. Det er vanskelig å få feste i helt blanke eller isete spor. Husk at med rubb så bør man starte med en grov rubb. Er det ikke feste da – ja da er det ikke rubbføre for dine ski. Iser skiene er ikke dette noe problem – det er bare å bruke finere og finere papir til skien glir/sitter perfekt.
- Merk av festesonen fra ca 0.2 i front til ca midt på hælen
- Om sålen er hard – skrap av oksidert lag med stålsikkling
- Puss med grovt papir for å få hårene til å reise seg – vi pusser med pussemaskin
- Juster med finere sandpapir slik at man får både feste og gli (kan være lurt å ha med seg i lomma på tur).
Har man en Fischer Zero ski klarer man seg ofte med litt finere sandpapir og det er ofte ikke noe behov for å bruke stålsikling. Vær forsiktig – myke belag er lett å ødelegge.
Husk å alltid ta med litt ekstrautstyr på tur; en skrape, samt et varmere og et kaldere alternativ enn det du har valgt. Er det vanskelig å smøre eller man har det travelt kan man ofte ha godt hell med rubbski, eller man kan skøyte (det er ikke farlig). En god porsjon godt humør hjelper også!
Rens av ski
Video: Rengjøring av ski
Det kan ofte være enklere å helle klisterrensen over på en sprayflaske eller en plastflaske med tynn tut.
- Legg fiberlene i festesonen ( samme bredde som skien)
- Ha litt klisterrens i festesonen for å løse opp smørningen
- Skrap av smørningen
- Skrub med en fibertex evt bare med fiberlene (bruk skirens)
- Kjenn under skien og på sidene at skien er ren
Målgang
Avsluttningsvis vil jeg bare si at det er viktig å trene på det man skal bli god på. Er man ute å trener kan man gjerne smøre to ski litt forskjellig, om det er forskjellig metode eller forskjellig smørning er ikke så 
viktig, men denne empiriske leken vil gi god erfaring og bred kunnskap om faget. Det er mange rette svar, men du må stole på det du kan, eller bedre – kan teste! Et rett svar en dag kan være helt feil neste dag. Skismørning kan noen ganger være frustrerende – der 99% rett blir 100% feil – men gi aldri opp. Vær nysgjerrig, lær og del kunnskap (spesielt viktig å lære barn å smøre).
HUSK – grunnlaget for den uforglemmelige skiopplevelsen ligger i grunnarbeidet!
Lykke til – skulle det være noe kan dere kontakte meg. Får du ikke svar er jeg nok sammen med resten av smørelaget en eller annen plass i verden der det er snø og de gir sekunderinger og medaljer – ELLER grunnet tidenes smørebom og fiasko er jeg nektet innreise til Norge og har bosatt meg rett utenfor Falun.
knutnystad 
Hei og takk for flott informasjon
Jeg har lest om såkalte «gullpar» , ski som er overlegne andre i glid og beholdes i årevis og til og med arves ned til andre løpere.
Hvordan skiller godparene seg fra dårligere par? Er det såle, spenn, eller andre variabler ? og er det noe som vi dødelige kan se etter blant skiparene på sportsbutikken?
Godt spm – hadde jeg kunnet plukke gullpar så hadde jeg nok vært en rik mann 😉 Skitesting er det viktigste som vi gjør. Typisk leter vi etter generelle egenskaper som matcher det føreforholdet som vi ønsker å teste på. Kort sagt – en kald ski har lengre kontaktsoner/glisoner enn en varm ski. En varm ski «spriker» mer i tuppen og på bakski. I tillegg ser vi på festesonen (for klassisk) slik at vi finner rett høyde/lengde/stivhet i forhold til om det skal brukes på klister, klister/dekk eller tørt. Når vi tester en «haug» med nye ski er det noen som skiller seg ut. Disse tester vi opp mot ski som allerede er i skiparken – ofte sliper vi om skiene slik at de nye testvinnerne har lik slip med de som er allerede i løperparken. På sikt finner vi nye «gullski». Finnes disse i butikk? Ja – vi bruker fra tid til annen ski som er butikkski – det er skiegenskapen som er viktigst – dvs at den passer løperen OG at den har de egenskapene som det gitte føret krever. Hva er variablene? Som du sier – såle, spenn – men også gliflatelengder, kammerhøyde og flex hel/halv vekt – ja samt et eller annet som vi enda ikke vet – men som vi finner ut med masse testing 😉 Lykke til.
Hei Igjen, må/bør pulveret legges på Hf eller går det å legge pulver rett på reine ski? Takk for raske og gode svar👍
Hei igjen. Normalt legger vi HF, så pulver, og evt en topping. MEN det er alltid unntak. Det har vist seg på veldig våte og skitne forhold så kan pulver eller topping rett på en renset ski være like bra/bedre – utfordringen er at dette må testes da det varierer fra gang til gang. Tenker du bare på å spare litt tid og penger vil selvsagt i de fleste tilfeller pulver på en ren ski være bedre enn bare HF. Lykke til.
Hei, hvordan er det med pulver vs Hvc til korte løp som 5km ol? Bør Hvc smøres på HF?
Hei og takk for spørsmål. Min erfaring tilsier at HVC er et produkt som primært gir en glifordel når det er vått og fuktig. Et pulver vil gi deg en fordel på både pluss- og minus-siden. Normalt vil HVC være best som topping etter pulver, men ingenting i veien for å legge det direkte på en ren ski, eller på glider. Det er føret som avgjør. Det som NORMALT er best, er på toppen av pulver. Unntaksvis kan det være best alene på ren ski eller på toppen av glider. Er det rett føre vil HVC (eller lignende produkt) gi en glifordel – MEN er det ikke rett føre vil skiene selvsagt gli dårligere. Lykke til.
Heisann,har du noe erfaring ang ScanGlide sine flytende produkter som dei seier konkurrerer med fluor pulver?
Hei og takk for spm. De gangene vi har testet det på verdenscup har ikke produktet vært et alternativ til fluorprodukter på vårt nivå. Det fungerer mer som en glider vil jeg tro, selv om vi ikke har testet det spesifikt opp noen glidere.
Hei Knut!
Jeg lurer på hvor ofte man bør gjøre grunnarbeidet på skiene? Altså når man bruker sandpapir og legger på grunnvoks eller grunnklister i bunnen. Evt hele prosessen.
Mvh Aaro
Hei og takk for spm. Er føret stabilt og smørningen ikke er slitt bort, kan du gjerne gå en uke. MEN er det ski som du skal gå løp med ville jeg nok ikke gått mer enn 1 uke. Et alternativ for å beskytte sålen er å sette de inn med flytende glider etter hver skitur i glisonen – la festesmørningen ligge til neste tur. Lykke til.
Nå som fluorglidere antagelig blir forbudt i yngre klasser i langrenn. Vil kun ståsiklede(Kuzmin) ski være ett ennå mer aktuelt? Er det vanskelig og gjøre dette selv. Eller kan man bare rengjøre sålen og gå uten glider om man har seinslip?
Hei – ja det kan nok bli mer aktuelt, MEN jeg tror at det fremdeles vil være fornuftig å kombinere det med tradisjonell smørning. Du kan gjøre det såre enkelt – bruk flytende glider på skiene. Bruk av stålsikling er relativt enkelt, men det er litt teknikk. Start rolig med lange drag så kommer nok teknikken etterhvert. Rengjøring av sålen er viktig. Her bør man bruke klisterfjerner – eller gliderfjerner – børst skiene godt med en finhåret børst før OG etter at de er tørre. Påfør glider rett etterpå. Må ikke nødvendivis gjøres med jern – mye bra flytende glider om dagen – både med og uten fluor.
Hei Knut.
Hvor lenge kan en ski stå uten glider før sålen taper seg (sålen tørker og blir hard)? Tidlig i sesongen når man ofte må reise et stykke blir kanskje skiene bare brukt i helgene, kanskje bare annenhver helg. Bør skiene ligge med glider på i uken hvis man f.eks. skal bruke dem hver helg eller annenhver helg?
Hei du og takk for melding. Her har jeg dessverre ikke noe fasitsvar. Generelt vil jeg si at det beste rådet er å ta vare på skiene som man ønsker å ha god gli på. Treningsski kan jo stå lengre – mye god trening i dårlig gli 😉 Har man det travelt anbefaler jeg at man legger en flytende glider ETTER skituren – da står skiene beskyttet til neste gang man skal ut på ski. Lykke til.
Hei.
Har du bra erfaring med Rex HF-glidere?
Er de bedre/dårligere enn f.eks. Swix eller Rode?
Hei og beklager sent svar. Rex har mye veldig bra glider. Om de er bedre eller dårligere enn de du nevner er 1 – subjektivt og 2 varierende etter føre. Jeg ville personlig ikke hatt noe problem med å bare smøre med feks Rex som du nevner. Lykke til – og husk jo bedre du blir kjent med gliderne – jo bedre blir resultatet. Svarene ligger ute på snøen – man må teste 😉
Hei Knut,
har et par ski som ble preppet med HF-glider og fluorpulver til denne helga, men som ikke ble brukt. Burde det gå greit å bruke de helga etter eller vil sålen bli for inntørket av pulveret og ny prep være det beste?
Hei og takk for spørsmål – personlig ville jeg bare brukt de uten dårlig samvittighet – MEN er det optimalt? Det kommert litt an på hvilket føre var det og hva blir det? Ambisjon osv. Du bør iallefall ikke frykte for skia. Lykke til.
Takk for raskt svar! Ja, var mest mht ski og holdbarhet jeg lurte på. Blir det et helt annet føre får jeg ofre noen kroner på en ny runde uansett… Ambisjonen er ikke at du en dag skal være han som prepper skiene mine, mer type «gå raskere enn jeg gjorde sist» 😉
Hei, takk for informativ informasjon 🙂 Jeg er ikke så avansert av meg når det gjelder prepping, og har heller ikke ambisjoner om å bli det. Skal gå birken, og klargjør skiene selv. Har planer om 2-3 lag voks. Da ser jeg for meg CH i bunn, deretter HF. Jeg kommer ikke til å kjøpe pulver, men har billigutgaven som heter Star C2. Denne er vel ganske hard. Vil det overhodet ha noen positiv effekt dersom temperaturen er høyere enn det som er angitt? Er det bedre å la være? Har du andre forslag enn det jeg kommer med? Har du anledning til å svare, så er jeg takknemlig for det 🙂
Beklager sent svar – jeg var i Canada under Birken. Ang prepping så er det ingen tvil om at prepping hjelper – men selvsagt er det mange andre viktige faktorer som spiller inn. Jeg kjenner ikke til Star C2, men skulle jeg gitt deg noen anbefalinger så er det å bruke harde glidere. Bruk gjerne rekkefølgen som du har, men med harde glidere. Disse vil gjøre sålens overflate hardere, og dermed sørge for mindre opptak av skit. Smelt gjerne inn glideren flere ganger etter avkjøling før du skraper og børster. Håper det gikk bra til tross for mitt sene svar!
Så flott at du er på’n igjen her Knut. Som du ser er det nærmest et utømmelig behov for råd og tips, og vi setter virkelig pris på at du tar deg tid til å dele! Her er et til: Kan du si noe som helst generelt om erfaringene med brutte vs rette sliper, klassisk og skate? Videre, hvilke erfaringer har dere med såkalte chevron-sliper (altså «motsatt» juletre-struktur, som går fra midten og ut, feks U1-slipen til Alvdal-Tynset Sport)?
Hei og takk for det. Sliper og manuelle strukturer er vanskelige. Noen sliper er lette å manipulere – dvs vi kan bruke verktøy for å gjøre de anvendelige på flere forhold, mens andre stor sett er best urørt (de bruker vi ikke). Vi er avhengige at at de gode skiene blir brukt ofte. Skien og dens egenskaper slår alltid slip! Selv om en god ski har en dårlig slip så kommer den til å gå bra. Generelt sett bruker vi mer rette strukturer – så legger vi heller inn «brudd» i strukturen ved å bruke manuelle verktøy. Husk at et verkøy er førespesifikk PER slip – dvs at på et gitt føre er det ikke gitt at et og samme verktøy vil fungere på to ulike sliper. Et lite tanke-eksperiment – har du en rett slip kan du legge inn en chevron for å gi et optisk resultat – har du en chevronslip må du da legge en rett for å få det samme optise resultatet. Husk at en chevronslip er egentlig en serie med rette streker med mellomrom satt inn i et mønster. Alle sliper er bra – men vi søker det som er best – og det er desverre veldig føreavhengig. Lykke til.
Hei,
Fin og oversiktlig guide rundt skismøring!
Har du noen generelle retningslinjer eller anbefaling av produkter når det kommer til festesmøring rund under/over 0 grader?
En ting er når snøen er hard og det er minus natta og pluss på dagtid. Da er det vel klister med dekning som gjelder(?).
Hva når snøen fremdeles er finkornet pluss evt litt nysnø og lufttemperaturen varierer fra -5 til et par plussgrader på dagtid?
Hvordan er swix lilla sølvklister vs nye swix nero klister?
Hei og takk for spm. Ang generelle tips kan jeg si følgende. Er det hardt føre der man trenger klister for å bevare festet og på minussiden så er det klister med dekning. Om man ikke dekker klisteret kan det medføre ising/sug. Blir det plussgrader kan dekkelagene medføre sug. Er snøen finkornet og med litt nysnø rundt null kan det være rubb, eller en myk festesmørning på topp som feks Rode 0 – +1, eller Rode 0- +2. Rubb kan også være et godt alternativ. Husk at her kan man juster festet med grovere papir (bedre feste) eller finere papir (mindre feste). Ang ditt siste spm så har jeg desverre ikke noe svar da vi ikke har brukt nero i renn i år. Lykke til.
Hei Knut,
Når jeg skal børste opp rennskiene (dagens glider) starter jeg med en bronsjebørste og avslutter med en poleringsbørste. Til evt topping bruker jeg en villsvinbørste og avslutter med nylonpolering. Det er ca det samme som du presenterer her https://www.youtube.com/watch?v=1VptmANU4ho , det vil si at jeg børster med bronsjebørsten til jeg ikke får opp mer glider.
Christer Majbäck starter derimot med en hestehårsbørste før han går over til stål https://www.youtube.com/watch?v=1VptmANU4ho . Han bruker til og med stål på toppinga, men gjør et nummer av at man skal være veldig forsiktig ikke å overbørste med den fine stålbørsten.
Så nå ble jeg usikker: På den ene sida er det jo viktig å få fram strukturen, men ALL glider skal jo ikke vekk (et tynt dekke skal være igjen). Er det tykkelsen på busten som er nøkkelen? Her kan du kanskje øse av din kunnskap og dine erfaringer?
Hei og beklager sent svar. Har vært lite inne på denne siden. Flott at du følger med og har gode spm. Ang børsting så er det ulike fremgangsmåter. Når det gjelder glidere så er det viktig at børsten kommer ned i finstrukturen – dvs har man en grov slip så kan man bruke en grovere bust, og har man en fin og tett struktur må man bruke en finere bust. Hvor fin er vanskelig å si, men når det ikke kommer opp mer glider så kan man stoppe. Husk at det samme gjelder ved sikling – ikke skrap for mye – det tar bare toppene av strukturen (noe som kan være ønskelig ved feks kalde forhold). Ang toppingprodukter som pulver og flytende så er det vår praksis at vi ikke bruker stål eller metall, da dette ødelegger coatingen – man punkterer coatingen. Vi bruker derfor stivere og kortere bust av mykere materialer som rengjør ned i strukturen og som polerer. Takk for spm og håper jeg iallefall gav deg vår beste praksis, dog det skal sies at blant ekspertene er det ulik holdning – mitt svar er basert på empiri. Lykek til.
Hei
Har tenkt å kjøpe nytt smørejern pga aukning i antall ski som skal smørast og kvaliteten på det som skal gjerast blir det stilt store krav til. Tenkar då på eit jern med tjukk såle og god kvalitet. No ser eg att dykk brukar spesiallaga jern frå IDT, men før hadde dykk andre jern. Kva slags jern var det? Har du andre tips eller råd rund det med smørejern?
Hei og beklager veldig sent svar. Har ikke vært så aktiv i år på denne siden – reise og familie har hatt prioritet. Vi bruker jern fra IDT, men dette er pga av at vi ønsker lokalt avsug på jernet. De har spesiallaget jern som imøtekommer våre krav til HMS og tykkelse/varme. Før brukte vi jern som var laget i Lichtenstein med ekstra tykk såle – egentlig veldig likt det vi har fra IDT, men uten avsug. Dette var årsaken til at vi byttet. Mange har gode jern – hvilket som er rett for deg er avhengig av bruksfrekvens og økonomi. Det er ingen tvil om at et tykkere jern er enklere å jobbe med da det er mer stabilt, og har en stabil, forutsigbar og jevn varme. Tynnere jern varierer mye da termostaten slår seg av og på ofte – grunnet tynt metall. Proffjernene fra feks Swix er absolutt bra. Lykek til og igjen beklager sent svar.
Hei Knut.
Hva er forskjellen mellom FC6X og FC6?
Ny formel og design – men ikke avgjørende egenskapsforskjell. Beklager sent svar – har prioritert reise, jobb og familie i år 😉
Hei Knut!
Har du noen tips på hvordan jeg rengjør rotorbørster?
Hei og beklager sent svar. Har prioritert litt annerledes i år med familie og reise. Rengjøring av børster er relativt enkelt. Man kan feks legge de i fryseren, så børste ut støvet, samt rengjøre under vann. Man kan dynke de i ren snø – så gjøre som over. Er den virkelig skitten kan man sikkert bruke en renseveske som feks aceton eller eller fluorrens – dog dette er noe vi ikke praktiserer. Lykke til!
Hei. Har prøvd litt stålsikling med bra resultat. Kva vil gje best gli av ch/lf/hf kontra stålsikling. I mitt tilfelle er det ikkje aktuelt med pulver ol.
Hei og beklager sent svar – har ikke prioritert denne siden i år pga av tidspress. Takk for godt spm. På vårt nivå så tester vi ikke spesifikt det du spør etter, men oftest vil en LF gi bedre gli enn en CH – dette grunnet fuktighet som vi har i Norge. Når det gjelder stålsikling så får vi alltid bedre gli på en race-preppet ski, dog for deg sier du jo at dette ikke er aktuelt. Stålsikling er en god metode da den gir fersk såle, plan såle og en lineær struktur. Skulle jeg valgt å gjøre et lett for trening osv ville jeg nok brukt stålsikling i kombinasjon med en glider. Vil du gjøre det veldig enkelt kan du velge en flytende glider. Lykke til! Igjen beklager sent svar.
Hei!
Om ute tempratur er fra +1-+5 og bakken er saltet. Hvilken glider anbefaler du da? Topping?
Beklager sent svar – denne slapp unna slutten av sesongen. Det er samme prinsipper som gjelder med salting som uten salt. Du må teste for å finne dene beste kombinasjonen av produkter. Har man ikke mulighet til å teste så kjør safe – dvs en hard HF glider og et pulver som dekker temperaturområdet som du kjenner metodikken på. Du må selvsagt vurdere hvor skitten snøen er.
Hei,
Takk for interessant og informativ blogg! Jeg har av og til brukt pulveret som blir til overs, dvs det som blir sittende igjen i børster etc. Jeg kakker da forsiktig ut pulveret fra børsten ut over skien og korker inn for hånd med naturkork. Jeg har inntrykk av at dette hjelper på gliden. Hva er dine tanker rundt «gjenbruk» av fluorpulver?
Hei du – ja hvorfor ikke. Har ikke testet det selv, men flott om du tester dette. Gjenbruk ville jo vært genialt for mange. Ville vært imteressant å teste. Skal de hva vi får til 😉 i mellomtiden…kjør på! Det skader iallefall ikke.
Hvordan tetter man et sår i siden på skia? I mitt case er såret/avskallingen ca en kvadratcentimeter og det går helt ned til sålekanten. Jeg kan se inn på trekjernen. Er redd for inntrenging av fukt. Er epoxy eller pvc-lim lurt å bruke? Har du noen erfaring med å reparere slike skader?
Hilsen Kjell
Hei – det var ikke bra, MEN mulig å fikse. Normalt bruker man lim og/eller plastfyllmasse. Drar du på en sportsbutikk så har de dette. Drypp inn i såret, avkjøl, skrap og puss. Lykke til.
Heisann
Har gått til anskaffelse av Gul Toko Jetstream fluorpulver.
Ser på pakken at det ikke er anbefalt noen fast tempraturinstillling på smørejernet.
Imidlertid ser jeg Oslo Sportslager anbefaler 180-200 grader.
Er det en forskjell på temp innstilling på smørejernet avhengig av ute temp og snøtype?
Har du noen tips her uten å gjøre mye tester selv, for pulver er dyrt.
Hei og takk for spm. Som regel vil jeg anbefale ca 180 grader. Det er selvsagt en gliforskjell på om man brenner pulveret på ulike temperaturer. Dette er metodikk – og kan selvsagt være viktig – OM man kan teste. For føret din smørning er tiltenkt vil jeg si 180 er en sikker temp – da bommer du iallefall ikke. Vi har desverre ikke kapasitet til å teste ulike pulvre – så samme pulver på ulike temperaturer. Vi velger som regel derfor rundt ca 180 uavhengig av temp og snø.
Wow, du svarer og svarer, og det virker som om behovet for kunnskap og innsikt er nærmest umettelig her ute. Igjen, takk for at du tar deg tid til å dele. Håper du kan ta et spørsmål til:
Jeg har, som mange andre har jeg sett rundt om kring på skirenn, gått til anskaffelse av utstyr for å sette manuell struktur på skiene (jeg snakker ikke rill v.b.a «padda»). Informasjon om erfaringer ved bruk av slike strukturjern er vanskelig tilgjengelig: Det er lite og plukke opp på nettet, og folk blir generelt flakkende i blikket når man spør. Så jeg ender som regel opp med å sette 1mm eller 2mm rett struktur fra bindingen og bak, avhengig av føre, men uavhengig av hvilken slip skien har. Rett struktur gir sjelden dårligere glid, men kan gi store forbedringer, har jeg hørt (og av og til erfart). Særlig for skøyteski er det aktuelt å prøve med brutte strukturer som juletre og høyre/venstre skru, men for det første er det lite «best practice» å snuse opp, og for oss «vanlige» er det litt av et styr å skulle skaffe seg egen erfaring (av hensyn til både utstyr, kompetanse og tid) på også dette området. I tillegg vil jeg tro at den slipen skien har fra før vil påvirke hvilken manuell struktur som vil kunne fungere, og intuitivt har jeg f. eks liten tro på å legge en brutt manuell rill oppå en brutt slip, mens en rett manuell på toppen av en rett slip klinger bedre i mine amatør-ører. Så, har du noe å bidra med her vil jeg være takknemlig 🙂
Du svarer jo bra selv 😉 For meg høres du ut som en meget erfaren kar. Det aller sikreste er å gå med lineære manuelle verktøy. Det betur ikke bare 1 og 2mm – her kan man ha 0.5mm, 0.75mm osv opp til 3mm. Dette er verktøy som er relativ trygge å bruke – og er man i tvil kan man alltid trykke veldig lett på fremskien og tyngre bak – evt bare trykke bak. En padde vil kutte mer og lage en mer semi-permanent rill – mens et rullende verktøy preger sålen mer og vil «forsvinne» etter et par innvarminger med CH6. Det er også relativt trygt å bruke verktøy som skrur langsomt. Som du sier er manuelle verktøy ikke alltid så enkelt å anbefale, da det avhenger av strukturen i bunn – og da ikke bare mønster – men også selvsagt grovheten. Smører man til løpere med uante strukturer – da ville jeg kun brukt rette. Er det kjente strukturer (og få av de) – så kan man eksperimentere mer. Husk at en steinslip er sjelden så lineær og sammenhengende som et manuelt verktøy – det er lineære groper som er satt sammen i et mønster – de ryggene og fjelltoppene som blir igjen kan man evt krysse med et verktøy slik at man lager et sammenhengende spor. En juletrestruktur vil nok som oftest trenger en rett lineær struktur. En tilnærmet rett lineær struktur vil kunne tåle både rette og lett skruende verktøy. Om jeg skal gi deg et råd ville det vært å skaffet den feks en 0.75 rett rill – og muligens en 0.5mm rett rill (rullende verktøy) Da har du gode verktøy på kaldere forhold med finere snø. Det er da tryggere å rille hele skien. Eksperimenter litt – men bruk sunn fornuft. På et gitt føre vurder hvilke sliper løperne kommer med – og grovheten – vurder så hvilket rett verktøy og hvor hard du skal trykke hvor. Lykke til – manuelle verkøty er vanskelige – og hever så absolutt ikke skiene alltid.
Erfaren? Vel, alt er relativt, men i alle fall interessert 🙂 Jeg holder til i Vesterålen, og her er det langt mellom dem som har kan tilby gode steinsliper. Man ender opp med å sende ski sørover, og så må man vente i uker og år på at posten skal få sendt skiene fram og tilbake. Dette, kombinert med korte sesonger og ustabile snyforhold gjør det utfordrende å etablere et empirisk kunnskapsgrunnlag, for å si det mildt. Jeg har, som nevnt, så langt ikke fått de helt store wow-effektene av de forskjellige manuell-strukturene jeg har prøvd, men er fortsatt på søken, og da har jeg vurdert verktøyene til Finite, særlig Finite Finish med det gir-baserte climb cutting-systemet. Har du noen erfaring med produktene til AceCo? http://www.aceco.com/finiteskitools/downloads/FINITEFINISH_ToolFeatures_09.pdf
Hei du – ja sesongen i Vesterålen er vel ikke av den lengste, men den byr iallefall på mange utfordringer med mye vanskelig vær. Det er ikke alltid ønskelig med bare stabile forhold for å lære empirisk – de vanskeligste forholdene er de som skiller mest – dvs lærer du en metode som kan raskt velge ut det mest interessante til test, en nøyaktig og effektiv testprosedyre som gir raske svar – ja da er du i boks. Alle kan smøre når det er blå ekstra – ikke alle kan smøre når det er store utfordringer. Du har nok frustrerende vær – men trøst deg med at når de andre stresser pga av mye vær så har du allerede et forsprang i erfaring, kunnskap, og metodikk – men husk – det er kun testing som kan gi svar på hva som er best. Man kan ikke vite svaret før man har testet 😉 Finite tools har vi prøvd – og vi har også konkurrert på deres verktøy. De har mange forskjellige ruller – og det er mulig å bygge etterhvert. Systemet er kompakt og tar liten plass. Ingen dårlig løsning dette. Et annet alternativ er å gå med feks Red Creek eller IDT. Ang sliping – Robert Helgesen i Bodø burde vel være en mulighet? Lykke til.
Heisann. Dette er veldig interessant lesning for en amatør.
Håper du har tid til å hjelpe. Til helgen er det Hovden Tour. Værmeldingen er ikke spesielt oppløftende. Varslet for renndagen sier temperaturer fra +1 til -3, med frisk bris, sludd og snø. Så langt i uka har det falt litt nysnø og det har vært kaldt.
Har du et godt tips til valg av festesmøring på et slikt føre?
Håper du har tid til svar.
Takk for spm. Ja det var ikke en lett nøtt å knekke. Det er vanskelig å gi råd når man ikke selv er der for å teste, men jeg kan forsøke å peke deg i rett rettning. Om du feks går inn på denne siden http://www.swix.no/Tips-guider/Smoeretips-for-skirenn/Hovden-Tour/Hovden-Tour-2016 så finner du tips fra SWIX. De er i det minste der å tester. Utifra hva du beskriver så høres det ut som om at det er omdannet snø – grovkornet og hardt – med litt nysnø på toppen. Jeg tipper at løyner vinden så freser de det ned. Er det på minussiden så bør det da være klister med dekning. kjappe tips – bruk sandpapir – lag 1 feks rode isklister/swix kx20/swix kb20 som varmes inn (kb 20 pray skal ikke varmes inn), så et lag med feks rode violet spesial/swix kr35 – dekk dette med en tørrsmøning som passer til temperaturen – la klisteret avkjøe før du dekker. Legg tynne lag slik at klisteret dekkes og at man ikke «river opp» klisteret. Om jeg har misfostått og det er myk snø med nysnø – ja da er det kunn tørrsmørning som gjelder. Bruk sandpapir – smelt inn en grunnsmørning (Rode, swix, toko) (alternativet er å spraye med Swix KB20), smelt inn rode blå/swix v30, kork inn et par lag med rode blå/swix v30 (alt etter hvor stive ski du har – husk å legge noen ekstra lag fra innfestingspunkt binidng og frem 20cm – det er der du trenger de ekstra lagene i pyramiden) – velg dagens smørning – legg tynne lag til det sitter. Blir det minusgrader og kaldere snø så fungerer ikke rubbski – MEN er snøen fuktig – da kan rubski være løsningen – husk å ta med sandpapir i forskjellige valører fra grovt til fint slik at du kan justere om det ikke sitter evt iser. Lykke til.
Tusen hjertelig takk for råd. Høres jo ut som forhold en amatør forhåpentligvis kan klare å mestre. Tiden vil i såfall vise.
Takk igjen!
Lykke til 😉
Takk for det👍
Hei.
Takk for fin og informativ side!
Har du/dere erfaring med Solda produkter og spesielt Solda fluorpulver? Eller skal jeg gå for mer kjente merker ved anskaffelse av pulver?
Mvh.
Johnny
Hei du – alle leverandører har gode pulver – man må bare finne rett føre for det. Vi bruker ikke mye Solda, men mye av det er pga av at de er en liten leverandør som ikke er tilstede på verdenscup. Når jeg bodde i USA brukte vi veldig mye HP05 på kaldt tørt føre – det var et veldig pålitelig og bra pulver. Solda kan så absolutt være en bra løsning – men det ville jeg egentlig sagt om stort sett de fleste leverandørene. Har til dags dato ikke funnet noe fluorpulver som er ubrukelig 😉 Det er ofte små marginer|
Hei Knut – Som så mange andre sier, takk for mange gode råd og betraktninger. Jeg er trener i en jr gruppe og har et spørsmål når det gjelder valg av ski til friteknikk. Flere av løperne mine har 2-3 par å velge mellom. Både de og jeg selv har på test erfart at et par kan gli best utfor mens et annet par føles lettere å gå på – har bedre slipp. Jeg mener å ha erfart at hvis det er slik, er det ofte skiparet med grovest slip som glir best i høy fart mens den fineste slipen har bedre slipp. Stemmer det med din erfaring? Så har jeg også erfart det samme med to par med samme slip. Da lurer jeg på om det kan ha med kontaktflater mot snø å gjøre, kort kontaktflate kan gi best gli i høy fart mens en med lengre kontaktflate har bedre slipp? Her er jeg mer usikker, men hva er din erfaring? Og hvordan prioriterer landslagsløperne de ulike egenskapene på ski hvis de opplever det samme ved skivalg?
Du har mange spm som er vanskelig å svare 😉 Ved skiutvelgelse bruker vi å velge ski før start etter samme kriterier som skiene blir evaluert på etter målgang – dvs toppfart. Jeg har aldri hørt en løper si – «løpere suste ifra meg nedover – men jeg er fornøyd med skiene fordi de føltes så rå». Noen utøvere velger kun på feeling – så evaluerer de skiene på bakgrunn av hvordan deres gli var sammenlignet med andres. Når vi har funnet det skiparet som glir best så vurderer vi selvsagt også stabilitet og feeling. En ski som ikke er stabil blir som regel valgt bort (sklir skien ut er det som å ha dårlig feste i klassisk). Utifra de raskeste skiene vurderer vi som sagt også feeling. Hva bestemmer feeling? Ja si det – selvsagt er det førerelatert. På kaldt føre så føles en ski med lange soner og fin slip lett – er det vått – ja da vil denne skien suge seg fast mot underlaget. Årsaken er at på kaldt føre trenger man en lang kontaktflate for å skape vannfilm – og en fin slip for å minimalisere friksjonen mot underlaget – akkurat motsatt på vått føre. Klarer man å finne optimal kontaktflate og rett slip – ja da blir sekunderingene underveis helt sikkert av den hyggelige sorten. Vi tester sliper på nullstilte ski – av og til er det de skiene som føles lettest som også vinner – men av og til er det akkurat motsatt. En ski som er veldig tung å gå på blir selvsagt ikke valgt – om man har et lettere alternativ som er rett bak. Årsaken til forskjellen mellom feeling og toppfart er høyst sannsynligvis relatert til farten – feeling føler man i lav fart – toppfart..som ordet sier – i høyere fart. Jeg er sikker på at det finnes en mer raffinert måte å forklare dette på – men av og til må man bare innse at det viktigste er tross alt å finne det skiparet som er best – i min verden burde kriteriene være – 1 stabilitet (dette kan man regulere med bindingsplassering – fremover mer stabil, bak mindre stabil, spacerbinding = mindre stabil). 2 – toppfart og 3 feeling (dette kan man regulere med bindingsplassering – bak = bedre feeling, spacerbinding = bedre feeling). Håper det svarte på dine spm. Lykke til!
Hei, skal gå skirenn neste helg, men har ikke tilgang til smørebua siste uken. Hvordan er erfaringen med å gjøre skien rennklar, med pulver en uke i forveien?
Hei du – vi har faktisk latt skiene stå en uke…det ble ikke ille det – MEN kan ikke garantere at det er bedre enn å gjøre det på plassen. Noe av dette er selvsagt relatert til at jo nærmere man er rennet jo sikrere blir man på været/føret – og som et resultat kan man sikrere velge rett produkt. Jeg liker måten du tenker på – personlig ville jeg gjort det samme – gå for en hard glider – feks swix marathon og et pulver som SwixFC78, Vauthi LDR eller annet pulver som passer temp/føre. Lykke til!
Heisann Knut! Og takk for en meget god smøre og utstyrs tips veiledning.
Men lurte på om du en gang kommer ut med en smøre bok ? Ser du anbefaler veldig mange forskjellige produkter, men skulle gjerne likt å vist til åssen typer føre du bruker disse forskjellig produktene.
Har smøreboka fra Aukland brødrene og god glid fra Hans Olav Harman men ser her i følge dine tips og erfaringer at du også kunne ha gitt ut en god smørebok.
Ett annet lite spørsmål også, kan man slipe skin ski og hvor ville du ha slipt skiene dine ?
Hei du og takk for flotte ord. Det blir nok ikke noen bok på meg gitt 😉 Har det nok litt for travelt for det. Om du har lest de to bøkene du beskriver så er du godt igang til å bli en meget god smører. Kunsten er å øve nok slik at man har kontroll på det man gjør. Smørebommer kommer for alle 😉 Når jeg gir generelle råd på denne bloggen så er det for å gi muligheten for de aller fleste å oppleve gode skiopplevelser uten å må ha alt mellom himmel og jord. Det er selvsagt mange andre produkter som hadde kunnet passe inn – men med disse kommer du langt (eller med nye erstattninger). Jeg bruker å si at de aller fleste kan smøre med dagens smørning – det folk flest ikke kann er å velge rett ski – samt legge rett grunn – slik at man kan bevare den gode glien og det gode feste. Hva et godt produkt er må man teste – det er ikke noe universielt svar på hva som er den aller beste smørningen på minus 5 og nysnø – noen ganger er det ditt..andre ganger datt….MEN det er utrolig mange smørninger som vil være god nok for de aller aller fleste i de aller fleste omstendighetene 😉
Ja skin ski kan i utgangspunktet slipes – men det er litt ekstra styr. Usikker på hvem som kan eller vil gjøre dette – jeg ville forsøkt å ringe til de store skibutikkene – er du i Oslo – Bull, Mislukern, Sportslageret osv (er du utenfor oslo så oppsøk din lokale slipe-guru) Lykke til.
Hei Knut, takk for at du tar deg tid til å svare så mange her. Jeg har et spørsmål om preparering av transparente såler. Disse er vel generelt litt hardere en grafitt-såler (muliggjør grov, dyp struktur) og mindre hydrofobe (og dermed også mindre lipidofile) slik at de skal fungere godt på våt, skitten snø. Spørsmålet er da om man bør behandle slike såler med parafin-glider, eller om det vil medføre at man da reduserer sålematerialets fortrinn (tar lettere opp smuss)? Hva er evt alternativet? Hva gjør dere?
Hei og takk for spm. Jeg må si at jeg blir litt svar skyldig på dine spm da jeg ikke har hørt noe om at de mindre hydrofobe. At de er mykere kan være siden de ikke har grafitt, men der har jeg ikke et eksakt svar. Det er mange faktorer og råstoffer som kan endre hardhet – feks er det mange sorte såler (med grafitt) som har ulik hardhet. I utgangspunktet er sålene – uavhengig av farge (og husk transparente såler kommer også i flere farger) – ultra high molecular weight polythylene – dvs plast. Alle såler – som vi kjenner – er derfor hydrofobe. Utfordringen er å gjøre de superhydrofob – det er vanskjelig å gjøre noe som er hydrofobt – superhydrofobt – to stoffer som ikke ønsker å binde seg. Sålene har – ifølge vitenskapen som vi støtter oss på – amorfe soner – det er her voksen trekker inn – og det er her vi tror de sterkeste bindingene skapes. Skulle man skape en «ønskesåle» så måtte den ha vært knallhard (mindre smussoptak) – men mulig å slipe ønsket struktur og manipulere manuelt (optimalisere vannfilm dvs skape eller drenere – samt kunne manipulere overflateareal) – samt kunne gi semi-permanent heft (hydrofile egenskaper) til et optimalt glimiddel (som er superhydrofobt med lav friskjson). Finnes dette? Nei – ikke per idag. Så hva gjør vi – per idag behandler vi transparente såler akkurat som vi behandler sorte såler – men vi kan ikke nok om dette, og støtter oss kun på empiri. En siste kommentar – det er ikke altid å smøre med glider øker skitopptaket – noen ganger ser det ut som at et lag glider gir bedre heft enn en ren såle – og da har jo skien en lengre fluorcoating – noe som er optimalt for gli – lykke til og takk for interessant spm.
Takk for refleksjonene! Det er ikke så mye informasjon å finne om dette på nettet, men caldwell-gutta har bidratt med noen interessante tanker her: http://www.caldwellsport.com/2013/05/1964/
Deres erfaring med at transparent-såler slett ikke alltid fungerer på vått føre, men ofte er bra på type kunstsnø/sukker, stemmer med både egne erfaringer og det jeg har plukka opp fra andre. Noen kommentar til caldwell-teorien om hvorfor ikke-sorte såler synes å være mer i bruk i internasjonal skiskyting?
En meget interessant artikkel – kjenner til de gutta. De sier ikke så mye nytt (og artikkelen er fra 2013) – men de peker på en del utfordringer. Disse utfordringene har vi ingen klare svar på – bortsett fra å teste og velge det beste. Jeg vil påstå at sålen er en del av skiens egenskap – men – skiens spennegenskaper (både kammer og gliflater) vil alltid slå såle. Det optimale vil derfor være å finne rett såle for rett konstruksjon – noe som ikke er så enkelt. Rossi har mange gode skiskyttere – de har også satset ganske hardt på nye såler – dvs det er ikke noe overraskende at sålene brukes «ofte». jeg har ikke noe tall på dette – men Fourcade går på Rossignol – han vinner ofte – og da ser det nok ut som at blanke såler er overrepresentert i forhold til sorte. Mitt råd er – test skiene på alle fører – gå på det som er best uavhengig av farge. Test gjerne distanse for å se om de holder smørningen like bra, samt hvordan skitopptaket er. Lykke til! Fortsett å være nysgjerrig – det lærer du (og jeg) fra. Lykke til og god påske!
Hei. Jeg har fått skaffet meg en spennmåler fra Madshus og lurer på hvordan man bruker den til å måle skøyteski og ev. klassiske ski.
Noen sier at det skal være ca. 2 mm mellom og 30 cm med mellomrom mellom skiene på skøyting. Er det riktig? Hvor lang skal bør åpningen begynne å stoppe i forhold til bindingen/NIS-plata for et allround skøyteski og hvor lang bør åpningen være?
Hei igjen- Jeg tipper at du har en slik spennmåler der to ski ligger mot hverandre? Denne fungerer optimalt gitt at skiene er like. Du kan nok også montere den mot en flat overflate slik at du kan måle en ski av gangen. Ikke sikker på hva du mener med 2mm og 30cm – presser du da skiene med full vekt – om det er 2mm åpning mellom skiene og en 30cm lomme så er skiene optimale? Vi bruker ikke en slik målemetode. På klassisk måler vi for å finne festsonen – msteg 1 forteller oss stort sett «smør lengre enn dette så mister du gli), metode 2 forteller oss hvor vi trenger å smøre eksta lag under festesonen – metode 3 forteller oss om glisonen og hvor den er. Som med alle målinger – avstanden mellom målepunktene og endring med vekt – forteller oss noe om stivhet og profilen – også dette vitig for å karakterisere en skiegenskap.
1 – Halvvekt 14cm bak balansepunkt
bruk skims marker 0.05 – 0.1, 0.15 – 0.2 osv helt opp til 0.5 og gjerne også 1.0mm fremfor balansepunkt – gjør det samme bak balansepunkt 0.1 – 0.2 – 0.3 – 0.4mm – marker høyde i balansepunkt.
last på med full vekt – marker høyde i balansepunkt, 0 fremme og bak
2 – vurder om skien skal måles på feks 8cm for å finne hvor i smørningslommen man skal legge ekstra lag smørning.
3 – man kan markere trykksoner (gliflater) med ulik belastning).
Til syvende og sist må man ut på snø å prøve skien. Da er kunsten å finne rett føre for skien slik at den kan optimaliseres med rett struktur….men husk…man kan flytte bindingen – og da må man vurdere å gjøre målingene beskrevet over om igjen….lykke til. Det viktigste er at DU finner ut hvordan din skimåler kan gjøre deg til en bedre smører/utøver – det er et hjelpemiddel – ikke en fasit.
Nå som en del sportsbutikker dumper ut stive kaldføre racing ski, som de ikke har solgt på et par år, lurte jeg på om de kan brukes som klisterski isteden?
(Mitt konkrete eksempel er et par Fischer, cold, stiff, 202 cm, som er målt til 54kg. Jeg veier 90 kg med klær. Skiene er nedsatt fra 4500,- til 1000,-. Tydelig at for få tjukkaser vil bruke penger på god glid….)
Skjønner at jeg er for lett for dem til voksski og at slipen er gal i forhold til klisterføre.
Men, er sålemateriale særlig forskjellig mellom varm og kaldski?
På meg virker det som om skia bøyer oppover fremme og bak når jeg klemmer dem sammen og det passer jo bra mhp varmt føre.
Vil varmføre ski alltid bøye ennå mer opp enn kaldføreski uansett stivhet i smøresonen?
Jeg skjønner at dette ikke er den optimale måten å kjøpe klisterski, men budskjettet er meget trangt. Jeg skal ikke konkurrere, ønsker bare best mulig glid for pengene når jeg bruker klister.
Min erfaring med «billigski» og 90 kg kropp er:
*Klisteret blir dratt bakover i glidsonen pga. manglende høyde på smørelomma.
*Ingen oppover bøying i front og bakkant når skia klemmes sammen.
*Ikke noe struktur i det hele tatt.
Takk for en meget informativ side.
NB! Dersom skiene viser seg å være for stive uansett føre, kan jeg selge dem videre til en kamerat som er 10-15 kg tyngre enn meg.
Hilsen Torgeir
Hei du – om skien spriker slik du sier er det optimalt med tanke på klister! Det at den er målt til 54kg – mener du den verdien som står på skien? Få butikken til å måle de med dine vekt – det vil gi et bedre bilde. Men den FA verdien du beskriver er ikke så gærn den. Husk at en stiv ski tåler/krever mer smørning – dvs det er ikke noe problem å fylle inn festesonen slik at du får feste. Hva er en rett ski for deg? Denne høres jo egentlig veldig bra ut – verdt å prøve gitt en flott pris! Ski plukkes ikke bare på vekt – men også på teknikk. Sliter du med feste så reise deg mer opp i overkroppen 😉 Lykke til!
Hei!
Jeg har hørt at man har gått bort fra å bruke hestehårsbørste, tilsvarende når man børster av pulver fordi den er for hard og river opp strukturen. Er dette noe dere har erfart og bruker dere bare hard nylon børster etter at dere har brukt plast sikling?
Hestehårsbørste for hard? Nei den har jeg ikke hørt – dette er kanskje den mykeste børsten som finnes. Hadde du sagt stål – eller metall-børste så hadde jeg vært enig – den bruker vi ikke på coatingprodukter – dvs feks fluorpulver eller flytende fluor. På pulver (etter lett sikling) brukes plast og andre myke varianter – samt hestehår. Lykke til!
Hei Knut!
Ja, så var det den store skieksamen om 2 dager! Birkebeinerrennet.
Følgende har det vært varmt og vått over hele fjellet denne uka, men temperaturer opp mot 8 varmegrader. Snøen har vært våt og tung.
Det skal fryse på nå fremover, som du ser av værmeldingen:
http://www.yr.no/sted/Birkebeinerrennet/
Jeg vet at du ikke har noe forutsetninger for å gi en spesifikk smøremelding siden du ikke er der og tester ski selv, men hva tror du er lurt mtp glid?
Starter 08:00. Ut ifra værmeldingen blir det kaldt om natta, så vi første får sannsynligvis harde og kalde spor.
1) Har lagt Rode GLF20, og vurderer nå enten swix hvit marathon eller svart marathon. Kunne du delt litt erfaring om disse to typene?
2) På pulversiden er jeg usikker siden det blir kaldt. Samtidig er det vell smart å satse på et litt allroundpulver. Hva med swix FCX8 eller rode FC1? Eller er det noe annet som kan vurderes?
Hva er dine tanker om dette?
Håper på svar! 🙂
Mvh
Kristian
Hei og takk for spm. Som du sier er jeg jo ikke der oppe, men på det jeg har sett ville jeg anbefalt noe slikt som dette.
Feste:Grunn KX20, KB20 eller Rode isklister
Grunn 2 – KX35 eller Rode violett spesial
Topplag: Her må man se litt på forholdene – er det på kaldere siden så vurder å gå på rent KX35/violett speisal (evt rode violett) dekket med en tørrsmørning. Start Universal med sølv er også et godt alternativ. Vauthi Gold er en god kandidate – samme med K22 fra Swix (dete kan selvsagt også dekkes med tørrt) – eller annet varmere universalklister – blir det mye varmere så mix inn litt Rød rossa eller KX65. Husk at med klister er det en fordel å smøre så tidlig som mulig – da blir det mindre opptak av skit – samt at festet holder lengre.
Gli: Marathon eller annen hard glider – er omdannet så derfor ville jeg nok valgt den sorte marathon.
Pulver: FC8x, FC78, Vauthi LDR – her er det mange å velge mellom 😉 Lytt til leverandørene.
Manuelt – vurder rett 1mm padde – iallefall på bakski.
Lykke til!
Hei,
Har ett par Fisher skintec ski -og er veldig fornøyd 🙂
Det jeg lurte på, bør man rense fellene jevnlig/når de blir skitne -og evt hvordan?
Så bra at du er fornøyd – har også tilsvarende ski fra Atomic og liker de bra. Har ikke renset mine, men tipper at det enkleste er bare å bruke vanlig klisterrens – du får prøve deg frem 😉 Lykke til!
Hei Knut. Først og fremst, takk for en meget informativ blogg og knallgode svar på spørsmålene som stilles! Jeg og noen venner skal gå Fredagsbirken i år. Vi har ambisjoner om å gå rennet på under fire timer og er derfor opptatt av å treffe med smurningen. Nå har det vært varmt i flere dager og jeg vil tro at hele birkenløypa har vært utsatt for en skikkelig smelt/frys prosess, ergo vil snøen være omdannet. Værmeldingen for fredag viser ca +1 ved start på Rena og alt fra -2 til +2 over fjellet til Sjusjøen. Om vi får plussgrader på start og minusgrader over fjellet, hvordan bør vi legge opp smøringa? Klister med klistervoksdekke? Vi klør oss litt i huet må jeg innrømme.
Her er et generelt tips –
Feste:Grunn KX20, KB20 eller Rode isklister
Grunn 2 – KX35 eller Rode violett spesial
Topplag: Her må man se litt på forholdene – er det på kaldere siden så vurder å gå på rent KX35/violett speisal (evt rode violett) dekket med en tørrsmørning. Start Universal med sølv er også et godt alternativ. Vauthi Gold er en god kandidate – samme med K22 fra Swix (dete kan selvsagt også dekkes med tørrt) – eller annet varmere universalklister – blir det mye varmere så mix inn litt Rød rossa eller KX65. Husk at med klister er det en fordel å smøre så tidlig som mulig – da blir det mindre opptak av skit – samt at festet holder lengre.
Tester teorien om at det ikke finnes dumme spørsmål… Børstene mine i bronse og nylon er så fulle av glider at det blir små voksklumper på sålen når jeg børster. Har du noe tips for rensing av børster?
Hei du – prøv med å pakke de full av snø (kan jo prøve fryseren også) – la de ligge en stund . så gni to børster mot hverandre – evt bruk trykkluft å blås de rene. Alt er å skylle de raskt i vann. Lykke til!
Hei, finner ikke violett multigrade voks på listen over «anbefalt» voks. Bruker den mye og blir litt «nervøs» når jeg ikke finner den. Hva velger dere isteden?
Hei du – multigrade er så absolutt en god smørning, men vi bruker den ikke ofte. Vi hopper som regel over den smørningen blant de «vanlige» rodesmørningene og går rett på mykere 0 til minus 1, eller bruker racingvariantene som heter vps, vxps og vo. MEN smørningen er absolutt en god smørning – så ingen fare 🙂
Hei Knut,
Det nærmer seg Ungdomsbirken på søndag. Det er mye utfor og gliden er ekstremt viktig. Foreløpig er det meldt en kald værtype, minus 5-8 grader på start noe mildere mot mål, finkornet snø. Jeg tenker å legge Swix HF glider på toppen (HF6 eller 7). Bør jeg ha en eller annen underlagssglider før denne, eks. grafitt? Hvor mildt bør det være før jeg skal velge HF7 fremfor HF6?
Til slutt, bør jeg legge 1mm rett rill på bakskia?
Takk!
Hei og takk for spm. Jeg er i Holmenkollen om dagen å tester og ikke i Birkenløypene desverre 😉 Jeg må nok inrømme at derfor er det nok mye mer nyttig informasjon å få fra smørningsleverandørene. På generell basis bil jeg nok foretrekke 6 over 7, men dette blir bare synsing fra min side. Personlig ville jeg ikke bekymret meg over en underlagsglider. Skal du ha bedre gli ville jeg lagt et pulver – Swix er et godt valg – feks FC7 eller FC78. 1mm rett kan du legge på bakskia – relativt lett, men husk er her det flere metoder – før og etter pulver. Uten å ha testet ville jeg valgt før pulver da dette er tryggere – dog det er ikke alltid best å legge den først. En rill kutter coatingen – dvs de dalene som rillen lager har ingen coating. Legger man rill etterpå kan man vurdere å bruke en rotofleeze for å fleeze inn pulver på toppen som et topplag. Husk også at jeg vet ikke hvilken struktur du har – og selv om du forteller meg så er det en slip jeg etter all sannsynlighet ikke har noen erfaring med. Et rilleverktøy kan ha en meget positiv effekt på en struktur – og samme verktøy kan være negativt på en annen struktur – bruk dein erfaring – er du i tvil trykk lett og kun på bakski. Lykke til! Følg med på tipsene til leverandørene på langrenn.com
Hei,
hvordan vedlikeholder du børstene du børster skiene med? Tenker da særlig på variantene av bronse og stål.
Du mener rengjøring? Det enkleste er å legge de i snøen – så børst de rene. En annen metode er å legge de i fryseren – så bruk en annen børste til å børste ren. Sikkert mange metoder – vi er nok litt sløve på dette da vi er i den situasjonen at det er ofte enklere å ta en ny børste 😉 Ta vare på børstene – ikke la de ligge med flaten ned – ikke la de ligge å samle støv – så varer de lengre. Jeg er 100% sikker på at det er andre måter å gjøre børstene rene på…har ikke prøvd, men kan tenke meg at en varmluftpistol også ville gjøre susen. Lykke til.
Hei. Pleier å støvsuge børstene en gang i blant. Da slipper en alt bøsset som faller ned på skia når en børster dem.
Hei! Pleier å støvsuge børstene en gang i blant. Da slipper en alt bøsset som havner under skia ved børsting.
Det er et godt tips – men noe kleber seg fast. Jeg har også sett at enkelte bruker trykkluft. Frysing eller å bruke snø funker veldig bra – da børster/blåser man bare ut støvrestene. Takk for tipset.
Vasaloppet Söndag. Runt -3 och nysnö (konstsnö i botten). Vad tror du om glidvallning och rill? Jag funderar på att blanda Zerofox med FC7 (gamla FC7:an). Vad tror du om det? Eller är det säkrare med FC8? Rillning? Jag har tillgång till Swix 1 & 2 mm skärande samt red creek tryckande.
Hei du – det høres ut som om at du er på rett spor. Jeg er ikke i Sverige – og har ingen erfaring fra Vasaloppet – så dette blir bare gjetting. Jeg ville tippe at en hard underlagsglider samt de pulvrene du foreslår – eller Vauhti LDR burde gjøre susen – MEN sjekk med smørningsfirmaene lokalt – de tester og ville kunne gi deg et bedre svar. Når det gjelder manuelt er dette ekstremt vanskelig å gi noen råd på. Årsaken til dette er at alle manuelle verktøy reagerer forskjellig fra slip til slip – ikke vet jeg hvilken slip du har udner skiene – og ikke har jkeg prøvd manuelle verktøy i denne slipen. MEN når det er sagt – fra det jeg har hørt av rykter så skal arrangøren skrape av nysnøen i deler av løypa – da blir gammel og skitten snø eksponert. Skulle jeg valgt noe ville det vært evt 1mm – ekstremt lett på fremski og tyngre bak – evt rett red creek trykkende. Det er alltid sikkrets å bruke lineære manuelle verktøy! Lykke til.
Tack så mycket för att du svarar så snabbt! Jag har en CD021 struktur. Är Zerofox riskabelt om det blir hårt? Är det då bättre att att blanda FC7 med FC10?
Hei Erik – det er ingen av de smørningene som er risikable. Jeg ville bare anbefalt deg å sjekket med de som er der borte å tester. Jeg er tross alt i Oslo og da blir det bare en gjettning fra min side 😉 Det er alltid en fordel å legge en hard hf glider i bunn. Smelt denn inn et par ganger før du skraper og børster. Ang rill så kjenner jeg ikke til koden som du beskriver. Er den relativt rett er den ufarlig å bruke. Det som kan være viktig er rekkefølgen av rill/pulver – her må du sjekke med de som har testet dette. For et så langt løp ville jeg lagt enten rill før pulver, eller reparert etter rillen med pulver/topping. Lykke til.
Hei Knut !!
Har Fischer smørefrie . Var ute i går i helt nykjørte løyper, 2 pluss grader.Tråkkemaskinen og de som skøyter på ski legger ofte igjen snø klumper i sporet. Det iser skikkelig. Bruker den billigste varianten av swix spray. Cera spray eller pulver er for dyrt å bruke. Hvilket produkt anbefaler du? Spray boksene til swix er ikke store og koster mye og blir fort tom
Hilsen William Karlsen
Hei du – når du sier smørefrie mener du da zeroski – eller også kjent som rubbski? Om du bruker rubbski, som det hørest ut som, vil jeg anbefale følgende hvis skien iser. Ta med sandpapir fra 100 til 200 (feks 100, 120, 150, 180, 200). Puss med finere og finere papir til det ikke iser mer. Sørg for at skien kjøler seg litt mellom pussing og bruk. Husk også at justeringen av «rubben» er som festesmørning – du kan ha mindre hår fremme og bak i festesonen – og mest rett fremfor innfestingspunktet på bindingen. Vi justerer ALLTID med sandpapir først til vi finner rett «oppskrift». Etter at vi er fornøyde med feste/gli prøver vi pulver eller flytende. Stort sett går vi uten. Trenger du et billig alternativ – kjøp en sprayboks med silikon.
Hei,
Spørsmål for tur og trening: Anbefaler du å rense glidesonen på skia med basewax cleaner + å børste, uten å legge ny glider? Jeg tenker at forurensninger/skitt i glidesonen stjeler mye glid, og en enkel/rask/billig måte er å kun rense/børste.
Hei og takk for spm – jeg må nok inrømme at jeg anbefaler å rense samt legge glider. Da får du et bedre resultat, MEN for å spare tid/penger er alternativet med rens så absolutt å anbefale. Det vil være merkbar forskjell på glien bare med rens og børsting! Husk at står skien lenge uten glider så vil sålen se grå ut, samt den oksiderer. Stå på!
Hei!
Hva tenker du om bruk av grafittglider som underlagsglider før HF og cera? Ser skigo alltid anbefaler dette veldig sterkt, mens mange andre produsenter ikke engang har en grafitt glider? Har dere noe testresultater på dette? Brukes det mye på WC nivå?
Hei og takk for spennende spm. Her må jeg nok inrømme at jeg ikke 100% vet svaret- Vi har prøvd med grafitt, men ikke lykkes noe særlig med det. Det betyr ikke at det er dårlig med grafitt, men at vi ikke får det til å være best. Vi bruker derfor sjeldent grafittglider som underlagsglider. Vi har mange utøvere til start, det ville også tatt ganske så mye lengre tid om alle skiene skulle fått 1-2 lag glider ekstra. Når det er sagt – er det best med grafitt så bruker vi selvsagt det – men det er ikke ofte (mulig at vi ikke tester det nok). Underlagsglidere er viktig – av og til viktigere enn selve pulveret på toppen. Lykke til.
Hei, skal gå skirenn her (http://www.yr.no/sted/Norge/Vest-Agder/Sirdal/%C3%85dneram_turisthytte/time_for_time_detaljert.html) til lørdag. Meldt -8 på start (kl 10:30) og ca. -6 ved målgang (80-90% luftfuktighet) går på Milslukern blå-slip. Har du store innvendinger mot å legge lf6, marathon hvit og fc8x på toppen? Kan du evt. komme med en vag anbefaling? (får ikke testet noe på forhånd)
Om noe så ville jeg gått kneppet kaldere på pulver! Lykke til.
Hei Knut,
Sliter litt med klister, og da med hvor tykt det skal legges.
Har forstått at dette kommer ann på snøen og temperaturen, men er veldig usikker på hva som er tynt og tykt lag med klister.
Er det sånn at tynt lag dekker akkurat det man ha rubber opp med 100 papir og tykt lag hvis man rubber opp med 100 papir?
Eller kan man ikke bruke dette……? Fint om du har noen tips om tykkelse!
Hei og takk for spørsmål. Tykkelse på klister er nok vanskelig for de aller fleste. Tykkelsen bestemmes av skiens egenskap, føret, og selvsagt personen oppå skien. Det aller første man trenger gjøre er å måle skiene slik at man vet noe om lengden og høyden på festesonen. Det er ikke tilstrekkelig å vite hvor langt man skal smøre, det er også viktig å vite hvor tykt man skal smøre og hvor. Kort sagt – de målene som måles på 14cm forteller deg noe om hvor langt du kan smøre skiene UTEN å miste feste – samt noe om hvor tykt du kan smøre (profil på festesonen). For å finne ut noe om tykkelse er det også viktig å også måle på feks 8cm. Du vil da finne ut om skien din har en lomme og hvor. I denne lommen bør man smøre tykkere slik at når man sparker ifra så har man feste fra en større del av festesonen (større areal av skiens festesone som er i kontakt med snøen). Det er bedre å smøre litt tykkere i denne lommen med de kaldeste/hardeste klistrene.Hva er rett tykkelse? Igjen det er ikke noe fasit på dette, men det er min mening at folk flest legger for tykt – da de ikke kan/vet noe annet. Om man sprayer festesonen med en klistersray som feks KB20 så er det et et godt eksempel på hvor tynt man bør kunne smøre med vanlig klister. Denne tykkelsen må man smøre om man har myke ski. Har man spesifikke klisterski som tåler mere klister kan man selvsagt smøre litt tykkere. Husk at smører man med mykt klister så har man gjerne 3 lag klister under – da er det viktig at man har kontroll på tykkelsen OG på målingene på skien. Lykke til.
Hei Knut.
En oppfølger til forrige spørsmålstiller om dette med oksidering av såler.
Du kjenner sikkert godt til Leonid Kuzmin og hans forskningsrapport om skisåler og stålsikling som alternativ til steinsliping. I følge han eksisterer ikke dette problemet med oksidering av plastsåler. Hva er dine synspunkter på hans teorier? Har dere resultater å vise til som sier noe annet? Eller er det utstyrsprodusentene som er dyktige i sin markedsføring?
Kuzmin sier at varme og solstråling påvirker sålen negativt og at kjølig lagring i en mørk kjeller er det beste. Snakker dere egentlig om det samme og at begrepene bare er forskjellige?
Selv har jeg gode erfaringer med stålsikling av skia uten bruk av glider og sparer mye tid og penger på det. For en vanlig mosjonist uten store ambisjoner på toppnivå vil jeg ikke nøle med å anbefale den metoden. Opplever at jeg har god gli i forhold til de fleste. Bruker heller tida på festesmørning. Har erfart at det hjelper lite med steinslip og pulver om skia og festesmørningen ikke er helt tilpasset føret. Mange har feil fokus her etter min mening. 😉
Hei og takk for spørsmål. Ja jeg kjenner til Kuzmins forskningsrapport. Jeg kjenner selvsagt også til hva leverandørene sier. Begge har produkter de vil selge….så da er nok min mening at sannheten er nok et sted i midten. Vi på landslaget skal kun få de beste skiene. Vi er kun lojale til det som glir/sitter best i vår kamp om å tjene tid. Vi bruker beste produkt/metode uavhengig av om det er populært, annerkjent, billig, dyrt osv osv. For oss spiller det absolutt ingen rolle om hvem som har rett. Vi tester det som er og bruker det som er best. Da kan jeg begynne å svare på spm ditt – MEN nå gir jeg deg min personlige mening basert på mine empiriske erfaringer – dvs det er ikke et svar som kan dokumenteres vitenskapelig – men er du nysgjerrig på vitenskapelige svar er det bare å ta kontakt med smørningsleverandørene som har flere ganger motbevist Kuzmins teorier. Empirisk får vi alltid bedre gli med tradisjonelle smørningsmetoder – det er kanskje ikke alle metodene som er 100% kjent for deg eller andre, men det jeg iallefall kan si er at vi aldri har anvendt Kuzmins teorier/produkter i løp – MEN vi har testet de. Betyr det at Kuzmin har feil? Ikke vet jeg – vi får det bare ikke til å være bedre enn andre produkter/metoder. Betyr det at disse produktene/metodene er dårlige? Nei absolutt ikke – kun at på WC-nivå så får vi de ikke til å vinne tester. Produktene kan alikevel være rett for deg og mange andre. Fordeler er det selvsagt – en stålsikling vil kunne gi en fersk plan såle men en fin lineær struktur. Kuzmins teori om at varme og solstråling skader skien stemmer nok – høy varme er så absolutt ikke bra for skien eller for strukturen…om det betyr at skiene må absolutt lagres mørkt og kjølig (antall grader) er jeg usikker på. Til sist – du konkluderer helt rett – din site paragraf sier egentlig alt. Flere bør tenke på hva DE behøver for å heve SIN skiopplevelse – og for det er jeg en stor fan av å gjøre det så lett som mulig slik at man kan være minst mulig i smøreboden og mest mulig ute i løypa! Lykke til.
Glemte å si noe om oksidering – vår empiriske erfaring er at sålen blir har – dette er helt sikkert relatert til flere ting . deriblant varme. En ski som står uten glider blir hard – i min forståelse oksiderer sålen.
Hei igjen.
Takker for dine svar 25.2 Vil gjerne kommentere dette litt mer. Tviler ikke på de testresultata dere finner. Under normale vinterforhold, ren snø og kortere distanser vil glider sikkert gi best resultat. Kuzmins tester viser at glien vil avta mer med voksing av skia i forhold til uvokset og stålsikla ski på lengre distanser i skitten snø fordi voksen vil tiltrekke seg skitt, særlig myke glidere. Derfor kan metoden være et alternativ under spesielle forhold i konkurranser og spesielt i lengre turrenn med saft, grus og annen smuss i spora. Metoden er faktisk brukt i VM og det holdt til medalje under de spesielle forholda i Thunder Bay i 1995.
Med dagens regler og muligheter for skibytte på de lengste distansene er jo ikke dette like aktuelt. Men på mildt føre og skitten snø….vært å teste. Dere har vel hatt noen bommer på lignende forhold? 😉
Dette med oksidering tviler jeg fortsatt på. Det skjer vel neppe noen kjemisk reaksjon mellom sålen og lufta. Et evt. hardt sålebelegg burde vel egentlig gli best. ( i hvert fall uten voks)
Ellers tror jeg nok vi har mye lik filosofi.
Mener at ikke alt er enten eller men kanskje både og.
Har selv skipar med slip som jeg glider for kaldere forhold og to par som er stålsikla for våtklister og nullføre. Beste glien i renn har jeg utvilsomt hatt med pulver men i dag vil jeg påstå at jeg hadde topp ski uten et eneste smøreprodukt under skia. Kun stålsikla/stålbørsta glisone, med rilling og rubba festesone. ( 100-papir)
Spikerfeste og bra gli på nysnø og + 2 gr. Enkelt og greit.
OG viktigst: en god skiopplevelse.
Man gjør seg erfaringer så lenge man lever. Det er ingen tvil om at stålsiklinger kan gi fantastiske skiopplevelser og eventyrlig gli – MEN vi er alltid på søk etter best gli – og der har vi ikke lykkes med denne metoden. For å være ærlig så har jeg nok aldri hørt om noen på WC eller maratonløp på høyt nivå som har brukt denne metoden – men tro meg – vi er kun lojale til det som er best – og har derfor ingen problemer med å garantere deg at den gangen dette er best så skal vi bruke det 😉 Spm er jo hvor lang tid går det før en stålsiklet ski er like god? Tenk det to par ski. En smurt tradisjonelt og en stålsiklet. Om man plotter resultatet på en graf – med km langs den ene aksen – etter hvor mange km ville en stålsiklet ski bli bedre? Hva er arealet mellom grafene før dette skjer? Hva er arealet mellom grafene etter at dette skjer (til målgang) Om Areal 1 minus areal 2 er negativt – ja da ville jeg valgt stålsikling – men for oss har vi ikke truffet dette punktet innenfor våre relevante distanser. Stålsikling er uten tvil interessant – men for oss ikke best. Når det er sagt husk at tradisjonell smøring ikke alltid er lf+hf+fc – det kan like godt være hf+fc eller bare fc eller alle tidligere nevnte kombinasjoner med topping…eller sågar bare toping uten glider og pulver. Ja vi har hatt våre megabommer – men jeg tviler sterkt på at Kuzmin hadde vært svaret (det har vi også testet). Kan man finne et føre der Kuzmin er best – garantert!! Vi har bare ikke funnet det – dog jeg må inrømme at etter en del testing og ikke gode nok resultater – så tester vi ikke denne metodikken noe mer per idag – men dette kan endre seg – spes om vi finner nye sålematerialer.
Ang oksidering – der må jeg kun støtte meg til den vitenskapen som har vært tilgjengelig til meg – mulig du har rett – men noe skjer med en ski når den står lenge. Den taper seg – også det har vi prøvd 😉 Når vi sliper den er skien normal igjen. Fortsett å være nysgjerrig – utforder deg selv – og meg – kun med å være nysgjerrig, stille spm og teste finner man ut noe nytt. Det som ikke funker på et føre kan være helt fantastisk på et annet føre – det som fungerer på en såle – behøver ikke fungere på en annen type såle. Lykke til! Til slutt – bra at du hadde en god skiopplevelse på en ski uten smøreprodukter – det liker jeg! Det er bra når man klarer det uten å svi av en haug med penger – flere burde tenkt slik!
Hei Knut,
Jeg har nettopp kjøpt et par Atomic Redster Skintec. Jeg prøvde dem i går (i Sørkedalen, ca 5-7 minusgrader) og opplevde at de subbet en del (spesielt ved staking) og at festet ikke var så bra som jeg hadde forventet.
Halvvekt er 1,23 og helvekt er 0,40. Jeg er forholdsvis god på ski og tar merket i Birken med god margin. Er det noen grep jeg kan ta for at de skal fungere bedre, som feks flytte bindingen eller kutte litt ned på fellen i forkant? Eller bør jeg bytte til et annet par med annerledes spenn? Kan gjøre dette kostnadsfritt.
Til slutt: vil du anbefale å bruke denne type ski i renn som feks Birken og Holmenkollmarsjen? Ved hvilke forhold vil dette være særlig aktuelt? Jeg har kun kalde (allround) ski og skintec’en i «skiparken» og er langt fra noen smøreekspert.
På forhånd mange takk for hjelpen:)
Hei du – beklager sent svar. Har vært i Korea en tur. Jeg er ingen Skintec ekspert – men jeg liker de veldig godt! De fungerer til sitt bruksområde. Det er så absolutt ikke noen konkurranseski – men en god treningsski. Den fungerer ikke optimalt på alle fører – men det er mye god trening i dårlig gli – og du blir sterk i armene av dårlig feste 😉 Hva er den optimale skintec skien? Ikke sikker – men den beste jeg har prøvd er en kort dameski på 192 – kanonfeste og helt OK glid. Min egen ski er litt som din – litt for dårlig feste – men god gli. Skulle jeg valgt en ski ville jeg prioritert feste – dvs velg en litt kortere mykere ski – tilpass feste med å kutte fellen i front og bak. Bruk skiene som en treningsski når du har mer lyst til å trene enn å smøre! ELLER som meg – når jeg skal ut med barna 😉 Gå å velg deg en ny ski! Prioriter feste på skntec skia – dårlig gli er bra basis for langløpene 😉
Hei Knut,
Jeg har nettopp kjøpt et par Atomic Redster Skintec. Jeg prøvde dem i går (i Sørkedalen, ca 5-7 minusgrader) og opplevde at de subbet en del (spesielt ved staking) og at festet ikke var så bra som jeg hadde forventet.
Halvvekt er 1,23 og helvekt er 0,40 (ifølge oppmålingen til (nett-)butikken). Jeg er forholdsvis god på ski og tar merket i Birken med god margin. Er det noen grep jeg kan ta for at de skal fungere bedre, som feks flytte bindingen eller kutte litt ned på fellen i forkant? Eller bør jeg bytte til et annet par med annerledes spenn? Kan gjøre dette kostnadsfritt.
Til slutt: vil du anbefale å bruke denne type ski i renn som feks Birken og Holmenkollmarsjen? Ved hvilke forhold vil dette være særlig aktuelt? Jeg har kun kalde (allround) ski og skintec’en i «skiparken» og er langt fra noen smøreekspert.
På forhånd mange takk for hjelpen:)
Hei
Ett av mine to «godpar» har ved en glipp blitt stående ca 1mnd uten glider. Altså med rein og børstet såle. Fordi jeg glemte å legge på glider etter et renn, og oppdaget det ikke før neste gang det paret var aktuelt.
Du har tidligere tatt opp dette med oksidering av belegget, og at sålen ikke bør bli stående uten glider over tid. Bør jeg få slipt opp igjen det paret? Selv føler jeg at sålen ble fin og frisk igjen ved bruk av stålbørste, og påfølgende gliderlegging. Men hva mener du? Gir «tørr» lagring varig skade som kun kan rettes opp ved ny sliping?
Hilsen
Vegard
Hei Knut!
Du streifet svaret til det jeg lurer på i svar til et annet spørsmål men jeg lurer på om du kunne utdype litegran.
Saken er smørejern. Jeg har to, middles gode jern (glid/feste). Som du vet blir smørejern skitne etterhvert og du nevner sandpapir og kloss som svaret (svært logisk egentlig, ikke at jeg tenkte på det haha). Har du gjort dette mye? Er det noe jeg må passe meg for annet enn de helt åpenbare?
Og bare for min egen nysgjerrighet: kommer det noe spennende nyheter på smøre/utstyrsfronten før sesong 15/16 er over, og kan du si noe om dem? Ser et merke har lansert rene stakeski f.eks, er de blitt tatt godt imot av eliten?
Hei.
Ikke direkte smørerelatert, men vet du om utøverne på toppnivå bruker de xelerator innlegssålene fra rottefella? Eller bruker de fleste sålene som følger med skoen
Hei – de aller fleste bruker enten de som kom med skoene ELLER de har egne såler laget custom for deres fot.