Det ble et fantastisk VM med mange norske høydepunkter. Medaljestatistikken viser at det ble det neste beste VM for langrenn gjennom tidene. VM på hjemmebane i Oslo var bedre, med et mer gull (samme antall medaljer).

Det er mange som skal ha æren for at det gikk som det gikk. Først og fremst er det utøverne som er helt fantastiske og som vartet opp med prestasjoner på utrolig høyt nivå i hvert renn. Bredden er fantastisk på begge lagene, med 4 individuelle medaljesankere for både damer og herrer. På damesiden var det kanskje mer forventet, men hvem ville trodd at 4 menn ville ta individuelle medaljer? Det er vel ingen tvil om at de store profilene våre, Marit og Petter, har lagt listen høyt, og mange har lyst til å følge opp med tilsvarende resultater. Det som er så rått er at alle våre utøvere også presterer utenfor langrennsløypene og er flotte rollemodeller som vi alle ser opp til – de er rett og slett gode og snille mennesker som jobber for og med laget.

VM er over og det er på tide å se fremover til neste eksamen. Vi er selvsagt stolte over resultatene, men skal vi beholde toppen av pallen må vi evaluere det som har skjedd og finne områder vi kan bli enda bedre på. Det er ingen tvil om at det finnes forbedringspotensiale.

Som smører så synes jeg at vi får bra med oppmerksomhet for det vi gjør. Utøvere og apparatet rundt skryter av innsatsen vår. Det er mye jobb og god innsats, selv om, av og til, skiene ikke glir eller sitter så godt som de burde.

Marit sa igjen at hun skulle komme naken i bua – jeg fortalte henne at venter hun altfor mange år så kan det hende at vi ikke slipper henne inn 😉

Som talsmann utad for smørelaget er det jeg som høster ros og kritikk på vegne av laget, men det er de råe gutta i bua som skaper smøreresultatene – jeg tester bare ski og svarer på spørsmål fra media. Dere ser de på TV ganske ofte, men det er sikkert ikke mange som kan navnene. Jeg er en stolt sjef for en gruppe dedikerte nysgjerrige lagspillere som tar godt vare på hverandre. Det er stort sett aldri NEI å høre i bussen – alle hjelper hverandre å lykkes, uavhengig av rolle eller funksjon. All denne selvskryten er ikke et forsøk på å si at vi ikke kan bli bedre eller at vi var best. Vi må skjerpe oss for å være i toppen. Under VM hadde vi i noen renn bedre ski enn konkurrentene, i noen renn like gode ski, og i noen renn litt dårligere enn de beste – slik er det – men vi unngikk å bomme slik som mange andre nasjoner gjorde på en eller flere distanser, og vi skapte ski som gjorde det mulig for våre utøvere å være med å kjempe i toppen.

Som sagt tidligere så får vi nok oppmerksomhet fra media og løpere, men det er mange som fortjener en takk. Spesielt vil jeg takke våre trenere og ledere som stilte opp og svettet seg gjennom mange tester hver eneste dag. Uten deres hjelp hadde ikke vi lykkes så bra. Synd å si det, men min bror, Trond, som i fjor så ut som en stuegris der han peset seg opp slakke motbakker med svetten og nederlaget sviende i øyne og sinn er iferd med å bli i form – ifjor hadde han bare en form (rund). Skitestingen er vår brubyggerfunksjon som gjør at vi fungerer og opererer som et unisont og harmonisk lag som jobber mot et felles mål – det er godt å gjøre noe sammen! Skitestingen er i mine øyne en arena der vi over tid har bygget forståelse og respekt for hverandre.

Til slutt en takk til alle andre som ikke er så synlige men som fortjener masse ros – ledere, fysioer, leger, langrennskomiteen, markedsavdelingen, kokken (som feitet oss opp med kaker etter hvert gull), sponsorer, samarbeidspartnere, leverandører, Bjørnar Sandvig (altmuligmann som ordner – ALT), Olympiatoppen (som stilte med haugevis av kompetanse), SKI2014 (som var å testet i forkant og iløpet av mesterskapet, samt stilte med Terje Fardal som sliper), sjåfører, PUBLIKUM, og familien (som støtter oss og som gir oss lov til å være så mye borte) – det er sikkert mange flere – og til de jeg har glemt TAKK til dere også.

Et siste stort takk går til Johan Olsson som gjorde 50km til et superspennende eventyr. En utrolig stor idrettsprestasjon som jeg tror har forandret taktikken på fellesstart for evig tid. En modig mann og en meget verdig vinner. Det var hyggelig at svenskene tok et gull på siste dag – det fortjente hele den svenske troppen!