….er nok det de fleste mener er gode ord for å beskrive denne tiden av året før snøen legger seg. Og jeg må innrømme at ordene klang ganske godt da jeg kjempet meg gjennom dørstokkmila ut i boden for å grave frem hodelykt samt gore tex sko med pigger.

Dagens gjøremål var ferdige. Stillheten hadde lagt seg over Casa de Nystad og jeg hadde bestemt meg for å ta en joggetur i nattens mulm og mørke. Hvis dere passerte Nittedal og så en kar med hodelykt som forsvant inn i skogen så var det meg. På grensen til galskap vil nok de fleste si, men jeg hadde bestemt meg for at det skulle bli en treningstur selv om klokken og fornuften sa noe annet.

Med månen som et uskyldig vitne som hang bak noen grå skyer så ble dette en fantastisk tur på smale stier. Det var godt å tenke gjennom alle dagens gjøremål, spørsmål, telefoner, ja og selvsagt alt man hadde glemt. Kanskje der ute kunne jeg finne noen svar.

Petter signerte idag – og jeg må inrømme at jeg brukte noen km, mens jeg stirret ned lystunnelen som viste vei, på å fundere hvordan situasjonen med han blir i år. Vi har ikke gravd nedi hans skiposer på veldig lenge, og selv om snøen ikke ligger over alt i Norges land, så er det ikke lenge til OL. For å gjøre vondt verre blir alle slipemaskinene pakket rett over nyttår og sendt til Russland, samt at vi knapt er hjemme før påske. Rekker vi alt vi trenger å gjøre? Får vi testet alt av nye ski mot de gamle? Slipt om til nye sliper? OG dette uten at det skal gå utover noen andre på laget? Jeg kom vel ikke opp med noen revolusjonerende plan eller svar, annet enn at uansett hva vi rekker, og hvem det går utover, så får vi vel skylda i media uansett – men det tåler vi! Det er en del av jobben. Det er bra folk har meninger – selv om ikke alle er like rettferdige eller korrekte.

Det var den joggeturen ja – apostlenes hester, skodd med vantett fottøy med pigger, og med en hodelykt som veiviser, loset meg trygt og sikkert gjennom alt som naturen kastet mot meg av utfordringer. Is, røtter, søle, stein og møkk ble enkel match. Det var faktisk forfriskende å være i skogen alene i mørket. Selv om jeg løp en kjent runde så ble det en helt ny opplevelse. Da jeg var midt ute i det store mørket møtte jeg en fyr med hund som sto på siden av stien. Lettere forfjamset satte jeg lyskasteren rett i ansiktet hans og effektivt fjernet hans nattesyn for noen timer. Da jeg løp forbi han mumlet han noe som jeg er ganske sikker ikke var et hyggelig hei, men en eller annen forbannelse på flomlyset mitt. Jeg lo litt inni meg selv og tenkte – fy fan for en tulling – ute midt på natta…..uten lykt –  jaja jeg håper hunden var trent som blindehund.

Å løpe i mørket er vel ikke å anbefale for de som er mørkredd, frykter ulv, spøkelser, troll og andre vesen, MEN denne mørke kalde våte tiden av året kan tilby mange flotte turer bare man har rett utstyr og motivasjonen er tilstede.

Til slutt – turen gav kanskje ikke så mange svar på uløste «verdensproblem», men det var godt å ha litt tid for seg selv til å tenke, reflektere og sortere tanker – svarene kommer nok etterhvert – og bonusen var en flott liten trimtur. Kom dere ut i marka!