Ja dette er nok et spørsmål som mange har grublet på. Alle kommer til noen veikryss i livet der man må ta noen valg. Noen er enkle og andre er mer utfordrende. Snart er det min tur til å bestemme hva jeg skal gjøre når jeg blir «stor».
Kontrakten min med NSF og OLT går ut etter OL. Jeg har blitt forespurt om hva mine planer er for fremtiden, men jeg har svart at det vet jeg ikke enda. Jeg har rukket å bli grå i det lille håret jeg har igjen, men det er nok aldren og ikke arbeidsoppgavene som har tynget. Hjemme har jeg to fantastiske barn og en super samboer (håper hun leser dette og at jeg får plusspoeng før sesongen). Våre barn er 2 og snart 8 år gamle. Min samboer er i full jobb og tar skole på si. Det er vanskelig å svare på hva jeg skal gjøre videre, for svaret går, i mine øyne, ut over noen eller noe. Først og fremst har jeg en forpliktelse til å være en god far til mine barn – de er det viktigste for meg (ja og selvsagt god samboer for dere som er litt pirkete). På jobben er jeg nok relativt lett å erstatte. Alle kan bli erstattet – og det er enklere jo tidligere man finner sin erstatter og begynner å lære dem opp. Det er bare et problem – jeg har jo så jævla lyst til å fortsette.
Hvordan kan man ønske å reise land og strand og være borte fra familien stort sett konstant fra snøen kommer til snøen smelter? Akkurat det å være borte så ofte og lenge har jeg dårlig samvittighet for! MEN – jeg har en fantastisk jobb som er utrolig spennende. Smørelaget er en herlig gjeng mennesker som har det morro sammen. Løpere, trenere og ledere er flotte personligheter som vi jobber sammen med, og som inspirerer oss til å strekke oss enda litt lengre for å bli bedre. Kort oppsumert – det er et kjempebra miljø i en spennende arena! Det skal sies at jobben passer jo meg bra – jeg liker frihet med ansvar.
Jo mer man øver jo bedre blir man. I min subjektive vurdering så mener jeg at idag er jeg bedre enn da jeg ble ansatt. Det gjelder alle som har jobbet lenge med noe. Det å gi seg på topp er forsåvidt OK, men har vi sett toppen? Det er så mye som kan bli bedre – og nå har jeg rukket å fått fotfeste – det gjør at jeg, i teorien, bør være mer effektiv til å skape og implementere nødvendige endringer.
Nå kan det hende at skjebnen vil det annerledes og at jeg slipper å ta dette valget. En løsning kan tvinge seg frem om jeg mister jobben etter et begredelig OL, men den tid den sorg. Vi skal iallefall ikke få dårlige resultater på grunn av at vi ikke har jobbet hardt nok. Går vi ned så skal det være med flagget til tops, vel vitende om at vi prøvde alt for å lure vær- og snø-guder i fjellene ved badebyen.
Da kommer snart familien hjem fra skole, barnehage og jobb. Det er vel bare å bite i det sure eplet og ta tøflene på og tusle inn på kjøkkenet – de er vel sultne når de kommer hjem. Jeg får gruble litt videre på spørsmålet om hva fan skal jeg finne på når jeg blir stor. Er jeg klar for nye utfordringer? Vil noen ansette en gamling med klister i nevene og fluorpulver i håret? Vil mine 6 år på skolebenken i USA og min MBA diplom ha noen verdi når man ikke aktivt har brukt den som vanlige A-4 mennesker? Bottom line – dette finner jeg ut av. Jeg finner alltid på noe å gjøre. Nå er det OL som gjelder – full gass fremover!
knutnystad 
Min jobb er den beste for meg – din jobb vil jeg ikke ha, men jeg er veldig glad for at du har den – kan noen matche deg? Du er smart, kunnskapsrik, husker absolutt alt og er ekstraordinært god til å motiviere de rundt deg. Det som imponerer mest er roen når ting stormer.
Ikke gi deg, du er altfor flink til det du gjør og altfor glad i utfordringene, stemningen og spenningen. Kanskje rollen kan utvikles og forbedres – gi alle mer av det de ønsker mest. Husk at mange «vanlige» jobber gir mindre rom for barn og familie.
Det viktigste er å være 100% tilstede der du er – det er du flink til både i bussen og ved kjøkkenbordet.
Takk Jan for flotte ord! Må innrømme at jeg er nok bedre ved middagsbordet enn på kjøkkenet, men har ikke brent ned huset enda 😉 Heldigvis må jeg ikke gjøre noe valg i nær fremtid, og selv om jeg vet at det kommer en gang så er det ikke noe jeg konstannt tenker på eller lar meg stresse av. Kanskje jeg burde, men som regel, med tiden til hjelp, ordner alt seg for snille gutter. Mange flotte folk i idretten med en fantastisk glød og interesse – slikt er morro – og det inspirerer. Takk igjen og ha en flott dag!
Ta å barber d å få d arbei!
Hehe…liker ikke å arbeide – lek or morro holder for meg!
Hei Knut. Du må nok bare lytte til ditt indre. Men dere er nok 2 som tar ei avgjørelse om dette. Dine barn er nok gla i deg okke som. men ein skal alltid huske at barna er kun til låns nån år som ung. Vips så e dæm står. Du har bevist skinorge for ein fantastisk mann du er. Noe her i verden kan ikke vare evig. Men uansett hva du gjør vil du bære på utallige vakre minna. Stå på mot OL så vil du ta et valg som blir riktig okke som. Takk så langt.
Vidar Skigal
Takk for flotte ord. Gjør man det beste man kan med glød, entusiamse, humør og motivasjon så kommer man langt…iallefall så langt man kan komme. Jeg og laget gir gass frem mot og gjennom OL. Denne avgjørelsen faller nok en gang uansett, men heldigvis så bekymrer jeg meg ikke over at det må gjøres, ei heller er dette spørsmålet en sky som overskygger motivasjon, rettning og glede. Her er heldigvis kursen ganske så stø. Mine barn er viktig – og som du sier – det er nå man har muligheten til å gi dem den ballasten de trenger videre i livet. Kan hende jeg må bare finne en god løsning slik at man kan kombinere en jobb man er glad i og en familien man elsker. Takk igjen og stå på!
Hei!
Jeg kan tenke meg at dette er en vanskelig problemstilling å bære med seg. Det er lett å si at man skal velge familien. Men, man velger ikke bort familien selv om man har en jobb som krever noe annet enn normal arbeidsdag. Det er mange fedre som er i normale jobber og som likevel nesten ikke har tid med ungene sine. De gjør det kanskje for høye stillinger og lønn. Du har en ganske unik kompetanse og en lidenskap for det du driver med. Ditt spørsmål bør være hvordan du tror du kan trives med en mer normal jobb hverdag. Hvis du vil gå og tenke på at du egentlig skulle vært i bussen med gutta, for Norge, så mener jeg at det er der du skal være. Ihvertfall i noen år til. Når tiden er inne for å slutte så tror jeg du kjenner det. At tiden er inne. Og, som du selv sier har du en unik mulighet til å være mye sammen med familien utenom sesongen. Det er like spesielt som det jobben din er. Lykke til i vinter:-)
Vanskelig er vel å ta i, men det er iallefall et spm som jeg må svare på. Heligvis er jeg ikke av typen som ligger våken om natta å grubler på ting. Jeg tror jeg kommer til å trives med uansett hva jeg driver med, men idrett har vært en stor del av livet. Er veldig enig at man bør jo helst finne en løsning der man kan få det beste ut av både jobb og familie, men det er, i mine øyne, viktig at familien er enig. Uansett jobb, uansett familiesituasjon, så er jo ikke alle dager like rosenrøde – utfordringer kommer og feil blir gjort – men halve morroa med livet er vel å finne ut av og lære av slike ting. Det er nok lett å tenke at gresset er alltid grønnere på andre siden av gjerdet – men jeg både tror og mener at jeg har en flott jobb. Takk for gode ord og flotte råd – man må lære å verdsette det man har i nuet! Vi kjører på – snart er det vinter også her i Nittedal!
Fint skrevet Mr Nystad. Du har fått erfaring som er verdifull for enhver som skal ut å konkurrere på ski, enten de bor i Norge eller ikke. Kan ikke tenke meg at du skal bruke tid på annet enn å velge eller vrake når den tiden kommer. Er sikker på at du IKKE sittere i klisteret på noen som helst måte.
Takk Herr Amundøy! Alle har nok sine valg de må gjøre i livet. Mitt er ikke noe mer dramatisk og vanskelig enn noen andre sine daglige valg (kanskje heller tvert imot – jeg har jo tross alt muligens noen valg) – men når man har levd i idretten hele livet så er det vanskelig å tenke seg en helt «vanlig kjedelig» jobb som starter 8 og ender 16. OK mange får noen goder som fri i helgene og sikkert bedre lønn…men det er ikke alt i livet 😉 Vi får gjøre alvor av å treffes en dag om mimre om de gode gamle dager med piggsko, tidtaking og svette vidar-drakter! Ha en flott aften.
Barna først, landslaget klarer seg. Tiden med barna får du iķke tilbake. Det er nå du skal være der for de.
Er veldig enig. Det som er fint med å jobbe med NSF er jo at man har god tid for barna på andre tider av året, MEN det ville vært flott å kunne være hjemme noen helger på vinteren også. Her må jeg nok inn i harde forhandlinger for mer helgefri 😉 Til syvende og sist så er det familien som er viktigs – går det bra hjemme – ja da er mye løst. Takk for kommentar.
Hei Knut.
Slik som jeg kjenner deg, så finner du ut av det og fremtiden din blir nok god uansett hva du finner på! Lykke til med både familie og jobb!
Takk skal du ha – ja fremtiden den kommer om man vil eller ei. Jeg ser meget optimistisk på livet – og om det blir endringer – ja da er jeg helt sikker på at det takler jeg også. Har man en god innstilling til ting så blir det meste positivt og spennende – det handler om å se muligheter. Takk for at du tok deg tid til å skrive noen ord. Jeg ønsker deg også lykke til videre fremover!!