Norske Ski er et firma som leverer høykvalitetsstålsiklinger til NSF. Stålsiklingen har blitt et viktig verktøy som forenkler vår hverdag når vi trenger å reparere en skadet såle, plane en ski, eller ta ned en struktur.
Vi har valgt å bruke Multicut i kombinasjon med tradisjonelle smørningsmetoder, da dette fungerer best for oss. Mulighetene er mange, og om dette blir en erstatter for slip, smørning, eller om du gjør som oss, er opp til deg, dine erfaringer, og bruksområder.
Websiden tilbyr en god instruksjonsvideo med en enkel beskrivelse av hvordan man bruker verktøyet.
For mer info besøk www.norskeski.no
knutnystad 
Hei. Har lest de fleste innlegg i diskusjonen om stålsikling kontra steinslip/gliding. Selv testet jeg tidligere rene stålsiklede og børsta ski. Men da alltid kombinert med aktuelle glidere. Erfaringen med stålsikllede kontra steinslipte ski, har vært positiv. Men obs.. Måtte være forsiktig med siklingen. Jevnt og skråstilt trykk. Husker at jeg oppnåde spesielt god glid på stålsiklede ski ettergått med våtslipepapir helt ned til 1200 i korningsgrad, fibertex (lett), børsting og polering med nylonstrømpe på kaldt føre (eksperimentering). Men da også med påført glider.
Først i fjor (lei av gliding) ville jeg teste ut bare stålsiklede ski og anskaffet meg Kuzminsett med pluss-, minus- og universalsiklinger (har ikke testet Multicut) og div. børster og en drum for vinkelsliper. Spesielt på vårparten i fjor oppnådde jeg meget gode glidegenskaper på relativt gamle, men nysiklede ski. Gled fra de fleste på vått føre. Og skiene holdt tur etter tur. Kanskje til litt gremmelse for gliderne rundt meg (blant disse også løpere på høyt «turrennnivå». Dette er jo besnærende i seg selv..Nå håper jeg denne vinteren å få testet mer på alle føretyper. Men i og med at jeg ikke konkurrerer lenger (antar jeg), er sammenligningsgrunnlaget i løypa begrenset. Og på toppnivå er det små marginer. Føler likevel bestemt at slike stålsiklede ski, behandlet riktig, beholder gliden bedre/ lengre enn de som er glidet (selv om de også er glidet riktig).
Håper denne vinteren å få testet mye mer. Og på alle føretyper. Og vil forsøke å kombinere sikling med bruk av aktuelle rilleverktøy og evt. også fluor (og endog glider) for å sammenligne. Kanskje også kombinert med veldig fint våtslipepapir (med etterbehandling som nevnt over). Eller om andre har andre erfaringer/tips som kan være spennende å teste ut!?
Hilsen gammel, men fortsatt nysgjerrig birkebeiner.
Hei og takk for flott beskrivelse av dine preppe-eksperiment. Det er slike som deg man trenger – de som er nysgjerrige og som har lyst til å vende hver en stein for å prøve å bli bedre. Takk for at du delte dine erfaringer. Noen kommentarer. Først beklager at jeg ikke har vært aktiv her inne på en stund – har vært litt opptatt. Vi har prøvd en del stålsiklinger og de er fantastiske verktøy. Vi bruker de ofte til å justere slipene ned, plane skiene, eller få fersk såle. Vi har også prøvd kun stålsikling opp mot tradisjonelle metoder – men vi finner alltid noe som er bedre. DETTE betyr IKKE at stålsikling er en dårlig metode, KUN at vi lykkes med å finne noe annet som fungerer bedre. Årsaken kan rett og slett være at vi ikke har gjort ting rett (dog vi har fått ski rett fra de som stålsikler – samt vi har prøvd selv) – at vi ikke har gått nok kilometer (husk vi har skibytte), at vi ikke har funnet rett føre, eller at vi har perfeksjonert, innenfor våre rammer, hvordan vi kan oppnå best mulig gli (men desverre blir vi aldri utlært og kan hevde vi har en fasit). Det å bruke slipepapir på skiene er brukt i langrennsverden. Det burde gi en fin rund struktur – som du sier burde kunne fungere på kaldt føre. Det ville krevd en del erfaring for å få det likt hver gang – men absolutt verdt å prøve. Utfordringen er selvsagt også med manuelt hvis resultatet ikke er tilstrekkelig likt hver gang. Morro og spennende at du prøver deg frem. Skulle jeg kommet med et forslag ville det vært å sett på det føret du oppnådde topp ski om bruk av flytende på toppen ville gitt bedre effekt. Det neste ville selvsagt vært å lært mer om antall km før man NÅR kryssningspunktet mellom normalt behandlede ski og stålsiklede ski. Lykke til videre – gleder meg til å høre mer fra dine eksperiment. Takk for at du delte.
Hei. Og takk for svar! For eget vedkommende er jeg nå kommet i en alder hvor «regningene» for mye glede og høyt aktivitetsnivå på mange områder, barmark og snø er i ferd med å hente meg inn. Dette med «optimale» ski burde i så måte være underordnet. Men ja, nysgjerrigheten er intakt. I miljøet rundt meg skilter fortsatt klasseseire i de store turrennene, som f.eks Birken. Og du får ha meg unnskyldt når jeg sier at det humrer litt i sjela om/når en lykkes i å oppnå bedre ski enn han/henne som holder seg til de mer «tradisjonelle» smøre-og glidemetoder (og kanskje helst også må ha siste modell racingski).
Selv henger jeg fortsatt i stroppen. Det blir som regel en god del skimil. Med ett bein som ikke vil så mye diagonal lenger, har jeg de siste par-tre årene også gradvis måttet «konvertere» til og fått testet mye ren staking på blanke ski. På alle slags fører. Og da blir både trangen til og påliteligheten ved glideksperimentering større. Så det vil jeg holde fram med.
Men dessverre, her på Krokskogen hvor vi bor, er det ikke mye som ligner på vinter. Fikk riktignok noen mil i november. Men så var det slutt. I romjula blir det fjellet. Utstyrt med ett par glida og ett par stålsikla ski. Så er det bare å håpe at snø og føre holder seg til noen turer der.
Igjen takk for svar!
Og uansett om vi lever i en foreløpig privilegert «andedam» på alle områder, ønsker jeg deg og alle «dine» en god jul med fine skimuligheter – og et knitrende nytt år! Stein Sørlie
Lykke til videre og forbli nysgjerrig! Lengre turløp er utfordrende å smøre for da start/mål ofte er på forskjellige plasser, store høydeforskjeller, snø- og føre-forskjeller osv osv. Det er absolutt interessant det du beskriver med stålsikling. Lykke til med stakingen – da kan du kun konsentrere deg om ski og gli 😉 God jul. Vi kjører på og håper på gode ski fremover.
Takk for inspirerende lesning! Jeg har tidligere hatt den glede å følge Eilertsens blogg, og lærte da mye om stålsikling som jeg selv har praktisert i 4 år nå, med utelukkende positive erfaringer. Har også hentet en del på en svensk nettside der denne diskusjonen går stadig vekk. I mosjons/turrennmiljøet treffer jeg av og til noen som også bruker eller har prøvd stålsikling, men det snakkes ikke så mye- og høyt om. En fellesnevner er at flere savner «siklingskurs» vel så mye som trad. smørekurs- som arrangeres stadig vekk i sportsforretninger, klubber mv. Andre og jeg selv bruker en del tid alene på å undres og prøve ut elementære ting, og ønsker kurs med «profesjonelle» på stålsikrling for å løfte dette et hakk videre. Uansett – spennende å følge med på!
Hei og takk for at du skrev noen ord. Nysgjerrighet tar oss videre! Av og til må man akseptere et lite blindspor, men slik er veien fremover mot gode skiopplevelser og gode prestasjoner. Jeg synes at stålsikling er meget spennende – og selv om vi ikke bruker den utelukkende som en «glimetode» er forståelsen av hvorfor metoden fungerer viktig for å forstå hva som skjer ved bruk av tradisjonelle metoder SAMT begrensningene av disse metodene. Klarer vi å være åpen, utfordre hverandre, være nysgjerrige – ja da står vi alle sterkere – uavhengig av hvilken metode man foretrekker. I min verden bør man velge det beste uansett hva det er – og da må man lytte til de som har mest kunnskap om feks stålsikling – som kan være deg? Eilertsen? Sauge? Trenger du noen tips sjekk denne websiden http://norskeski.no/Produkter.aspx Lykke til!
Hei, Knut. Jeg har brukt stålsikling/Kuzmin- sikler som hovedpreppemetode siden 2009/10-sesongen. Jeg er skitrener i lokal skiklubb samt er aktiv mosjonistløper selv og har 3 jenter (aldersbestemt) som er aktive skiløpere. Mine to eldste par ski (et klassisk og et skate) som er 5 år gamle og som jeg har brukt ekstremt mye både til trening og konkurranser. Disse har aldri hatt en dråpe glider under, hverken om vinteren eller ifm lagring gjennom sommeren. Sålen er siklet nærmest ukentlig de første tre årene (var da de eneste skiene jeg hadde) og jeg bruker fortsatt disse skiene mye, primært som treningsski. Sålen er «som ny» og skiene funker/ glir fortsatt glimrende. Jeg opplever at i 9 av 10 tilfeller gjennom sesongen (treninger, sone- og kretsrenn samt turrenn) så har vi like god glid- og en del ganger faktisk bedre- en de som prepper med glider osv. Av og til bommer jeg (men det gjør jamme de som legger glider også!). De siste årene har jeg begynt å bruke fluortopping av og til (spray/ kloss) samt at jeg justerer litt mht struktur ift aktuelt føre. Børsting etter stålsiklingen er selvsagt ekstremt viktig uansett struktur eller ikke! Jeg brukte i snitt 4 timer på å klargjøre 4 par ski før konkurranse (til meg og mine 3 jenter) med «gammelmåten» (glider), mens med stålsikling bruker jeg ca 1 time på å gjøre konkurranseklar 4 par ski- og altså med stort sett like god eller bedre glid en medkonkurrenter vi sammenlikner med. Jeg har derfor MYE og god erfaring med metoden og er da veldig interessert på dine/ skilandslagets bruk av stålsiklinger;
– har dere testet forskjeller mellom de ulike stålsiklene på markedet; Kuzmin, Skimateria og norske Multicut (som dere har valgt å bruke)?
– har dere brukt stålsikling som hovedprepping i noen helt konkrete renn?
– for hvilke føreforhold (temp/ snøtype/fuktighet) vurderer du/ dere stålsikling som et helt reelt og godt alternativ ifm konkurranser?
– har dere brukt varianten «stålsikling + fluortopping» i noen konkrete renn, eller har dere bestandig glider under skiene?
– det har gått rykter om at svenskene brukte stålsikling i noen av de første dagene Sotsji-OL, og hadde da som kjent rimelig gode ski der (i alle fall de første dagene). Noe du/ dere har hørt?
Ønsker deg og dere ellers all mulig lykke til i VM og at dere både smører svenskene gule& blå og ellers tapetserer pallen med gode prestasjoner både under og oppå skiene!
Hei og takk for lang kommentar. Beklager sent svar – men må inrømme at det ikke er like lett å finne tid til alt og alle – jeg beklager det. Du tar opp et viktig tema som jeg ikke har alle svarene på (og noe forstår jeg nok ikke helt da jeg er ingen kjemiker eller forsker). Jeg har svart mange ganger på tilsvarende spørsmål, men prøver etter beste evne igjen. Kuzmins teori er at glidermolekylene er for store til å trenge inn i skisålen som er laget av ultra high molecular weight polythylene (i mangel av et bedre ord så kaller vi det plastikk med tilsetningsstoffer). Hans argument er at glider vil kun samle opp forurensinger. Har han rett? I enkelte tilfeller så ser vi at det lønner seg å gå uten glidere, men da har vi alltid en eller flere coatinger, som feks pulver og flytende. Nå skal det sies at vi ikke går langt på våre ski – som oftest maks 15km før vi enten bytter ski eller er i mål. Vi tester sjeldent på distanser lengre enn dette – dvs at i teorien er det sikkert et kryssningspunkt der tradisjonel smørning og Kuzmin vil være like. En ting er iallefall sikkert – alle ski – uavhengig av metode – blir dårligere over tid – MEN tapskurven er selvsagt forskjellig – og noen ganger dramatisk forskjellig. Hvor er dette kryssningspunktet? Ikke vet jeg – det vil jeg tro er svært førebetont. Alle våre tester tilsier at tradisjonelle smøringsmetoder som vi anvender for et gitt føre gir et bedre resultat enn stålsikling alene, MEN dette betyr absolutt ikke at stålsikling er dårlig. Det betyr kun at på vårt nivå finner vi som regel noe annet som er bedre. En stålsikling kan brukes til å oppnå flere positive ting. 1 – plan ski, 2 – fersk ren såle, 3 – tilpasset lineær struktur OG IKKE MINST over tid er det en forholdsvis billig preppemetode. Personlig må jeg nok inrømme at jeg har mest tro på å kombinere stålsiklingen med tradisjonelle metoder, dvs iallefall smøre med pulver, såpe eller topping (om det er et viktig renn).
Så til dine spm. Forskjeller mellom siklingene – ja jeg har prøvd alle de du nevner og flere. Den som har best kvalitet er Sauges Multicut. Vi bruker den som et verktøy for å jobbe med såler/slip.
Sikling som hovedprepping – Nei det har vi aldri gjort
Føreforhold – det har jeg desverre ingen forutsetning for å svare på, men ville tro at det ville være best på skikkelig kaldt og tørt føre.
Stålsikling/topping – svaret er nok også der nei, MEN vi har brukt stålsiklingen til å justere sliper – så en mer emmer mindre tradisjonel race-prepp.
Svenskene og OL – det var mange rykter, men det du sier har jeg også hørt. Det jeg hørte var at de tok ned slipene, men vet ikke om dette er bare et rykte eller realitet.
Takk igjen for at du skrev – du får holde meg oppdatert om du lærer noe bra med stålsiklingen. Det er et meget godt alternativ OG sparer man tid og penger samt har like gode ski som de man konkurrerer mot – ja da ser jeg ingen grunn til at du skal slutte med metoden din! Lykke til videre – og igjen beklager for sent svar.
Hei, Knut, og tusen takk for at du tok deg tid til å gi meg et utfyllende og godt svar. Det var absolutt vel verdt å vente på (ikke no stress!). Jeg ser og er enig i det meste du sier. For min del- og i mitt langrennsfamilieliv- så er det TID som er desidert viktigste faktor, i tillegg til at vi MÅ ha omtrent like gode ski som de vi konkurrerer og trener med. Mindre tid i smøreboden + gode ski = mere tid (og energi) å bruke til trening og i skiløypa. Det er nok billigere sånn kronemessig også, men tiden er viktigst! Jeg er nok en av de i landsdelen (landet?) som har brukt denne metoden mest gjennomgående opver såpass lang tid- og dermed har opparbeidet meg mye erfaring. Jeg har nå begynt å dele på mine erfaringer og kjører kurs i stålsikling. MEN det er ikke fritt for at jeg har blitt litt «mobbet» av det etablerte (og relativt konservative) langrennsmiljøet ellers. Metoden funker for meg og mine og da tåler jeg litt «mobbing» – det gir bare ekstra energi til å tørre å stole på «min greie». Vi høres- Mvh Tor Christian, langrennsfreak.no.
Hei igjen, Du må ikke høre så mye på andre, men heller lære å bli bedre på det du har tro på. Enkelte ganger så må man bare inrømme at andre metoder er bedre, mens andre ganger er man best. Som du sier så er det viktigste for deg å spare tid – for heller å prioritere noe annet. Det er et godt, sunt og bevist valg. I tillegg så sparer du penger – og det er også viktig. Som du sier så kombinerer du stålsikling med andre smørningsmetodikker – og det høres ut som at du får det bra til. Jeg sier gi gass og kjør på – etterhvert som personer som deg lærer mer og mer og blir bedre og bedre – så er jeg sikker på på mange fører er din metodikk best. For mange er nok stålsikling det absolutt beste – men det må være en aksept for at det ikke nødvendigvis er det beste for alle – uavhengig av alder, distanse, snø, vær, antall ski, støtteapparat osv osv. Rett opp ryggen og kjør på med opplæring – slik blir vi bedre! Vi må alltid være åpne til nye kunnskaper og dele av våre erfaringer – da er jeg sikker på at norsk skisport høster heder og ære også i årene som kommer.Stå på!! Kommer du over noen spesielle fører der du ser at dette er bare milevis bedre enn hva de andre bruker…si ifra så får vi være på søk etter samme forhold og prøve metoden da! Lykke til og takk for at du deler erfaringer.
Hei igjen, og Godt Nyttår
Må spørre litt mer rundt dette med stålsikling av ski, og hvordan behandle de etterpå.
Leverandøren sier highspeeseggen gir litt kraftigere struktur og kan benyttes på mildere føre enn den andre eggen.
Det jeg lurer litt på er hva mer dere gjør med sålen for å optimalisere glid.
Det anbefales jo å sette inn sålen ofte med glider for at den ikke skal tørke ut, men gjøres det med en stålsiklet ski?
Kan du si noe rundt temaet?
Tar gjerne et lite smøretips for Marcialonga også om du har!
På forhånd takk og god helg!
Mvh
Karl Erik
Beklager sent svar – er så mye på reisefot at det er vanskelig å rekke alt. Stålsiklede ski gir en del fordeler. De blir plane, har en fersk såle og får en lineær struktur. Er dette bedre enn vanlig struktur og tradisjonelle smøringsmetoder? For oss på landslaget er det nok ikke det, men for mange andre kan det være rett. Jeg ville uansett vurdert å kombinere stålsikling med tradisjonelle smørningsmetoder, både med tanke på manuell struktur OG smørninger – mao skal du bevare den gode gliden i skia så bør du sette inn sålen med en glider.På en renndag – om tid og resultat er viktig – ville jeg vurdert å sette en manuell rill som er rett ihht føre, samt smurt skiene med en HF-glider og et pulver – om det ikke er viktig – ja da ville jeg valgt det som var billigst og tok minst tid 😉
Smøretips for Marcialonga – den er vanskelig når man ikke vet føre, ditt nivå osv osv. Når du vet litt om føret så kan du jo sende meg et spm igjen. På gli ville jeg iallefall lagt en hard HF glider i bunnen – fulgt litt med på smøretipsene på langrenn.com fra de forskjellige leverandørene og smurt deretter. Lykke til videre.
Hei
Er litt nysgjerrig på denne stålsiklingen. I innstruksjonsvideoen beskrives det to forskjellige egger, men fortelles ikke om bruksområder for disse.
Kan du si litt om dette?
Mvh
karl Erik
Hei og takk for spm. Jeg har ikke siklingen rett fremfor meg, men kort fortalt er den ene eggen finere enn den andre. Dette merker du veldig godt når du begynner å jobbe med den. Den ene eggen (higspeedstål) kan settes opp igjen på et diamantbryne. Vi bruker siklingen som et verktøy – dvs vi bruker en egg for å få opp fersk såle, og en for å få en fin glatt såle. Det beste er å ta kontakt med han som lager siklingene – da får du hans ideer om bruksområder. Kontakt Ole Kr. Sauge på e-post: oks@norskeski.no eller ring mob: 91 36 32 04. Lykke til.