Det er like før sesongen braker løs og mange har sikkert funnet frem klassiskskiene sine fra hyller og skap. Da er det på tide og hive seg på vekta og se om noe har skjedd siden siste det lå snø på marka. Har vi blitt lettere eller tyngre? Eller veier vi det samme? Har gamle merker blitt borte i klisterrensen? Poenget er – har man endret vekt, eller merkene er borte, så må skiene måles opp på nytt. Hvorfor er dette viktig spør du deg sikkert. Om du skal klare å smøre en ski optimalt så må vi ha et kart å gå etter. Det er vanskelig å finne frem uten kart.
Men hva betyr så disse strekene og tallene? Ski blir som oftest målt opp med et trykkpunkt 14 cm bak innfestingspunktet på bindingen, samt at enkelte også måler på ca 8cm. Mange har disse merkene på skiene, men de færreste forstår egentlig hva de forteller.
Vi har vekten på ca 14 cm når vi glir på skiene i nedoverbakke. Merkene er satt på halv vekt. På 14 cm forteller altså målingene oss hvordan vi skal smøre skiene uten tape gli i nedoverbakke. Måler vi på 8 cm så finner vi informasjon om hvilke deler av festesonen som er nede i snøen, og hvilke lommer vi må ha flere lag i for å få ned i snøen.
En festesone måles som regel i lengde (cm), men de færreste tenker på at det er den delen av festesonen vi får ned i snøen som hjelper oss å få feste. Det handler derfor om å få rett antall kvadratentimeter ned i snøen. De delene av festesonen som ikke er ned i snøen kan man derfor dra ut av ligningen.
Det høyeste punktet på festesonen er som regel alltid fremfor innfestingspunktet på bindingen. Målepunktet er igjen bak dette (14cm og 8cm som beskrevet over). Når man trykker på en kurve bak høyeste punkt så får man som regel en lomme fremfor innfestingspunktet på bindingen. Det er i denne lommen man trenger ekstra feste når det glipper litt. Sitter det ikke i det hele tatt så har man enten smurt alt for tynt, eller man trenger en mykere smørning.
Som oftest så måles det høyder i balansepunktet på hel og halv vekt. Disse indikerer endringer i kammerhøyden ved å øke trykket i målepunktet med 0.5G (halv kroppsvekt). En stor bevegelse (forskjell mellom tallene) indikerer en mykere ski, og en liten bevelgse en stivere ski. En ski er rett for en person med teknikk og nivå A, en annen ski er rett for en med teknikk og nivå B.
Beste måten å få målt opp skien på er å dra til en sportsbutikk med en måleskinne. Husk at ikke alle skinnene er kalibrerte, så tallene er en indikasjon som du må bruke litt empirisk tilnærming for å forstå og utnytte fullt ut.
En annen metode er papirtesten. Kapp en 2 cm tykk strimle av et a4 ark. Ha løperen stå rett opp og ned med lik vekt på begge skiene. Dra papirlappen frem til den stopper og sett en strek. Gjør det samme bakover, men husk at vi aldri smører skien lenger bak enn til midt på hælen. Stå så på tåballen og sjekke fremfor bindingen om det er noen lommer. Merk av lommene slik at du vet hvor du kan legge noen eksta lag.
Med en oppmålt ski er du et langt steg i riktig rettning til å finne perfekt feste. Lek deg frem med festesonen. Smør noen ekstra lag og finn ut hva som skjer med festet/gliden. Etter endt treningstur sjekk festesonen og se om det er slitasje. Kantene kan slites ved harde nedoverkjøringer eller bremsing, men ser du slitasje over hele eller deler av sonen så har du smørt for tykt eller for langt. En ski tåler kun X antall lag med smørning, hvor mange må du finne ut av selv med å eksperimentere med antall lag og tykkelse.
Husk – det er de som går fortest fra A til B som vinner, ikke de som gikk på den kaldeste smørningen, med færrest lag eller med de stiveste skiene. Bruk tipsene over og gjør skien din så bra som den kan bli for deg og din teknikk så blir resultatet bedre. Lykke til.
knutnystad 