Frykter jeg OL – del 2

Under OL, når mediastormen herjet som verst, bestemte jeg meg for å ikke lese noe som stod på nettet. Da jeg kom hjem måtte jeg gi et foredrag. I mine forberedelser oppdatere jeg meg på hva som hadde blitt skrevet – og dette innlegget er basert på det jeg leste på internett samt samtaler med kollegaer, venner og familie. Jeg lurte lenge på om jeg skulle «poste» det, da jeg regnet med at det ville føre til misforståelser og mye støy, MEN bloggen er jo nettopp om meninger, tanker og refleksjoner. En advarsel – innlegget er langt.

20140201_104639

Jeg skrev et lite blogg-innlegg som het «Frykter jeg OL» noen timer før jeg reiste avgårde til Sochi. Lite viste jeg da om at mye av det jeg skrev kom til å bli veldig reelt iløpet av OL-perioden. Jeg anbefaler at dere leser den historien før dere leser videre!

Link til Frykter jeg OL?

OL ble en nedtur for smørebua. Det ville vært lett å aksepterer medaljefangsten om vi hadde levert best ski i alle renn. 5 gull, 2 sølv og 4 bronse er tangering av rekorden både for antall gull og antall medaljer – vi har aldri vunnet mer i tidligere OL, vi nådde målsettingen om å være beste langrennsnasjon, men også vi ville så mye mer – da er det lov å være skuffet.

20140202_132544

For prosjektet Ski2014, samarbeidsprosjektet mellom langrenn, kombinert og skiskyting, var det et meget bra OL. Kombinertgutta lyktes endelig etter mange mesterskap uten gull! Det var viktig! Skiskytterne hadde også mange gode prestasjoner – spesielt imponerende og motiverende at Ole Einar rasket med seg enda flere gull!

Som smøreteam er vi en del av et fellesskap som har trent og forberedt oss i mange år for utfordringene i OL. Vi har bygd solide prosesser basert på empiriske erfaringer som skal gi svar som er relevante til den distansen det skal konkurreres i. Smørelaget har nytt godt av god kontinuitet i sine rekker ved å blant annet aktivt investere i HMS tiltak (smøretrailer) og lengre kontrakter (flere måneder ansettelse per år). Vi har akseptert at vi ikke kan svaret, og at vi må stole på tester gjort der og da, og alltid velge det som er testet som best. Et godt fungerende system med klare prosesser som er innøvd er ingen garanti for suksess, men fungerer over tid som oftest best. Noen ganger skjer det at lag med små ressurser som tester mindre, enklere og simplere har bedre ski enn oss, men det er ikke ofte. Flåsete sagt – det er folk som vinner i lotto, men systematisk sparing over tid er for de fleste den beste løsningen. Under OL var det mange som hadde bedre ski enn Norge. Hvordan kunne dette skje? Ja det ble en smørebom, men jeg har, og hadde, 110% tillit til våre smørere, testere og slipere! Det ble lansert mange teorier om våre sliper ikke var gode nok – det stemte ikke. Ski som vi slipte om ble bedre! Det ble stilt spørsmål om vi hadde fått alle nye smøreprodukter – jeg sa at vi velger heller å konsentrere oss om de produktene og utfordringene som vi har enn fantomprodukter som alle har hørt om men ingen har sett og som vi ikke har peiling på om ville gitt et bedre resultat (dog det skal sies at 2 leverandører kom raskt med nye produkter – som forøvrig ble testet og som ikke var bra nok). Vi ønsket å bidra til at de norske utøverne skulle kjempe i teten på samtlige renn – slik ble det dessverre ikke, og det er bare å beklage at til tross for iherdig innsats og mange timer i bua og i løypa så ble ikke sluttresultatet fra oss bedre.

20140222_143600

Skiene var bra i begynnelsen, men etter noen kilometer stoppet de opp. Det eneste vi lyktes med i enkelte renn var å bevise en gang for alle at skal man være med i toppen så er man avhengige av gode ski. Det er en mager trøst å vite at vi har klart dette ofte før, men vi klarte det altså ikke når det gjaldt som mest. For smørelaget, tro det eller ei, så er de viktigste utfordringene alltid fremfor oss, vi ser ikke bakover og blir blendet av lyset fra edelt metall – vi lærer og går videre. Vi har vært verdens beste smøreteam, men vi reiste ikke til OL med den holdningen eller fasiten i hånden. Vi var helt klar over at det kom til å bli utfordrende og skulle vi lykkes var det kun hardt arbeide over tid som var rett fremgangsmåte. Dette har vi aldri lagt skjul på i media, men det ble mer utfordrende enn vi hadde trodd. Smørebommer kan vi aldri gardere oss mot, og de har skjedd før for mange dyktige smørere. Vi vet at de kommer – vi vet bare ikke når. Til tross for gode forberedelser slet vi mye under OL – vi var langt fra verdens beste smøreteam, men vi kan bli det igjen! Vi fikk skuta på rett kjøl på grunn av at vi jobbet som et lag og at vi uten frykt fulgte våre arbeidsrutiner! Det ledet til nye oppdagelser som vi fikk god bruk for mot slutten av OL, og sikkert i årene som kommer.

20140222_142856

OL gjør noe med folk. I medgang går alt på skinner. I motgang lærer man mye om seg selv, om laget, og om de rundt seg. Man finner ut om limet som holder et lag sammen er godt nok. Det er interessant å observere hvordan dynamikker, systemer og personer forandrer seg. Noe blir faktisk bedre, mens andre ting blir verre (les media – mer om dette senere). Testing av ski og produkter har de siste årene blitt en brubyggerfunksjon der trenere, leder, smørere, slipere, testere og løpere har jobbet sammen for å skape et resultat. OL var intet unntak. Når det blåste som verst og skuta tok inn vann så var det denne prosessen som samlet oss – det ble en slags terapi for motgangen, der hver kilometer, pulsslag og svetteperle tok oss et steg nærmere svaret – SAMMEN. Hele troppen sto samlet gjennom OL. Langrenn, skiskyting og kombinert jobbet som ET lag der all informasjon og testing ble delt mellom buene. Alle viste ekte idrettsglede over grenenes fremganger og medaljer! Det var ingen høye stemmer, det var ingen pekefingre, det var ingen nedlatende kommentarer eller kalde skuldre, ikke noen form for mytteri – alle bidro, uavhengig av jobbtittel, som best de kunne uten å tenke på seg selv – laget og dets behov ble satt først! Kameratskapet blomstret, hjelpende hender strakk seg frem, ide-kassen ble fylt opp, fokus ble på å løse utfordringene sammen og ikke på å grave oss ned – alle ville hjelpe Systemet bugnet over av flotte rakryggede medmennesker og medarbeidere som gav sitt ypperste for å bidra til god stemning, motivasjon og resultater – til tross for bølger og sterk motvind. Det som skjedde i Sochi motiverte meg/oss – det gav meg troen på at uten de rette medarbeiderne lykkes man aldri! MEN som vi opplevde så er ikke et sterkt sikkerhetsnett noen garanti – det kan allikevel gå rett til helvete. Jeg er stolt over det laget vi hadde i OL – hadde jeg hatt muligheten til å skru tilbake tiden hadde jeg ikke hyret nytt mannskap!

20140224_032933

Som smøresjef har jobben min vært enkel de siste årene. Jeg har vært tilrettelegger og tester for et selvmotiverende dedikert kunnskapssøkende gjeng. Det har vært mange gode mesterskap, tourer, og verdenscuprenn. Resultatene har vært eventyrlige. Herrelaget har prestert bedre enn på mange år, og damelaget har vært kritiserte for at de dominerer for mye. Smørelaget har blitt kritiserte for at vi bruker for mye ressurser (selv om det er helsen til smørerne og arbeidsforholdene til utøvere og ledere vi har vært opptatt av). OL ble «reality check». Når det går dårlig er det min jobb å ta ansvar – dog jeg skulle ønsket at jeg hadde sluppet. Jeg trives ikke i blitzregnet, men jeg har ikke råd til at de som er eksperter på gli, feste og løperski blir opptatt med å forklare seg i media. Vår jobb er i felleskap å finne ut hvordan vi skal løse smøreutfordringene. Jeg er ingen ekspert i media, jeg er ikke et frivillig offerlam, jeg er ikke en martyr – men noen måtte ta den jobben. Det betyr ikke at jeg ønsker, trenger eller forventer sympati. For å klare dette var det mitt ansvar å skape så mye rom som mulig mellom blitzregnet, TV-kamera, journalister og smørebua – og samtidig motivere og lede gjenget i bua. Et suksessfylt angrep i fotball resulterer i mål, men før det skjer så har noen i skapt rom, noen har bygd opp et angrep, noen har lagt en pasning, og noen skyter ballen i mål. Slik jobber vi også. Det er ikke noe problem å gå på planken når en vet hvor hardt de jobber OG når du vet at de beskyttet ryggen din uansett. Du skal lete lenge etter folk som er mer dedikerte, motiverte og kunnskapsrike! Jeg ofrer gjerne hodet på et sølvfat for smørebua, slipere, testere, ledere og løpere – så lenge kroppen kan bli med på test. Jeg er stolt av laget.

20140209_234936

En kamp jeg kommer til å tape er selvsagt når jeg retter et kritisk lys mot media, men det er det verdt. Vi fortjener kritikk når vi ikke oppnår gode resultater. Vi burde hatt best ski i Sochi – salt, vær og ukjente snøforhold er ikke gode nok eller akseptable unnskyldninger – vi har nok ressurser og erfaringer til å burde kunne løse de fleste smøregåter. Vi var bare såre enkelt ikke gode nok. Det er ikke flaut å innrømme det helt åpenlyse. Nok om det – la det være sagt – vi trenger media! Vi overlever ikke uten dem. Uten de får vi ikke formidlet vår beskjed eller fortalt vår historie. Vi driver i underholdningsbransjen. Spørsmålet er, hvor går grensen mellom hva som er fortjent/akseptert kritikk og ren hets og forfølgelse? Det skal innledningsvis sies at det ikke er rett å skjære alle over en kam. De fleste veteranene i media er fantastiske mennesker som gjør en strålende jobb, men det er noen få som alltid ødelegger, og det er KUN disse få dette handler om (men når media selv leser dette så klarer de nok ikke å dy seg og de kommer til å si at dette har Knut sagt om ALLE) Det er også på sin plass å poengtere at det ikke er journalistene som lager avisen eller poster historiene på nett – det er et media som står bak – og det er sikkert mange dynamikker som gjør det vanskelig å si med sikkerhet hvor det egentlige ansvaret ligger. Jeg kan ikke så mye om mediaverden – annet enn at gode historier selger mer aviser og gir mer klikk – men når sant skal sies så er det vel ikke så mange av de journalistene/reporterne jeg skal skrive om så kan så mye om ski eller smøring heller. Mangel på kunnskap om faget stopper iallefall ikke de – så hvorfor skal det stoppe meg?

Når endelig ordet SMØREBOM kunne brukes med fete kursiver på enhver ledig strimle avispapir og pixel på internet – ja da koste media seg. Hadde jeg ikke vist bedre, og hadde jeg vært en uskyldig liten flue på veggen, da hadde jeg trodd på konspirasjonsteorien om at norsk media var betalt av andre nasjoner for å gjøre vår arbeidshverdag til et sant helvete. Verden sto stille, det var ingen hendelser på denne planeten som var viktigere enn fenomenet SMØREBOM. Over natten var jeg og laget mitt portrettert som den mest forhatte gruppen i Norge. Et ny vri i det tidløse mystiske kjærlighetsforholdet til langrennssmørerne utviklet seg i media – alle elsket å hate oss og alle hatet å elske oss. Vi ble beskyldt for å ødelegge for utøverne. Før OL ble vi beskyld for å sole oss i glansen av gode resultater. Slikt er vanskelige å forstå og forklare, annet enn at langrenn vekker urinstinktet hos nordmenn. Langrenn engasjerer så til de grader.

20140130_135657

Internet er en fantastisk ting – her kan man måle hva som interesserer folk. Klikkene gikk til værs på de første historiene, og de påfølgende historiene måtte krydres for å tilfredsstille folkets sult etter skandaler. Trollene fikk en ny favorittrett – norske smørere i Sochi. Ja jeg sa krydres – mange av historiene som ble servert var i beste fall basert på «snapshots» av virkeligheten. Alt ble slukt rått. For oss som var/er midt i det er det ikke overraskende å se hvordan media sakser til historier fra intervjuer og pressekonferranser for å lage de enda mer spektakulære – alt ofret på alteret for mer klikk og likes. Var det noe et media ikke turte skrive – ja da var det bare å vente til at noen andre gjorde det, så kunne de feige referere til nevnte sak og slippe billig unna fremtidige forklaringproblemer. Krydrede påstander ble presentert og folk ble kontaktet slik at man kunne skape en god grobunn for intriger, krangler, spekulasjoner og uenigheter – alt gode virkemiddel for viktige oppfølgerhistorier! Det var konkurranse blant mediene. Vi kunne ikke smøre, vi kunne ikke slipe. Historier om kunnskapsløse, inkompetente, arrogante smørere som ikke fant noe svar fikk kommentarfelt og sosiale media til å bugne over av spydigheter og kvalme. Folk elsket det! Sinte hatere fikk utløp for sin aggresjon i sosiale media og noen begynte tilogmed å sende sms og eposter hvor de med fult navn, adresse og telefonnummer deklarerte hva de syntes om meg, laget, trenere og hva jeg/vi burde finne på etter OL. En stund lurte jeg på hvilken kriminell aktivitet jeg måtte ha deltatt i for å ha blitt mer forhatt.

Smørere, trenere, ledere og løpere har yrkesstolthet og var skuffer over innsatsen – vi unnskyldte oss offentlig og prøvde vårt beste for å endre smøreresultatene. Jeg lurer fælt på om disse journalistene/reporterne jeg beskriver har yrkesstolthet – er de i det hele tatt interessert i å formidle sannheten, eller er de kun deltakere i en konkurranse om å få mest lesere/kommentarer der impliserte personer kan ofres for en god sak og justering av sannheten er aksepterte verktøy? I 2006 ringte en journalist meg med et spørsmål. Jeg var på besøk hos min mor på Fauske og var ute på en kveldstur med familien. Jeg svarte at det han spurte etter ikke var sant. Hans svar overrasket meg da, men ikke nå – han sa «bare jeg skriver lenge nok om det så blir det sant til slutt» – amen.

20140210_213659

Etter regn kommer sol – og det gjorde det så til de grader. Plutselig, når alt var som mørkest så begynte entusiastiske heiarop fra de norske langrennsskoger å overdøve fresingen fra haterne på sofaen og foran PC-en. Langrennsfolket hadde våknet og stilte opp for laget sitt. Det var litt Kollen-stemning – der publikum jaget oss frem gjennom tåka og viste vei. Stå-på-meldinger, lykke-til-meldinger, tips- og råd-meldinger, ikke-gi-opp meldinger haglet inn! Smørere, trenere og løpere fra andre land kom uoppfordret bort til oss og gav sin støtte – de viste god sportsånd og kameratskap! Det var begynnelsen på slutten for smøremarerittet! Takk til alle dere der ute!! Vi testet og testet – journalistene var flokket rundt oss som ulver rundt et skadet dyr – ulvene ventet på at vi skulle gjøre feil, at vi skulle atter en gang drite oss ut. Vår tid i smøreskjærsilden ble foreviget og dokumentert etter alle kunstens regler med mange terrabyte bilder, intervju og opptak – men så snudde det – Marit og Ingvild vant med stor margin. For noen fantastiske kvinner, for noen fantastiske lagspillere! De feiret, de smilte, de gav av seg selv og de skrøt av gode ski og støtteapparatet. Som dugg for solen var ulvene borte. En god tid etter rennet kom det en hyggelig journalist og en fotograf innom for å høre hvordan det gikk – jeg forklarte at det gikk mye bedre. Endelig var utøverne i fokus, og vi kunne fornøyd stå i bakgrunnen og vite at vi hadde bidratt til et godt resultat. Noen dager senere ble jentene 1-2-3. Det var ikke en journalist å se i en mils omkrets av smørebua – gode resultater fra oss selger ikke så bra – og det var visstnok helt OK å forlate oss med opprevne seil etter en tøff storm. Jeg fikk en flott sms fra en journalist – det varmet!

20140219_222550

Frykter jeg OL nå? Nei – som jeg skrev – det som skjedde er en del av vår vanlige arbeidssituasjon. Vi bruker dette stresset som en positiv energikilde til å gjøre en grundig jobb. Vi jobber like hardt og nøye uansett resultat – vi lærer og går videre. Selv vi kan bare gjøre vårt beste iløpet av de timene et døgn har, og da kan man ikke være redd for å ikke lykkes. Smørebommer kommer igjen – sann mine ord – men ingen vet når.

Da jeg endelig kom hjem etter en måned i Russland var det akkurat som jeg hadde ønsket og forestilt meg det. Jeg fikk feiret en forsinket bursdag med min kjære datter som var stolt over sin far uavhengig av OL-resultatene. Jeg fikk klem fra min lille sønn som med to ord, «min pappa», oppsummerte hvor mye han hadde savnet meg. OG det hadde vært lite snømåking og styr med barna – så sjefen hadde ikke satt inn ny lås i døra.

Nå er sesongen på hell. Lathi, Drammen og Holmenkollen ble flotte renn for våre utøvere. Nå er det Falun som står for tur. Det er enda noen renn å vinne, og mange poeng som skal deles ut! Vi skal gi alt for at våre løpere skal kjempe i toppen! Måtte det bli mange podium og glasskuler til norske utøvere. Jeg er veldig stolt over vårt lag. Vi har noen fantastiske utøvere – og bak dem er det et utrolig flott støtteapparat som holder sammen i seier og i nederlag. Jeg er utrolig heldig som har fått være med på denne reisen.

Som jeg skev før sesongen – jeg har ikke signert noen kontrakt for neste år og jeg har lurt på hva jeg skal gjøre i fremtiden. Først skal jeg lytte til hva ledere, løpere, trenere og smørere fra NSF, NSSF og Olympiatoppen har å si. Så langt er det ønsket at jeg fortsetter. En ting er iallefall sikkert – om jeg ikke jobber for NSF så er det ikke noe mer dramatisk enn at jeg har valgt å prioritere familien – det har vært en spennende reise. Jeg har lyst – jeg har gitt et muntlig ja – men jeg må nok ta en runde hjemme før penn blir satt til papir.

Takk til alle dere som gav og gir støtte. Dette laget er vårt – ditt og mitt. Jeg er evig takknemlig for at dere ikke aksepterer at noen få ødelegger vår sport – vårt lag. Ja vi elsker dette landet….og langrenn.

Om knystad

Smøresjef for Norges Skiforbund
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

55 svar til Frykter jeg OL – del 2

  1. Hej Knut!
    Väldigt intressant läsning, särskilt med lite distans till mästerskapet. Hårt jobb brukar betala sig, ni får säkert till extremt bra skidor till kommande vinter istället med Falun som höjdpunkt. Kämpa på!
    //Mattias

    • knystad sier:

      Takk for kommentar. Vi skal iallefall gjøre vårt aller beste for at våre utøvere skal lykkes. Det er ikke alltid, til tross for mange timer og hardt arbeide at man lykkes, men man får bare riste det av seg, reise seg, og kjempe videre – og ikke minst aldri glemme å gi heder og ære til de som var bedre enn oss. Takk igjen og vi håper å kjempe side om side med svensker i Falun, men at vi er en tåspiss før i mål 😉

  2. Øistein sier:

    Hei Knut,

    Har dere funnet årsaken til at skiene ble så raskt dårlige? Var det produktet, slipen, eller kombinasjonen? Hvilke produkter funket//funket ikke?

    Vil Olympiatoppen lage en erfaringsrapport?

    • knystad sier:

      Hei og takk for spørsmål. Etter stafettene fant vi bedre metodikker til å coate skiene. Her er en artikkel om temaet. http://www.nrk.no/sport/har-funnet-svaret-pa-smorebommen-1.11600836 Utfordringen var primært hvordan coate kombinasjonen av struktur/manuell struktur for å lage et godt vedvarende gliresultat. Det er sikkert andre ting som også kan ha spilt inn, skarphet på manuell struktur osv, men i grove trekk endret vi metodikker etter å ha testet oss frem til det svaret. På damestafetten hadde vi nok i tillegg litt for godt feste. Angående hva som var bra, ikke bra av metodikker, produkter, rill og strukturer ønsker jeg ikke å kommentere det i detalj. Det er kun viktig for oss som var der. Olympiatoppens prosjekt Ski2104 og buene vil selvsagt lage erfaringrapporter, men de blir kun til intern bruk – noen hemmeligheter må vi få lov til å ha 😉 Takk igjen og ha en flott kveld.

      • Øistein sier:

        Stor forståelse for det. Når du sier coating, mener du da underlagsvoks for glid.

        Tusen takk for godt svar!

      • knystad sier:

        Nei ikke underlagsvoks – men coating i form av pulver, såpe eller flytende – dvs det som coater/dekker sålen.

  3. Jo sier:

    Som tidligere aktiv og godt over middels interessert i langrenn, tar jeg av meg hatten over hvor ydmyk og rakrygget du var under OL. Jeg skjønner ikke at folk klarer å lire av seg så mye dritt. Til tross for at vi (eller dere ansatte) er blant de mest profesjonelle og arbeidsomme smørerne, så vil det alltid dreie seg om marginer innen mange felt, samt et vanvittig arbeidspress. Jeg håper du fortsetter, Norge trenger en rakrygget leder. Stå på! PS: fortell meg gjerne hva jeg skal legge av feste under skiene til birken fra pulje 3 på lørdag. Jeg lover å følge rådet 😉

    • knystad sier:

      Hei og takk for kommentar. Jeg er motivert og har lyst til å fortsette, men om det ikke skulle bli slik så er det familien som kom først. Har man små barn så fortjener de også en pappa som er tilstede – det blir mye reising. Takk igjen for mange flotte ord.
      Ang smøring – gla at du har troen på råd fra denne kanten 😉 Det er vanskelig å gi råd når man ikke er der, men fra det jeg har sett på nettet så ser det ut som om at det enten blir rent klister, eller klister med dekkning. Denne linken er et godt utganngspunkt http://www.langrenn.com/smoeretips-birken.5439469-1743.html
      Personlig tror jeg det viktigste du gjør dagen i forveien er følgende. Finn festesonen for klister. Bruk sandpapir. Legg en brei tape bak og forran festesonen slik at festesonen er godt «markert». Har du for mye klister kan du dra det opp på tapen, samtidig som at det hindrer at festesonen bare vokser og vokser etterhvert som du legger mer smørning. Smelt inn en tynn film med KX20, legg et tynt lag med KX30 eller violett spesial Rode, legg et tynt lag med KX35 evt Rode violett. Skal du kun ha to lag da anbefaler jeg KX20, så KX35 eller rode violet spesial. Lar du dette herde over du en god slitesterk base. På toppen kdagens smørning, det kan være KX40, KX45, K22 eller lignende, med dekking med evt tørrsmørning om føret skulle tilsi det. Lykke til.

  4. Bjørn E sier:

    Knut,
    Det er lett å være enig om at engasjementet blant norske medier og den skiinterreserte delen av den norske befolkningen kan komme helt ut av proposjoner. Det er en nasjonal katastrofe at de norske skijentene ble statister i stafetten!!!
    Det er helt hinsides at til og med familein til smøreteamet blir mobbet på grunn av en «uskyldig» smørebom.
    MEN er det ikke fantastisk å ha en jobb som engasjerer så stor del av befolkningen?
    NSF har gått høyt ut med diverse millioner for at Norge skal ha best ski. Smørebuss, glidprosjekt og lange opphold i Sotsji for å «lære» seg den Russiske snøen.
    Hadde alternativet vært å foretrekke? At de norske mediene hadde gitt f.. i resultatene, befolkningen interresseløse og manglende ressurser til smøreteamet?
    Det vil desverre alltid være noen som tipper over i sin iver og tar mannen istedenfor ballen.

    Ps: Jeg tar gjerne en av smørerene dine til å smøre skia mine til Birken 🙂

    Lykke til «før framtids segrar»..
    Bjørn.

    • knystad sier:

      Takk for kommentar. Jeg er helt enig med deg, og jeg skriver det også i innlegget, vi trenger media, vi er avhengige av media OG vi skal være sjeleglade for den interessen som er rundt langrenn – noe annet ville vært katastrofalt. Spm er mer om hvor går grensene for hvordan media skal forvalte og presentere våre svar. Takk igjen og lykke til i birken!

  5. Jan sier:

    Knut, flott innlegg og høyst berettiget kritikk av enkelte deler av media. Jeg var redd dere leste og hørte noe under OL, det hadde ikke vært bra. Hadde jeg vært interessert i god glid på skia hadde jeg vært mest opptatt av hvordan dere fikk så fantastisk gode ski i de to siste VM, mange WC-renn og 3-4 renndager i OL. Det er nok mer å lære av dette, enn å studere 3-4 renn i 15 plussgrader like langt syd som Roma….

    • knystad sier:

      Takk skal du ha. Kritikk skal og må vi regne med. Vi fortjener tøffe spørsmål og kritikk. Det er rettmessig når vi bommer – utfordringen er hvor går grensen? En annen utfordring er medias ansvar i forhold til tolking og presentasjon av svarene som vi gir. Det var en stund riktig for meg å ikke følge med i media – det var viktigere å bidra til laget å finne en løsning til rennene som kom. Vi var selv ekstremt skuffet over at vi ikke kunne levere bedre ski, men man lærer heldigvis av knall og fall. Vi får satse på at vi kommer sterkere tilbake – neste stopp er Falun. Vi håper vi kan bidra til at resultatene blir topp. Takk igjen og ha en flott aften. Og til slutt…smørebommer kommer igjen – vi vet bare ikke når og hvor 😉

  6. Erik sier:

    Den dårligste form for forsvar er å angripe andre for hva en selv har gjort. Løpere som har nedlagt 1000 timer per år i flere år står igjen som tapere når andre land finner ut hva som skal legges under skia, mens norske smørere klør seg i hue. Dere har ennå ikke fortalt oss hva som ble gjort feil. Lørdag ble Martin frakjørt av svenske ski. Søndag gikk finnene 30 km uten å bytte. Hva er det andre har funnet frem som vi fortsatt ikke ser?

    • knystad sier:

      Takk for kommentar. Hva andre land gjør har vi desverre ikke så mye innsikt i. Jeg synes det var flott at de finske utøverne valgte en annen taktikk enn det alle andre gjorde. Et skibytte tok ca 25 sekunder. I OL valgte finnene en annen strategi – de valgte å bytte. Svenskene hadde gode ski i OL, i Drammen og i Kollen – det er bare å ta av seg hatten for den innsatsen de gjør. Vi må bare fortsette å være nysgjerrig og fortsette å jobbe hard, samt teste mye, både med tanke på ski, strukturer, produkter og metodikker – kun da kan vi lykkes. Til slutt – historien handlet mest om samholdet i gruppen – takk for dine meninger.

  7. Tilbaketråkk: Vi elsker å hate! | Dommerfrue

  8. Knut, du og teamet håndterte krisen på en meget god måte med åpenhent, ydmykhet og fokus på å finne løsninger. Fra tid til annen vet vi at dette vil skje. Noen kommer på noe nytt. I VM i Oslo var det Norge som fikk overtaket. Denne gangen var det svenskene som hadde det moro. I et par dager før dere kom tilbake. Selvfølgelig er det kjedelig når noen får dårlige ski, men det er en del av gamet. Og det vet utøverne. Fint å se at de støttet dere. Kjempegøy at dere kom tilbake og fikk jentene inn på 1, 2 og 3 plass!

    Når sant skal sies hadde vel hverken ski eller skismøring vært like moro om det ikke dukket opp overraskelser av denne karakter. Sjelden har vi hatt en OL med like stor spenning. Hele Norge ble jo plutselig engasjert i struktur og glid. Steinslip ble forklart i beste sendetid på nyhetene. Hadde det vært så enkelt at det var mulig å sikre seg mot smørebom hadde det jo ikke vært like spennende.

    Dere fikk en krise og håndterte den meget bra. Jeg håper dere klarer å riste det av dere. All ære til det norske smøreteamet!

    Stå på og lykke til med resten av sesongen!

    Hans Olav

    • knystad sier:

      Tusen takk – ja det er ikke alltids man lykkes – og det var utrolig irriterende og skuffende at det skjedde under OL. Vi var ikke gode nok når det gjaldt som mest. Våre utøvere er fantastiske – og de støtter oss uansett – slik som vi støtter dem. En del av sjarmen med ski er jo nettopp at det er mange faktorer som spiller inn. Jeg håper det blir lenge til at vi får så mye oppmerksomhet som i OL – vårt ønske er å bidra til at våre løpere lykkes – og det klarte vi ikke i enkelte renn. Takk igjen og ha en flott kveld – vi får nye muligheter i Falun.

  9. Støtter det Vegard sier her, og spesielt de siste avsnittene. Det er titusenvis av smøre/preppinteresserte folk i Norge som sikkert har hatt egne tanker om hva dere bomma på og hvorfor. Det interessante nå etterpå er jo hva dere lærte og om dere har kommet noe nærmere en forklaring. Dette kan vel knapt nok kalles noen yrkeshemmeligheter all den stund så mange andre lyktes med sine valg. Dessuten går det vel an å gi noen grove trekk av en teknisk forklaring til glede for alle oss som er mer enn bare litt faglig opptatt av dette?

    PS. Selv kjenner jeg fagfolk innenfor feltet materialteknologi og friksjon som mener høyt saltinnhold og høy temperatur gir en type kjemiske reaksjoner som gjør at man må tenke annerledes enn normalt rundt forholdet slip/struktur/temperatur. Kommentar?

    • knystad sier:

      Takk for kommentar. Føret som var på stafetten har vi ikke opplevd før – men pga av høy innstråling så fikk vi tilnærmet samme føre på 30 og 50km. Det er sjeldent at man har føre der det er lave 20 i luftfuktighet, 40 på doser (snøfukt) i solen og 80 i skyggen – og der man har finkornet omdannet snø. Utfordringen som vi mener vi hadde var å få coated (med fluorprodukter) sluttresultatet av struktur og manuell struktur. Normalt er snøen på et slikt føre så grovkornet at den ikke kommer signifikant ned i strukturen – det var ikke tilfelle her. Til slutt fant vi en løsning etter mye testing – men om det er fasiten for slike forhold i fremtiden – det vil tiden vise. Jeg synes personlig at det er fasinerende at så mange er interessert i smørefaget, OG jeg håper at den høye kompetansen som eksisterer i Norge skal bidra til at vi som nasjon tar et steg fremover. Vi må bli utfordret og lære fra hverandre om vi skal ta et steg fremover. Det er selvsagt ei heller en garanti for smørebommer – men det er et godt sikkerhetsnett. Jeg håper at våre smøreutfordringer kan motivere flere til å bidra til at norske ski er best. Gode forslag og ideer tas alltid imot med åpent sinn og et takk.

  10. synser@alle.no sier:

    Norge er et land som generelt sett er skigale. Det betyr at de nordiske grenene generelt får uforholdsmessig mye oppmerksomhet fra media. Ikke bare i gode tider, men også i dårlige. Dette er noe som genererer store inntekter til idretten. At dette, på «dårlige» dager, medfører negativ oppmerksomhet får dere tåle.

    Norge bruker enormt med penger på skismuring og ressurser rundt våre landslag. Helt latterlig mye, faktisk. Å bruke så mye midler på noen få utøvere er galskap. At dere derfor får pepper når det likevel ikke går noe særlig får dere bare leve med. Å sutre over negativ publisitet får dere bare til å virke ganske så bortskjemt å sutrete.. Vær glad vi har et så snevert idrettssyn i Norge – det er grunnen til at man spyr penger inn i en så marginal idrett på verdensbasis…

    • knystad sier:

      Takk for dine meninger – vi trenger media. Uten de hadde vi ikke hatt noen verdi. Denne historien var mest om det unike samholdet som var i gruppen. Jeg deler ditt syn på at vi bør være ekstremt glad over den skiinteressen som vi har i Norge. Vi fortjener kritikk når vi ikke leverer. Vi fortjener pepper og tøffe spørsmål – men hvor går grensen? Jeg har ikke noe svar – kun en personlig mening. Ha en fin kveld.

  11. Henger meg på Vegard… Kan du ikke fortelle mer om selve problemet og hva som var løsningen.. Hva var det som førte dere inn i en blindgate som de andre ikke gikk inn i? Alt det andre er pseudostøy som det ikke er verdt å bruke energi på.. Forbauser meg litt at du gjør det…

    • knystad sier:

      Takk for spm – jeg svarte en litt tidligere og kopierte det inn her.
      Takk for kommentar. Føret som var på stafetten har vi ikke opplevd før – men pga av høy innstråling så fikk vi tilnærmet samme føre på 30 og 50km. Det er sjeldent at man har føre der det er lave 20 i luftfuktighet, 40 på doser (snøfukt) i solen og 80 i skyggen – og der man har finkornet omdannet snø. Utfordringen som vi mener vi hadde var å få coated (med fluorprodukter) sluttresultatet av struktur og manuell struktur. Normalt er snøen på et slikt føre så grovkornet at den ikke kommer signifikant ned i strukturen – det var ikke tilfelle her. Til slutt fant vi en løsning etter mye testing – men om det er fasiten for slike forhold i fremtiden – det vil tiden vise. Jeg synes personlig at det er fasinerende at så mange er interessert i smørefaget, OG jeg håper at den høye kompetansen som eksisterer i Norge skal bidra til at vi som nasjon tar et steg fremover. Vi må bli utfordret og lære fra hverandre om vi skal ta et steg fremover. Det er selvsagt ei heller en garanti for smørebommer – men det er et godt sikkerhetsnett. Jeg håper at våre smøreutfordringer kan motivere flere til å bidra til at norske ski er best. Gode forslag og ideer tas alltid imot med åpent sinn og et takk.

  12. Vegard sier:

    Jeg har lest blogginnlegget ditt, og forstår godt at du er rystet over pressedekningen og nivået på det som ble skrevet i kommentarfeltene under artikler på nett. Men husk at de som skriver i kommentarfeltene under f.eks. VG-oppslag er et meget beskjedent mindretall, om enn godt synlige. De er ikke representative for befolkningen. Ironisk nok så har du fått kommentar fra et par slike kasus selv her inne på bloggen.
    Når dette er sagt så henger selvsagt reaksjonene sammen med at dere var maksimalt uheldig med øvelsene der smørebommene var mest synlig. Langrennstafettene er viktigere enn alt annet for det norske folk i et vinter-OL. Og da i særdeleshet herrestafetten. Norge kan gjerne slå Engeland 10-0 i fotball, men det vil ALDRI bli like viktig som en mesterskapsstafett i herrelangrenn. I alle fall hvis lunch-praten på min arbeidsplass er representativ for hva nordmenn er opptatt av. Folk hadde nærmest ladet magasinet fullt med møkk før start i herrestafetten, etter nederlaget i damestafetten. De satt klar til å fyre av all oppsamlet edder og galle hvis smøreflausa fra dagen før skulle finne på å gjenta seg.

    Angående smørebommen i et mer faglig perspektiv – i kommentaren din over så antyder du at dere fant ut av problemet. Jeg er sikker på det finnes tusenvis av langrennsinteresserte Nordmenn som er villige til å gi sin venstre lillefinger i bytte mot å få vite hva som egentlig skjedde – hva som gikk galt. Og dersom dere fant ut av det – hva som burde vært gjort. Altså på et detaljert faglig nivå. Nå verserer det bare masse rykter. Jeg har hørt noen si at svenskene Kuzmin-sikla skiene, og la Gallium rett på det. Andre sier problemet var relatert til at dere hadde for grove sliper som ble pakket av saltet i løypa. Andre har jeg hørt si at løsningen visstnok skulle være å gå på fabrikkslip (og det har du jo tilbakevist).

    Er det mulig å gi en kort oppsummering? Eller ber jeg om top-sectret-stemplet informasjon her? Det hadde vært sabla interessant å få høre litt mer detaljer/fakta rundt dette.

    Lykke til med sesongavslutningen i Sverige.

    Vegard

    • knystad sier:

      Hei Vegard,

      Mye bra i din kommentar. Ja det ble totalbom på de distansene som vi alle hadde ønsket å vinne – tro meg – det var ikke planen – og ikke pga av at vi ikke gjorde vårt beste. Sannheten er at vi ikke var gode nok de dagene. Jeg svarte et par kommentarer tidligere om det du spør om rent faglig – her er en kopi av det – og litt mer under.
      Føret som var på stafetten har vi ikke opplevd før – men pga av høy innstråling så fikk vi tilnærmet samme føre på 30 og 50km. Det er sjeldent at man har føre der det er lave 20 i luftfuktighet, 40 på doser (snøfukt) i solen og 80 i skyggen – og der man har finkornet omdannet snø. Utfordringen som vi mener vi hadde var å få coated (med fluorprodukter) sluttresultatet av struktur og manuell struktur. Normalt er snøen på et slikt føre så grovkornet at den ikke kommer signifikant ned i strukturen – det var ikke tilfelle her.
      Ang rykter – det er så mange rykter i omløp – det var det også under OL. De fleste rykter som vi kan teste – tester vi – både rett ut av bua, og etter relevante distanser. De fleste ryktene har ingen substans, mens noen få er veldig bra. Vi testet utallige kombinasjoner av produkter, koblinger av produkter og metodikker – og til slutt fant vi noe som gav oss gode resultat. Dette ble verifisert etter løpene. Det er alltids interessant å teste hvor mye skiene har tapt seg. På 30km for damer var det 4 til start fra Norge – 3 av de byttet ikke ski, og en byttet etter 20km. Dette gjorde at vi kunne teste ski som var likt preparert og som hadde 0km, 10km, 20km og 30km – vi kunne da sammenligne resultatene FØR rennet, med resultat etter rennene. Løsningen som vi fant gjorde at tapet av gli. der og da, var sterkt redusert i forhold til det vi normalt opplever. Hva svaret er kan jeg desverre ikke si noe om. Takk igjen for din kommentar og ha en fin kveld.

  13. JH sier:

    Synes du bør navngi de mediene og de journalistene som var verst. Du har helt rett i at media kun er ute etter å selge. Den fjerde statsmakt er ettertrykkelig død!

    • knystad sier:

      Takk for kommentar – for meg personlig er det ikke så viktig å henge folk i media ut ved å navngi dem – det er bedre at det blir en diskusjon rundt hva som er akseptert og hvor grensene bør gå. De aller fleste i media er superdyktige. Dette er en «kamp» jeg garantert vil tape – men det var, og er, det verdt. Takk igjen og ha en fin kveld!

  14. Roger sier:

    At Ol i Sochi ble tøft for smøreteamet er lett å skjønne. Forventningene til dere er og skal være høye. Jeg vet ikke hvor mye dere bruker sammenlignet med andre land, men tror vi skal kunne forvente mer av det norske smøreteamet enn det andre nasjoner kan forvente med sine begrensede ressurser. Noen andre land bruker sikkert også store ressurser på å sørge for gode ski, men da er nok forventningene til disse deretter.

    Har Ski2014 vært suksess eller fiasko? Gjerne et enkelt og presist svar som forholder seg til målsetningen om å ha best ski i OL 2014.

    Det du kaller empiriske erfaringer. Hva er hensikten med disse dersom dere bare baserer dere på tester før start? Hva var hensikten med å teste i Sochi før OL? Når metoden ikke fungerte flere ganger under OL, hva gjorde dere for å komme videre?

    Snakket og mediepresset om smøreprodukter og hva dere hadde tilgang på. Medieskapt eller skapt av deg selv? (pressekonferanse 17.02.14)

    Du sier at dere har vært verdens beste smøreteam. Hvordan måler du dette? Har dere alltid lyktes i viktige mesterskap? Tidsperspektiv?

    Det er flott, men også selvsagt at alle i den norske troppen bidro for å løse problemene undervies i Sochi. Men når du skriver at «ide-kassen» ble fylt opp blir jeg litt skeptisk. dersom det ikke var nye produkter eller metoder som ble tatt i bruk under OL, hva mener du da?

    Media; Du skriver om blitzregn, offerlam og martyrrollen. Som leder for smøreteamet er det en selvsagt rolle å ta støyten når det går dårlig. Det er årsaken til at du har høyere lønn enn de andre i teamet. Når man ikke leverer som forventet til tross for å ha alle forutsetninger for det, vil det komme kritikk og tøffe spørsmål. Salg og klikk i journalistikken kom ikke som noe nytt under OL i Sochi og burde ikke komme som en overraskelse på deg. Synes du i ettertid dere som ledere håndterte problemene på en best mulig måte i media?

    Svært mange nordmenn er interessert i skismurning, og ganske mange av oss kan en del om dette selv. Før du og dere har fortalt litt mer om hva som egentlig gikk galt i Sochi vil nok ikke denne saken dø helt. Landslaget representerer nemlig alle som er involvert i norsk langrenn, og disse har i så måte krav på en slags avklaring på hva som egentlig skjedde. Media vil også kunne bruke ord som smørebom og smørekrise om det som skjedde så lenge dere ikke er mer åpne om hva som egentlig var problemet.

    • knystad sier:

      Hei og takk for mange spm. Jeg skal prøve å svare. Det er helt rett at kravene til oss skal være høye – vi hadde som mål om å være beste smøreteam, og det klarte vi ikke – jeg mener det er helt på sin plass og rett at vi får mange tøffe spørsmål og kritikk når vi ikke leverer.
      Har prosjektet vært en suksees eller fiasko? Mest ja og litt nei – ser vi på antall medaljer i langrenn, skiskyting og kombinert så har det iallefall vært del av en suksess. Hoveddelen av prosjektet og kunnskapen til prosjetet var overlevert smørebuene i forkant av OL – det at prosjektet ikke hadde opplevd eller dokumentert de forholdene som vi fikk i OL gjorde at vi tapte medaljer. Var det prosjektets feil? Jeg mener at svaret er nei. Prosjektet sørget for et knirkefitt samarbeide mellom buene og det var viktig. Burde prosjektet klart å tenke seg til at vi kunne få disse forholdene? Ja kanskje – men hvordan skal man klare å estimere forhold vi aldri har opplevd? Her har vi selvsagt et forbedringspotensiale. Hva var verdien av testingen før OL? Man håper jo at man skal få tilsvarende forhold. Vi hadde vært der nede på samtlige perioder som løypene var åpne. Vi ønsket å teste mer, men ble stoppet av eier – vi fikk ikke lov. Hadde vi funnet ut av det om vi hadde testet mer – jeg er ikke sikker. Russerne selv var der oppe mye mer enn oss – løypene var stengt for alle andre bortsett fra dem, og de måtte også inrømme at forholdene var utfordrende og ukjente. Alle våre erfaringer fra testing i forkant av OL var gitt til smørebuene, og de, samt tester gjort under OL, var grunnlaget for våre valg.
      Ang produkter som vi ikke hadde – det var mediaskapt. Media spurte om vi trodde vi hadde alle produkter. Mitt svar var at i denne industrien hører man alltid rykter om fantomprodukter som alle har hørt om men ingen har sett OG at vi valgte å fokusere på de produktene og utfordringene som vi har. Det ble også poengtert at slike produkter ikke nødvendigvis er noe bedre. Det ble så videre spurt om det var noen spesifikke produkter som vi manglet – jeg bekreftet at det var produkter fra 2 leverandører som vi viste at vi ikke hadde fått, men siden vi ikke hadde testet de kunne vi ikke si noe om at de var bedre. Ironisk nok leverte disse to produktene sine raskt etter pressekonferansen – de ble testet flere ganger, men ikke funnet gode nok.
      Har vi vært verdens beste smøreteam? Snittleveransen fra smørebua er høy. Det er vanskelig å måle eksakt når man er absolutt verdens beste – dette er subjektivt, men det er renn på WC og i mesterskap der våre utøvere presterer bedre som lag enn de ellers normalt gjør. Det kan selvsagt være mange faktorer som spiller inn – og det er det – men jeg tør påstå at feks under VM i Holmenkollen så var vi jevnt over bedre enn de fleste andre smørelag. Vi streber etter å gi våre løpere utstyr og smøring slik at de kan prestere på høyt nivå – I OL lyktes vi ikke. Vi var på enkelte distanser ikke gode nok.
      Idekassen – ja det var nye metoder som ble brukt – de ble brukt fordi de testet best på relevant løpsdistanse.
      Ang min rolle – helt enig – det er min rolle å ta kritikk og svare på tøffe spørsmål – slik skal det være – og det er fortjent når vi ikke lykkes. Synes jeg vi håndterte det rett? Der og da gjorde jeg iallefall mitt beste. Jeg var ærlig. Noen av mine svar til media ble spisset og presentert på en slik måte at jeg ikke kjente de igjen – men det er kanskje OK? – mer interesant, flere som leser? Er jeg overrasket – nei – men betyr det at jeg ikke kan ha meninger?
      Vi har vært åpne til hvordan vi oppfattet utfordringen (les andre svar i denne tråden) – og vi fant et svar som fungerte til slutt – men jeg føler på ingen måte at jeg må gi noen eksakt oppskrift på hva vi gjorde. Takk for mange spm – det ble et langt svar. Ha en fin kveld.

      • Roger sier:

        Hei Knut

        Takk for et godt og utfyllende svar. Jeg er uenig i at dere lyktes med SKI2014 men det får så være. Jeg tror den typen åpenhet du her viser er svært viktig. Det som presenteres i media er og spisset og vinklet og vil ikke kunne gi et godt nok bilde av hva som egentlig har skjedd.

      • knystad sier:

        Takk – ja det er ikke alt man blir enige om – og det må man heldigvis ikke heller bli – jeg tror det er sunt med diskusjoner og uenighet skal man komme seg videre – litt friskjon trenger man (bortsett fra på gliflatene). Jeg har tenkt lenge på det du spurte om – før jeg fikk ditt spm – har SKI2014 vært en suksess. Medaljer er jo bare et mål. Kombinert fikk fikk gull etter 16 år – og den smørebua er et direkte resultat av Ski2014 – langrenn tangerte rekorder, skiskyting gjorde også det bra (men må være ærlig å si at jeg ikke er sikker på hvordan de rent historisk gjorde det) Det som var utrolig bra var at jeg tror aldri det har vært så godt samarbeide mellom prosjektet OG buene, og buene seg imellom – ja vi bommet – men det var de respektive smørebuene og ikke prosjektet. Når det er sagt så respekterer jeg din mening. Jeg er for å være åpen og ærlig – så får vi heller beholde de små hemmelighetene som vi testet frem. Takk igjen – ønsker deg en fin dag.

  15. Linda sier:

    Flott skrevet! Håper flere leser dette, sånn at folk skjønner at dere er «mennesker» dere og;)

  16. Tore A sier:

    Synes dere klarte dere strålende i Sochi Mr Nystad. Så er det også slik at opptil flere kan ha en dårlig dag på kontoret. Skjer selv på de beste sykehus. Forskjellen er bare at det er så katastrofalt for noen yrker. På sykestua kan det være forskjell på liv og død. I smørebua er resultatet kanskje en 6. plass istedet for 2. Og så går jaggu livet videre. Dere fikk mye skryt av de som brukte skiene og det er vel det beste å ta med seg så kan Ola Nordmann ellers generelt få mene hva han vil. Keep utp!

    • knystad sier:

      Tusen takk! Ja det er viktig å sette ting i perspektiv. Utøverne vår er fantastiske – og det er vel en av grunnene til at vi elsker jobben vår! Takk igjen og ha en fin kveld.

  17. at langrenn engasjerer er det ingen tvil om… Jeg var nok en av dem som satt her hjemme og heia på langrennsutøverne våre. Skuffelsen var stor da det gikk dårlig på stafettene og man skjønte jo fort at de norske hadde dårlige ski… Når dette skjedde misunte jeg deg ikke jobben din.
    Men alt i alt så gjorde Norge det bra og de hadde også løp med gode ski. Så skal man være ærlig så alt i alt så gjør dere en fantastisk flott jobb 🙂

    • knystad sier:

      Tusen takk. Det er lov å være skuffet – det var vi også. Jeg elsker jobben min og er ekstremt heldig som får lov å være med på denne reisen – men som i livet ellers – det går opp og ned. Vi fortjente kritikk og tøffe spørsmål når vi ikke lyktes! Takk og ha en fin kveld.

  18. Terje Kilen sier:

    – Vi hadde en dårlig dag på jobben, akkurat som dere, sier langslagssjefen etter en uke med smøreproblemer i Sotsji
    – He?? Har vi andre hatt en hel uke med dårlige dager har vi blitt sparket!
    Hvorfor slutter alle gode smørere på landslaget og blir toppsmørere i andre land? jeg bare spør
    Det er for mye arroganse i landslaget, dårlig til å lytte og ta imot råd fra andre.
    Hovmod står for fall, det gjelder også for landslaget
    Statsministeren sier:
    – Vi må ha en egen statsbudsjettspost på smøreteknikk, uttalte Erna Solberg mens ho spaserte vekk fra stadion.
    Smøreprosjektet omtalt som «Ski 2014» som Olympiatoppen tok initiativ til har kostet 25 millioner kroner, snakk om tunglærte folk.
    De har sikkert lærevansker etter Stoltenberg regjeringen, ikke de Blåblå sin skyld denne gangen

    • knystad sier:

      Takk for dine meninger. Vi fikk mange gode råd, både internt fra de som var i OL, og fra eksterne som sendte tips og råd. Dise ble vurdert og testet. Det er ikke mange norske smørere som jobber for andre landslag – men noen er det – og de er dyktige.
      Ski2014 er et prosjekt som startet i 1989 – så du har vel rett – vi er tunglærte.
      Lykke til på jobben.

  19. tomkrist sier:

    Så mye bra dere gjør så synes jeg at dere fikk ufortjent mye pes. Problemet var at dette var OL, folk hadde skyhøye forventninger. Man hadde en tour de ski som var kanonbra. Alt var lagt til rette. Klart, folk ble skuffet. Media pisket opp stemningen. De som kommenterte på tv var ikke snauere de heller. I denne heksegryta er det lett å glemme at vi er mennesker og alle gjør en feil. Målt opp mot det dere har prestert gjennom årene var det virkelig synd at dere fikk den skyllebøtta og folket imot dere,en kort stund. Men slik er sporten. Den engasjerer og denne gangen var det dere som fikk det i fjeset. Neste gang er det noen andre.Det er alltids noen som skal få skylden, en fotball manager, en spiller, sportsdirektører etc. Det er vel også slik det er ment å være. Dere gjør en utmerket jobb og jeg er stolt over det dere har vist på ski de siste årene. Det er lett å glemme apperatet som står bak det å vise skirenn, og dere er vel av de som jobber mest . Norge er fortsatt nr 1 når det gjelder langrenn, alle andre nasjoner vet det. Derfor blir det slik av og til, når nasjonen alle har øynene på, glipper litt 🙂 Pytt pytt. Neste gang skal vi rundjule dem:) Da er det et annet land som får peset:) Stå på og tusen takk for alt dere har gitt oss. Det setter vi virkelig pris på.

    • knystad sier:

      Tusen takk – ja det stemmer det du skriver. Vi skal iallefall være ekstremt glad for at det er så stor interesse rundt ski og langrenn i Norge. Sporten ville ikke overlevd uten media. Gjør vi det dårlig fortjener vi kritikk og tøffe spørsmål – det tåler vi. Det viktigste når man er nede – ja det er å reise seg – vi får nye muligheter allerede til helgen. Takk for flott kommentar – ha en fin kveld.

  20. Meget godt innlegg Knut! Den voldsomme kritikken, og tildels hetsen dere var utsatt for hører ikke hjemme i norsk skisport! Stå på videre!

  21. Eirik sier:

    All ære til deg, Knut, og smøreteamet – og takk for flott innlegg. Tok opp samme sak i min leder i SKIsport, utgave 2. Les den gjerne her: http://eiluro.blogg.no/1393528324_toppidretten_er_bruta.html

  22. Ola N sier:

    UFF, hvorfor kan du ikke innrømme at dere bomma fullstendig, det er helt utrolig at du nok en gang kjører samme leksa som tidligere. Det må være flaut at du ennå ikke vet hva løsningen i Sotsji var.

    • knystad sier:

      Du mener vi ikke har inrømmet smørebom? Står det at vi ikke fant ut av problemet? Takk for kommentar.

      • Ola N sier:

        Du prøver deg med offerrollen, flaut at du/dere med verdens største apparat, både antall personer og kroner, ikke klarte å smøre gode nok ski på snøforholdene som andre mindre nasjoner klarte glimrende.

      • Knut – husk at norske medier er industrialisert, her gjeldet det å jage på for å sikre bunnlinja. Smøreteamet er derfor blitt offer for norske mediers fordummende sportsjournalistikk. Norske sportsjournalisters enkle verden varierer fra ttime til time med hovedvekt på spørsmålet: Hva føler du nå? til ulike idrettsutøvere. Sett deg nå i ro og mak og les om Høne Pøne som skulle til Kongen fordi Himmelen kunne ramle ned. Med på ferden ble også Gåse Våse og Ande Vande, og slik er sportsjournalisters tenkning også: Tenk om Himmelen ramler ned!

        Det seriøse aspektet i dine betraktninger er knyttet til hvilken rolle norske medier skal ha. Er de iferd med å fremstå som et demokratisk problem? Jeg kommer nå i april med boka «Når nyheter skaper engstelse», Tema i boka ligger noe på siden av hva du har tatt opp, men se om du kan få lånt den og les om norske mediers nyhetsformidling. Skulle du finne på å kjøpe den, vil det være bedre bruk av penger enn å kjøpe TV-abonnement eller avisabonnement.

      • knystad sier:

        Takk for din kommentar og betraktninger. Ja spm mitt var konkret om hvor går grensene? Hva er medias ansvar i forhold til å tolke og presentere svar som vi har gitt på deres spørsmål. Hvilke spissinger og virkemiddel skal tillates. Vi fortjener kritikk og tøffe spørsmål når vi ikke lykkes og ikke er gode nok – men en eller annen plass går en grense – jeg vet ikke svaret – men diskusjonen er interesant.
        Jeg skal kjøpe boken din – høres ut som spennende lesing! Du får si ifra når og hvor den er tilgjengelig! Ha en flott kveld.

    • Ørjan J sier:

      Ola N: Har du lest artikkelen samt fulgt med TV-sendingene? Knut Nystad har jo omtrent ikke gjort annet enn å legge seg flat og beklage. Det er jo direkte pinlig å lese din kommentar over her.
      PS Ola N: Hva er det som får deg til å tro at andre mindre nasjoner satser mindre på å få gode ski?

    • Kjell-Tore Ø. Brøtmet sier:

      Din feige og ondsinnede tosk av et dyr, som ikke engang står frem med fullt navn!
      Klarer du ikke å lese hans beklagelse i det han sier? Hvor dypt skal man gå i beklagelsen for å tilfredsstille deg? Holder det ikke at deres familier ble utsatt for hets og sjikane på skole og jobb?
      Du må føle deg svært mindreværdig for å – etter å ha lest denne bloggen – igjen kommer med personangrep.
      Jeg tolker ut fra det du skriver at du støtter den type heksejakt som media bedriver til tider. Tror du det tjener oss som lesere eller objektene de forsøker å fremstille at de tilsynelatende turer frem uten grenser?
      Gå litt i deg selv istedet, og funder på hva du kan gjøre for å gjøre din neste glad. Det vil siden slå positivt tilbake til deg.
      Men om du allikevel ikke klarer å spre positivitet, ikke fortvil, det er helt sikkert noen som tross alt er glad i deg og aksepterer deg for den du er, håpet er ikke ute..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s