knutnystad

Det er kaldt og godt i Kuusamo. Vi har testet utrolig mye løperski for denne helgen for å sikre at løperne har beste mulig informasjon når skis skal velges.

Per Erik og jeg har på 3 dager klokket godt over 100km på en runde som er like over 500 m.

Vi er ikke alene om å teste. Det Polske smørelaget hadde haugevis med løperski som ble testet i jakten på gullparet.

Imorgen braker det løs med første konkurranse. Kuusamo er en flott plass midt i ødemarken. Vi håper de finske skoger blir prydet med norske flagg og lyden av kjente hurrarop.

Dag 2 ble en spennende affære. Vi er stolte over våre løpere som igjen sikret norsk triumf. Det var morro å se at mitt andre hjemmland ble nummer 3 på damestafetten.

Petter hadde en bra dag og avsluttet med svensk flagg. Morro det.

Det var mye testing idag. OLT ski, NSF ski og Løperski.

Det er viktig å holde orden på værparametrene så måleutstyret er alltid med.

Neste stopp Kuusamo…eller Kusami som en norsk dameløper kalte plassen.

Det ble en super dag med norske øyne oppe i det «kalde» mørke nord. Marit og Martin tok to viktige seire for oss. Når Therese, Sjur og Petter også leverer varene så blir det god steming i bua!

Været var en liten utfordring for alle, men heldigvis var det skøyting. Det er nok ingen tvil om at enkelte dro store fordeler av været, men det er lov å være heldig med været.

Løypen her oppe er ikke enkelt å teste i. Oppvarmingssporet og testområdet er desverre ikke egnet til å teste i, men heldigvis fant vi oss en bakke der vi kunne kjøre våre serier. Meg god hjelp fra trenerne ble vi ferdig akkurat i tide. Vi rakk også med et nødskrik å kjøre omtesting mellom dame- og herre-løpet.

Gutta i smørebua imponerer med arbeidsinnsatsen. Det er en utrolig jobb som legges ned. Jeg mener at i dette løpet lykkes vi bra med produkter, metodikker, strukturer og manuell struktur, MEN det kan hende vi kan gjøre enda litt mer med utvelgelsen av løperskiene. Utfordringen er å rekke alt. Det viktigste når det går bra er fortsatt å være ærlig å lete etter forbedringsområder, samt akseptere at ikke alle løperne har like gode ski selv om vi dominerer resultatlistene. Her er det bare å se fremover, samt se muligheter.

En stor takk til utøverne for utrolige prestasjoner, til bua for en fantastisk jobb og til alle trenerne og de andre i støtteapparatet som hjalp oss med å få alt til å fungere.

Imorgen er det stafett med vær rundt null og snøvær – det blir sikkert ikke lett, men vi tar utfordringen.

Helgen ble en fin treningsøkt for smørelaget. Vi fikk jobbet gjennom våre rutiner og føler at vi er klare til å levere gode resultater utover vinteren. Det er ikke sikkert at vi lykkes med å alltid ha best ski, men vi skal iallefall logge mange km og svette mye med høy puls i jakten på de optimale skiene.

Lørdag var egentlig den beste dagen for oss – hvorfor det sier du? Jo for da endret været seg midt i konkurransen. Vi er ikke gode nok på brå endringer da vi er et meget stort apparat som er i sving, og enhver mulighet til å øve på slik situasjoner er viktig. Alle skjønte at klister IKKE var rett når snøen lavet ned. Det er viktig at samtlige deltakere i hele NSF apparatet, og da spessielt smørerne og løperne har en plan B om været skulle endres dramatisk. Det er smørernes ansvar å levere selv om det er vanskelig!

En ting kan jeg iallefall si – jeg er superstolt over smørerne og er oppriktig glad for at jeg for lov til å jobbe sammen med denne gjengen. De er selvmotiverte, nøyaktige, nysgjerrige og pliktoppfyllende. Det er ikke vanskelig å svare på spørsmål om dårlige ski når man har en slik gjeng i bua som begynner på jobb mange timer før det blir lyst og går hjem lenge etter at det er blitt mørkt.

Neste stopp er Gällivare og Kuusamo – vi gleder oss til at verdenscupen starter. jeg håper vi kan levere resultat som gjør dere stolte av oss – vi er iallefall meget stolte over å få lov til å jobbe for våre fantastiske utøvere!

…og mange er usedvanlig rolig. De beste har flere par klare – rubb, skøyteski mm. Utfordringen er at man gambler når man prøver noe man ikke har fått testet – men den som intet våger – intet vinner

Gutta på start – alle staket på skøyteski.

Store forskjeller på skiene gir store differanser i mål.

Ski2014 er et FOU prosjekt i regi av Olympiatoppen. Vi i NSF er utrolig priviligerte som kan ha en slik gruppe jobbe med prosjekter som kan gi oss konkurransefordeler.

På Beito er Tom Idar Haugen, Håvard Skorstad, Felix Breitschãdel og Karl Gunnar Bø i full sving med nullstilling av våre testserier.

En av de viktigste investeringene vi gjør er å bruke tid på å kvalitetsjekke testskiene – er ikke de like kan det hende vi lurer oss selv.

Skal man finne et svar man kan stole på må man investere i gode testski. Kanskje noe å tenke på for mange som har sterke meninger om hva som gir god gli/feste.

Sprinten er igang og det har vært testet fra tidlig morgen.

Før prologen hang det snø i fjellene rundt, og nå snør det akkurat nok til at skismørere og trenere ser litt bekymret ut.  Blir morro å se hvilke ski utøverne velger.

Bernhard er iallefall fornøyd – ikke så mye med testen – mest med barten som han mener er råere enn Eldars.

Skal vi bli best må det testes mye. Heldigvis er alle smørerne supermotiverte så dette lover godt.

Det er ikke så vanskelig å motivere seg. Forholdene er topp på Beito.

Løypene er fulle med folk fra flere landslag, noen med børse andre uten, som forbereder seg til sesongen. Det er også flott å se så mange unge og eldre ute på ski, både på klassiske ski og skøyteski.

Jeg måtte selv ta en treningstur, dvs test.

På fjellet viste naturen seg fra sin beste side. Det er flott å være i gang. Slipp det dere har i hendene og kom til fjells.

Da er vi på Beito. Vi kom opp hit med plussgrader og noe regn, men nå er det solid vintervær igjen. Det var nok en god ide med å spare kunstsnø – better safe than sorry.

Vi har alle ulike jobber her oppe, og det er flott å oppleve at alle klarer å danse i takt til vinterens musikk på forskjellige arenaer.

Noen er ute på ski og logger km langs nypreppede spor.

Smørerne er i bussen og får ikke se så mye dagslys…enda.

Og Felix og jeg grubler teoretisk på hvordan vi skal bli bedre.

Setter vi alt dette og mer sammen…da kan det bli bra. Vi sees til helgen…måtte den beste vinne.

Iløpet av de siste ukene har jeg vært på smørekurs, konferanser, foredrag osv for å dele litt av kunnskapen som vi har i NSF og da spessielt i smørelaget. Noen vil kanskje si at det ikke er så mye, men beskjeden er like enkelt hver gang. Vi har akspetert at vi ikke kan alt, derfor må vi teste mye. Tester man mye så lærer man litt. Det vi har lært av kunnskap skal vi dele med andre – kunnskapen er stafettpinnen som skal gis videre. Hemmeligheter kan vi holde for oss selv. Skal Norge fortsette å være verdensledende må vi tørre å utfordre hverandre. Det som var godt nok i går er ofte ikke godt nok idag eller imorgen for å være på det øverste trinnet med hendene over hodet og norske flagg vaienede i bakgrunnen.

Jeg minner alle på at kunnskapen som vi gir er nesten gratis – prisen er at den må videreformidles til andre.

Det har vært en flott erfaring å dele kunnskap. Det sies at den som gir skal få, og om ikke annet så har jeg fått mye motivasjon av å ha snakket med så mange superhyggelige topp motiverte mennesker i inn- og ut-land som elsker idrett.

De siste 3 ukene har jeg besøkt den Norske Ambasaden i Estland og det Estiske Skiforbundet, jeg har møtt med Team Great Britain og deres Boardercross-team, smørekurs har blitt holdt for sponsorer, for folk i gata (3 fulle dager på SkiExpo), og for klubber (Byaasen og Heming), foredrag har blitt gitt til klubber (Heming, Byaasen, Stabæk Bandy) og firmaer.  Jeg har også rukket å være på samling med våre fantastiske landslagsutøvere i Val Senales. Det som gleder meg er at folk er virkelig genuint interessert i det jeg har å fortelle – ikke det at jeg vet alt, og at alt jeg sier passer for alle andre, men om ikke annet så håper jeg at folk blir stimulert/provosert til å tenke hva er det som er best for dem og tar konsekvensen av det og handler deretter. Jeg får også mange tips fra dem jeg snakker med, som jeg selvsagt tar med videre i håpet om å bli bedre.

Nå er det like før jeg drar på sammling til Beito. Ryktene sier at det er helt fantastiske forhold der oppe. Jeg gleder meg  – eneste skår i gleden er at nå begynner den delen av året der jeg ikke ser min familie så ofte. Jeg er heldig som har skifamilien å støtte meg på iløpet av en lang vinter – og da spessielt smøreteamet som er en herlig gjeng som står på for våre løpere.

Lykke til i vinter – husk å del kunnskapen – finner dere noe lurt er det bare å ta kontakt – det er tross alt også ditt landslag.