Jeg var på skiexpo på Lillestrøm.
Mangler du en aktivitet i helgen så er dette plassen. Her er det muligheter for mange tips og råd, samt gode tilbud på alt du trenger av utstyr til vinteren. Vi har blant annet smørekurs i bussen.
Her det aktiviteter for alle, med 4 messer under samme tak. På messen finner du alt innen ski, brett og golf mens barna kan boltre seg med aktiviteter, show og konserter på sin egen barnemesse.
Vi sees imorgen og på søndag.
For mer info sjekk
I forrige uke var jeg en liten snartur i Sochi sammen med Olympiatoppen. Opplevelsen ble positiv. Allerede på flyet merket man at det er endringer på gang i Russland. Ingen alkoholservering ombord. I en russisk avis, skrevet på engelsk, kunne man lese at det var innført bøter for røyking på offentlige plasser. Da vi landet i Moskva kom overraskelse nummer 3 – ingen utfylling av små papirark – det ble gjort automatisk – og vips var man inne i Russland.
Vi kom frem sent på kvelden, og på vei opp fra Adler (Sochi) var det bemerkelsesverdig stille i dalen opp mot Krasnaya Polyana. Hva hadde skjedd? Togsporene så ferdige ut – og jaggu var det ikke bygd en separat vei for akkrediterte biler under OL.
I sekken hadde jeg pakket ned løpeskoene. Etter noen timers søvn var det opp for en liten løpetur, ikke for å klokke inn formtoppen, men for sightseeing. Siden i vinter har mye skjedd – fremdeles var det hektisk aktivitet med gamle biler, som burde vært kondemnert, som brummet hølytt opp og ned dalen inntullet i egen eksosrøyk, og drøssvis av folk som «jobbet» til alle døgnets tider. Etter endt løpetur konkluderte jeg med at jeg tror de blir ferdige til invasjonen av nasjoner i 2014, OG at det kommer til å bli vakre bilder på TV-skjermer rundt omkring. Dette blir nok noe annet enn det folk kanskje forventer å se fra vårt naboland i øst.
Hele dalen er nesten ny. Det er store flotte bygg som fremstår som nesten ferdig. Alpinsiden av dalen har drøssvis av heiser som strekker seg opp bratte bakker som ender i vakre snødekkte fjelltopper. Det går asfalterte veier som slynger seg oppover dalsidene, både opp til alpinområdet og til langrenn/skiskyting. Jeg løp opp til alpinlandsbyen, og jeg må bare ta av meg hatten for byggearbeidet som er gjort, spesielt når man hører om de utfordrende grunnforholdene med masse leire. Vi ble fortalt at et heistårn hadde flyttet seg 4 meter nedover i dalen – jaggu ikke lett å bygge noe i en skråning som beveger seg sakte men sikkert nedover dalen. Når den hvite kosmetikken daler ned fra oven og dekker til noen skjønnhetsfeil fra store inngrep – ja da blir det virkelig flott.
Oppe på langrennsstadi
on var det ikke så mye nytt i selve løypene, men stadion var gjort litt større, veier var iferd med å bli asfaltert, og den generelle infrastrukturen var iferd med å ferdigstilles. Det var hektisk byggeaktivitet for å bli ferdig med hotellene der vi skal bo.
På vei opp mot stadion fikk vi se en del snøhauger som var lagret fra ifjor. De hadde 4 snødepo i selve stadionområdet. I tillegg hadde de store snølagre i høyden på andre siden av dalen(!). Hvordan de skal frakte denne snøen over til stadion vet ikke jeg, men de har sikkert en plan på det. Når man ser helikoptre fly hele dagen med betong opp i fjellene så skjønner man at det er dimensjoner over planlegging og gjennomføring av dette prosjektet – snø ordnes bare!
Skiskytterstadion er en permanent stadion. Etter OL blir også fremtidige langrennsøvelser å bruke denne stadion. Store deler av løypene var allerede asfaltert for rulleski. Noen av bakkene var så bratte at jeg ville vurdert heis opp OG ned.
Siden skiskyting skal ha sine konkurranser på kvelden har de lysløype rundt hele skiskytteranlegget – men dette er ikke noen typisk norsk lysløype. Det vi har her hjemme må, i rettferdihetens navn, bytte navn til stearinlysløype. Jeg skjønner godt at mastene (som er spredt utover som en skog av metallmaster) er store – hadde de vært nærmere bakken så hadde snøe sikkert smeltet. Det hadde vært morro å kalkulert strømforbruket.
Hva er den største frykten for OL-arrangøren? Ifølge mange så var det snø – og da ikke for lite snø. De var bekymret om det kom for mye snø. Personlig så gleder jeg meg til OL. Det blir utrolig spennende. Med de værutfordringene man har sett, opplevd og hørt om der borte så håper jeg inderlig det ikke blir et smøre-OL der kun flaks avgjør – det vil vært synd. Vi har iallefall forberedt oss så godt vi kan, gitt de utfordringene som dere sikkert har lest om i media.
Til slutt – man kan ikke annet enn å bli imponert over hva de har fått til. Spørsmålene melder seg raskt – hvor mye har alt dette kostet? HMS er absolutt ikke som hjemme – hvor mange liv har gått tapt? Hvem skal bo i alle de tomme sengene som skal fylles opp i hoteller og hus etter OL? En ting er sikkert, det er ikke så mange plasser i verden hvor man lander i en badeby med palmer, og noen minutter senere er man i en dal som minner om alpene.
Hei igjen!
Da er jeg endelig tilbake! Sikkert noen som har syntes det var meget behagelig å slippe å lese «yet another blog», men kanskje denne kan gi dere noen matnyttige tips slik at vinteren også i år blir fullpakket med gode skiopplevelser.
På hovedsiden under Smøre- og utstyrs-tips finner dere en smøremanual som jeg håper dere får glede av.
Dette er nok posted mange plasser på nettet, men jeg fant ut at det hørte liksom hjemme her på min side også. Vi kjører nå rundt på Kunnskapsturneen med smøretraileren, og skal bruke den på Sognefjellet. Dette er en viktig del i prosessen for å optimalisere alle løsninger før neste sesong starter. I juni går smøretrailere tilbake til SKAB for utbedringer. Så langt er vi meget fornøyde!
Ivrige skiløpere i grønne drakter strømmet til da årets turne startet. Den nye smørebussen var meget populær blant barn OG voksne.
Skikkelig morro å bruke den som et klasserom for morgendagens skiløpere. Ikke alle blir verdensmestere, men sikkert noen. Jeg håper at en slik rundtur til klubber og kretser kan motivere unge og gamle til å bidra til at interessen og deltakelsen i langrenn fortsetter å øke.
Det er viktig å få folk til å holde seg i aktivitet. Langrenn er en idrett og mosjonsform som kan være med deg livet ut. Trenger du motivasjon så besøk oss på turne. Vi sees – imorgen skal vi bevege oss fra Skullerudstua til Rustad Skole.
Rustad IL gjør en imponerende jobb. Dette blir morro.
Det er mange som desverre ikke får anledning til å oppleve sensesongens magi med strålende sol fra skyfri himmel og gnistrende føre. Unnskyldningene er mange – kan ikke smøre, gidder ikke å smøre, har små barn, må kjøre. Men det finnes enkle løsninger.
Idag trakk jeg minstemann fra der vi bor til løypa med vår Nordic Cab. Der satt han som en konge – god og varm og med flott utsikt. Da vi ankom løypa byttet jeg ut hjul med ski. Skiene jeg selv brukte var smørefrie Atomic Skintech. Det ble en super tur med godt feste, god gli, strålende vær – og det uten bruk av bil eller smørning – og best av alt minstemann koste seg.
Moralen er – gjør ting enkelt og kom dere ut på ski med familie og venner. Snart er sesongen over. God påske!
Det ble en fantastisk helg i Holmenkollen. I Norge er vi bortskjemte med et fantastisk publikum som stiller opp for norske og utenlandske løpere med jubelbrus etter jubelbrus.
Løperne vartet opp med utrolige prestasjoner. Therese sitt 30km-løp var helt utrolig. Hun var i en klasse for seg selv – rett og slett magisk. Selv uten Marit leverte damene flotte resultat – OG det var spennende. Noen skiftet ski, andre ikke – grupper ble splittet og tatt igjen.
På lørdag var det 50 km i særdeles tunge forhold. På grunn av kombinert og litt dårlig planlegging fra de i styre og stell, ble det dårlig tid til testing for løperne, samt at vi ikke kunne teste produkter så nært start som ønskelig, men det var likt for alle lag.
Det var mange norske i tetgruppen hele veien. Det minner om et lag med selvtillit. Mange harde kamper skulle utkjempes – noen gikk for seier, andre for total WC, noen for å kvalifisere seg til siste rennhelg i Sverige og andre – ja de koste seg blant heiaropene med svette i øynene og melkesyre opp til halsen.
På slutten av dagen var det mange grunner til å være stolte. Laginnsatsen var rå, det ble spenning i totalcupen, og vi hadde 2 som kjempet om pallplass – hvorav Martin ble nummer 2. Legkov var ganske enkelt et nummer for stor den dagen.
Flott å se at det norske laget jobbet som et lag – Tord Asle måtte gå fort for å komme til Falun – men han ofret seg og jobbet for Petter gang på gang – RESPEKT!!
Det blir en spennende avsluttning, selv uten Kollenbrølet.
Det ble et fantastisk VM med mange norske høydepunkter. Medaljestatistikken viser at det ble det neste beste VM for langrenn gjennom tidene. VM på hjemmebane i Oslo var bedre, med et mer gull (samme antall medaljer).
Det er mange som skal ha æren for at det gikk som det gikk. Først og fremst er det utøverne som er helt fantastiske og som vartet opp med prestasjoner på utrolig høyt nivå i hvert renn. Bredden er fantastisk på begge lagene, med 4 individuelle medaljesankere for både damer og herrer. På damesiden var det kanskje mer forventet, men hvem ville trodd at 4 menn ville ta individuelle medaljer? Det er vel ingen tvil om at de store profilene våre, Marit og Petter, har lagt listen høyt, og mange har lyst til å følge opp med tilsvarende resultater. Det som er så rått er at alle våre utøvere også presterer utenfor langrennsløypene og er flotte rollemodeller som vi alle ser opp til – de er rett og slett gode og snille mennesker som jobber for og med laget.
VM er over og det er på tide å se fremover til neste eksamen. Vi er selvsagt stolte over resultatene, men skal vi beholde toppen av pallen må vi evaluere det som har skjedd og finne områder vi kan bli enda bedre på. Det er ingen tvil om at det finnes forbedringspotensiale.
Som smører så synes jeg at vi får bra med oppmerksomhet for det vi gjør. Utøvere og apparatet rundt skryter av innsatsen vår. Det er mye jobb og god innsats, selv om, av og til, skiene ikke glir eller sitter så godt som de burde.
Marit sa igjen at hun skulle komme naken i bua – jeg fortalte henne at venter hun altfor mange år så kan det hende at vi ikke slipper henne inn 😉
Som talsmann utad for smørelaget er det jeg som høster ros og kritikk på vegne av laget, men det er de råe gutta i bua som skaper smøreresultatene – jeg tester bare ski og svarer på spørsmål fra media. Dere ser de på TV ganske ofte, men det er sikkert ikke mange som kan navnene. Jeg er en stolt sjef for en gruppe dedikerte nysgjerrige lagspillere som tar godt vare på hverandre. Det er stort sett aldri NEI å høre i bussen – alle hjelper hverandre å lykkes, uavhengig av rolle eller funksjon. All denne selvskryten er ikke et forsøk på å si at vi ikke kan bli bedre eller at vi var best. Vi må skjerpe oss for å være i toppen. Under VM hadde vi i noen renn bedre ski enn konkurrentene, i noen renn like gode ski, og i noen renn litt dårligere enn de beste – slik er det – men vi unngikk å bomme slik som mange andre nasjoner gjorde på en eller flere distanser, og vi skapte ski som gjorde det mulig for våre utøvere å være med å kjempe i toppen.
Som sagt tidligere så får vi nok oppmerksomhet fra media og løpere, men det er mange som fortjener en takk. Spesielt vil jeg takke våre trenere og ledere som stilte opp og svettet seg gjennom mange tester hver eneste dag. Uten deres hjelp hadde ikke vi lykkes så bra. Synd å si det, men min bror, Trond, som i fjor så ut som en stuegris der han peset seg opp slakke motbakker med svetten og nederlaget sviende i øyne og sinn er iferd med å bli i form – ifjor hadde han bare en form (rund). Skitestingen er vår brubyggerfunksjon som gjør at vi fungerer og opererer som et unisont og harmonisk lag som jobber mot et felles mål – det er godt å gjøre noe sammen! Skitestingen er i mine øyne en arena der vi over tid har bygget forståelse og respekt for hverandre.
Til slutt en takk til alle andre som ikke er så synlige men som fortjener masse ros – ledere, fysioer, leger, langrennskomiteen, markedsavdelingen, kokken (som feitet oss opp med kaker etter hvert gull), sponsorer, samarbeidspartnere, leverandører, Bjørnar Sandvig (altmuligmann som ordner – ALT), Olympiatoppen (som stilte med haugevis av kompetanse), SKI2014 (som var å testet i forkant og iløpet av mesterskapet, samt stilte med Terje Fardal som sliper), sjåfører, PUBLIKUM, og familien (som støtter oss og som gir oss lov til å være så mye borte) – det er sikkert mange flere – og til de jeg har glemt TAKK til dere også.
Et siste stort takk går til Johan Olsson som gjorde 50km til et superspennende eventyr. En utrolig stor idrettsprestasjon som jeg tror har forandret taktikken på fellesstart for evig tid. En modig mann og en meget verdig vinner. Det var hyggelig at svenskene tok et gull på siste dag – det fortjente hele den svenske troppen!
Det var en utfordrende dag med mye testing. Føret endret seg raskt så det var om å kjøre så mange tester som mulig så nært opp mot start som mulig.
Kombinertgjenget hjalp oss til gull med stort bidrag under testingen.Supert at Kristian Hammer og Stein Vidar Thun strakk ut en hånd når vi trengte det.
Idag er det damene som skal ut igjen å prøve å ta hjem gullmedaljen som alle tar for gitt. Jeg er enig om at vi burde vinne på bakgrunn av alle tidligere resultater, men det er vel en grunn til at vi ofte gjenntar klisjeen – stafett er stafett.
Det er mye som kan skje – værendring, dårlige ski, knekt stav, fall, dårlig dag – og plutselig er det andre lag som kan vinne.
Smøreteamet kjører på som vanlig og setter fart på testskiene – det som var godt nok i går behøver ikke å være godt nok idag. Gli- og feste-teamet, samt de med løperansvar, i bussen er utrolig motiverte til å alltid komme opp med nye produkter og metoder som skal testes. Det er morro å jobbe med et slik toppmotivert team.
Vi håper det blir en god norsk dag! 15km i går var helt utrolig – for noen gutter – for en laginnsats. De er snart like god some damene 😉
knutnystad 